hits

Rikke Gunnersen

Du skal klare deg, du skal det

Jeg tror de ble oppriktig redde. Mamma og pappa. Jeg ble i hvert fall det. Livredd. Jeg har aldri sett de lpe s fort som da de hrte det frste skriket. Jeg har prvd finne et annet ord enn et skrik, men det er det nrmeste jeg kommer. Det var et snt skrik som ikke kan mistolkes, det kan ikke tas feil av, kan ikke sammenlignes med de skrikene som kommer ved veps i hret eller av bli skremt. Det var et snt skrik som kanskje ikke helt kan beskrives, et snt skrik hvor du forstr, at n, n er det alvor, n handler det om liv.

Jeg skalv, og jeg skjelver aldri. Jeg vet ikke om det kan kalles for grt, for det var s mye mer enn bare det, det var trer, men det var ogs dette skriket, mange av de, desperate, ukontrollerte og sre skrik, den type grt, den type sorg, du aldri tror skal g over. Jeg gapte etter luft, mistet meg selv sammen med den, og flelsen av at en del av meg, kanskje det som lenge har vrt den strste, ble revet fra meg, dde, og jeg dermed mistet meg selv fullstendig, for hvem er jeg egentlig uten. 

Processed with VSCO with a6 preset

De strk meg s varsomt p ryggen og i hret, mens jeg satt framoverbyd med hendene foran ansiktet. De har aldri vrt s varsomme, mamma dro meg ikke tvunget inntil seg som hun pleier, hun la bare hodet sitt forsiktig p skulderen min, de bare satt der sammen med meg, i fullstendig stillhet. Jeg s de ikke, kunne ikke se noe som helst, men jeg tror jeg aldri har sett, flt de slik fr, den stillheten, den type frykt som ikke kan skjules, skjermes, den type sorg, desperasjon og frustrasjon over at barnet deres, har det s vondt, maktes- og hjelpeslse. 

S traff tomheten meg, etter en stund. Den type tomhet som kommer av at du fler s mye, at det blir til ingenting, fordi det ikke finnes noe som strekker langt nok, til beskrive noe s smertefullt. Jeg maktet litt etter litt rette meg opp, ta hendene bort fra ansiktet, fant tilbake pusten, og lot meg selv falle i armene deres, lot de fortelle meg at dette skal jeg klare, dette ogs; vi er her, bare grt du, vi er herDu fortjener bedre, bedre enn dette. Du skal klare det, du skal klare deg. Vi er her. Og i en liten time, fltes det ut som det hele skulle g over.

Processed with VSCO with a6 preset

Men n, n ligger jeg her og ikke fr sove. Et kaos uten like, et flelsesregister jeg aldri har sett eller flt maken til, for mange tanker til sortere en eneste en, og med en s tyngende smerte i brystet. Timene flyr med vinden, klokken nrmer seg 04, og jeg klarer enda ikke finne svnen, jeg spiser ikke heller. Eier ikke matlyst og jeg som hele mitt liv har spist s mye og ofte jeg kan, men sultflelsen er det eneste som ikke gjr smerten, klumpen i brystet s kvelende, s vanskelig leve med, ubehaget av den sultne magen jevner det hele litt ut, jeg kan bare tenke at; akk ja, jeg er bare sultenDet er bare det.

Det skal g over, det skal jo det, som alt annet, det her jeg ikke forstr helt hvorfor gjr s vondt, folk har det tross alt verre, men det er jo s sant det de alle sier, de rundt meg, om at det er s mye mer enn som s, enn dette, det er s mye mer enn bare utlseren, det ligger s mye nedtrykt p bunnen, som ser ut til ha ndd overflaten. Det skal jo g over, det skal jo det, men akkurat n, akkurat n er det s smertefullt at jeg ikke forstr helt hvordan, jeg klarer ikke se det for meg, hvordan disse dagene skal g rundt uten ta fra meg det siste som er igjen av meg. Det fles s svakt, at noe som det her, kan fles som dden, for det er jo ikke det (s slettes ikke, jeg har et s godt liv, p utsiden, men det indre er det f som kjenner til, det har blitt trkket p litt for lenge, av s mangt, ogs av sykdommen, i snart tte r, det er vell kanskje den, og alt som flger med den, som er grunnmuren i alt dette), men kanskje det er det nrmeste man kommer i levende tilstand. Jeg vet ikke, jeg vet jo tross alt ingenting.



N er det p tide at jeg tar vare p meg selv, og at jeg ogs lar de rundt meg ta vare p meg for en liten stund, og som de sier; uten streve etter hele tiden skulle ta vare p og hjelpe de, selv om det er vanskelig, for det er jo det jeg vil, og det som er viktig for meg, det ta vare p alle andre. N m jeg bli sterk i meg selv, bygge opp alt som bygges opp kan, alt av selvflelse og selvtillit, lre  stole p meg selv, stole p mennesket jeg er, hjertet mitt og det jeg har i det, og tro p at alt jeg gjr, gjr jeg med de beste intensjoner, huske p hvem jeg er, og aldri la noen f meg til tvile p alt dette. Som jeg har skrevet tidligere; N, n er jeg ferdig med regndrpene, n trenger jeg steken fra solen, s den kan varme meg lengst inn i hjerterota, oppover ryggraden, s det knekte kan teipes, limes og tvinges sammen. S jeg kanskje en dag, kan reise meg igjen. 

Nb: Innlegg som dette deles kun fordi det dessverre er snn at det finnes andre som har flt, fler eller kommer til fle p dette, og da syntes jeg det er viktig dele innlegg som disse, hvor alle kort legges p bordet, sannheten skal frem og alle tabuer glemmes, livet er ikke bare fryd og gammen, og det skal det heller ikke vre, men hvis vi deler litt oftere, s fler vi oss ikke fult s alene nr det str p som verst.

  • Skrevet: 27.06.2017
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 6

Vlog: Hva jeg spiser som veganer i Oslo

  • Skrevet: 26.06.2017
  • Klokken: 22:04
  • Kategori: Video

God kveld, superheroes! Denne videoen, sammen med en innkjpsvideo som kommer s fort jeg har ftt redigert den ferdig, har jammen vrt tidenes invistering alts, hele feriebudsjettet ryk, ikke at jeg egentlig hadde et, men det sier vell kanskje sitt om hvor mye som har gtt, hehe. Totally worth it. Har nok ogs lagt p meg en kilo eller tre, men jeg tenker at you choose your own happiness, s jeg velger mat, og for en fin uke jeg hadde. Hper den faller i smak!


Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for bedre kvalitet

  • Skrevet: 26.06.2017
  • Klokken: 22:04
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 8

Weekends med mine superheroes

  • Skrevet: 23.06.2017
  • Klokken: 10:00
  • Kategori: Kjrlighet

Heii, mine flotteste blomster og vakreste solstrler! How u doin'?

Vimsekopp alts.. Har hatt det for travelt til huske dele bilder med dere fra helgene jeg har hatt med min fineste familie, det kjreste jeg har. Tenkte det var p tide, og en gylden mulighet n som det om f strakser er helg igjen, kanskje motiverer det noen av dere til bruke litt tid p noen dere er glad i denne helgen. Min helg skal tilbringes med venner, som jeg gleder meg til komme meg hjem for  se de igjen, da skal de klirre i bde glass og hjerter.

Processed with MOLDIV

Tre helger tilbake samlet stor-fammen seg p det vakre vestland, vrt, i hvert fall mitt; sommerparadis, det vakreste og tryggeste stedet p jord, idyll s langt yne rekker. Denne gangen droppet jeg flyet, og tok det heller tilbake til the old days med en roadtrip i rolige 10!! timer. Vi kan det kose oss p tur alts, godt selskap og god mat gjr det til en lek. Hjemturen tok jeg og tvillingen p egenhnd, i vr nye gamle rskinn av en bil, Toyota Corolla, tror den er nesten jevnaldrende med oss, sitter s lavt i den at det er like fr vi kjenner asfalten sneie stumpen, dere kan jo bare tenke dere Toyota'n Til Magdi ble spit flittig. Og Norge; you amaze me, so god damn fine!

Processed with MOLDIV

25 personer under samme tak er barnemat, vi pleier jo tross alt vre fler si. Ikke for glemme hundene. Kaos og sty blir plutselig til noe trygt og godt, og vi koser oss med uventet solskinn, dukkestue og alt den inneholder, kano, fjell og fjord, rebus og latterkramper, sene kvelder og tidlige morgninger. Det er jo nesten ikke til tro hvor fint vi har det sammen, jeg blir s rrt og overfylt av kjrlighet. Verdens fineste dager, verdens fineste selskap, verdens fineste sted.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Helgen etter tok jeg turen til Trondheim for skjemme bort the love of my life i forbindelse med hennes bursdag. Forresten, er det kun jeg som aldri gr lei vindusplassen p flyet? Skjnner meg ikke p mennesker som velger  sitte andre steder, uansett hvor mye jeg har flydd, I never get tired of the wiew.

