Rikke Gunnersen

Heihei, supre skapninger!

Nå sitter jeg i sengen med solhatten på, bikini og et sommerlig skjørt. For et vært det er nok en gang, fantastisk. Planene i dag var å dra på stranden med jentene mine, etter så å ta turen til OsLove, men det ble i stedet felte tårer og trøste is. Savner jentene mine så mye at tårene triller bare ved tanken. Skulle så gjerne øsnke jeg hadde orket å kommet meg på bussen, så jeg hadde fått sett igjen de herlige personene og hunden i Oslo. 

Menmen, det kommer flere dager. 

Hva gjør du i dag?
Ha en fantastisk dag videre!
 

-Rikke

Smertene blir sterkere og sterkere, de setter seg i hodet. Det smeller i tinningen, det føles ut som slag i bakhodet. Videre sprer de hatefulle smertene seg, til de anspente skuldrene, til de slappe armene, til den vonde ryggen, til de svake hofter og til de utslitte bena. Det er så altfor, altfor tungt å kjempe, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er så ensomt her jeg sitter å hører på bilene som kjører, mens jeg føler redselen som tar meg. 

Det er mørkt, ikke bare i rommet, men på insiden. Jeg blir mørkredd. Plutselig blir det helt stille, det eneste jeg hører er mine egne åndedrag. Jeg kan kjenne kulden sette seg i de nakne bena mine. Kulden stiger oppover kroppen, som i kveld ikke lenger er min. Det er så ensomt. Smertene er så skumle, så vonde. Jeg prøver å finne gledene, men smertene og mørket har overtaket, jeg er for utslitt til å kjempe i mot. Jeg vil bare falle nå, jeg klarer ikke annet.

Sov godt, alle skatter, deres ord og kjærlighet betyr verden for meg.
-Rikke

Hva gjør du i dag?
-Rikke