hits

Rikke Gunnersen

S kanskje, bare kanskje, er jeg stor nok for noen.

  • Skrevet: 27.09.2016
  • Klokken: 21:01
  • Kategori: Foto

Jeg elsker Instagram, og da sakker vi virkelig elske, noen vil nok si at det er litt i det meste laget ogs, avhengigheten er ustoppelig, m tok snart p en liten rehab. Et tidsfordriv som tilbyr koselige bilder som familie og venner publiserer, og masser av inspirasjon og en avkobling fra virkelighet passer meg utmerket. Men det har blitt s mange uskrevne regler, i hvert fall hvis du nsker n langt, bruke det til mer enn bare ukas hydepunkt, mer en plattform du kan inspirere og motivere, ved hjelp av en av dine strste hobbyer, bilder. Strever etter vre like flawless som Anniken Jrgensen, Oda og Ingrid Hartmann, Johanna Aure, Hanna Lauridsen og alle de store flotte, men n har jeg tatt en bit eller tre av det sure eplet og endelig innsett at jeg aldri kan bli som dem, kommer aldri til oppn noe s flgertallet stiger betraktelig, det vil nok holde seg snn her til jeg havner under jorda, feeden min vil aldri bli like interessant, for jeg er bare lille meg, men n har jeg begynt syntes at det er helt ok. S derfor, skal jeg prve slutte streve, legge fra meg perfeksjonisten, bare vre lille meg og hpe jeg er stor nok for noen.

Min instagram tidligere:


For jeg tror ikke det er Instagrams hensikt f noen til grue seg til trykke seg inn, fordi vi ser alt og alle vi skulle nske vi var, s da m vi ta saken i egne hender, ikke bare legge skylden p Instagram eller andre, men heller p oss selv. Instagram er for dele, s hvorfor la vre dele alt du nsker dele, bare fordi du allerede har delt ett bilde de siste 24 timene, og det ikke passer seg dele to selfies tatt samme dag, eller fire stemningsrapporter fra samme fest? Jo det passer seg, alltid, Instagram er ikke for regler, det er for dele, s la oss da vell. Hvis noen lar vre flge deg fordi feeden ikke ser feilfri ut, s vil du vell heller ikke ha de til flgere, tenker n jeg. S klart vil jeg ha s mange flgere jeg har kapasitet til f, og like mange likes som venninner, men s m jeg jo ogs vurdere hvor viktig det er, for er det egentlig s viktig? Vil vi ikke heller g inn p profilen vr og tenke p alle de gode yeblikkene, enn tenke p at det bildet aldri rundet 100 liker eller at den blfargen er litt annerledes enn den andre? Det fineste med Instagram er at vi kan se hverandre og oss selv vokse, endringene over rene, endringene i feeden, endringene i oss selv, og det syntes jeg er s sabla kult. N gjr jeg en endring, trenger et nytt kapittel, og om jeg skulle angre i morgen s er det ikke verre enn at det er p'n igjen med rammer og strevingen etter at fargene i bildene skal g som en rd trd. Skrevet under et bilde, Instagram 22.08.16.

Min instagram n:


P en mte.. foretrekker jeg jo kanskje den hvor perfeksjonisten tok fullstendig overhnd, den er jo mer innbydende og fin, men samtidig s har jeg ikke lenger et sykelig press p fle at jeg m vre perfekt der inne lenger, s jeg prver st ved at det holder bare vre lille meg, fortelle det til meg selv i yeblikkene hvor angeren skimter dagen. Jeg tror endringen er for det beste.


 

  • Skrevet: 27.09.2016
  • Klokken: 21:01
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 4

Dragonfly.

  • Skrevet: 25.09.2016
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Hverdag

"Having flown the earth for 300 million years, dragonflies symbolize our ability to overcome times of hardship. They remind us to take time to reconnect with our own strength, courage and happiness. May your heart be lifted by dragonfly-wings."

Processed with VSCO with c1 preset Processed with MOLDIV 

Processed with VSCO with c1 preset

God sndag, mine skatter. Hper alt er godt.
 

  • Skrevet: 25.09.2016
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Det lille som skal til.

  • Skrevet: 22.09.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Kjrlighet

Arbeidsbuksene er igjen p, de med et dryss femininitet ved hjelp av blomster, de jeg kun kan tillate meg selv trives i her. Endelig hjemme. Her hvor jeg kan vre meg. Bare meg. Og selv da vre god nok. Vi trenger alle noen eller noe som vi kan kalle for hjem, som lirker frem tryggheten og varmen. Kjrligheten. Som tillater oss hvile. Noen og/eller noe som tar litt ekstra godt vare p oss, nr vi ikke er i stand til det selv.


