hits

Rikke Gunnersen

Believe.

  • Skrevet: 30.08.2012
  • Klokken: 00:08
  • Kategori: Sykdom

Har noen gang vrt s sliten at du ikke helt er sikker p om du klarer reise deg? men du gjr det for det, for du vil s gjerne overbevise deg selv om at du klarer det som virker mer umulig enn noen gang. Du setter deg p sengekanten, du kan kjenne kroppen som stritter i mot, den verker snn, trene faller, en etter en, du begynner lure p hvorfor du gjr dette, det er s alt for vondt, det er ikke verdt det. I det du prver bruke mest krefter i armene, for bena er for svake, s kjenner du hjertet banke, som om du skulle sett personen du er forelsket i st foran deg. Du er p vei opp, p de svake bena, du klarer det nesten, og flelsen av vre nrme, gir deg enda mer styrke. Plutselig s str du der, du gjr det som virket s umulig for fem minutter siden. Bena svikter, og du faller ned i sengen, men du smiler, for du har klart det, selv bare i noen sekunder, det var mer enn verdt det. Jeg har.

  • Skrevet: 30.08.2012
  • Klokken: 00:08
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 1

Skulle nske jeg kunne sove for alltid.

  • Skrevet: 27.08.2012
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Sykdom

Syk.Utslitt. Smerte.Trer.Stygg.Press.Knust.


  • Skrevet: 27.08.2012
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 2

Another person.

  • Skrevet: 26.08.2012
  • Klokken: 00:53
  • Kategori: Sykdom

Jeg kan hre latteren deres, i etasjen under. Det tror jeg hele nabolaget hrer, nr jeg tenker meg om. Jeg kan hre summingen av samtaler, som gr s lett og lekent. De sitter der alle sammen, med chips og godteri sklen foran seg, noen har brus og andre vin eller l. Det virker s koselig der nede, det virker som om det er p andre siden av jorden fra her oppe.


Jeg tr ikke helt g ned. Jeg er redd for reaksjonene deres, hvordan blikkene vil forandres fra ren lykke, til bekymring, jeg vil ikke vre en festbrems. Jeg tr ikke helt vise det likbleke ansiktet mitt, og de svarte ringene under ynene, som blir mrkere og mrkere for hver time som gr. Jeg smiler nesten ikke lenger, og jeg vil smile nr jeg er med de, for de fortjener det mer enn noen andre. De fortjener mer enn denne personen, som lenger ikke er meg, personen men trtte yne, sliten munn og en utslitt kropp.

Jeg vet at hvis jeg tar de f skrittene ned trappen, s vil alle hre meg, for trappen knirker snn. De vil automatisk sette blikket mot meg, og flge hvert steg jeg tar. I det jeg kommer frem i lyset, vil de frst f ye p den knall bl kosedressen jeg har p, som jeg har satt p, for live meg selv litt opp. S vil de f ye p hret som bare henger der, de vil f ye p kroppen som ikke helt henger med i skrittene jeg tar, etter s f ye p ansiktet, ansiktet som jeg selv ikke kjenner igjen nr jeg ser meg selv i speilet.

Tar jeg turen ned, s kommer jeg til ende opp med bare sitte der, og ikke helt f med meg hva de sier, jeg er for sliten til f med meg alle ordene, og ubehaget i kroppen gjr meg ukomfertabel blant andre, jeg kommer til ende opp med g opp igjen, uten si noe som helst. Men jeg vil s gjerne, jeg vil s gjerne fortelle historier, le s magen gjr vondt, og bare vre meg selv igjen.

Skapningene der nede er familie, som etter min mening ikke kunne vrt bedre. De gjr alt for at jeg skal ha det bra, de elsker meg selv p de verste dager, de minner meg bestandig p hvem jeg er, de fr meg til fle meg frisk igjen, selv bare i noen minutter, de holder meg i live, de gjr alt riktig. Denne gangen er det bare kroppen min som gjr alt for f meg til forst at jeg trenger vre alene, slappe av og prve bygge meg opp igjen, p egen hnd, ihvertfall i kveld.

  • Skrevet: 26.08.2012
  • Klokken: 00:53
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 3

Sm ting gjr alt bedre

  • Skrevet: 18.08.2012
  • Klokken: 13:42
  • Kategori: Foto

  • Skrevet: 18.08.2012
  • Klokken: 13:42
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 1

Darling, I'm just tired.

  • Skrevet: 12.08.2012
  • Klokken: 23:54
  • Kategori: Sykdom

Her sitter jeg fremdeles nesten tre r senere, i de utgtte joggebuksene som jeg ikke lenger kan fordra. Smertene kjennes s alt for godt i kroppen som ikke lenger er min, jeg kjenner den ikke igjen, ikke p utseende, og ikke i flelse, vi hrer ikke sammen lenger. Skolesakene som skal frem om mer eller mindre en uke vet jeg ikke helt hvor er lenger, det er som om jeg aldri har hatt de. Det var ikke dette jeg s for meg nr jeg skulle begynne p et nytt kapittel i livet.

  • Skrevet: 12.08.2012
  • Klokken: 23:54
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 3

Du

  • Skrevet: 08.08.2012
  • Klokken: 22:30
  • Kategori: Foto


  • Skrevet: 08.08.2012
  • Klokken: 22:30
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 3

Jeg smiler og grter, omhverandre. Fortsatt

  • Skrevet: 06.08.2012
  • Klokken: 00:23
  • Kategori: Sykdom



  • Skrevet: 06.08.2012
  • Klokken: 00:23
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 3

Jeg smiler og grter, omhverandre

  • Skrevet: 03.08.2012
  • Klokken: 16:51
  • Kategori: Sykdom




  • Skrevet: 03.08.2012
  • Klokken: 16:51
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6