Startet feiringen med et pang, literally, rett fra flyplassen til gokart, og herremin, for en frydefull redsel! Jeg ble som et lite barn igjen, fant offisielt tilbake til adrenalinjunkien i meg, jeg var livredd og p grten en god del ganger, s godt som hele tiden, men det er jo kanskje det som gjr det hele s gy, s mange flelser p en og samme tid.

Processed with MOLDIV

Vi testet ogs ut Mat Fra Hagen, som tilbyr vegansk mat, og jeg kunne flyttet inn, alts.. de burgerne der, I cant even.. mat-hjertet mitt er forelsket. P kvelden dro vi frem de hye helene, slang p oss finstasen, rotet frem syklene i boden, syklet om kapp med regnet og kom oss helskinnet frem til verdens beste pizza(bunn), datenight og en av mine favoritt-kvelder so far in my life. 

Processed with MOLDIV

Jeg kan ikke beskrive flelsen jeg hadde da vi tok hverandre i hnden, hev de opp i vret i takt med musikken, p vei ned en av de alt for mange trappene p Downtown, med hodene hevet, dansemovesa lst i kroppen og med hjertet p utsiden.

Noen vennskap kan ikke beskrives, det er noe eget, noe livsviktig, som denne jenta er for meg. Hun vokser ikke bare med meg og har gjort det siden dagen jeg ble fdt, hun utfordrer meg ogs til vokse alene, hundrevis av mil unna lever hun i meg, setter seg i ryggraden de gangene det fles ut som den er p nippet til knekke, tvinger meg til vre the boss as lady hun mener at jeg er. Det ha et menneske som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, som har vrt med p hvert eneste sekund av hver eneste dag, hvert yeblikk, hver opptur og hver nedtur. Det er kanskje noe av det fineste i verden, det ha et menneske som fr deg til glemme alt vondt, som har sett deg p ditt verste, men fremdeles syntes at ingenting er bedre enn deg. Det ha et menneske som bare ved sitt nrvr fr deg til tro p at du kan beseire en hel verden, fordi du har det mennesket, som elsker deg hyest, uansett og alltid. Ingenting er bedre enn det, og jeg er virkelig verdens heldigste, som fr dele hverdagen og livet sammen med this girl og alle mine. Hjertet slr, pusten er der, og det for og sammen med, og takket vre alle de.

Processed with MOLDIV

Sndag var den offisielle dagen, bursdagsjenta var uviten om dagens planer. Vrt lille Trondheimscrew p fire girls og fire herrer samlet seg for god mat, hygg og kino. Jeg klarer nesten ikke vente med dra tilbake, svevde p en rosa sky, livet har sjeldent fltes bedre.

Processed with MOLDIV

  • Skrevet: 23.06.2017
  • Klokken: 10:00
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 4

A little get away

Byen, den jeg har vokst opp i, den jeg har bodd i hele mitt liv. Byen med alt det gode, og byen med alt det vonde. Den som fr var min, men som ikke lenger er det. Den som fr var hjemme, men som n fles mer ukjent, utrygg enn noe annet sted. Den tynger for mye vondt p skuldrene mine, brer p for mye, byer og tyer ryggraden til bristepunktet, like fr bde den og jeg knekker. Akkurat n, er den kun en fortid jeg ikke makter huske, og en fremtid jeg ikke nsker. M f den, og det, p avstand, er ikke sterk nok til bli, styggen p ryggen er tung nok bre i seg selv.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

Jeg ser meg ikke for nr jeg gr over veien, vanen jeg har hatt siden jeg var liten, hyre venstre hyre, det mamma og pappa lrte meg s fort de fikk muligheten og alltid bnnfalte meg om gjre, den er borte, den ogs. Er ikke lenger like redd for nattemrket og det som kan finnes i det, det som fr var en av mine strste frykter, vget ikke g ut alene. Jeg planlegger ikke lenger hva jeg skal gjre i tilfelle forferdelige mennesker som vil utfre forferdelige handlinger plutselig str rett foran meg, kun hvordan jeg skal klare hive meg foran de andre som kanskje er rundt meg, de uskyldige menneskene som fortjener leve, de som enda har livsgnist i ynene. Fr s jeg det for meg, til punkt og prikke, en angst i offentligheten, i hver butikk fant jeg gjemmesteder, forbi vrt hjrne var jeg klar til sl, n tenker jeg bare, at de m ta meg frst. Jeg er ikke lenger redd for dden, for hjertet slr, pusten er der, men jeg lever ikke. 

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Hva om hjertet mitt slutter sl, hva om det har knust en eller fire ganger for mye, hva om det, og hva om jeg, ikke overlever denne gangen. Det slr s tungt, og s hardt, at jeg er redd det skal ta livet av meg, men.. var det ikke jeg, som ikke var redd for dden.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

M vokse meg strre, sterkere, enda en gang, bygge meg opp, f meg selv, livet og hjerte mitt tilbake.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 20.06.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 4

miste

Et gammelt notat:

Det er ingenting jeg nsker mer, enn g tilbake i tid, til den tiden fr vi forelsket oss, selv om det var kjrlighet ved frste blikk. Jeg kunne sett forbi det, kjrligheten, kunne lukket ynene i det vi mtte hverandres litt for lenge til bare vre venner. Jeg skulle nske vi forble venner, bestevenner, og kun det. Fordi ingen bestevenn var som han, vi var best p det vre venner, vennskapet var det vi bygget frst, og det var det som ble grunnmuren i det hele. Det finnes ingen jeg har hatt det like bra med, gy med, p mten jeg hadde det med han. Vi kunne vrt bestevenner for alltid, vi to, hadde det ikke vrt for alt det i mellom. Det er ikke det at jeg ville vrt foruten forelskelsen og flelsene vi fikk, erfaringene, opplevelsene, hverdagen, livet og yeblikkene som fulgte med det, men hadde jeg visst utfallet, ville jeg heller valgt legge lokk p de, gjemt de p et sted kun jeg visste de fantes, flelsene alts, hvis det hadde betydd at jeg ville hatt han i livet mitt for alltid. For det er jo kanskje det som er den strste sorgen ved g fra hverandre, det miste sin bestevenn og sitt viktigste vennskap, kanskje er det det en type sorg, som aldri helt gr over.

miste, er lre seg elske, p en annen, mte. - Stein-Roger Olsen





Quotes funnet p Instagram

  • Skrevet: 15.06.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 2

Lykke

  • Skrevet: 13.06.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjrlighet

Her om dagen da jeg var ute og tuslet skrev jeg ned noen ting som gjr meg lykkelig, for jeg mener at lykke finnes, selv om det kun sitter i kroppen i noen sekunder, s kan jeg ikke beskrive flelsen noe annerledes enn lykke. Tenkte jeg skulle dele de med dere, selv om det s klart er veldig mye mer jeg skulle tatt med, det er ikke alltid like lett komme p alt, og de tingene som utlser lykken forandrer seg med rstidene, og siden det n er s godt som sommer, er det naturligvis de sommerlige yeblikkene som blir skrevet om mest, siden det er de som sitter i kroppen akkurat n.

Lykke for meg er

♥ Nr noen fr meg til fle p det jeg trodde jeg aldri skulle klare og vge kjenne p igjen, sommerfuglene jeg trodde hadde ddd ut for lengst, og nr jeg innser at jeg kanskje ikke er s iskald p innsiden som det lenge har sett ut til.

♥ Nr jeg egentlig skulle lagt meg for lenge siden, men ender opp med (prve ) shake like beyonce til favorittmusikken, og iherdig skrike med p innvde refreng, med en ansiktsmaske som egentlig bare skulle vrt p i 10 minutter, men som n har blitt til 1 time.

♥ Nr jeg er omringet av mennesker som minner meg p hvem jeg er, og som fr meg til glemme alt jeg ikke liker ved meg selv.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Nr jeg snakker med mamma i telefonen og hun minner meg p hvor mye mer jeg er enn tankehavet som drukner meg de gangene stillheten blir for stor, og ensomheten setter seg i ribbena.

♥ Synet av smilene og lyden av latterne til alle de jeg er glad i.

