hits

Rikke Gunnersen

Trygg i dine armer.

  • Skrevet: 18.11.2013
  • Klokken: 22:44
  • Kategori: Kjrlighet

 
Denne veggen alts, jeg liker den ikke, ikke i det hele tatt, jeg smeller rett i den hver satans gang jeg er tilbake i virkeligheten, som jeg for s vidt alltid er i, men det fles ikke snn nr alt stress kan forsvinne for en stund og erstattes med lykke, det fles ikke snn nr ensomme netter blir trygge og varme, det fles ikke snn nr jeg kan puste fritt og la meg selv akseptere at jeg ikke lenger fungerer som jeg en gang gjorde.
 

  • Skrevet: 18.11.2013
  • Klokken: 22:44
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 3

Slutt.

  • Skrevet: 12.11.2013
  • Klokken: 04:12
  • Kategori: Sykdom

Det er slutt, over og ut, igjen, nok en gang. Jeg klarte det ikke, ikke denne gangen heller. Jeg mislyktes, skuffet alle, inkludert meg selv, og jeg har ikke lenger tellingen p hvor mange ganger jeg har gjort nettopp det. Jeg mtte hoppe(droppe) ut fra skolen, kunne jeg ikke heller hoppet ut fra en klippe i stedet, falt og falt og plutselig truffet den harde, kalde, men ogs fredfulle bakken, og bare blitt liggende, livls. Kanskje det ville gjort mindre vondt, kanskje det ikke ville ha verket s intenst, s drepende. Kanskje det ville drept meg, men samtidig reddet meg, i stedet for redde meg, men samtidig sl meg i brystet gjentatte ganger med en stor og spiss sten som etterlater brukne ribben og et knust hjerte. For dette, det er drepende, selv om det bare er for mitt eget beste, jeg vet det er riktig vei g, og at jeg lykkes en dag, at alt skjer for en grunn, men det fles ikke snn, ikke n. Det fles ut som at bilen som hele tiden har meg i sikte, har truffet meg i ryggen denne gangen, knust den og latt meg ligge der lam og bevisstls, og jeg kommer ingen vei, ikke denne gangen, jeg er for sliten til puste, det er slutt, over og ut.

Jeg er mulig s delagt, sliten og lei som jeg sikkert fremstr som i teksten over, men dere m vite at jeg har det fint, i hvert fall i forhold til alt for mange andre p denne ondskapsfulle, men samtidig vakre jorda. Jeg er s vanvittig heldig og takknemlig for alle jeg har rundt meg, inkludert dere. For at jeg har blitt fdt i lille, trygge Norge, med tak over hodet, familie, venner, en stabil fremtid, muligheter, trygghet, opplevelser, sykehus, klr, mat, kjrlighet og s skummelt og alt for mye mer. Jeg er heldig, s himla heldig, og det vet jeg, og det vil jeg at dere skal vite ogs - jeg skriver denne bloggen for hjelpe andre, sette ord p hva de dessverre kanskje mtte fle, gjre s de forhpentligvis ikke fler seg s alene, for dere er ikke det, alene, aldri. Du vet aldri hvor mange liv du kan redde bare ved vre deg, bare ved dele din historie, stille deg naken foran en gjeng med mennesker, selv bare ved smile til ukjente du passerer p gata. Det er verdt et forsk, for alle fortjener vite at de aldri er alene, at de er elsket og at de blir sett, alle fortjener en plass her i verden, og har de vanskeligheter for finne grunner til beholde plassen, s er det verdt et forsk, for det finnes alltid grunner, alltid lysere tider i vente, uansett hvor deprimerende og irriterende positivt det hres ut. 
 

  • Skrevet: 12.11.2013
  • Klokken: 04:12
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 8