hits

Rikke Gunnersen

Det livsviktige ukomfortable, men trygge blikket.

  • Skrevet: 28.04.2016
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Sykdom

Det er s rart, hvor forskjellige de er, disse legene, men de er nok bare som folk flest, de ogs, det m vi huske. 

Men noen av de er s arrogante, de vet det, fr du i det hele tatt har rukket sette deg ned i stolen, reproppene er plugget inn, lurer p hva de hrer p? Ikke p meg i hvert fall. De som gjr deg utrygg, de som kjrer over deg, taler hyest, de som egentlig bare gjr vondt verre, legetimene som resulterer i at du sitter grtende p en benk, fortvilet, og enda mer p villspor enn fr du gikk inn dren. Er det ikke de som skal gjre det bedre da? I det minste prve hjelpe, f deg til se litt lettere p det p vei ut, selv om det kanskje akkurat da ikke er s mye gjre med selve problemet. Er det ikke for hjelpe at de valgte bli akkurat lege? Jeg kan ikke lenger telle p ti fingre hvor mange jeg har mtt, som i forklaringen over, de som har gitt meg redsel for trkke inn dit igjen, de som har ftt meg til si nei til hjelp, heller klare meg p egenhnd.

Men de finnes jo de ogs, de livsviktige og sjeldne, de som ser deg, ukomfortabelt og rett inn i ynene, men trygt, de som hrer, de som lytter, de som fr deg til fle deg som mer enn bare en av mange, de som fr deg til fle deg verdt, og de som prver kjempe for deg, deg som de aldri fr har mtt, og kanskje aldri mter igjen, de som gir deg noe, en hnd p skulderen eller en forklaring, for det holder det, forstelse og et varmt blikk, det holder for meg, det er mer enn nok, s lenge de ser meg, s lenge de lytter. Jeg har mtt to, tre av disse, som i forklaringen over, de som har gitt meg trygghet til trkke inn dit igjen, de som har ftt meg til si ja til hjelp, forst at jeg ikke m klare det helt alene.
 

  • Skrevet: 28.04.2016
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 0

Vren.

  • Skrevet: 27.04.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighet

Solen steker mot ryggraden, hadde helt glemt solens livsviktige ndedrag, ryggraden som snart har ndd bristepunktet, like fr den knekker, men solen, den hjelper, styrker den falleferdige sjala, mens jeg sykler bortover, bortover der barndomsminnene ligger og venter i hver krik og i hver krok, det som n kun har blitt en forbikjring, det som fr var s mye mer enn bare det, det som fr var alt jeg visste, og det som n, er det jeg s srt vil ha tilbake, for jeg vil ikke vite mer, mer enn det jeg visste, vil ikke vite mer enn da drmmer kunne bli til virkelighet.



Det begynner plutselig sn, og det fles ut som jeg sykler midt i mellom to verdener, bak meg kan jeg fortsatt kjenne solen steke, varmer meg snn som jeg trodde bare han kunne, en himmel s bl, ser tantebarna mine i den, ynene deres, og foran meg, ligger skyene tett, de er mrke, tyngende, det ser ut til at de har kommet for bli, som de mrke, tyngende skrikene i brystet mitt. Sm snflak faller stille og forsiktig ned mot bakken, hvor de forsvinner i det sekundet de treffer, litt snn som meg. Og det er dette, det er det her som er vren, vren med de store kontrastene, de daglige kontrastene som endres p sekunder, kontrastene som finnes i luften, i blikket, i sjelen og i hjertet, de som blomstrer og falner om hverandre, det er dette, det her som er vren, endres ukontrollert og ustoppelig, p godt og vondt, den er sr, men den er vakker, for med vren kommer sol og sommer, og ved det kommer lysere tider, og n, n er det, det jeg trenger, lysere tider. N, n er jeg ferdig med snflakene for en stund, n trenger jeg steken fra solen, s den kan varmer meg lengst inn i hjerterota og oppover ryggraden, s det knekte kan teipes, limes og tvinges sammen, s jeg en dag kan reise meg igjen.
 

  • Skrevet: 27.04.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

Vintage Adidas


 

Snapshots, uken som n er forbi.

  • Skrevet: 25.04.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Hverdag



 

  • Skrevet: 25.04.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 4

Sunday stroll




 

Sunny day

  • Skrevet: 21.04.2016
  • Klokken: 20:04
  • Kategori: Hverdag


 

  • Skrevet: 21.04.2016
  • Klokken: 20:04
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 10

Uken som gikk.