 

  • Skrevet: 22.09.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 6

Den brutale sannheten, mnen og soldengangen.

verst og viktigst i dette innlegget m jeg tilfye det jeg vet dere som har lest innleggene mine en god stund vet, men som er viktig at de som er nye, eller titter innom tilfeldig ogs vet, for ikke mistolke - Jeg har mye vre takknemlig for, jeg er heldig, jeg har mange leve for og sammen med, jeg har en lysere fremtid enn s alt for mange andre i verden, takket vre landet jeg bor i og mulighetene, hjelpen det flger med, og de jeg fr dele livet mitt sammen med, det vet jeg. Jeg deler kun innlegg som dette av grunnen jeg skriver i avsnittet under, i hp om treffe noen som trenger det, noen som fler seg alene. Innlegg som dette blir ogs veldig rotete, perfeksjonisten i meg hyler som vanlig om ikke poste, men jeg syntes det m til uansett, for de som trenger lese det vil syntes det er verdt rotet, og kanskje kjenne seg litt igjen i det ogs.



I dag skulle jeg egentlig dele et gledelig innlegg med dere, om min overdrevne lykke over endelig ha ftt linser, over endelig kunne se ordentlig, og hvor mye vakrere alt rundt meg er i forhold til hva jeg trodde det var. Men, igjen.. livets og hverdagens kontraster kom i mellom, de og det jeg har lovet dele med dere, i troen p at det en dag blir bedre, og at jeg da kan vre et bevis, vre et levende hp for dere som da er p bunnen. Men n, n er det jeg som er p bunnen. Jeg har det ikke bra, og det har jeg ikke hatt p en god stund, det fles s feil skrive, feil si, vi lrer oss fra vi er sm at det er mest sosialt akseptert  si uansett hvordan ting er, at det gr bra. Men det er en rlig sak, og det er like viktig dele den og det, som det er dele det gode.

Vente, vente, vente. Dag inn og dag ut. Venter p at dagene skal vre forbi, g fortest mulig, s jeg endelig kan glemme smerten ved finne svnen, selv om den dukker opp der ogs, den og redselen for mtte vkne opp til sannheten igjen. Hadde jeg bare hatt krefter til distraksjoner. Stuck, stuck, stuck. Bomfast. S forbanna vondt, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive flelsen. Smerten. Alt jeg vet er at jeg ikke nsker  ha det, leve snn her. 



Jeg tror ikke venninnene mine hadde sett det, sett det fr da, fr n, fr dette ret, sett meg grte, viste meg sjeldent, om ikke aldri p bunnen, kun for nrmeste familie. De fikk alt p en gang, jeg fikk alt p en gang. Selv offentligheten har sett meg grte n. Gende over brua. P senteret. P toaletter. I butikken. P bussen. P fest. Overalt. Jeg skulle aldri bli snn, snn her, jeg skulle ikke byrde andre med mine sorger. Jeg skulle ikke grte. Vre svak. Kun vre den de kunne vre svak med, grte for, lene seg p. Men jeg ble det, uten valg og uten mulighet til stopp. Ufrivillig. Sorgen tok meg s forbanna hardt, og det s jvlig mange ganger. Har skreket s hyt at jeg vet de i bygget jeg bor i har blitt bekymret. Deiset rett ned i bakken av bunnls tomhet i brystet i det jeg kunne se fremtiden lpe over veien, forbi husveggen og forsvinne for godt. Snublet grtende inn i bilen og i armene p bestevennen min. Ligget i armkroken og p brystet til mamma som om jeg skulle vrt 8 r igjen.

Og hadde det ikke vrt for de, de jeg har rundt meg, hadde jeg reist til Sveits for lengst, betalt for sovne inn, svakt, men sant. Brutalt rlig og srt. Det er vondt dele en s egoistisk tanke med andre, det er skummelt, for med en snn tanke er det mange som vil dmme, og noen ta avstand, men det er da det er viktig huske p at de som kjenner deg vet at du ikke er den tanken, det er ikke det du utstrler nr du er blant andre, det er ikke et valg du har tatt, det er ikke heller ikke noe du nsker, og noe du prver for alt i verden f kvelertak p den og ta livet av, fr den tar livet av deg. Det er en tanke som m deles, for det er flere enn vi tror som m fle p den i lpet av livet, du er ikke alene om treffe bunnen hvor det ikke lenger finnes livsglede, hvor ingenting fles verdt det. Om den s bare varer i sekunder, eller over flere r, er det uansett like viktig bli bevisst p at du ikke er alene om ha den, selv om du til tider skulle nske du var det, med tanke p at du selv ikke nsker din verste fiende ha den. For det er da vi kan hjelpe hverandre med forst at den er forbipasserende, den vil forsvinne med tiden, med vinden, som alt annet vondt, s lenge vi str i det, kjemper i mot, og for f lysten til kjempe m vi ogs hre fra andre som har hatt den at det vil bli verdt det.



