hits

Rikke Gunnersen

Takk

  • Skrevet: 30.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighet

Processed with VSCO with a6 preset

hh. Jeg hakke ord as. Dere klarer det hver eneste gang. Jeg er s overveldet og rrt. Hvor fantastiske er ikke dere da? Jeg er s utrolig heldig, takket vre alle dere og de jeg har rundt meg, fyttikatta. Hjertet mitt bobler snart over. Det er jo ikke dere som skal takke meg, det er jeg som skal takke dere!! For at dere tar dere tid til lese bloggen min og alt det innebrer. Jeg har ftt s mange fine meldinger de siste dagene, fra s mange takknemlige og vakre vesner, og det gjr meg s utrolig rrt, for det er jo derfor jeg gjr dette, for rre noe i dere, treffe p rett sted og vre en heiagjeng p veien, men det er s surrealistisk at det og jeg faktisk fr lov til betyr noe for dere, at det jeg gjr fr lov til endrer noe i dere. Dere gjr livet s godt leve. Dere er s gode, reflekterte og kloke, s hjertevarme og store mennesker, tusen, tusen takk, for alt dere er for meg.

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 30.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 0

Video: Kjrlighetssorgen

  • Skrevet: 28.08.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Video

Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet
  • Skrevet: 28.08.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 14

The last taste of summer

Processed with VSCO with a6 preset

Et lite utdrag fra en av Brian Jacques tekster, den fulle teksten kan dere lese her, men jeg valgte ut dette fordi det traff rett hjem.

"Don't be ashamed to weep; 'tis right to grieve. Tears are only water, and flowers, trees, and fruit cannot grow without water. But there must be sunlight also. A wounded heart will heal in time."

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

De sm detaljene

Noe jeg elsker ved interir er detaljene, ekstra mye n som jeg kun bor p 15kvm og det er begrenset hvor mye dilldall jeg kan trykke inn her. Da blir detaljene s viktige, som for eksempel den franske bulldoggen jeg har stende i vinduet, vintage-rammen som mangler bilde, wire kurven som n str p den svarte krakken jeg bruker som nattbord med bker jeg aldri har lest, den dde aloevera-planten, hvem klarer ta livet av en aloeveraplante liksom.. I do, si at noe er umulig and I will prove you wrong.. p kjkkenet mitt, og den mrke vasen som str fremme selv uten blomster, det er disse tingene, som de under, som fr litt frem hvem jeg er, og det syntes jeg er s gy, at vi fr uttrykke hvem vi er, med ting vi omringer oss med, og klr vi bruker.
 
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Klarte ikke dy meg da jeg gikk innom Cornelias Hus p Paleet p mandag, de har s mye fint, h.

"Flowers grow back, even after they are stepped on. So will I."

  • Skrevet: 22.08.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Sykdom

Det er flere tilfeller hvor jeg har mistet det helt og bare har mtte falle ned p matta, senest i dag faktisk, fordi ti armhevinger p knrne blir for tungt, mens jeg fr tok tjue strak, med to klapp i mellom. Kontrasten er stor. Jeg brukte noe som fltes ut som et helt liv p bygge kroppen min sterk, hele barndommen. Kjernemusklene var solide som helst, jeg kunne bre, lfte, vri og vende p meg, hver minste og strste ting var en lek, et barneskirenn. Jeg grublet s ofte p hvorfor noen fant det s tungt og vanskelig, ble ofte frustrert over andre som ikke fikk det til, fordi jeg aldri hadde blitt satt i den posisjonen, jeg var jo s heldig, og uheldig, hvis vi tenker p det med mangel p medflelse for andre p det tidspunktet,  f glede av trening inn med morsmelken, og startet det hele i det jeg tok mine frste skritt.

Jeg lurer ofte p hvor jeg ville vrt hadde jeg ikke blitt syk, hva hadde jeg gjort, hvem hadde jeg vrt, hadde drmmer blitt til virkelighet? Men dette er tanker jeg ikke kan la summe for lenge, for da blir det hele en smule for tungt. Fr tok jeg enhver utfordring og konkurranse p strak arm, pokaler og diplomer ligger enda godt gjemt p rommet mitt hos mamma og pappa, men jeg vger ikke kikke nedi. N svikter rygg og ben etter tretti sekunder, i det jeg er den eneste igjen p treningssenteret, og dermed kan legge bort verdighet og stolthet og prve meg p planken eller 90 graderen. Tretti sekunder er ingen undervurdering. Jeg har aldri trent s hardt i hele mitt liv, som det jeg gjr n, for fr kunne det ikke kalles trening, det var sjeldent pes, sjeldent slitsomt og krevende, mens det n er en kamp hver eneste dag, uten mye til resultater.

Processed with MOLDIV

Livet et helt annet enn jeg s for meg at det skulle vre, kroppen min og jeg er fortidens strste kontraster, ugjennkjennelige. Kroppen min, kroppen min, kroppen min. Hvem er du, og hva vil du med meg? Veien fles s lang, og jeg kan ikke fortsette se meg tilbake og sammenligne, for som sagt, s er situasjonen en helt annen og jeg kan ikke forvente det samme, men jeg klarer ikke la vre, fingrene beveger seg raskt over tastaturet, hardere og hardere, klumpene i bde bryst og hals er p vei til plassene sine, for faen alts, mtte jeg gi meg?! Kunne jeg ikke bare fortsatt, pint, grtt, kjempet meg igjennom, som alle andre, hvorfor klarte jeg det ikke?!! Og jeg vet at med en sykdom er dette tanker jeg ikke kan ha, for det var ingen mulighet fortsette, men fysren som jeg skulle nske at det var det. 

Noen ganger blir tankene for ukontrollerte, for dominerende, s alt fles meningslst og demotiverende, dere kjenner kanskje til det? For min del er det ofte ved tanken p at jeg aldri kommer til komme dit jeg var, og den sterke kroppen jeg var s godt vandt med ha, den fr jeg aldri tilbake, og det er kanskje et av mine strste tap, strste sorger, fordi med kroppen fulgte drmmene, fremtiden basert p profesjonell idrett, men n er det ingen vei tilbake, jeg fr aldri opplevd hndball-drmmen, drmmene forsvant som sand mellom fingrene mine. Jeg m lage nye drmmer, og det har jeg, i hvert fall noen, akkurat n kommer jeg ikke p noen av dem, s kanskje de ikke finnes likevel, men noen dager fles lettere enn andre, og da vil jeg tro at det er drmmen som gjr det, hpet de gir meg, s de m n finnes her inne et sted, i dag har de bare gjemt seg litt godt. Men noen dager er ogs det tyngre enn andre dager, fordi fortidens drmmer enda lever i meg, og fremtiden i enden av tunellen er ikke like klar og lys som den en gang var, men jeg er sikker p at den p et eller annet vis kanskje ogs blir bedre, for det er jo noe i det, det at alt skjer for en grunn, og det har seg jo snn, at jeg mye heller vil vre den jeg er i dag, enn den jeg hadde vrt uten sykdom og alt som flger med den. Jeg er kanskje faglig dum, lastet ned en gange-app senest i stad, mtte starte p 3-gangen, og som noen av dere vet har jeg s godt som aldri holdt en fremfring i hele mitt liv, men en ting er sikkert, og det er at til tross for det faglige, s har jeg lrt s mye mer om livet, mennesker og alt som omhandler det, enn jeg noengang ville lrt p skolen. Jeg ville ikke vrt like takknemlig, flt meg like heldig, satt pris p de bittesm tingene, tatt vare p de rundt meg like godt, skrevet til dere, vrt den jeg er ment til vre, uten tapet av barndomsdrmmene, ungdomstiden og rene viet til sengen.

Processed with MOLDIV

Jeg prver ta tak i meg selv, og tenke at; as long as you do your best, s er det mer enn bra nok. Det er ikke alltid snn at ditt beste er like bra som de du sammenligner deg med, den du var eller den du nsker vre, eller kommer til  bli. Det er ikke sikker du lper like langt eller fort, og heller aldri vil n helt dit, det er ikke sikkert du lfter like tungt, brer deg selv like lett, men du lper langt nok, fort nok, lfter tungt nok, s lenge du gjr ditt beste, og ingen andres. Jeg klakner etter 200m i 9km hastighet p mlla, jeg lfter s godt som alltid det letteste, som oftes holder det i massevis med min egen kroppsvekt ogs, men hvem er det egentlig som bryr seg? Ingen. Kun jeg, og skulle noen andre ha noen formening om det, s fr jo det vre deres problem, ikke mitt

Drstokkmila er en stor nok seier i seg selv, grunn nok til juble, spr du meg, s let's just sthaaap diz!! Vi m vre snille med og mot oss selv, klappe oss selv p skuldra og ikke se for mye over den og p hva alle andre gjr, s vil vi kanskje, sakte, men sikkert, komme dit vi aldri s for oss at vi kunne komme, for vi kan jo tross alt klare det umulige, s lenge vi vil det nok.

  • Skrevet: 22.08.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 4

Ei hnd holde i

  • Skrevet: 20.08.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjrlighet

Denne helgen har jeg kost meg i hovedstaden, som vanlig i godt selskap, bde av venner og familie. Tre av mine favoritter har hatt bursdag, alle p hver sin dag. Det finnes ingen strre gave enn gi, det fikk jeg igjen bekreftet. De ble s glade, og derfor ble jeg s glad. De overser meg med s mye kjrlighet at jeg nesten sprekker i det jeg m tusle ut dren for reise videre til andre favoritter. 

 

"Tante Rikke. Tenk at jeg, som ikke er stort mer, enn bare et menneske, med to ben g p, et slende verkende hjerte, med en ryggrad tyd og byd, tenk at jeg fr leke superhelt, vre tryggheten deres, en hnd holde i, en stemme sovne til, min livs viktigste oppgave, og strste re."

 

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 20.08.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

Done biting my tongue

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Topp - Brandy Melville // Bukse - Zara // Sko - DNA - Superga

No reason to stay, is a good reason to go

  • Skrevet: 14.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighet

N ligger jeg rett ut i sengen etter jeg as always har stappet i meg en hjemmelaget burger, mens jeg ser p Emrace som er en dokumentar om trives i kroppen sin, passer ypperlig! Hehe, kan umulig vre en tilfeldighet. Men fysren som jeg har ftt dilla p dokumentarer for tiden, s mye vi har lre!! men det kan vi ta en annen dag. Heii forresten, alle mine superstjerner! Hvordan har dere det?

De siste dagene har jeg befunnet meg i Kbenhavn, sammen med en av mine gode venninner. Vi bestilte billetter og hotell natt til onsdag, og satt p flyet allerede torsdag, noe som tydeligvis har blitt min nye greie, og det er noe jeg s slettes ikke klager p, og det er ikke noe jeg vil endre med det frste, selv om konomien har sine protester, men jeg velger overse de, late som jeg ikke hrer, og heller ta konsekvensene ved en senere anledning, lever tross alt bare en gang, s vidt vi vet i hvert fall, s da gjelder det fle seg levende s ofte man kan.

Processed with VSCO with b1 preset

Det ble noen utrolig fine dager, vi koste oss fra morgen til kveld, og veldig uforventet hadde vi ogs tidenes hotell. Du Kbenhavn, du Kbenhavn, du er jammen fin du! Dere kjenner jo til min kjrlighet for storbyene, og hvordan jeg plutselig finner tilbake til den jeg er, og det var intet unntak denne gangen. S mange mennesker, s mange forskjellige mennesker, med forskjellige stiler og mter inspirere p. S mange sykler, s sabla mange sykler, og det fineste ved det er at det ikke er disse raske, lette og svindyre syklene vi vil ha i Norge, det er de gamle, de med sjel og kurv, de som brer de unge og de eldre, jeg ble sren s forelsket.

Processed with MOLDIV

Ogs s mange fine butikker, med fokus p kvalitet, s mange fine bygninger, s mange kule lsninger, utstillinger, s mye god mat, selv for oss veganere/planteetere, og for venninnen min som har cliaki, skulle tro det ville bli en strre utfordring finne mat vi begge kunne spise, men det ble heldigvis en suksess. Jeg kunne blitt der i noen tir til, vil smake p alt sammen, det gleder meg s mye, blir som et lite barn. Dere skulle smakt pannekakene.. og snickersen.. og bountyen.. og kjeksen.. og juicen.. og burgeren.. og generelt bare alt sammen, fyfela, give me more!! Jeg fler at Kbenhavn, som mange andre land og hovedstader ligger foran Oslo og Norge, selv om Oslo ligger like i hlene er det enda noen steg igjen, men jeg hper vi kan la oss inspirere og vokse.

Enda en vellykket spontan-tur krysset av p lista, og det blir nok ikke lenge til jeg tar turen dit igjen. Som vanlig er det en kontrast komme hjem, natt til i dag ble en natt jeg hadde mine tvil p at jeg skulle komme meg igjennom, selv noe s enkelt som puste ble en utfordring, og det var ingenting jeg ville mer enn ligge i armene til en av mine kjre, men jeg kom meg igjennom, akkurat som du, og det skal vi klare i natt ogs, morgendagen kan bare komme, s skal vi gjre det beste ut av det, og plutselig har det gtt s mange dager til at det er tid for rmme litt igjen, til en annen by, jeg gleder meg allerede.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with MOLDIV
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 preset

Its been real Kben, its been real, takk for at du ga meg en pause, og takk til selskapet mitt; av og til raknar livet heilt, fr topp til t og tvers over, men s har ein desse menneska, som p magisk vis, syr og lappar alt saman igjen, som om dei aldri har gjort anna. @fri_poesi, kh

  • Skrevet: 14.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 6

Det som fr var et helt liv, bres mellom to mennesker, som n kun er fremmede forbipasserende for hverandre

Jeg tenkte jeg skulle dele fra arkivet igjen. Jeg har s mye jeg vil dele med dere som ligger der, men jeg er s redd, s redd. S redd for vre meg, at det ikke er godt nok, bra nok, at det er for mye, for lite, for nrt eller for fjernt. Jeg er s redd for at det ikke skal treffe, treffe i hjerterota, eller for at det som det s mange ganger har gjort fr skal treffe p feil sted hos mennesker som virkelig ikke skal fle seg truffet, fordi det jeg har skrevet har blitt lest som en faktabok i stedet for kunst, og derfor har det blitt tatt ut av sammenheng og blitt mistolket. Ingen skal fle at mine tekster handler om dem, for det gjr de ikke, jeg har bedre ting skrive om, viktigere budskap f frem. N velger jeg  se bort i fra redslene, for ved siden av det som for en srbar sjel som meg til tider har fltes ut som hat, fr jeg ogs s mange fine meldinger, kommentarer og mailer hver eneste dag, selv brev har jeg ftt, av unike og enestende mennesker som vil fortelle meg at det jeg gjr betyr noe, at det gjr en forskjell, at det endrer folks perspektiver og synspunkter p livet, og det er for de og dere jeg gjr dette, ved siden av det at jeg elsker skrive s klart, og s lenge det er noen av dere igjen, s velger jeg fortsette. 

Kjrligheten er ikke bare vakker, den er ogs sr og brutal, og like mye som den er livsviktig, kan den ogs vre drepende. Om ikke kjrligheten, s konsekvensene av la seg fle p den.

Tenk at vi fr visste alt om hverandre, og at vi n vet ingenting,

(Hvis vi ser bort i fra de de sm samtalene vi brer mellom oss i hemmelighet. De nr vi ligger ved siden av hverandre, etter uventet ha sttet p hverandre for frste gang siden sist, og igjen har listet oss bort fra alle de andre, for minne hverandre p hva kjrlighet er, og at den enda lever i oss, men at verden ikke tillater oss f fle p den hver eneste dag, fordi vi traff den rette, da tidspunktet var feil, og det kan verken vi eller verden gjre noe med, akkurat n. Vi vet jo begge, at vi ikke klarer  holde oss unna hverandre for lenge, for selv om du lovet meg aldri komme tilbake, og selv om jeg lovet deg at om du n uansett skulle gjre det, s skulle jeg i hvert fall ikke ta deg tilbake, s brt vi begge lftene vi ga oss selv og hverandre, s her ligger vi, atter en gang, og aldri har vi flt en kjrlighet sterkere.

Kan vi egentlig klandres for denne evige runddansen vi aldri kommer oss ut av, for strst av alt er kjrligheten, det er jo tross alt den vi lever for, fler for, og alt i alt, s har det seg jo snn, at s lenge det er deg jeg danser med, s kan vi gjerne danse litt til, om ikke for alltid. Jeg lever for disse nettene, de nettene vi ikke trenger late som, late som at vi ikke elsker hverandre, de nettene jeg kan holde hendene mine mt rundt ansiktet ditt og fortelle deg at jeg s slettes ikke har glemt deg, jeg bare later som, akkurat som du, for jeg kommer dessverre aldri til glemme deg, aldri. De nettene vi kan tillate oss selv fle p de flelsene som sitter i oss hver dag, men som vi m ignorere, skjule, og late som ikke er der. De nettene hvor jeg fr ligge p brystet ditt, mens jeg kiler deg p magen og hrer hjertet ditt sl, mens fingrene dine tvinner seg inn i hret mitt og leppene dine treffer pannen min, igjen og igjen. De nettene jeg fr komme hjem, hjem til roen, og hjem til deg. Jeg finner tryggheten i armene dine, den jeg ikke finner i noen andres, jeg finner universets fineste gave og strste glede i smile ditt, og jeg finner meningen med livet nr hjertet mitt, slr i takt med ditt, og ynene dine mter mine.

Men denne runddansen, den vi s gjerne skulle danset med hverandre inn i evigheten, den m ta slutt en dag, den ogs, for selv om universet fortsetter fre oss sammen, igjen og igjen, s m det vre grunn i at verden ikke tillater oss to, du og jeg. Vi kan ikke holde hverandre hardere i det vi ber hverandre om gi slipp, for handlinger sier tross alt mer enn ord, s om ikke i natt, s kanskje i morgen, m vi slippe tak og bite i sorgen, som kanskje aldri helt vil g over. Vi m vge sove alene, vkne alene, leve alene, mte frykten i at vi kanskje aldri finner en kjrlighet som denne igjen, og vie all fr tro til romantiske komedier som gir hp om en kjrlighet enda strre.)

og snart vet vi enda mindre. Det er noe hjerteskjrende ved det, noe som er srere enn det meste her i livet, samtidig som det ogs er vakkert, for kjrligheten er alltid vakker, og det hjerteskjrende er enda vakrere, fordi det er srt, og er vi ikke alle vakrest, nr alle hudlag er av, nr vi lar oss selv bare vre. Det at de vi p et punkt i livet sto hverandre nrmest, du som kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv, du som skulle vre en del av livet mitt for alltid, men som ikke lenger er det. Det at hun n vet alt jeg fr visste, og det at han n vet mer enn du gjorde. Det at vi gr forbi hverandre som fullstendig fremmede, kun som alle andre forbipasserende (hvis vi ser bort i fra magesuget og hjertet som faller ti tusen fot), som om vi aldri har mttes, sett hverandre fr, som om vi ikke har alle disse minnene vi brer mellom oss, som om vi og det livet vi skapte og hadde sammen aldri fantes, som om det og vi aldri betydde noe, var noe, selv om vi en gang var alt. 

  • Skrevet: 06.08.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 2

Mitt lille eventyr

  • Skrevet: 03.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighet

Fra ikke klare, fra ikke orke leve mer, fra trygle de som elsker meg hyest om f slippe taket, sprre de om de ikke bare kan klare seg uten meg, som om jeg aldri fantes, s de kunne levd et liv uten meg, uten sorg. Fra vre ferdig med livet s alt, alt for ung, til n ville leve for alltid. Det er enda yeblikk, nr kroppen ikke tillater mer, og hele meg verker, hvor alt fles meningslst og jeg vil gi opp det hele, men denne sommeren har endret meg, for tre uker siden s jeg meg ikke for da jeg gikk over veien, n ser jeg meg for to ekstra ganger, livredd for d, for jeg vil ikke d, jeg skal ikke d, jeg vil jo leve for alltid.

For et eventyr dette ble, noe som for mange er s lite, men som for meg ble s stort, det reise p tur alene, selv bare i eget hjemland, for vise meg selv og verden at jeg skal klare meg, det ogs alene, for minne meg selv p hvem jeg er og hvor jeg skal. Strond independent woman who dont need no man. Jeg trodde jeg hadde mistet meg selv fullstedig, og i noen r gjorde jeg kanskje det, men s fant jeg meg selv med familie og venner i ryggen, alene mellom bakker og berg, flo og fjre, herda for egen svettelukt, med utedoer uten mye til papir og spe, mkkete klr og insekter, uten dusj og dekning, med midnattssol og regn, og sekunder mellom trer og lykkerus. Jeg har sakte, men sikkert begynt gjre drmmer om til virkelighet, leve livet litt igjen, n som jeg kan, for sykdom, hjerteknus og alt det hrer med har vrt en del av livet mitt i snart ni r, og det kommer det til vre i en god stund til, men ikke sren om det skal f stoppe meg noe mer, gonna live my life, syk eller ei.

Processed with MOLDIV

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller om jeg bare skal la bildene tale for seg selv, men noe m jeg jo fortelle, men skal holde det s kort jeg kan like thats ever gonna happen, s det ikke blir s uinteressant for dere lese.

P mandagen bestemte jeg meg for reise p tur alene, da det var drlig vr p Hardangervidda, da den egentlige planen var sykle Rallarvegen. Jeg fikk med meg at det var strlende vr i nord, og p et blunk hadde jeg bestilt meg enveis billett allerede p torsdag. Fr jeg visste ordet av det satt jeg p flyet, og som flere tilfeller p turen, startet jeg det hele med en liten flause; da jeg skulle pne vannflasken min, en snn med sugerr, sto det plutselig vann helt opp til taket, no joke, det m ha lagt seg vann og trykk i sugerret, jeg ble klissvt, det drypte fra taket, rant fra veggen, og de bak meg fikk det s klart med seg, og fikk seg nok en diskr, men god latter, noe jeg ogs gjorde, etter jeg i kjent stil prvde late som det hele ikke skjedde.

Processed with MOLDIV

Etter en alt for dyr taxitur fra den minste flyplassen jeg noengang har sett, Leknes, kom jeg meg endelig til frste overnattingssted, og det var alts s mindblowing at jeg faktisk ble der hver natt. Jeg var s utrolig heldig med vret, stedet, livet, alt. Til tross for at jeg ikke var fremme fr nrmere halv elleve, fikk jeg vre vitne til den vakreste solnedgangen jeg noengang har sett, som varte helt frem til midnatt.​ Av alt det vakre jeg har sett so far in my life, s er dette det vakreste. Det f sovne til noe s rtt, er noe av det fineste jeg har ftt gjre.

Processed with MOLDIV

Det vkne til lyden av havet som slr mot land, sauer som tuslet forbi, og grsdagens sand mellom trne, det gjr noe med deg.

P fredag beskte jeg Hauklandstranda, helt nydelig, var som vre i syden, hvis vi ser bort i fra temperaturen p vannet. Klok som jeg er valgte jeg starte p fjellturen p dagens varmeste tidspunkt 12:30 - 15:30, s det ble en varm, svett og andpusten tur, men ogs veldig, veldig fin. Dette var min frste topptur og ble derfor litt utfordrende, med tanke p den lite velfungerende kroppen jeg brer, men det var s gy n toppen, helt til jeg kom p at jeg mtte ned igjen ogs, og ikke minst mestringsflelsen som fulgte, og s uvirkelig vakkert det var, det var s mange ganger jeg var p grten over hvor fin denne jorden er, og ikke minst Norge.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Da kvelden begynte nrme seg bestemte jeg meg for g tilbake til Uttakleivstranda, dette var egentlig ikke planen, s derfor hadde jeg pakket ned telt og most det hele sammen i sekken igjen, s den mtte jeg bre bde til og fra, gjennom en litt for mrk og litt for lang tunnel og forbi heldiggriser i bil, men selv om det var tungt, var det ogs veldig gy utfordre kroppen p denne mten, bde med topptur og bring av sekk, jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle klare det, og det ble jo s klart mye trer i lpet av turen, det er jo ikke bare fryd og gammen, men siden jeg var alene kunne jeg ikke annet enn bare ta meg sammen og reise meg igjen, og belnningen var like stor hver gang.

Processed with MOLDIVProcessed with MOLDIV

Lrdag var jeg s heldig f skyss av godt selskap til Svolvr, der kajakk sto for tur. Jeg dro med en instruktr, en fransk familie og et amerikansk ektepar, for en koselig gjeng vi ble, og for en tur vi hadde. S hyggelige mennesker jeg ble s godt som glad i, de satt snn pris p det fine vi hadde rundt oss, de minste ting ble spennende og vakkert, store, og det er s godt vre omringet av folk som setter pris p slikt. Natur og Norge p sitt aller vakreste, fire timer ute p havet, med en lunsjpause p en strand, denne gangen ogs med hvit sand, det m vre noe av det beste som finnes. Det var Lofoten Aktiv som arrangerte, noe jeg bestilte fr jeg dro, og anbefaler dere virkelig bruke disse om dere tar turen, dette er s klart ikke sponset, jeg nsker bare dele gode erfaringer, for denne var utrolig god, instruktren var s hjertevarm, tok s godt vare p oss alle, mennesker som det hper jeg det finnes flere av.

Processed with MOLDIV

Planene etter kajakkturen var egentlig bli i Svolvr og telte ved en strand som heter Kalle, men da jeg kom dit og hadde blitt sluppet av igjen var jeg s heldig bli kjrt av familie som ogs hadde br-bestemt seg for ta turen, satt jeg med ned, pnet en pose popcorn, og fant fort ut at for denne slitne kroppen og sjela, fltes det av en eller annen grunn ikke rett bli der, s jeg valgte derfor igjen ta turen til Uttakleiv, Leknes. Det er jo noe med det, det nr du har funnet et sted som tar pusten fra deg, og derfor er f ting som slr det. Ville jo at siste natt i Lofoten skulle bli like spektakulr som de andre, og besutningen viste seg heldigvis vre rett.

Processed with MOLDIV

Da vi atter kom frem, tuslet jeg nedover mot stranden for igjen sette opp teltet, men akkurat da var jeg s sliten utmattet passer vel kanskje bedre bruke i dette tilfellet, at jeg lot meg selv falle ned p ryggen, uten lsne reimer p sekk, eller gjre noe som helst, og der ble liggende grte i en god stund, fr jeg fant nok krefter til  ringe mamma, i hp om litt motivasjon, og igjen f opp teltet. Mot alle odds gikk det denne gangen ogs, og med litt mat i magen, og alt av chipser og sjokolade foran meg, ble det ogs en veldig fin kveld, igjen med det mest utrolige jeg har sett foran meg, til lyden av havet, solen som aldri gr helt ned, og en indre ro.

Processed with MOLDIV

Jeg har sster og tantebarn i Troms, s da jeg vknet opp p sndagen, og ikke hadde mye til liv igjen i meg og hun skulle hjem, valgte jeg utfordre meg selv enda litt til, og bli med til Troms. Selv om det ble en vanskelig beslutning ta, siden det ikke var snn jeg hadde planlagt at turen skulle bli, og jeg har litt vanskeligheter med bryte planer jeg fr for meg i hodet, men jeg kom frem til at det  bli med til Troms egentlig ikke kunne sl stort feil. Det er jo det som er s fint med slike turer ogs, at man kan ta det hele litt som det kommer, og f enda flere eventyr ut av det, noe det ble, for hadde jeg blitt i Lofoten hadde jeg nok reist hjem igjen mandag morgning. 

Processed with MOLDIV

Jeg ble sluppet av p en camping, noe som fltes ut som tidenes luksus, fordi den bde hadde dusj og dekning, noe som ikke lenger var en selvflge for meg, regnvret, kulden og plassering av telt i gjrme midt i en skog med insekter til randen glemte jeg helt i all luksusen. Kunne s klart ikke vaske hret, siden jeg da trolig hadde frosset i hjel, men det f seg en varm dusj p kroppen, fyfela, det var til igjen grte av. De sm gledene alts, de er s varme og givende. P denne campingen ble jeg i to dager, sammen med mitt trofaste lnte telt, havregrten og lykken. Jeg utforsket Troms sentrum, og p kvelden tok jeg turen opp til Fjellheisen, hvor du fr se Troms i panoramautsikt, og det var helt spinnvilt. Rosa fjelltopper med et snev av sn er ikke hverdagskost for oss stlendinger, og jeg ble sittende i flere timer, tror jeg aldri kunne gtt lei. Siste natt sov jeg over hos ssteren min, som vi koste oss, og som jeg ble vartet opp, s godt endelig f beskt henne, fin avslutning p det lille eventyret.

Det viktigste jeg har lrt p denne turen er ikke bare det at jeg kan ha det godt alene, at jeg kan klare meg og vre sterk alene, men ogs det at det skal s lite til for finne lykken, s f materialistiske ting m til, nesten jo mindre, jo bedre. S klart, for eksempel; jeg vil ha klr som gjenspeiler og uttrykker den jeg er, men jeg trenger ikke tre forskjellige topper som nesten er helt like, jeg trenger ikke flere av samme ting. Det betyr ingenting i det store og hele, det er det vi har rundt oss som betyr noe, menneskene, naturen, s la oss ta vare p det, oss selv, hverandre og jorda. Jeg kan ikke huske sist jeg var s lykkelig og hadde det s godt med meg selv, og fysren som jeg satt pris p de sm tingene, det ble s store gleder.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Takk til Lofoten og Troms for alt de ble for meg ♥ og takk til alle som hjalp meg p veien, kjente og ukjente, evig takknemlig

  • Skrevet: 03.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 4