hits

Rikke Gunnersen

Dette vet jeg

  • Skrevet: 30.08.2018
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjrlighet

"Det jeg vet er at jeg er villig til sette meg ned og ha de vanskelige samtalene med deg, villig til  ta sjansen og prve med deg, villig til kjempe for og sammen med deg. Tape og vinne med samme sinn. Livet er for kort til at frykten skal f styre meg, den har styrt lenge nok og er ikke verdig en slik type makt. Jeg graver ikke lenger i den, den kan bare ligge der pent og pyntelig p overflaten og tro at den skremmer meg. Jeg er ikke redd, ikke med deg.

Tankene som fr fylte hele meg er n bare tanker, jeg vet at hvis jeg lar de vre noe annet enn det s vil de bli s mye strre enn de trenger vre, og delegge det som ikke trenger bli delagt. Blir det ikke oss, s blir det noen andre. Det er enkelt, det er vi mennesker som gjr det vanskelig. Kjrligheten er enkel den, hvis vi lar den, hvis vi slipper. Det jeg vet er at jeg finner meg selv i armene dine igjen og igjen, at det er noe ved deg, noe ved oss som holder meg hos deg, og at jeg akkurat n heller vil vre med deg enn med noen andre, og for meg er det nok."

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 30.08.2018
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

Noen av sommerens bortgjemte notater

"Det er som om jeg prver skrive meg hel, som om jeg hper at ordene en dag skal fylle meg, slik at jeg ikke lenger har plass og rom nok til deg."

"Det er de gangene vi i ren og skjr fortvilelse forteller hverandre at vi ikke kan vre sammen, at vi ikke hrer sammen, at fortiden rev oss i filler og at vi aldri kan bygge det opp igjen - det er de gangene frykten gjr oss til lgnere. Det er de gangene tid ikke finnes, de gangene vi ligger ved siden av hverandre og ynene vre mtes, finner hjem; som om hele verden ligger der rett foran oss og verken noe eller noen kan gjre oss vondt - det er de gangene vi ikke klare skjule sannheten - at det er oss to, du og jeg."

Processed with MOLDIV

"S strk han meg over trne og begynte grte idet han inns at han aldri skulle f kile meg igjen. Hre meg le. Han fortalte meg alt det jeg i s lang tid har lengtet etter  hre. Jeg ble sittende se p han snakke, det var noe godt i se han grte, det se at ogs han bare er et menneske. Hvis dette skulle bli siste gang jeg s han slik ville jeg huske hver minste lille detalj, jeg vget ikke ta ynene bort fra han. Vi ble sittende  tviholde rundt og p det siste som var igjen av oss."

"Jeg blir liggende i solen hele dagen, kanskje prver jeg brenne han av meg. Er det ikke rart hvordan et savn fles p kroppen? Tidligere i dag satt det en flue p lret mitt, og fr jeg rakk registrere hva det var fltes det i noen sekunder ut som fingertuppene hans."

"Jeg leter etter fargen p ynene dine i alt jeg ser, jeg lengter etter deg i hvert menneske jeg mter."

  • Skrevet: 27.08.2018
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 0

S det er dette som er livet

  • Skrevet: 24.08.2018
  • Klokken: 10:30
  • Kategori: Kjrlighet

Det er fredag. Jeg kan skimte solen bak gardinene. Vinduet str p gltt, jeg blir liggende lytte til livet som fortsetter, gr videre. Du har hnden din rundt livet mitt, puster meg varmt i nakken. Du er s fredfull der du ligger, likevel s full av liv. Du rrer ved det urrte i meg, fyller meg med liv jeg ikke visste at fantes, du viser meg alt det jeg ikke visste om kjrlighet.

Processed with VSCO with b1 preset

Det er som om hele verden finnes akkurat her. Som om meningen med livet er tjue fingre og fire ben surret inn i hverandre. To hjerter p utsiden. Noen ganger rommer du s mye i meg at jeg ikke helt vet om det er plass nok til meg. Hva om jeg blir s glad i deg at jeg trenger deg. Det er ikke noe s lite som et pusterom i mellom oss, men jeg, jeg vil nrmere. Det er som om vi ikke kan komme nrt nok her vi ligger nrere enn noengang. Kom nrmere. Litt til. Enda litt til. Aldri forlat meg.

Processed with MOLDIV

Jeg skulle nske at du visste hvor mye det holder meg her, de gangene hnden din holder hnden min, i yeblikk jeg nsker forsvinne. Jeg skulle nske du visste hvor mye det varmer det kaldeste i meg, de gangene vi ler sammen, de gangene du ler.

  • Skrevet: 24.08.2018
  • Klokken: 10:30
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 0

Wildflower

  • Skrevet: 22.08.2018
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Kjrlighet

The wild scare the people who have only loved the tamed.

Bakken hadde ikke engang rukket bli trr etter all snen, de hadde s vidt begynt blomstre opp og igjennom- forbi asfalt, uavhengig av noe annet enn de selv. Fri, fri som fuglen; villblomstene. Denne tidlige vrdagen satt jeg igjen p benken klar til tatoveres, uten helt vite hvordan jeg hadde havnet der. Denne gangen som den frste rakk jeg ikke helt tenke meg om fra jeg kom p tanken til jeg en time senere hadde bestilt og dagen etter hadde de p kroppen. Jeg liker det best slik, uventet, lekent, ekte og uredd. 

Mine to frste tatoveringer har jeg p venstre side, fordi det de betyr ligger nrmest hjertet, de to andre valgte jeg ta p hyre side, fordi jeg nsker vre min egen hyre hnd, samtidig som venninnene mine er lik en hr i beredskap de gangene jeg ikke er i stand til vre det helt alene. Denne gangen ble det evig ved ankelen, for og sammen med noen av mine beste venner. Det skulle egentlig bare bli med den, men plutselig fant jeg meg selv i hver villblomst jeg fikk ye p, og sjeldent har noe fltes s riktig som det. Wildflower. Jeg vil ha mer. Tenk ha hele livet sitt p kroppen; jeg finner noe vakkert i det.

Processed with VSCO with b1 preset

"I hope you are blessed with a heart like a wildflower. Strong enough to rise again after being trampled upon, tough enough to weather all the summer storms, and able to grow and flourish even in the most broken places." - Nikita Gill

"Lets be wildflowers, let our souls be scattered by the wind. Let us grow, wild and free, tall and brave, in the places that we dream, in the places where our longings are filled. Let us grow between the cracks of brokenness, and we will make everything beautiful." - g.c

  • Skrevet: 22.08.2018
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 0

Hei.

  • Skrevet: 20.08.2018
  • Klokken: 21:28
  • Kategori: Hverdag

Herregud. Jeg har helt glemt hvordan jeg gjr dette, samtidig som at det er som om det er en del av meg, som at det ligger plantet i sjela mi. Du glemmer ikke hvordan du sykler de gangene det er lenge siden du har gjort det, selv om du kanskje er litt rusten til begynne med. Slik fles det. 

Hei. Jeg har savnet dette, jeg har savnet dere. Jeg har hatt s mye p hjertet og visste aldri helt hvor jeg skulle begynne, derfor gjorde jeg det aldri. Jeg kan ikke huske sist jeg logget meg inn hit. Jeg m stoppe meg selv idet jeg begynner bla nedover mot eldre innlegg, alt i meg vrenges bare av tanken. Den jenta, den jenta under her, hun reflekterer ikke den jeg er. Hun er for meg helt ukjent. Endelse innlegg. Tekst p tekst p tekst. Bilder uten sjel. Det var ikke mer igjen av meg og det skinner snn igjennom. Jeg nsket ikke vre alt det, jeg nsket ikke vre det mennesket jeg var, det mennesket jeg er, derfor sluttet jeg skrive. 

Processed with MOLDIV

Det jeg skrev ble aldri stort nok for meg, bildene jeg tok ble aldri gode nok. Det var som om jeg gjentok hver eneste setning bare med andre ord. Jeg ville mer. Jeg flte meg fanget i meg selv, og det gjr jeg fremdeles. Et kaos p innsiden av en falleferdig kropp, med et hjerte i opprr og en sjel forvillet bort i motlshet. Hele sommeren har jeg lett. Lett etter meg. Lett etter mennesket jeg aldri har klart la slippe frem. Selv i andre lette jeg, og p et tidspunkt fant jeg meg selv i ynene til en annen, og det var som det alltid er livets fineste flelse, men mennesker forsvinner og det er helt greit, alt gr over og en dag finnes jeg igjen, bare i en annens. Jeg ville s inderlig ta tilbake motet, uavhengig av hvem jeg er og ikke, jeg ville s gjerne ta tilbake det eneste som noengang kun har vrt mitt, men jeg vet ikke om jeg klarer, for i all letingen fant jeg enda mer frykt. Frykten for aldri n helt frem, frykten for at andre skal g lei av meg, slik jeg gjorde.

Processed with MOLDIV

Jeg kan se hjertet mitt sl selv gjennom den tykke genseren. Stemmen er hes og nervs, jeg leser det jeg skriver hyt for meg selv i hp om at det skal gi mer mening, slik som jeg alltid har gjort. Fingrene skjelver idet de beveger seg over tastaturet, og jeg vet fremdeles ikke hvem jeg er eller hva jeg egentlig prver og nsker vre. Trene hviler i yenkroken og jeg kan ikke huske sist jeg flte meg like naken som det jeg gjr n, men jeg vil likevel bare fortelle dere at jeg vil prve, om det s blir med dette.

Alt jeg har er mennesker, alt annet har blitt tatt i fra meg, derfor tviholder jeg p hvert eneste menneske jeg har, fordi de for meg er hele livet, men p et tidspunkt ble det livsfarlig de gangene meningen med livet var ute i verden og fant sin. Jeg trenger noe eget. Noe st opp til selv p de dagene hvor mitt eneste selskap er meg selv. For vre noe for andre m jeg vre noe for meg selv, akkurat som at jeg ikke kan vre noe for meg selv hvis jeg ikke er noe for andre. Jeg m gi meg selv en sjanse. 

Processed with MOLDIV

Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til vise dere den nye tatoveringen min. Jeg gleder meg til fortelle dere om vren jeg gjorde det jeg lovet meg selv aldri gjre igjen, og jeg gleder meg til fortelle om sommeren og om hsten jeg gruer meg snn til. Jeg gleder meg til dele notatene jeg har skrevet siden sist, og jeg gleder meg til vre igjen, intet mer, og intet mindre. Hei. Igjen og igjen. Som jeg har savnet dere. Som jeg har savnet meg.

Processed with MOLDIV

  • Skrevet: 20.08.2018
  • Klokken: 21:28
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6