  • Skrevet: 18.04.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

Jeg fler at uansett hva jeg skriver her, uansett i hvor mange timer jeg sitter her for prve finne noen setninger skrive ned, s vil de uansett aldri kunne fortelle, beskrive, hvor bom fast i mrket jeg sitter n, brutalt og kvelende. Strever, savner, frykter. Fr aldri et pusterom, selv ikke i drmmene, det holder meg vken hele natten ogs, kunne jeg ikke i det minste ftt den, men nei, n er det eneste rmnings stedet harddisken med alle bildene, jeg er p konstant desperat jakt etter nye serier og filmer, for n, n klarer jeg ikke virkeligheten, hverdagen, strevet, savnet og frykten.

Deler noen bilder fra den siste uka med dere, sykkel, Sverige, Oslo og biltur, venninnekos, familekos og godter, tingene som kan gjre tunge dager litt bedre.








Hper dere har det fint, at det dere blomstrer som vren og at solen titter mer frem enn enn regnet.
Mange klemmer
 

  • Skrevet: 18.04.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Video, sminke til helgens festligheter.

  • Skrevet: 17.04.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Video
Holaa, vakre! Hatt en fin helg? Unner og nsker dere en super uke i vente.

I gr fikk jeg filmet en liten sminkevideo til dere, men hadde det s travelt, mtte lpe til bussen, like always, og videoen ble derfor ikke fult s personlig, lite tull og tys fra min side, men jeg skal prve ha bedre tid neste gang, s hper jeg dere liker denne enn s lenge! Si gjerne i fra hvis dere har noen andre videoer dere kunne tenke dere.

Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for bedre kvalitet.

Ha en koselig sndagskveld! Klemmer fra meg til dere.
 
  • Skrevet: 17.04.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 0

Helgekosen.

  • Skrevet: 15.04.2016
  • Klokken: 16:16
  • Kategori: Mat

Heihei, og god helg, endelig!!
Hper den blir fin for dere.

Jeg velger s godt det lar seg gjre spise vegansk, alts ingen dyreprodukter, n blir det s klart litt her og der av det ene og det andre, men snn er det jo, spesielt i begynnelsen. Jeg prver ogs spise minst mulig av sukker, salt, oljer og andre tilsetningstoffer, det er ikke det at jeg ikke spiser det, men jeg prver vre ops p hva jeg fr i meg, og prver  finne andre alternativer eller erstatninger som vil vre bedre for meg, noe som frer til en mye bedre mage, mindre intense hjerteklapp, som jeg til tider sliter med, sukker og koffein forverrer for eksempel dette hos meg, jeg fler meg ogs mye bedre nr det kommer til kropp og sinn, og siden en vegansk livsstil gir rom for spise en god del mer til hvert mltid, er jeg som oftes alltid mett og tilfredsstilt frem til neste mltid. Og for vre litt snn hippie, som svogeren min kaller meg for, s er det jo ogs mye bedre for dyr og milj.


Chips fra Way Better, sjokolade fra Plamil og kokosboller fra Funky Fresh Foods (let me tell you, de er livet).

Dette er typisk helgekos for meg, dette varierer s klart fra helg til helg, ntter og andre sjokolader er et must, ofte finner jeg nye ting jeg vil prve, Sunkost som er alternativet her i byen er en ukentlig pengesluker. Er jeg p besk p fredagskvelden eller overnatting hele helgen, skjer det litt for ofte at jeg ogs faller for disse "fristelsene" hjerne og luktesans manipulerer meg til tenke at jeg savner, noe jeg alltid innser at jeg ikke gjr ved frste bit, det er s rart og spennende hvordan smakssansen endrer seg.
 

  • Skrevet: 15.04.2016
  • Klokken: 16:16
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 0

My Calvins, ja til kvinnekropp, ikke godtestopp.

Vi ser alle et bilde forskjellig, som alt annet i livet, det er jo yet som ser, noen ser kun et bilde, tenker ikke stort mer p det, andre ser det vulgre, ser ikke helt poenget med snne bilder, egner seg ikke her inne, men s finnes det ogs de som ser den styrken man s srt nsker finne i seg selv, hpet om en dag bli like strong som Beyonc, sterk nok til ikke bry seg om hva alle andre ser, kun konsentrere seg om sitt eget blikkfang, sin egen mening bak et bilde, og med det blomstre. Og det er det som er s srbart og rtt med sosialemedier, vi nsker alle bare finne oss selv, vise hvem vi er, men fr vi kommer helt dit er det en lang prosess, og det er s spennende kunne flge hverandre, unfollowe etter s angre, heie, for det er jo litt sant det de sier, mista en flger, fant meg sjl.


 

Et lite intervju.

  • Skrevet: 12.04.2016
  • Klokken: 19:30
  • Kategori: Sykdom

Hvis du ikke har denne avisen, kan du lese sideartikkelen om meg, skrevet av Lemia Boussaada, for Glmdalen, HER.

Hvordan sykdommer har du? Kan du forklare hvordans syk du er?

Jeg har Crohns, som er en mage/tarmsykdom. Den er kronisk, noe som vil si at den vil flge meg hele livet. Jeg ble operert i 2012. Da fjernet de 25 cm. Dette har holdt betennelsen i sjakk enn s lenge *bank i bordet*. N er jeg til utredning for ME ved ME-senteret i Oslo, for de siste 6 rene har legene ment at jeg ogs har ME, alts en utmattelsessykdom.



Nr du fikk du sykdommene?

Det begynte forsiktig p slutten av barneskolen, ca 2008. Da var jeg svrt aktiv med s mye som mulig av idrett jeg kunne fylle en dag med. Jeg drev aktivt med speiding, fotball og den davrende drmmejobben, hndball. Jeg begynte f kraftige hodesmerter over lengre tid, intens hjerteklapp og ble uvanlig sliten og trtt til meg vre. Hsten 2009, da jeg gikk frste halvret p ungdomsskolen, ble jeg helt sltt ut. Min davrende lege mente at jeg hadde angst, med tanke p at jeg hadde veldig vondt i brystet, samtidig som jeg var veldig sliten og ikke kunne delta p skolen. Han mente ogs at mamma var ei av disse hysteriske mdrene, noe hun aldri har vrt, heller motsatt. Etter tre uker fikk vi endelig byttet fastlege. Han lurte ogs p om det gikk bra p skolen og om jeg hadde venner, alts om det var psykisk. Det var som oftes mamma som tok seg av snakkingen for meg, jeg var for sliten til oppfatte og konsentrere meg om det som ble sagt og det jeg ble spurt om. Jeg hadde skrevet en lapp om hvordan jeg flte meg og hadde det, og da mamma fikk legen til lese den, ble fokuset satt p et helt annet sted. Det ble gjort underskelser og tatt blodprver, og det viste seg at jeg hadde lungebetennelse, svrt lavt D-vitamin og et jernlager som nesten var tomt. Senere da jeg var kvitt lungebetennelsen, men fremdeles like sliten, ble jeg underskt videre. Da fant de at jeg hadde hatt tre virus som har vist seg kan ligge i forkant av ME. Dette var frste gangen jeg hrte om ME.

Det er ikke s mye jeg husker fra den tiden. Jeg l i sengen hjemme dag inn og dag ut. I perioder kunne jeg verken se p TV eller lese, jeg var svrt sensitiv p lyder og lys. Jeg hadde mye hodepine, ofte feber og mye vondt i kroppen. Jeg var inn og ut av legekontorer. Etter at jeg startet med jerntabletter begynte jeg f kraftige magesmerter, og ca 1 r etter det fikk jeg diagnosen Crohns. Jeg begynte med medisiner for Crohns som jeg gikk p i 1 r, dessverre viste det seg at disse ikke fungerte for meg, s jeg ble operert sommeren 2012.



Pvirker sykdommene dine deg, og hvorfor?

Crohns pvirket meg en god del mer fr enn hva den gjr n etter operasjonen, men den pvirker meg fortsatt. Det skjer ofte at jeg m velge bli hjemme i stedet for dra ut med venner, spesielt de gangene det er drlig tilgang til toaletter, magen min ser ogs som oftes ut som en stor ballong, og det skal ikke mye til fr den er full av luft, s mye at det er vankelig st oppreist, noe som kan vre veldig ubehagelig ute blandt andre. Jeg har ogs mtte endre kostholdet. N spiser jeg minst mulig av kjtt og produkter som kommer fra dyr, da fungerer magen min best. Noen unntak skjer s klart, som nr jeg er p besk eller er ute og spiser, da er det dessverre ikke like mange alternativer som nr jeg kan lage maten selv. Men i kontrast med hvordan den var fr operasjonen, er dette definitivt noe jeg skal klare leve med.

Utmattelsen har og fortsetter pvirket meg veldig. Jeg fullfrte ungdomsskolen med over flere fravrsdager enn dager jeg deltok p skolen, hvert r. I en alder av 20 r har jeg enda ikke begynt p videregende. Det var 2 r da jeg prvde meg i noen dager/uker, men mtte etterhvert innse at det ikke gikk. Jeg har gtt glipp av store deler av ungdomstiden og alt som flger med den, noe som i langt tid har vrt en stor sorg, men n prver jeg s godt jeg kan ikke se p alt og alle jeg har gtt glipp av, men heller tenke p hvor mye jeg har i vente. N i vinter, desember 2015, klarte jeg endelig flytte i en liten hybel for meg selv, 15kvm, det har vrt krevende mtte ta vare p seg selv, nr jeg noen dager s vidt har krefter til finne meg et glass med vann, oppvask og klesvask m ofte settes p vent, og ikke for snakke om husvasken, ikke fordi jeg syntes det er kjedelig, jeg liker snne ting, f litt orden, men det er rett og slett fordi det m nedprioriteres fremfor de viktigere tingene, som en tur p butikken, en skype-samtale eller det lage en ordentlig middag, for kreftene strekker ikke s langt som jeg skulle nske de gjorde, men det har jeg blitt vandt til, og har lrt meg skille stort og smtt, og hva som gir mer enn det tar.




Har du blitt bedre? Evt. Kan du fortelle litt om det?

Crohnsen ble bedre og holdes i sjakk etter operasjonen.

Nr det kommer til utmattelsen s handler faktisk et nylig blogg-innlegg om nettopp dette, samtidig som jeg hver dag har og fortsetter jobbe intenst med meg selv, og tar tiden til hjelp, tlmodighet er nkkelen, var det alt i alt kjrligheten som reddet meg da jeg trengte det som mest, for med kjrligheten kunne jeg vre svak, og med det sto jeg foran mitt tyngste, med ogs viktigste r, depresjons-ret. Jeg trengte det ret, trengte gi slipp p alt sinne, alle sorger over alt sykdommen hadde tatt fra meg, kjenne p flelsene, og det lot han som var min kjreste meg gjre. Han satt oppe hele natten med meg, mens jeg hulket til jeg mistet pusten. For han var jeg bra nok selv p mitt verste, og det var det f vre p mitt verste som gjorde meg bedre. Klumpen i brystet ble mindre, og jeg var klar for kampen igjen, og bedre, det ble jeg, etter 5 r kjente jeg endelig en liten bedring, kroppen var fortsatt tung, men noen dager var den litt lettere. Jeg begynte g sm turer, ble med ut p kjretur, klarte vre litt i aktivitet, vre litt mer med, selv bare p de sm tingene, noe jeg hadde savnet veldig. Jeg klarte bli mer sosial, var livredd for g glipp av noe eller noen, jeg gapte kanskje over for mye, men det var s deilig endelig kunne kjenne vr-lukta, vise de rundt meg at jeg fortsatt er her for og med de. Jeg hadde ikke hatt krefter til vise det p lenge. Fr sommeren kom fikk jeg prve meg i jobb, takket vre min davrende kjrestes mamma, i Apotek 1. Og der jobber jeg fortsatt, ikke s mye, for kroppen kjenner enda belastningen av en hverdag litt for mye, men jeg jobber nok til at mestringsflelsen vokser, og jeg prver finne en balanse mellom jobb og det ha et liv ved siden av, for det har ikke blitt s mye av det i det siste. Men dette hadde jeg aldri klart for to - syv r siden. I lpet av sommeren ble jeg single, det m vre tungt vre kjreste med en som er syk, spesielt i en s ung alder, det vet og forstr jeg. Men med det mistet jeg ogs tryggheten, roen, fornuften som sa jeg mtte hvile, jeg begynte streve igjen, streve etter vre bra nok, jeg ble verre igjen. Kjrligheten lot meg godta at jeg er syk, og at det vil ta tid bli frisk. Da den ble borte, mistet jeg ogs troen p meg selv og det akseptere at jeg er syk. N m jeg finne kjrligheten i meg selv. Da kommer nok roen og tryggheten tilbake. Det er viktige faktorer for bli bedre, de gir deg rom for hvile uten drlig samvittighet, og forstelse for at du bruker litt lengre tid enn de fleste andre. N skal jeg finne kjrligheten, for n har jeg kjent hvor viktig den er, og at den finnes, men n skal jeg finne den i meg selv, for med den kommer roen, og med roen kan jeg hvile, og med hvile blir jeg frisk, og det skal jeg bli.


 

  • Skrevet: 12.04.2016
  • Klokken: 19:30
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6

Noen glimt tatt med mobilen fra den siste uka.

  • Skrevet: 10.04.2016
  • Klokken: 21:06
  • Kategori: Hverdag

Jeg hviler i tilstedevrelsen av mine nrmeste i disse dager, de holder hardt rundt om jeg vil eller ei, jeg frykter hverdagen, virkeligheten som venter der hjemme, i bttekottet mitt, jeg er ikke sterk nok til det n, trenger srt litt hvile, srt noen hjertevarmere.









Hper dere har det fint, tenker p dere sttt og stadig, sender klemmer og kjrlighet igjennom skjermen, hper finner hvilen dere ogs, og at dere har noen hjertevarmere. Mange klemmer fra meg til dere.
 

  • Skrevet: 10.04.2016
  • Klokken: 21:06
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 4