Rikke Gunnersen

Høsten

  • Skrevet: 27.09.2013
  • Klokken: 20:06
  • Kategori: Foto

.. sommeren er enda en gang forbi, og vinterkulden som sniker seg opp under alle klær, er rett rundt hjørnet. Jeg liker kortsokker og converse jeg, jeg liker is og bikinivær, jeg liker hvordan håret blir bleket av solen, og hvor mye lettere livet blir, jeg er ikke klar for å legge det fra meg, det blir jeg nok aldri heller.



 

  • Skrevet: 27.09.2013
  • Klokken: 20:06
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 1

Forelskelser

Åhh, kjære vene, herreminflosshatt.. det er så mye fint for tiden, så himla mye fint, og jeg drømmer meg bort i så mange butikker, blader og nettsider. Det er ikke bra for meg, fyttikatta. Går jo helt fra vettet, titter og drømmer som om jeg skulle vært den rikeste i verden, men realiteten er nå den at jeg har 32 kroner på kortet, og stort mer enn det pleier jeg ikke å ha der heller. Er jeg først heldig, så eier jeg ingen selvkontroll når det kommer til mat, så vips, der var de 100 kronene borte også, huffamei.

Jeg er trollbundet, hodestupsforelsket i det under her, de dukker opp i drømmene mine, det er jo ikke måte på. Det skulle ikke vært lov, det er jo latterlig, men se da, er det ikke fantastisk fint, bahh, tror jeg aldri har falt så pladask for noe før. Hvorfor vokser ikke penger på trær da dere.


Bartman HER - Boots HER - Levis 501♥ HER - Penny skateboard HER - Jakke HER

Går alltid glipp av solfylte dager som denne

  • Skrevet: 21.09.2013
  • Klokken: 14:48
  • Kategori: Sykdom

...

  • Skrevet: 21.09.2013
  • Klokken: 14:48
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 1

Hjerter

  • Skrevet: 18.09.2013
  • Klokken: 22:35
  • Kategori: Kjærlighet

Har du noen gang kjent den lykken, som bare plutselig kommer, selv mitt opp i alt det håpløse. Den bare er der, sånn helt plutselig, og hjertet sprenger nesten brystet. Den lykken som nesten gjør deg redd, fordi du vil beholde den for alltid, og du gjør alt for at den skal bli der lengre enn bare i noen minutter, men plutselig forsvinner den, like fort som den kom, men det blir på en måte helt greit, for øyeblikk som det smelter knuste hjerter sammen igjen.

Jeg er så heldig, som har vennene jeg har, den lille og så himla fantastiske vennegjengen, familien min også så klart, og ikke for å glemme dere. Hvorfor ble nettopp jeg så heldig, hvorfor har jeg så mange jeg kan fortelle hvor glad jeg er i dem, og høre det tilbake, hva har jeg gjort for å fortjene det. Jeg tror ikke de en gang vet hvor sinnsykt bra de er selv, hver eneste en av dem. De vet ikke hvor ofte de faktisk klarer å gjøre alt så mye bedre for meg, og sorgene så mye lettere å bære, selv bare ved å få gleden av å være glad på deres vegne og kjenne griblingen i magen med dem. Jeg håper jeg en dag kan få takket dem nok for at de holder meg i live.

  • Skrevet: 18.09.2013
  • Klokken: 22:35
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

...

  • Skrevet: 10.09.2013
  • Klokken: 19:01
  • Kategori: Sykdom

Det mest krevende jeg har gjort i dag er å snu den hvite dynen med sommerfugler på, den lukter innestengt og lite forfriskende, jeg skulle nok ha skiftet for noen dager siden, menmen hvem bryr seg (jeg gjør). Så jeg bare ligger her, i fosterstilling, i håp om at timene skal gå fortere, så jeg kan rømme fra denne verdenen i noen timer til, forsvinne inn i paradise jeg har laget på egenhånd. Spotify listen min spilles om og om igjen, og jeg kjenner jeg egentlig bare vil slette den motbydlige, stygge, men samtidig elskbare listen, nå som jeg har spilt den så mange ganger at jeg er kvalm av sangene, men jeg går nok snart tom for minutter denne uken uansett, og det er bare tirsdag, noe så trist.. men jeg antar det hører med, blåuke, i stedet for blåmandag, nå som vi har skiftet regjering.

 
Jeg har fett hår, det er like grusomt som crocs, om ikke verre. Jeg er kvisete, og det er jeg som oftes. Men hvem bryr seg (jeg gjør), i dag velger jeg å vise dere det, for det er dette jeg ser i speilbildet dager jeg ikke en gang orker løfte min egen kropp, dager hvor jeg er på nippet til å gi opp alt, dager som denne, og jeg skal ikke gjøre som jeg, og så mange andre ofte gjør, på bilder - skjule det, eller bare blåse i bildet, bare for å ikke vise sannheten. Heller det såre, stygge, ærlige og ekte, fremfor det perfekte, feilfrie og falske.

  • Skrevet: 10.09.2013
  • Klokken: 19:01
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6

Engel med grisehale og silkeører.

  • Skrevet: 06.09.2013
  • Klokken: 14:51
  • Kategori: Kjærlighet

Dette er sikkert et sånt innlegg som noen deler på twitter eller andre sosiale medier, så de alle kan le av det sammen, men jeg kunne ikke brydd meg mindre, han fortjener det her, selv om han for mange bare var en styggsøt hund som spiste sneiper og var elendig til å bjeffe. For meg var han min eneste trygghet, min eneste varme på de alt for kalde vinternettene, og han som rippet fotsporene sine i hjertet mitt for alltid.
 
Du lille fine der oppe i himmelen, jeg håper du koser deg med sneiper og mat i massevis, kanskje du har like mange valker som meg, kanskje du har funnet ditt paradis, som jeg fant mitt da du kom inn i livet mitt. Jeg savner deg, veldig mye, jeg trenger deg jo, det har jeg alltid gjort. Det er nesten litt patetisk, at jeg kan savne noe som bare er et dyr så mye, men det er nå sånn, så da gråter jeg og ler av det omhverandre. Og du var da ikke bare et dyr, og det visste du nok like godt som alle vi andre, der du lå på ryggen i armkroken, overlegen og over gjennomsnittet fornøyd.

Takk for at du ville komme på feriekoloni her hos mormor og morfar, da jeg trengte det som mest, takk for at du reddet livet mitt de kveldene, og takk for at du ble min beste venn. Takk for at du dro meg med ut, selv med ødelagte poter, og en tvilende tante som ikke engang orket reise seg fra sengen. Takk for at du var den arrogante, nydelige, sjelende, morsomme, overlegne, irriterende og beste hunden du var, og fortsatt er. Takk for at du var så skjønn at mamman og pappan din valgte akkurat deg. Takk for at du lot meg føle på trygghet jeg aldri har kjent på, og takk for at du kom inn i livet mitt og gjorde det bedre da jeg trodde det aldri skulle bli bra igjen. Takk for alt, Abbetuss, du er mannen i mitt liv.

  • Skrevet: 06.09.2013
  • Klokken: 14:51
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 3
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits