Rikke Gunnersen

Mai-måneden og festival i vente.

  • Skrevet: 28.05.2015
  • Klokken: 18:59
  • Kategori: Hverdag

I skrivende stund sitter jeg med papir i den kilende og vanvittig kløende nesa mi, mens øynene renner så mye at det kommer godt med at vi som har vokst opp med dette tastaturet har lært oss det å kjenne så godt at vi ikke trenger å se på det for å vite hvor bokstavene er. Akkurat nå ser det litt mørkt ut for festivalhelgen som starter i morgen på grunn av formen, men det blir nok mer enn verdt det å bare kjempe seg igjennom det. Endelig skal jeg få være med bestevenninnen min igjen, selv om jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg akkurat nå, så løfter den tanken meg opp i skyene. Musikken på denne festivalen er ikke helt min type, men opplevelsen blir nok gøy å få med seg, og hopping og spretting blir det helt sikkert nok av. Vi skal på festival, og skal nok klare å trosse været som vi alltid har gjort, da hun bodde her gikk vi tur hver eneste dag, i lang, lang tid, uansett vær, så dette skal vi nok få til dette også. Heldigvis sjekker vi inn på et hotell, som forhåpentligvis har gode senger og varme i luften, det er jo litt stas i seg selv, syntes nå jeg, hotell altså.

Denne Mai-måneden har jeg gjort en god del mindre enn de tidligere månedene som har vært hittil i år. Jeg har for det meste prøvd å bygge kroppen opp igjen, for det trenger den så sårt akkurat nå, men jeg har også vært på en liten fest, hatt en liten joggetur med kjæresten min, syklet 1mil (aldri igjen, det var etter det smellen traff meg ordentlig), jeg har vært ute med russejenter i bussen deres, bakt brownies, som dere så - hatt en fin 17.Mai med familien, feiret kjæresten min, overrasket ei fin ei som hadde bursdag, bakt sjokoladekake og rullekake, og vært en liten kveldstur ute med venninner. Og det er faktisk alt jeg har gjort denne måneden, ellers har jeg kun ligget i sengen eller i sofaen til min kjære, men samtidig så er det mye mer enn jeg gjorde for et halvt år siden, så jeg er veldig fornøyd. Nå ser jeg frem til ny måned med forhåpentlig sol og varme.



  • Skrevet: 28.05.2015
  • Klokken: 18:59
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 4

Smoothie dilla

  • Skrevet: 25.05.2015
  • Klokken: 21:23
  • Kategori: Mat

I det siste har jeg laget en god del smoothies, jeg merker det bedrer magen min litt, det er lett, friskt og godt. Jeg syntes det er gøy å finne nye ting å tilføye, og grønnsaker som for eksempel, avokoado (det er vell en frukt, men jeg tror de fleste av oss ser på det som en grønnsak), brokkoli, agurk, gulrøtter og agurk, kan lett puttes oppi uten å i det hele tatt merke smaken. Jeg bruker alltid, vann og banan, og som oftes fryste jordbær, jeg liker å teste ut drikker som havremelk, kokosmelk og mandelmelk. Havregryn og andre frø jeg finner i skapet har jeg heller ikke noe i mot å ha i. Gresk yoghurt og kokosolje tilføyer jeg også om det er noe vi har i kjøleskapet, egentlig prøver jeg bare å bruke det jeg finner, og håpe på at det blir noe godt av det, så lenge det er bra for sjela er det bare å hive innpå.



Har du noen gode smoothie tips?
Håper dere har hatt en fin fridag! 
 

  • Skrevet: 25.05.2015
  • Klokken: 21:23
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 4

Bom fast.

  • Skrevet: 21.05.2015
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Sykdom

Jeg skriver ofte notater, lange notater, men jeg fullfører de aldri, ordene strekker ikke til, så etter en stund i arkivet sletter jeg de alltid, de kommer jo aldri noen vei uansett, i dag er det kun tre små tekster igjen i notatene. Men jeg tenker at fullført eller ei, så kanskje jeg får frem noe, kanskje de gir dere noe uansett.

"Jeg visste hvem jeg var før, i hvert fall så godt som en 13 åring kan vite om seg selv, og nå har jeg på en måte skjønt hvem jeg er nå også, og har vært de siste 5 årene, men når jeg gradvis blir friskere, også faller ned igjen, også opp også ned, hvem er jeg da, jeg mister meg selv igjen, akkurat som jeg før ikke spilte håndball mer, som fortsatt er en stor sorg, så tar jeg ikke bilder mer, ikke som før, jeg skriver ikke mer heller, ikke for dere og ikke for meg selv, må jeg miste alt jeg elsker å gjøre for å ha ork til å gjøre det jeg må for å bli frisk. Jeg mister alt jeg er god på, så hvem er jeg nå, hva skal jeg nå."



"Her om dagen var jeg med venninnene mine ut for å sjekke ut hvordan russelivet er, jeg fikk rulle med jentene i russebilen deres, der var ørepropper høyest nødvendig, og dansen sto i taket, for et herlig liv. Men jeg klarte ikke unngå å ta meg selv i å trekke meg litt tilbake, det føltes ut som at jeg var fra en helt annen planet, i en helt annen boble. De kjenner hverandre alle sammen, i hvert fall de fleste, jeg er bare trygg på de få, fra barne- og ungdomsskolen. Det er ofte øyeblikk som det, hvor jeg innser hvor bom stille livet mitt står, jeg er akkurat der jeg var for 5 år siden, jeg har ikke gått et eneste steng, ikke utdanning, yrke, eller fremtidsmessig. Det er mange av de som ikke har stort peiling på hva de skal til høsten, de føler seg like på villspor som meg, men de er i hvert fall på rett vei, jeg krasjet i begynnelsen av ungdomsskolen og har ikke kommet meg ut av vraket enda. Jeg vil også flytte for meg selv, ut av byen, utfordre meg selv, innse at voksenlivet det kommer, og er jeg ikke klar så må jeg være det, jeg vil tjene egne penger, gå på en smell av hvor tungt og beundringsverdig det er."



"Jeg blir bare dårligere og dårligere igjen, så utmattende sliten, jeg har ikke krefter til å bære den tunge kroppen, og ikke for å snakke om det dundrende, tunge hodet. Det svir og brenner helt øverst i magen, og for hvert skritt jeg tar kniper det seg lengre ned. Hva er det som skjer med meg, nå igjen, déjà vu på déjà vu, opp og med, opp og ned, frem og tilbake. Jeg som trodde jeg hadde klart det, kommet meg over denne forbanna kneika, hvordan lot jeg meg lure, jeg er visst forhekset for alltid. Jeg føler meg så alene, så fortapt, jeg prøver med alt jeg har å forklare, finne svar som kan beskrive, men ingenting holder, alle vil så gjerne forstå for å hjelpe, men jeg vet ikke hvordan. Fremtiden ble plutselig så mørk igjen, jeg er så mørkredd, og sitter om fast i nattens labyrint, men jeg finner ikke veien ut uansett hvor hardt jeg prøver, må jeg bli her for alltid."

  • Skrevet: 21.05.2015
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 8

Det er lov.

  • Skrevet: 20.05.2015
  • Klokken: 21:27
  • Kategori: Kjærlighet

Det er lov å være litt kleine, vi har lov til å skryte hverandre opp i skyene, vise hvor mye en person betyr, det er viktig å huske på det, det er godt for sjela.

For 2 år siden dro du fra ditt eget bursdagsselskap fordi du av en eller annen grunn så absolutt måtte se meg, selv bare i de 5 minuttene før jeg tok turen til Oslo. Der satt du, på mopeden din ikledd regntøy og votter, og jeg lurte veldig på hva som foregikk oppe i topplokket ditt, du kunne ikke ha forelsket deg i meg allerede, for jeg var ikke helt der akkurat, ikke da lenger, jeg hadde vært litt betatt av deg i en periode etter jul, etter første gang jeg så deg, men jeg fikk ikke inntrykk av at det var gjensidig, så da lot jeg det være, småbetatt var jeg jo av annenhver gutt på gata, så jeg var mester i å legge håpet bort. Men vi fortsatte å snakke den vinteren, fortalte hverandre hemmeligheter og snakket hver eneste dag, og på et eller annet vis klarte du å rundlure meg til å falle for deg også, vi danset i veien, og knipset blomster på hverandre, resten av verden eksisterte ikke. Jeg er så takknemlig for at du kjempet, og for at du fortsatt gjør det, sammen med meg. Jeg er så stolt av deg, av mennesket du er, du er så beundringsverdig sterk, du er det beste jeg vet. Og det er de øyeblikkene hvor jeg blir sittende å titte på deg og tenke på hvor vanvittig fin du er, og kjenne hjertet slå en ekstra gang jeg innser hvor forelsket jeg fortsatt er i deg, det er bare hverdagen som får oss til å glemme det litt, men det at påminnelsen fortsatt er der gjør alt så mer enn verdt det. 


Gratulerer så mye med dagen, skatten min. 
 

  • Skrevet: 20.05.2015
  • Klokken: 21:27
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

Min 17.Mai feiring.

  • Skrevet: 18.05.2015
  • Klokken: 19:18
  • Kategori: Kjærlighet

Gratulerer med dagen som var i går, alle fine skapninger! Hadde dere en fin dag? Det håper jeg virkelig dere hadde, uansett hva dere fant på. Jeg må si det igjen, jeg elsker den dagen, så mye glede og fellesskap.

For første gang på mange år hadde vi en liten frokost sammen, på 17.Mai altså, ellers har vi det alltid så travelt med tanke på dette toget vi er så glad i å gå i og se på, men i år var hele familien samlet og da blir alt det andre prioritert litt lavere, for plutselig er det familien som gjør hele stemningen, alle som snakker i kor, de tre småtrollene som flyr frem og tilbake, stresset av å rekke å hive på oss bunader og dresser, huske flagg og paraply, men mest av alt gleden og varmen i hjertet, oppe i alt dette.



Jeg måtte gi slipp på den tradisjonelle togvandringen som jeg alltid stiller opp på, en sliten kropp og vond kropp strakk ikke til, smellet etter alt jeg har gjort i det siste har truffet meg. Vi tok bilen ned og kom oss endelig ned i sentrum, der møtte vi på tre gjennomvåte, iskalde og slitne fjes, og jeg merker sorgen etter å gå glipp av toget ikke var like stor lenger, stakkars sprekinger. Vi lot oss ikke stoppe helt av regnet og klarte å kose oss inne på biblioteket med boller, kaffe og is, før vi tok turen hjem for å hive i oss litt rømmegrøt før russetoget startet.



Alle vennene mine har jo vært russ i år, tvillingbroren min også, så de så jeg ikke så mye til i går, og når jeg først gjorde møtte jeg noen slitne sjeler med blandende følelser over at den herlige bobla de har levd i den siste tiden nå må sprekkes, men jeg tror de var rimelig klare for å treffe senga også, og få av denne dunkende musikken så både ører og hese stemmer får en pause. 



Så var enda en 17.Mai over og vi tok turen hjem igjen for pølser, is og kaker. Jeg hadde en så fin dag med familie, kjæreste og det lille glimtet jeg så av venner, jeg er så takknemlig for at jeg har de og at de gjør hver dag vi har sammen så kjærlighetsfylte.



♥♥
 

  • Skrevet: 18.05.2015
  • Klokken: 19:18
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits