hits

Rikke Gunnersen

De og det som er alt.

  • Skrevet: 29.05.2016
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjrlighet

Tantehjertet vokser, og det er n fylt med enda ei prinsesse, jeg fler meg s heldig for igjen, for fjerde gang, f falle og bli hodestups forelsket. Hjertevarmerne mine, de sm og de store, de kan det med gjre det tunge litt lettere, de kan det sl pusten i meg igjen, f hjertet til sl, noen ganger ogs to slag for mye, de kan det med lure frem smilet, i det de ser sorgen i ynene, draget i brystet.







 

  • Skrevet: 29.05.2016
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

A Calvin and jeans kind of day.

  • Skrevet: 26.05.2016
  • Klokken: 21:09
  • Kategori: Hverdag

Akkurat n befinner jeg meg i Oslo, og det finnes ikke bedre enn barnehender tullet inn i hret og uendelig med nusser p kinnet, jeg fler meg heldig, er s takknemlig for de jeg har rundt meg, ekstra mye etter ret jeg n legger bak meg, jeg grter selv av barnetv, lettrrt i disse dager kan du si, hehe, takknemlig for at jeg fr kjenne p en kjrlighet s sterk s det kribler i brystet, takket vre min vakre og voksende familie, og takket vre gode venner. 

http://vsco.co/rikkeamalia/​


Jeg unner dere alle kjenne p det samme, om det s bare varer i sekunder, s vet jeg s godt selv, hvor livsviktig det er, s jeg hper dere har noe eller noen, som slr livsgnisten tilbake i dere, jeg tenker p dere, og heier, og hvis dere en dag skulle trenge meg, s er jeg her, som dere alltid er her for meg.
 

  • Skrevet: 26.05.2016
  • Klokken: 21:09
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Overfylt hjerte.

  • Skrevet: 22.05.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighet


Processed with VSCO with c1 preset

 

  • Skrevet: 22.05.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

God helg!!

  • Skrevet: 20.05.2016
  • Klokken: 10:23
  • Kategori: Hverdag

Heihei, mine fine skjnninger!

"Vift med alle flagg. Norge er i raudt, kvitt og bltt. Verda er i fargar. Bare rasistane er i svart og kvitt. Vift med absolutt alle flagg." Av Frode Grytten.

Tenkte bare titte innom for nske dere en god helg, og med et hp om at pinsen og 17. Mai feiringen ble like vellykket og kjrlig for dere som den var for meg. Jeg har kost meg glugg i hjel med de jeg er s glad i, og 17. Mai er en av mine absolutt favoritt dager, det er kjrlighet s langt yet kan se. Jeg befinner meg akkurat n i Oslo, det har jeg gjort siden tirsdag og jeg har det jo s fint her, godt selskap, god mat og et avbrekk fra hverdag og virkeliget, det gjr godt det, men snart gr turen hjem igjen, heldigvis venter bursdagsfeiring og gode venner, s det blir nok ikke s verst det heller, hihi.

Bilder fra denne uka kommer p sndag, men hvis dere nsker flge med til da kan dere flge meg p instagram, her, eller p VSCO, her.
Mange klemmer fra meg til dere!
 

  • Skrevet: 20.05.2016
  • Klokken: 10:23
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Video, noen smklipp fra vren.

  • Skrevet: 15.05.2016
  • Klokken: 19:25
  • Kategori: Video
, denne uka blir travel, skal bli godt ligge rett ut p senga neste sndag, hehe, men jeg gleder meg jo ogs veldig til alt jeg har i vente, det blir s fint og koselig, en perfekt balanse mellom venner og familie, fest og kos, det beste jeg vet smashet inn i en og samme uka, da vet man at sommeren nrmer seg, hihi. Hper dere har en fin sndagkveld, og at uka som kommer blir god. God pinse, og ha en strlende 17.Mai! Under finner dere en liten video med noen snapchatvideoer fra vren som snart er forbi, hvis dere kunne tenke dere ta en titt.


Trykk p tannhjulet - kvalitet - 720pHD, for bedre kvalitet.
 
  • Skrevet: 15.05.2016
  • Klokken: 19:25
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 4

Just do it, sier Nike

  • Skrevet: 12.05.2016
  • Klokken: 22:24
  • Kategori: Sykdom

Det ekke bare bare sier jeg.

Det er dette jeg stort sett gr i, i disse dager, det hender jeg bytter ut tightsen etter hva gradestokken viser, en som nr ned til anklene, en som nr til knrne, og en som nr litt for kort. Det er godt, jeg trives best i treningsty, det vet alle som kjenner meg, det er jo meg, det er jo den jeg var, og den jeg kanskje alltid vil vre, delen av meg som skriker hyest om f slippe fri.



Delen som kroppen som oftes m lukke rene for, for hvis ikke, sier den i fra litt for sent, litt for bestemt, som n, som i dag. Eller.. kanskje det er jeg som m lre meg lytte litt bedre til den igjen, vi hadde jo nettopp blitt et dreamteam, men det er bare s godt vre meg og jeg savner det snn. Jeg er ogs s redd, redd for det som venter inne, redd for det jeg trenger og prver rmme fra, jeg har det s mye bedre p rmmefot, og jeg skulle s gjerne vrt det en stund til.
 

  • Skrevet: 12.05.2016
  • Klokken: 22:24
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 0

Bildedryss fra en solfylt langhelg.

  • Skrevet: 08.05.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

Sykkeltur etter sykkeltur, korte, men befriende. Sushi med min fine mamma, og en liten harrytur med min kjekke pappa. Spaserturer alene og med kjre, i gamlebyen, langs Glomma og der barndomsminnene slipper fri. Togtur med formiddagssola i fleisen, en kjlende smoothie og en (eller fire, hehe) velfortjent(e) kokkosbolle(r). Litt tusling i storbyen, og noen timer i sola p aker brygge med en venn slo heller ikke feil. Og en etterlengtet gjenforening med snuppa mi som endelig fikk vist meg leiligheten sin. Gode og koselige frokoster, og ikke for snakke om fine dager, med kos og kjrlighet fra morgen til kveld, masse lek, is og godter med storbygjengen min p tre, snart fire. Tilbake i hjembyen ble det en tur ut med skjnne venninner, vi klarte ogs lure inn en karuselltur og noen latterkuler. I dag viste mlestokken 26 grader, og jeg fikk se den negative siden ved bo i et bygg uten hage eller takterasse midt i sentrum, nt solen fra vinduskarmen, men fikk meg en liten tur ut tilslutt, jammen ble det ikke enda en is til ogs, hehe, og snart er jeg p vei ut dren en liten tur igjen, klokken er 20:30, og jeg skal ut i skjrt og t-skjorte, hadde det bare kunne vart evig, men, vi fr nyte det mens vi kan, og jeg kan tenke meg at snickersisen frister like mye som i stad, hehe. Mellom slagene er det gode dager, gode yeblikk, og det gjr godt.











Hper dere har hatt en fin uke og langhelg, og at dere nyter det lille som er igjen av sndagen.
Mange klemmer fra meg til dere.
 

  • Skrevet: 08.05.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 4

Vrsolen er den varmer mest.

  • Skrevet: 04.05.2016
  • Klokken: 21:07
  • Kategori: Hverdag

Tusen takk for all kjrlighet jeg har ftt i forbindelse med innlegget under, det og dere betyr s mye for meg, dere er s fine, gode og snille, jeg nsker dere alt godt, og sender dere mange klemmer.

Jeg bruker dagene p det som slr livsgleden tilbake i meg, selv bare der og da, i det sekundet, det minuttet, i den livsviktige timen i lpet av en dag. Vrsolen, den varmer meg s godt, jeg smiler ukontrollert i det en sommerfugl flger meg et godt stykke p veien, og jeg ler godt for meg selv da jeg ser mitt eget speilbilde i butikkvinduet og innser at treningstightsen min er fullstendig gjennomsiktig, men det gr bra, for det finnes verre ting, og dette, det er bare godt.

  • Skrevet: 04.05.2016
  • Klokken: 21:07
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0

Dmt til livstid.

  • Skrevet: 01.05.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom

Sndag
Pjuh, godt det er sndag, og at en ny uke er rett rundt hjrnet. Den siste uka ville jeg helst vrt foruten, og den har enda ikke helt gitt seg, smell p smell p smell, og da jeg klarte delegge min kjre og trofaste mac her om dagen, som hverdagen min dessverre avhenger av, ble det drpen, og jeg hadde og har absolutt ingenting igjen, og p et tidspunkt var jeg s desperat etter lette p trykket, at jeg mtte bite meg selv ukontrollert og hardt i hnden, fler p det samme n igjen, skremmende og vondt, men jeg hper det skrive vil lette litt p trykket, dempe trene som faller, for jeg kunne og kan ikke skrike det ut, er redd noen skal hre meg.

Teksten under er skrevet over tre dager, onsdag, torsdag og fredag, ville ta dere med p berg - og dalbanen som dagene hadde tilby. Jeg har tidligere blitt diagnosert med ME av en spesialist, men dette var fr jeg ble diagnosert med Crohns, og derfor har jeg sttt p venteliste for f en second opinion ved ME - senteret ved Aker sykehus i Oslo.





Onsdag
For det fles nesten litt snn, som i overskriften, da jeg fikk telefonen tidligere i dag. "Vi kan n etter evaluering konkludere med at du ikke har ME/cfs, men det er ingen tvil om at du har en utmattelse" fortalte legen, etter mte med ernringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog, ergoterapeut og professor. Og i det sekundet, sto verden helt stille, og den har sttt stille siden, jeg snakker sttt om disse fallene, men denne gangen deiset jeg rett ned i bakken, og jeg ligger der enda, der nede hvor du finner meg og alt det andre, dit har n ogs det siste, det aller siste jeg hadde, ogs falt. Igjen, fler jeg meg som en fange, i egen kropp, dmt til livstid, og uansett hvor hardt jeg river og sliter i sprinklene, uansett hvor hyt jeg skriker, og uansett hvor hardt jeg kjemper, s slipper jeg aldri ut, fanget her, i dette falleferdige fengselet, uten svar p hvorfor jeg er her, og uten svar p hvordan jeg kan rmme.



P med rustningene, vi m stille til kamp igjen, vi tre, som det siste dgnet har grtt og skreket i fortvilelsen over at uvitenheten er tilbake, vi hadde endelig funnet hvile i en diagnose, selv om det fortsatt er mye uvitent og lite hjelp f nr det kommer til ME/cfs, og den er alvorlig, jvlig og brutal, s var det i det minste litt, sto ikke fult s alene, men n, str vi igjen, helt alene. Fler jeg m vkne i morgen, klare alt det alle de andre klarer, fler meg igjen bare svakere og smgal i hodet.



Torsdag
I dag ble saken gjennomgtt p nytt, en ny evaluering, takket vre en helt enestende lege som kjempet for meg, for oss, for det hun lyttet til, det hun s og det hun forsto, takket vre min kjreste mamma som sto p det hun har mtte leve oppi, i snart syv r, fikk vi en ny, svrt sjeldent sjanse, en siste mulighet for klarhet, rettferdighet og hjelp, og i morgen fr vi det nye og endelige svaret. S n, n venter jeg, jeg er vandt til det, venter og venter, prver med alt jeg har komme meg igjennom dagen, dagene, men akkurat n, er jeg helt, helt der nede p dypet, hvor kroppen har gitt opp kampen mot strmmen, ser ikke lenger mlet, lyset helt der oppe. Har prvd s lenge, med alt jeg har og s mye mer enn det, s det er kanskje derfor, jeg holder meg s likegyldig til det hele, at det blir like tungt, uansett utfall, uansett diagnose, for jeg vet at jeg fortsatt vil st uten svar p hvorfor, uten svar p helt hva, uten en mte rmme p, og vi vil kanskje fortsatt, fle oss like alene. Prver lage fargerik mat, s langt pengene rekker i hvert fall, for n fler jeg mest for kle meg opp til min egen begravelse, s da hjelper snt som det, en liten fargeklatt, et lite pauserom. Sm turer for et lite bris av livsglede og digitale klemmer fra de som str meg nrmest, det er det jeg holder nrt og hardt rundt i dagene som gr, begynner kjenne det i armene, like fr jeg m slippe tak.




Fredag
I dag fikk jeg telefonen, for andre gang, og denne gangen kunne de konkludere med at det er ME/cfs jeg har, etter ha gjennomgtt papirene mine nye og enda en gang, diskutert seg frem til at min Crohns er svrt stabil, og at det derfor ikke kan vre fatigue fra den som gir meg utmattelse, selv om disse to er svrt like.



Jeg bare sitter her, som jeg alltid gjr, men i dag, i dag er det annerledes, en gnagende tomhet. For selv om vi n har en diagnose hvile p, hvilen som mamma og pappa trenger s srt, de har nok med seg selv og sitt, trenger ikke meg og mitt oppi alt, av med rustningen heltene mine, n kan dere f hvile dere litt. For selv om det p en mte er litt godt, for da er jeg kanskje ikke s smgal, svak og mislykket som jeg ofte kan fle meg, spesielt som jeg har flt meg i de siste dagene, for tross det, s sitter jeg her enda og fler meg akkurat snn som jeg gjorde for en time siden, snn jeg gjorde p onsdag, for to uker siden og for tre og syv r siden, fortsatt like mislykket, villredet og ensom, for alt i alt, er jeg fortsatt fange i egen kropp, akkurat n dmt til livsstid, det kan og skal endres med tiden, men det vil ta tid og det vil ta krefter, og akkurat n er det, det som er s tungt, for jeg har ikke mer ta av. Og n som jeg har ftt diagnosen, hundre prosent, forstr jeg at jeg m gi opp det hpet jeg p en mte alltid har hatt, hpet om en dag plutselig vkne, klare alt det jeg n ikke klarer. N m jeg lre meg akseptere det at det faktisk har gtt syv r, og at det sannsynligvis blir en god del fler, m akseptere og forst at kroppen min, den er syk. Det hadde kanskje vrt lettere om jeg bare var litt smgal egentlig, for da hadde det en dag vkne, snn plutselig helt frisk, kanskje enda vrt et alternativ, men n, n m jeg igjen vende meg til det ikke vite, se realiteten i hvityet, det ta tiden til hjelp, og det at jeg kommer til vkne i morgen, og fle meg like alene og like fortapt. Men det skal g, det m jo bare det, de sier det blir bedre, stakkars, de mener det jo bare godt, men jeg m rlig innrmme at alt jeg nsker gjre, nr jeg hrer det, innimellom, er snu ryggen til, og i det jeg gr, skrike noe som at ja, det blir bedre, med det er faen ikke bra n. Huff, de mener det bare godt, s gode og snille, takknemlig for dem alle, heldig som har noen rundt meg, og jeg sier jo det alltid selv ogs, om det gjelder meg selv eller andre, for de, vi, har jo rett, det blir jo bedre, det gjr jo det. Skal snart finne noe ta av igjen, lover  st klar til kamp, rustningen skal p, jeg m bare bygge meg opp igjen og bli sterk nok til kunne bre den.



Dette innlegget deler jeg i hp om at det er en eller flere som har, fler eller kommer til fle det p samme mte, om det s kommer av helt forskjellige ting, s kan vi alle fle og tenke p det samme, jeg hper noen som trenger det, leser det og ikke fler seg fult s alene. Jeg nsker ogs dele hvordan det er leve med en sykdom som dette, jeg syntes det er viktig dele, spre informasjon, da kan vi dele erfaringer og lrdom, og ved det kommer forstelse, og ved det kommer det ikke fle seg fult s alene, og det er det eneste jeg nsker - hjelpe noen. Vi er alle sterke nr vi m, snn er vi mennesker, ingen sterkere enn andre, mter bare p forskjellige utfordringer.
 

  • Skrevet: 01.05.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6