Prver ikke se p det jeg har mistet som et tap, ungdomstiden, kjrligheten, videregende, fremtiden jeg en gang hadde, erfaringer og lrdom dette samfunnet sier vi m ha for lyktes, prver heller se p det som erfaring, en mulighet, en mulighet til vokse, vokse meg sterkere en hva jeg hadde blitt uten tapene, vokse meg frem til den jeg alltid har vrt ment til vre, men kanskje ikke kunne blitt uten det vonde.

Law of attraction, jeg tenker mye p det, mye p hva tanker gjr med oss, hvor mye de kan pvirke og endre, og at det er de tankene og flelsene vi velger legge fokus p, som har alt si, at vi kan styre det litt selv, bedre vr egen helse s godt det lar seg gjre mye alene, med hva vi velger fokusere p, putte i oss, gjre for oss selv. Men noen ganger m jeg legge de tankene p si, heller godta at jeg fler som jeg fler, for ikke gjre vondt verre ved fle at det igjen er noe jeg ikke fr til, som s mange andre klarer og fremstiller som s enkelt gjre, for ikke glemme at jeg faktisk er syk, kroppen min er syk, den ble syk frst, og at det p grunn av det kanskje er snn at tankene mine har blitt litt syke de ogs, og ikke omvendt. Men det frste steget er jo det  bli bevisst p egne tanker, egne flelser, s vil man med tiden klare vokse ved hjelp av det, og enn s lenge m vi bare vente til vi en dag er fit for fight igjen, samtidig som vi ubevisst jobber sakte, men sikkert mot en fremgang.

Lets get comfy together.

  • Skrevet: 14.09.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Hverdag

Instagram: Skikkeligteit, Enkelpoesi, Alexanderfallo, Vondtihjertet, Hjerterot, Merpoesi, Mellomslaga, Tingjegaldrisa, Idakre, Diktertrikkenfrem, Renpoesi, Bareord, Enkeltmenneske, Poesipoesa, Papirhjerte, TrygveSkaug.

Det fineste jeg leser, ingenting treffer mer riktig i hjertet som det disse skriver, s vakkert og srt. Jeg syntes det er vanskelig velge ut noen favoritter legge til her, for jeg har s mange av dem og hvis jeg frst starter fler jeg at jeg ikke kan la dere g glipp av noen, med da blir jeg sittende her i noen dager, s jeg legger  bare ved mine tre nyeste hjerteknusere, s kan dere finne deres egne.

"Han pleide vre flelsen av endelig komme hjem, og jeg vet ikke hvordan jeg forklarer at han er borte lenger, jeg vet bare at jeg har hjemlengsel hele tiden" @Skikkeligteit

"Hun var regnbuen selv. Men lite hjalp det nr han var fargeblind." @Uforstyrret

"Du s p meg da men hei se p meg n n n n n jeg danser mye bedre se p meg n ikke se det du s se p meg n." @Alexanderfallo

"Jeg fant ingen andre som deg, men jeg fant masse andre greier, s n har jeg ikke plass til bilen i garasjen." @TrygveSkaug



Tights - Nike, Intersport // Sko - Adidas, Stress Oslo.

Dette innlegget skulle egentlig bare inneholde en overskrift og bilder av mine favoritt tilbehr slappe av i, med en liten duft av cravingen etter ha noen se p film med, men det hender jeg plutselig blir inspirert og kommer p at jeg har mer si, s beklager liten sammenheng mellom de tre faktorene.
 

  • Skrevet: 14.09.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Family first

  • Skrevet: 13.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighet

Mitt fjerde tantebarn som ogs er mitt frste fadderbarn, stas, ble i dpt i helga, og da str det s klart feiring til. Hele gjengen ble igjen samlet i hovedstaden, selv sster med barn i Troms og tvilling i Bod tok turen for feire den lille gulljenta. Jeg fler meg s heldig nr vi er sammen jeg, s takknemlig og overfylt med kjrlighet. Kaller de alltid for hjertevarmerne mine. S lenge vi har kjrligheten s skal livet vre verdt det. 

Hper s inderlig dere har noen som fr dere til fle p det samme, det unner jeg alle, i hvert fall dere. Det er jo kjrligheten som holder oss gende og i live, det er nr vi fr kjrlighet vi klarer gi tilbake, det er ogs derfor jeg ofte har forstelse og sympati for de som kanskje ikke alltid fortjener det (til en viss grense s klart), for det er s mange som dessverre og uheldig ikke fr like mye kjrlighet som vi mennesker fortjener, og har vi ikke muligheten til kjenne p kjrligheten, fle den og lre den s er det vanskelig vite hvordan vi kan gi og ta i mot den. Vi gir og tar i mot det vi har lrt og ftt av andre fra vi var sm, for vi vet jo ikke bedre enn det, om det er p godt eller vondt, s derfor er det s viktig spre kjrlighet, selv til de som ikke alltid fortjener det eller klarer ta i mot den.





 

  • Skrevet: 13.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

Helge-favoritter.

  • Skrevet: 09.09.2016
  • Klokken: 20:15
  • Kategori: Hverdag

Heisann smukker, og god fredag! Jippi. Noen planer for helga?

N som jeg skal ha blitt ei selvstendig kvinne og ikke lenger kan godta det  dele en konto jeg ikke betaler for, s har jeg ikke lenger TV2 Sumo eller Dplay, jeg craver Truls Svendsen og Top Model mer en sjokkis, men jeg fr bite i stoltheten til konomien har samme smakslk som meg. Jeg har i det minste HBO Nordic, Viaplay og Netflix, og ikke for glemme NRK, som er gratis, never change u perfect as u are nrk pls. S her kommer noen av de alt for mange seriene og filmene jeg bruker min tid p, kanskje dere fr noen tips til hva dere kan titte p denne helgen.

Hvis vi ser bort i fra sjokoladen, popcornet og det mulige selskapet, s er filmer og serier sikre vinnere n som helga er her, spesielt for oss uten tv, hehe. Jeg har allerede startet p popcorn-pose nummer 2 for dagen og sjokoladen krangler med sushien for n frst ned i magen. Helgene, med andre ord hver helg, hvor selvkontroll og selvbilde flyr med vinden, har nok noe gjre med det at jeg aldri vil oppn min ideelle kropp igjen. Meeen livsglede folkens, hper jeg kommer lengre med det enn med drmmekroppen. Jeg har ogs blitt helt frelst av The Affair som kan ses p HBO Nordic, og er n allerede p episode 8 i sesong 1, episodene varer i 50 - 60 minutter, og jeg startet i gr kveld.. Lets see where Im at neste gang vi snakkes, da treffer nok realiteten om mitt ensformige liv dere nok s kraftig, hehe.



Jeg er en gedigen pyse nr det kommer til hva yne ser og rer hrer, snn ble jeg fdt og snn vil jeg nok alltid vre. Selv halloween-episodene p Disney Channel kan bli litt i det meste laget for min del, til de rundt meg sin store frustrasjon. Det er som oftes jeg som har bestemt hva som skal vises p skjermen oppgjennom rene, de andre lrte fort av sine feil, og sluttet risikere sin egen og min nattesvn, bet i det sure eplet og lot pysa bestemme. Deres nattesvn fordi de fikk meg krypende opp i sengen, og min nattesvn p grunn av nettopp det, mareritt. For eksempel: en gang da jeg s p Farmen slaktet de en gris, og jeg hadde et grotesk mareritt hver natt i hele to uker, alts.. erre mulig?

Folk som kjenner meg og det faktum at jeg aldri eksponerer yne og rer for noe skummelt lar seg skremme av fantasien min hver gang jeg ser for meg forskjellig jeg kanskje ikke skulle hatt i tankene, i hvert fall ikke bilder av, uten ha sett en thriller, skrekk og/eller krigs-relatert film.



Jeg kunne heller ikke se p nyhetene som liten, kunne ikke slenge meg ned i soffakroken sammen med de andre da pskekrimmen kom p, og det kan jeg for s vidt ikke den dag i dag heller. Da jeg hadde kjreste og han skulle grytidlig p jobb, vknet jeg som oftes ogs av vekkerklokka og klikket meg inn p sosiale medier og nyheter fr jeg tenkte legge meg til sove igjen, men det tok alltid s mange timer fr jeg klarte sovne at det tilslutt ikke lenger var ndvendig prve, for jeg ble s bekymret og oppkavet av nyheter jeg p dagen kanskje ikke ville reagert like sterkt p, s n leser jeg aldri nyhetene fr klokken 10, hehe. Men jeg har blitt litt tffere med rene alts, gtt litt ut av komfortsonen m jeg si. Meeen jeg m bare innse det.. jeg vil alltid vre en sucker for romantikk og humor, spennende dokumentarer og min always guilty pleasure - reality. 


Bilder lnt fra Google.

Har dere noen serier eller filmer anbefale? God helg til dere mine flotte, hper den blir fin.
Klemmer

  • Skrevet: 09.09.2016
  • Klokken: 20:15
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Hrklipp.

  • Skrevet: 08.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

​Hola, gullklumper! Har dere en bra uke? Tenk at det er fredag allerede i morgen.

P tirsdag ble det en liten dagstur til storbyen jeg snart hper  kalle for hjem. Ei litta tur til frissen for frisse opp frisyren, og det var jaggu p tie, sa n i hvert fall frisren en god del (om ikke for mange) ganger.

Hellandussen, det er alltid like merkelig ta det som n har blitt den rlige hrklippen. Hret rekker ikke lenger over og forbi boobsa, til speilbildets forskrekkelse, hadde begynt tro det ikke fantes noe under der, hehe. De unaturlige og bleke tuppene har endelig funnet plass i sppeldunken og hrets endestasjon er igjen god som ny. Digg digg digg.


Jeg har alltid vrt mest komfortabel med langt hr, mye p grunn av mitt frste mte med frisren i 2010 - hei bob​. Men ogs fordi jeg fler det kler meg og mitt runde/ovale ansikt mest, eller.. andre har i hvert fall en tendens til uttrykke at det er det som tar seg best ut p meg, spesielt de gangene jeg lufter tanken om klippe meg, da fr jeg alltid et streng nei. S n bestemte jeg meg for klippe det litt kortere enn ndvendig, med en litt snn "only liked me with long hair so I cut it" og "Short hair dont care" attitude, hehe neiida, men joda - for andres meninger om ditt utseende skal jo ikke stoppe deg fra gjre det du nsker og fler for, selv om det er helt fair syntes noen kler noe bedre enn annet, s vil jo de som kjenner deg syntes du er vakker uansett, som mamma for eksempel, og kanskje noen andre en dag vil se meg som hun gjr, i samme lys uansett mrke, i hvert fall hvis jeg prver begynne se det litt selv, for det er jo kanskje det vi utstrler som er det viktigste.



Jeg klipper meg hos Gevir i Oslo.

Hvilken hr-lengde foretrekker du p deg selv, har du noen morsomme historier fra frisren?
Menge klemmer fra meg til dere.

  • Skrevet: 08.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 7

Sommerens eventyr og yeblikk, gjennom bilder og video.

  • Skrevet: 04.09.2016
  • Klokken: 21:12
  • Kategori: Kjrlighet

Sommeren er offisielt over, snufs. Og jeg som enda gr og venter.. Jaja, fr finne frem boblejakka og satse pengene p neste r. Den som venter p noen godt, venter jo ikke forgjeves har jeg hrt. Og mens vi snakker om godt, s har sommeren vrt god da, tross mangel p nsket sol og varme. Jeg har blitt s godt tatt vare p av nre og kjre. Uavhengig av temperaturen i luften, s har sommeren varmet meg brennhett i hjertet. For alltid svak for sommerkvelder og vin, et glimt i yet og en trillende latter, vestlandsidyll og stland i solskinn, dager p stranden og norske jordbr, familie, venner og nye bekjente, livets kontraster som glemmes under rosa skyer som hrer sommeren med. Hper dere alle har hatt en fin sommer, at dere kan se tilbake p den nr kulda kommer og la den varme dere fra topp til t, og lengst inn i hjerterota.

Tannhjulet - quality - 1080pHD, for bedre kvalitet p videoen.








​Tenk at det allerede er hst, men forhpentligvis blir den fin den ogs, det er vell ikke bare jeg som er svak for fargerike blader p bakken og telys i vinduene, en kopp te og en god film i det kveldsmrke n begynner lure seg tilbake. 

Fortell gjerne om deres sommer i kommentarfeltet, de sm og de store yeblikkene, jeg vil gjerne lese♥
 

  • Skrevet: 04.09.2016
  • Klokken: 21:12
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 8

Mornin

  • Skrevet: 01.09.2016
  • Klokken: 10:40
  • Kategori: Hverdag


 

  • Skrevet: 01.09.2016
  • Klokken: 10:40
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 5