♥ Nr hele familien reiser fra alle kriger og kroker for  samles i vrt sommerparadis. Vi gr som hnd i hanske, har det finere enn noengang, kjrlighet fra fingertuppene og helt ut til storta. Nr ord ikke blir store nok til beskrive hvor godt det er vre sammen.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Solen som varmer igjennom vinduet.

♥ Nr jeg snakker med pappa i telefonen og han lurer p om jeg har glemt veien hjem og begynner beskrive den, fordi han savner meg.

♥ Vrtegn, sommertegn, hsttegn, vintertegn og alt som hrer med de.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Nr jeg er p trening og klarer noe jeg aldri s for meg at jeg skulle klare da jeg frst startet.

♥ Tryggheten i stemmen hans.

♥ Nr jeg fr holde tantebarna mine i hendene, nr jeg kan kjenne de sm armene deres rundt halsen min, som er nok til at jeg vil bli her litt til, om ikke for alltid. Tenk at s sm hender, kan fles s store, at de minste hjertene varmer mest.

Processed with VSCO with 3 preset

♥ Mat.

♥ Nr det er fredag og jeg i sann fredags-tradisjon kjper sjokolade og chips, gjerne litt for mye, spiser det jo alltid opp uansett, kjper kanskje noen blomster ogs, nr fredags-flelsen melder sin ankomst og livet sjeldent er bedre.

♥ Nr jeg bare blir sittende titte, take in all in, mens venninnene mine gjr det de gjr best, synger, danser, skravler, skler, og sola forsvinner bak fjellene, himmelen er en god blanding av bl, rosa og gul, og livet.. det gr an.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Nr jeg gr ute, og innser jeg bare er en rekvisitt i den store verden, alle gr og kjrer forbi med egne liv, egne verdener, mens her gr jeg, i min. Ingen vet hva som foregr i den, akkurat som at jeg ikke vet hva som foregr i deres. Det er noe fint ved det, at vi alle lever sammen, men samtidig helt alene.

♥ Nr jeg facetimer med venninner i timesvis, og vi tilslutt ender opp med ikke si noe, blir bare liggene p hver vr mobil, rydder eller ser p hver vr serie, gjr som vi ville gjort om vi ikke facetimet, ofte kan det til og med fles ut som vi er i samme rom, og alt fles litt mindre ensomt. 

♥ Lukten av sommer, ikke bare den som kommer med blomstene, alt det grnne og fuglekvitter, men den som dukker opp i det skyene forsvinner, asfalten er mrk etter regnet, og sola titter frem igjen.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Nr alle er sammen, om det er familie eller venner, og vi akkurat der og da har det bra, fordi vi er sammen.

♥ Nr jeg reiser for beske mamma og pappa i huset som fr var farmor sitt, som automatisk bringer frem den lille jenta i meg, som tillater meg puste som et barn igjen, le som et barn, sove som et barn, trygg og uviten om verden utenfor, blir tatt rett tilbake, til den gode barndommen, den med alle de fineste minnene. 

♥ Nr jeg endelig besker bestevennen igjen, som jeg har hatt siden mitt frste ndedrag, bestevennen som alltid har bodd mange fjell i mellom, flere timer unna, men som alltid har vrt nrmest. 

Processed with VSCO with a6 preset

Og sist, men ikke minst, de yeblikkene hvor jeg tar meg selv i puste dypt, og er fullstendig tilstede, og bare der, og tar meg selv i vre lykkelig, selv bare i sekunder, men lykkerusen, den setter seg i kroppen, den er kriblende og ekte, og den kommer ikke av materalistiske ting, den kommer nr jeg er alene, eller nr jeg er omringet av de jeg er glad i. Mest av alt s er lykke det  innse at det er noe jeg finner i meg selv sammen med de jeg har rundt meg, jeg trenger ikke mer, for kjrligheten er tross alt, alt.

  • Skrevet: 13.06.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

@ihjertet

  • Skrevet: 07.06.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Dikt

Disse diktene skrives ikke for dele min historie, mine erfaringer og opplevelser, det har jeg bloggen min til. De handler egentlig ikke om meg og mitt, det er kun en skrivemte jeg har forelsket meg i, og noe som ser ut til  treffe hjertene til flere. Jeg skriver ikke for henge ut eller sre, s langt, langt i fra, p ingen mte. Jeg tar bare med flelser og tanker jeg har kjent p, inn i diktene, det er den mten jeg fr de til funke, s jeg kan skape noe gjenkjennelig for dere som leser, uavhengig av hvem eller hva som har ftt meg til fle eller tenke p mten jeg har gjort. Det er det en skribent m gjre for skape noe ekte, kunst, s respektfullt som overhode mulig, s klart. Jeg kan ikke slutte skrive fordi noen syntes det er feil, men jeg kan jobbe med finne balansen og anonymisere det s godt det lar seg gjre, for s klart har jeg gjort feil, som en offentlig skribent, i yeblikkets hete, for snn er det nr man blir sra og har en plattform, en dagbok man rart nok deler med tusenvis av mennesker, det ene stedet som gir ro i sjela og lar deg slippe ut det sreste p mten du kan best.



Jeg har hatt utallige samtaler med personer som kan ha flt seg truffet, s vi har kunnet lytte til og forst hverandres perspektiver, personer jeg respekterer og bryr meg om, personer som kjenner meg og min mte overleve p, min mte skape noe, leve videre p, og som respekterer og nsker at jeg skal fortsette skrive, n som vi forstr hverandre. Jeg forstr at mine dikt kan fles personlige og rettet mot mennesker for dere som vet hvem jeg er, vet smtt om meg og mitt, men det er jo ogs snn at vi tror mennesker tror litt mer enn vi vet, lager oss en mening og dmmer ut i fra noe vi egentlig ikke vet noe om. For det er jo ikke tilfellet, det at de er rettet mot noen, kanskje var det noen tilfeller da jeg frst begynte, da jeg var uerfaren og delagt og hpte de ble lest av noen, og at hjertet sank som mitt gang p gang gjorde, grunnet andres handlinger. Men jeg har vokst, vokst meg over og forbi, nsker ikke hevn og er s slettes ikke bitter, for til tross for at det er smerte jeg ikke skulle blitt pfrt, s har det gjort noe med meg, jeg har latt det forandre meg i en retning jeg alltid har vrt ment til vre p vei mot, og har jeg frst elsket noen, s kan jeg ikke annet enn nske de det beste her i verden, og vre takknemlig for alt vi ga og lrte hverandre. Men det er jo ogs litt sannhet og humor i quotet som lyder som dette; Hurt an artist, and you'll see masterpieces of what you've done.



Det er naturligvis vondt hre at det jeg gjr er feil for noen, nr jeg deler det sreste jeg kan, noe som s klart er mitt valg, og det str jeg for og tar enhver konsekvens som mtte forkomme, for det er jo dette jeg nsker gjre, dette jeg fler at jeg akkurat n er ment til gjre. Men s klart er det slitsomt, det fle seg misforsttt og hele tiden mtte forsvare seg selv, nr du virkelig ikke mener vondt, jeg er jo et srbart menneske, blir lett truffet fordi jeg er s redd for gjre feil og sre andre, venninnen min beskriver meg som en krystallvase, livredd for miste den i bakken, fordi f ting knuser som den. Jeg nsker bare skape noe, men s klart kan jeg tr feil, akkurat som du gjr i ditt arbeid, men jeg prver lre av hver feil jeg snubler over, jeg vil jo alt i alt bare kunne leve av det jeg elsker gjre. Det m ogs huskes p at jeg fr meldinger hver eneste dag, av personer som deler sin historie med meg, som de gjerne nsker at jeg skal lage et dikt ut av, og noen er skremmende like situasjoner jeg har vrt i, og da tar jeg naturligvis med egne og gjenkjennelige flelser fra tiden jeg flte det snn, for f diktet s spot on som mulig. Det er viktig for meg legge sjel og hjerte i det jeg skriver, s det blir ekte, men det betyr ikke ndvendigvis at disse diktene som jeg kan kjenne meg igjen i og har skrevet selv, handler om meg og mitt, kunst lages jo av smerte, glede, sorg og lykke vi har flt. Men jeg forstr at vi kan misforst hverandre og jeg respekterer enhver mening, men jeg hper alle vet at jeg aldri bevisst skriver noe rettet direkte mot noen, jeg skriver for skape, og for at det kanskje kan bety noe for noen, som det betyr for meg, det  skrive fr meg til fle at jeg hrer til et sted. 





ihjertet // Instagram

  • Skrevet: 07.06.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 2

Trust is a verb, not a feeling

  • Skrevet: 05.06.2017
  • Klokken: 21:22
  • Kategori: Foto

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 05.06.2017
  • Klokken: 21:22
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 0