Rikke Gunnersen

Sommer, endelig sommer

  • Skrevet: 26.06.2014
  • Klokken: 21:23
  • Kategori: Hverdag

.. ikke at jeg merket noe til det i dag, med tanke på at lyn, torden og sprutregn skremte vettet ut av både meg og Vesla (hunden i huset). Du Norge, du Norge.

Endelig har jeg fått fingrene i gir og logget meg inn her igjen for å oppdatere dere med enda et muligens kjedelig bildekollasj, unnskyld, for hundrede gang, jeg håper dager jeg nevner til dere hele tiden kommer snart, dagen hvor jeg skal kunne inspirere dere, ta bilder og skrive ordentlig, jeg hadde trengt det, og dere fortjener det.

Den siste tiden har jeg vært så utrøstelig trist, så sliten og så likegyldig til alt, har ikke villet noe, driti i alt, ikke følt noe som helst, men samtidig så mye, men jeg har også vært så vanvittig glad, i noen sekunder, noen timer, noen dager, viktige dager. Jeg har kjørt mange turer i bil med venninner, rundt og rundt, med musikk og god steming, blitt inspirert til å ta mitt eget førerkort igjen, men ikke ennå gjort noe med det, verken formen eller pengene strekker til, med det er en tid for alt. Jeg har vært på dekknavnslipp til venninnene mines russebuss - Sinai 2015, dere kan følge de på facebook HER om dere ønsker det, eller på instagram HER. Jeg har også tatt gruppebildene av de sammen, noe som var veldig gøy. Jeg har endelig badet, på tide, jeg vet.. Guriland, jeg som før var den første ut i vannet i det isen forsvant. Og årets første ferie gikk til København med kjæresten min og hans familie, noe som var som en lykkepille jeg så indelig trengte, så koselig, tross ustabil mage og dårlig form, men noe må det jo alltid være. 



 

  • Skrevet: 26.06.2014
  • Klokken: 21:23
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0

Tenk at dagene som går, de bra og de dårlige, de er alle det vi kalle livet, og vips, så er de en dag over.

  • Skrevet: 10.06.2014
  • Klokken: 00:14
  • Kategori: Kjærlighet

Jeg vet ikke helt jeg, jeg vet ikke hvordan det går, det går bra, men samtidig så går det ikke så bra, det endrer seg fra dag til dag, fra time til time. Jeg er så vanvittig sliten, og jeg vet ikke jeg, kanskje det blir sånn her for alltid. Jeg gjør ikke stort, har ikke ork til noe, så jeg oppholder meg for det meste hos kjæresten min, det er så fredlig og stille der, nå skal det sies at vi her hjemme deler gjerde med en barnehage, så de fleste steder er nok stille sammenlignet med dette. 

Egentlig ønsker jeg bare å ligge i armkroken til kjæresten min, men stakkars fine gutten ligger på sykehuset med kraftig halsbetennelse, og nå drømmer han nok om all maten han skal spise når det hele har gått over. Det hjelper alltid det, han, han hjelper alltid, alltid. Jeg vil heller sitte på en hard trestol på sykehuset, titte og holde han i hånden hele natten enn å ligge her, men så lenge sjokoladen holder går det bra, så håper jeg søvnen tar meg når den forsvinner. Det er rart med det, hvordan den som alltid er så sterk plutselig blir svak, og den som alltid er så svak må bli sterk, man forstår hverandre plutselig, på en helt annen måte.

Unnskyld for de tragisk kjedelige og tragisk sjeldne innleggene jeg kommer med for tiden, jeg lover at det en dag skal bli bedre, en vakker dag.


 

  • Skrevet: 10.06.2014
  • Klokken: 00:14
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 1
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits