Rikke Gunnersen

Håpet.

  • Skrevet: 21.07.2014
  • Klokken: 00:47
  • Kategori: Sykdom

Jeg har det så fint jeg, denne sommeren, med den fineste gutten i hele verden, med familien min, med vennene mine, jeg har det så fint, jeg har allerede så mange fine sommerminner, viktig minner. Men i alt det gode tar det vonde over, det svarte mørke senker seg over meg, og verken jeg eller de rundt meg kan høre de desperate skrikene.

Jeg husker rundt juletider, de ukene hvor jeg bare gråt og gråt og aldri kunne være uten kjæresten min, noe jeg for så vidt enda ikke klarer. Jeg husker jeg sa at dette måtte være begynnelsen på slutten, ikke slutten på livet, men slutten på oss, slutten på meg. Han bare tørket tårene mine, gråt litt selv, tok den ene dyna over hodene våre, så det ble til et lite telt, han ville jeg skulle føle meg trygg, bare meg og han, og ingenting annet, under det lille, trygge teltet, i den alt for lille senga. Han overbeviste meg om at det en dag skulle bli bra, at vi skulle få det bra, at jeg skulle få det bra, at livet skulle bli bra, en vakker dag, og fra den dagen for et halvt år siden, må han fortsatt, nesten hver eneste dag fortsette å overbevise meg om at livet, det er verdt å leve. Takk for at du fortsatt kjemper, skatten min, takk for at du fortsatt får meg til å smile, og takk for at du lar meg få deg til å smile, takk for at du fortsatt elsker, takk for at du er sterk for meg, takk for at du er svak for meg, jeg vet du er sliten, og jeg håper jeg en dag kan gi deg det du har gitt meg siden første gang jeg så deg.

Jeg har det ikke noe bra, sytete og svakt som det føles å skrive, men det er nå bare sånn, for det har jeg ikke, og jeg har ikke hatt det bra siden juletider, jeg hadde det for så vidt ikke helt toppen da heller, men det er annerledes nå. Jeg har en konstant klump i brystet, og det har jeg hatt hver eneste dag. Jeg klarer ikke uttrykke noe som helst, ikke snakke, ikke skrive, jeg bare føler en likegyldighet, stum, dreper alle samtaler med stillhet, en stillhet jeg gjerne skulle klart å bryte selv. Hvor ble det av håpet, og grunnen til at så mange fulgte meg her på denne forfalne bloggen, hvor ble det av jenta mamma fikk trøste om natten, hvor ble det av jenta kjæresten min forelsket seg i, hvor ble det av jenta venner hadde det gøy med, hvor ble det av jenta full av håp, hvor ble det av meg. Jeg er jo her fortsatt, men ikke som før, nå er jeg bare en gående mannekeng. Jeg føler alt, men samtidig ingenting, jeg tenker alt, men samtidig ingenting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg for å beskrive den skrikende følelsen om at jeg faktisk ikke orker mer, den drepende følelsen om at det vil bli sånn her for alltid. Selv de fine dagene blir plutselig til de verste, det skal ingenting til. Jeg har alt, alt og alle jeg trenger, jeg er den heldigste jenta på jord, så hvorfor sitter jeg fortsatt her, i år som i fjor, alene på do midt på natten, ensom, men ikke alene. Jeg har tapt, kommer ingen vei.

  • Skrevet: 21.07.2014
  • Klokken: 00:47
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 3

Sommeridyll.

  • Skrevet: 16.07.2014
  • Klokken: 22:45
  • Kategori: Kjærlighet

STØRST AV ALT HAR FLINKE KJÆRESTEN MIN FÅTT LAPPEN I DAG, SÅ NÅ SKAL VI SNART UT Å KJØRE EN TUR IGJEN, så jeg bare avslutter brått jeg, unnskyld, men jeg må bare nyte denne lykken, og den håper jeg dere også har, jeg håper dere har en fin sommer, det unner jeg dere så inderlig.

Siden sist har jeg rukket å reise 10 timer i bil, sammen med mamma, pappa, tvillingbroren min, og kjæresten min. Vi satte snuta mot vestlandet til mine finefinefine familie der borte, der ble vi mer eller mindre en uke før jeg og Alexander tok flyet (til tross for at den lange bilturen gikk overraskende fort, og var både morsom og koselig var det en lettelse å kunne ta fly tilbake) hjem igjen, og ble alene hjemme i en stund, sitte på do med døra åpen dere, det er frihet det. Jeg har rukket å bli forkjølet av det kalde saltvannet, jeg har spist store og gode middager, med familien, tett i tett ute i solnedgangen, jeg har kjørt kveldsturer med venninner, badet, nytt solen, jeg har egentlig gjort alt det gode som sommeren handler om, selv om det ikke helt har gått opp for meg at det allerede er sommer, så er det helt greit om den snart er ferdig, for jeg er allerede fylt med minner jeg ikke trodde ville komme denne sommeren, men sier så klart jatakk!! til flere, og i morgen starter enda ett, siden kusina mi og kjæresten hennes kommer.

 
 
 
 
 

 

  • Skrevet: 16.07.2014
  • Klokken: 22:45
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 3
hits