hits

Rikke Gunnersen

En liten pause.

Jeg fikk en kommentar for en god stund tilbake, i forbindelse med diktene jeg skrev, om at jeg mtte tenke p hvordan det jeg skriver srer det som srer meg, at det ogs srer de rundt det. Og nr jeg deler noe s srbart og nrt, blir jeg svak for kritikk, men det skal jeg jobbe med, og jeg skal jo vokse meg sterkere, lover. Det er vondt fle seg misforsttt og det er vondt fle at man har sret noen, gjort noe galt, nr det s slettes ikke er hensikten, jeg prver med alt jeg har ikke trkke p tr, jeg prver bli bedre, skrive litt mer anonymt, men det kan vre vanskelig, s etter det og i det siste har jeg endt opp med ikke skrive i det hele tatt, for noen ganger fr jeg nok jeg ogs, av fle meg verdils, bli trkket p av noen jeg er for liten, eller kanskje for stor til trkke p selv, og dette, dette er mitt eneste fristed, og nr jeg ikke lar meg selv slippe det ut her, s kommer klumpen igjen, den kvelende klumpen som strekker seg fra magen og opp i halsen. 

Og det som sret meg pvirket ogs de rundt meg i hy grad, og det gjr det fortsatt den dag i dag, men det er det vi m huske p her, vi mener ikke sre hverandre, men det er snt som skjer, nr man m sette seg selv frst, og nr det er flelser det handler om, da kan det bli litt for hett i blant, sinnet handler fr fornuft, og derfor, er det ogs viktig finne balansen mellom de to som alltid vil bety verden for hverandre, de som alltid vil vre glad i hverandre, og dele det som en gang var, for det vet alltid de to, p innsiden, for det sitter hardest i hjertet selv nr krigen p utsiden kan bli brutal, s balansen mellom det og de p sidelinjen, det er den som er viktig, stttespillerne trenger kanskje senke skuldrene litt, ikke ta like hardt p det som det de to p banen gjr, for de kan jo ikke kjenne de kroniske trdene mellom hjertene, som bekrefter kjrligheten uansett hva, og med det blir det vanskeligere for dem ikke ta s hardt p det, ikke bli sret selv, nr de ser sin lille spiller falle gang p gang.

Jeg skriver for dele veien mot noe bedre, sorgprosessen og det som flger med den, jeg deler fordi jeg vet det er s mange som har det p samme mte, og som s srt trenger se det som fles ut som en evigvarende berg- og dalbanen, men som ogs flger med den livsviktige gradvise bedringen, for er det noe jeg har lrt av alt dette, s er det at det eneste som hjelper, er den ene, som bare forstr, vet hvordan det er, og i dag har det bedre.

Det er ogs veldig mye jeg ikke deler, en tanke jeg ikke forventer treffer dere, for jeg deler i overkant mye i forhold til de fleste andre, jeg er jo allerede s personlig, og hadde jeg vrt en av dere hadde jeg definitivt tenkt at alle kort var p bordet, men det er utrolig nok mye jeg holder for meg selv, gjemmer langt inn i hjerterota hvor kun de som leter lenge nok kan finne det, jeg er jo allerede naken, men jeg vil fremdeles beholde sokkene p, for min egen del og de rundt meg, men ogs i dette tilfellet for ikke sre noen eller trkke p noen jeg syntes fortjener bli sett p som det jeg en gang kjente og elsket s hyt.

Jeg velger derfor i dag, ta en liten pause fra denne lille dagboken min, kanskje er jeg sterkere og strre i morgen, eller om en uke, kanskje en mned eller tre, det vet jeg jo aldri, det eneste jeg vet er at jeg trenger en pause. Hvis jeg fr hre at noen snakker nedlatende om meg, s er det noe jeg kommer meg over, som sagt er jeg en srbar person, s det svir som oftes alltid, men det er en posisjon vi som bloggere selv velger sette oss i, ved dele livene vre med andre, men det er de gangene jeg hrer at andre blir snakket negativt om p grunn av mten de har tolket mine innlegg p, jeg ikke lenger klarer det, det er da jeg trenger en pause, for hvis mine innlegg blir tolket p en s feil mte, og p en mte jeg for alt i verden prver ikke fremstille det p, er jeg kanskje i en for srbar sistuvasjon til kunne prve dele mine flelser med dere og hjelpe andre som har det p samme mte, uansett hva det kommer av, s kanskje jeg m hvile i tanken p at jeg m hjelpe meg selv frst.

S takk, takk for at dere har fulgt meg, og er s stttende og kjrlige, dere holder sommerfuglene i live, dere er rett igjennom gode, og takk til dere som forstr, det betyr s veldig mye. Jeg hper dere er tolmodige med meg, og vil flge meg nr jeg er tilbake igjen, men jeg forstr om dere har ftt nok, jeg har egentlig ftt litt nok av meg selv jeg ogs, hehe. Jeg er glad i dere, hele gjengen, og jeg nsker dere alt godt. Mulig titter jeg innom en gang i blant for dele noen sommerlige og kjrlige yeblikk med dere, men enn s lenge s blir det med det her, men p instagram og vsco vil jeg publisere som vanlig.

Mange klemmer, og uendelig med kjrlighet til de fineste og godeste leserne, fra meg.
 

  • Skrevet: 19.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 6

En fin helg i vente.

  • Skrevet: 18.06.2016
  • Klokken: 10:10
  • Kategori: Hverdag

Mhh, helg n igjen? Tiden flyr n som det er sommer alts, slow down, slow down! Her gr det i overskyet, og frykt for regn, men heldigvis har jeg dere til solstrler, s heihei, mine fine blomster, og god helg!

I dag blir det venninner, kos og vin fra et sted mellom formiddag og ettermiddag, til kveld, og forhpentligvis lenger enn som s. Selv om angsten sitter som lim til brystet, er det kun en ting gjre, og det er utfordre seg selv, innse at dette skal g bra, jeg skal klare meg, med herlige venninner i ryggen, satser p at den forsvinner med timene, og at dette uansett hva, p en god mte s klart, blir a day to remember, hihi, bank i bordet. Har dere noen planer for helgen da? Hper den blir god for dere.


Processed with VSCO with c1 preset
Processed with VSCO with c1 preset

Et stort dryss med kjrlighet og mange klemmer fra meg til dere!

  • Skrevet: 18.06.2016
  • Klokken: 10:10
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 5

Summerloves.

  • Skrevet: 13.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighet

For en helg, jeg er enda i et lite lykkerus av lve. Blir s alt for godt tatt vare p der borte, og koste meg glugg i hjel sammen med min fine familie, noen timer oppe hos mormor og morfar, gode samtaler med min gode tante, og hjertevarme, gyale og viktige yeblikk sammen med min bestevenninne og kusine, the love of her life, venner som jeg ikke har sett p alt for lenge og nye bekjente, for en bukett med fyrverkeri og store hjerter, for en vellykket feiring, og helg, ingen sommer uten en tur bort til mitt lille sommerparadis. Men n, n skal jeg hvile.




I det solen hadde rukket g ned, for s st opp igjen bak fjellene, i det musikken var p sitt hyeste og vi var omringet av god stemning og folk som danset, ble jeg sittende snakke, har ikke selvtillit til danse jeg vet dere, men uansett, s ble jeg fortalt noe jeg fant veldig, veldig morsomt, og med det, for frste gang p lenge, begynte jeg le, snn sikkelig le, med den latteren jeg trodde jeg hadde mistet for lengst, den jeg trodde forsvant med han, den trillende latteren som kommer fra lengst inn i hjerterota, den som kun mine nrmeste kjenner til, den som nr den frst har startet, varer litt i overkant lenge, og det var s godt le, og kjenne at jeg, jeg finnes der inne et sted fortsatt, jeg er fortsatt meg.




 

  • Skrevet: 13.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 4

Bildene som alltid gr i papirkurven.

  • Skrevet: 08.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kropp

Er det noe jeg har lrt disse snart syv rene, s er det at selvironi, det er en viktig faktor, noen ganger livsviktig ogs, for livsgleden er den som holder oss her. Min har bygget seg godt opp igjennom rene, litt vell ogs, selvironien alts, det er vell med god grunn jeg i juli har vrt single as a pringle i 1 r. Og mens vi snakker om lonelygirl95 og selvironi, la meg bare si at jeg har en t-skjorte, hvor det str single lady on tour med sponsor: nav p ryggen, helt sant dessverre, s jeg kan ikke pst at det er s rart jeg snart er 1 rs jubilant, dobbelthaka har jo blitt permanent den ogs, hehe, menmen de sm gledene dere, selv om det noen ganger m vre deg selv.

Prver lure frem litt joy and happiness mens jeg ser p og i kjent stil sjonglerer The Bachelorette og Gossip Girl p the love of my life, the man in my dreams, Mac junior:






Jammen i meg gikk det en kjekkas over veien akkurat i shooten ogs, livet i et politistudenthus ekke s verst:



P dette tidspunktet vet jeg ikke lenger hva som skjer, en blanding av allergi som kicker inn, pluss denne joy og happinessen jeg prvde lure frem:







 

  • Skrevet: 08.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 10

Out on the field


 

Huset med det rare i, kontrastene og sommeridyllen.

  • Skrevet: 06.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

Torsdag 2.Juni
Barnetv ble virkelighet da the superhereos kapret huset med alle barndomsminnene og farmor - som n har blitt huset med det rare i. Et dgn der, og jeg rakk et nostalgisk yeblikk med hndballen, ha en leke komfyr til nattbord, innse at gamle kunster med rokkeringen forsvant med senge liggingen, skyte p blink med like svai rygg som en skiskytter, tuslende langs jordet trkket jeg p brennesle, og ikke minst rakk jeg bli solbrent, og ligner n p en hummer, eller la oss heller si gris, med tanke p nesa, meen, alt har jo sin sjarm, om ikke grisen, s i hvert fall huset.

Processed with VSCO with c1 preset
Processed with VSCO with c1 preset
Processed with VSCO with c1 preset
 

  • Skrevet: 06.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Noen ganger sier bilder, mer enn tusen ord.

  • Skrevet: 05.06.2016
  • Klokken: 21:21
  • Kategori: Kjrlighet

Tiden er tung, men de nre og kjre gjr den god.







 

  • Skrevet: 05.06.2016
  • Klokken: 21:21
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 5