hits

Rikke Gunnersen

Sommer, endelig sommer

  • Skrevet: 26.06.2014
  • Klokken: 21:23
  • Kategori: Hverdag

.. ikke at jeg merket noe til det i dag, med tanke p at lyn, torden og sprutregn skremte vettet ut av bde meg og Vesla (hunden i huset). Du Norge, du Norge.

Endelig har jeg ftt fingrene i gir og logget meg inn her igjen for oppdatere dere med enda et muligens kjedelig bildekollasj, unnskyld, for hundrede gang, jeg hper dager jeg nevner til dere hele tiden kommer snart, dagen hvor jeg skal kunne inspirere dere, ta bilder og skrive ordentlig, jeg hadde trengt det, og dere fortjener det.

Den siste tiden har jeg vrt s utrstelig trist, s sliten og s likegyldig til alt, har ikke villet noe, driti i alt, ikke flt noe som helst, men samtidig s mye, men jeg har ogs vrt s vanvittig glad, i noen sekunder, noen timer, noen dager, viktige dager. Jeg har kjrt mange turer i bil med venninner, rundt og rundt, med musikk og god steming, blitt inspirert til ta mitt eget frerkort igjen, men ikke enn gjort noe med det, verken formen eller pengene strekker til, med det er en tid for alt. Jeg har vrt p dekknavnslipp til venninnene mines russebuss - Sinai 2015, dere kan flge de p facebook HER om dere nsker det, eller p instagram HER. Jeg har ogs tatt gruppebildene av de sammen, noe som var veldig gy. Jeg har endelig badet, p tide, jeg vet.. Guriland, jeg som fr var den frste ut i vannet i det isen forsvant. Og rets frste ferie gikk til Kbenhavn med kjresten min og hans familie, noe som var som en lykkepille jeg s indelig trengte, s koselig, tross ustabil mage og drlig form, men noe m det jo alltid vre. 



 

  • Skrevet: 26.06.2014
  • Klokken: 21:23
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0

Tenk at dagene som gr, de bra og de drlige, de er alle det vi kalle livet, og vips, s er de en dag over.

  • Skrevet: 10.06.2014
  • Klokken: 00:14
  • Kategori: Kjrlighet

Jeg vet ikke helt jeg, jeg vet ikke hvordan det gr, det gr bra, men samtidig s gr det ikke s bra, det endrer seg fra dag til dag, fra time til time. Jeg er s vanvittig sliten, og jeg vet ikke jeg, kanskje det blir snn her for alltid. Jeg gjr ikke stort, har ikke ork til noe, s jeg oppholder meg for det meste hos kjresten min, det er s fredlig og stille der, n skal det sies at vi her hjemme deler gjerde med en barnehage, s de fleste steder er nok stille sammenlignet med dette. 

Egentlig nsker jeg bare ligge i armkroken til kjresten min, men stakkars fine gutten ligger p sykehuset med kraftig halsbetennelse, og n drmmer han nok om all maten han skal spise nr det hele har gtt over. Det hjelper alltid det, han, han hjelper alltid, alltid. Jeg vil heller sitte p en hard trestol p sykehuset, titte og holde han i hnden hele natten enn ligge her, men s lenge sjokoladen holder gr det bra, s hper jeg svnen tar meg nr den forsvinner. Det er rart med det, hvordan den som alltid er s sterk plutselig blir svak, og den som alltid er s svak m bli sterk, man forstr hverandre plutselig, p en helt annen mte.

Unnskyld for de tragisk kjedelige og tragisk sjeldne innleggene jeg kommer med for tiden, jeg lover at det en dag skal bli bedre, en vakker dag.


 

  • Skrevet: 10.06.2014
  • Klokken: 00:14
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 1