Rikke Gunnersen

Det livsviktige ukomfortable, men trygge blikket.

  • Skrevet: 28.04.2016
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Sykdom

Det er så rart, hvor forskjellige de er, disse legene, men de er nok bare som folk flest, de også, det må vi huske. 

Men noen av de er så arrogante, de vet det, før du i det hele tatt har rukket å sette deg ned i stolen, øreproppene er plugget inn, lurer på hva de hører på? Ikke på meg i hvert fall. De som gjør deg utrygg, de som kjører over deg, taler høyest, de som egentlig bare gjør vondt verre, legetimene som resulterer i at du sitter gråtende på en benk, fortvilet, og enda mer på villspor enn før du gikk inn døren. Er det ikke de som skal gjøre det bedre da? I det minste prøve å hjelpe, få deg til å se litt lettere på det på vei ut, selv om det kanskje akkurat da ikke er så mye å gjøre med selve problemet. Er det ikke for å hjelpe at de valgte å bli akkurat lege? Jeg kan ikke lenger telle på ti fingre hvor mange jeg har møtt, som i forklaringen over, de som har gitt meg redsel for å tråkke inn dit igjen, de som har fått meg til å si nei til hjelp, heller klare meg på egenhånd.

Men de finnes jo de også, de livsviktige og sjeldne, de som ser deg, ukomfortabelt og rett inn i øynene, men trygt, de som hører, de som lytter, de som får deg til å føle deg som mer enn bare en av mange, de som får deg til å føle deg verdt, og de som prøver å kjempe for deg, deg som de aldri før har møtt, og kanskje aldri møter igjen, de som gir deg noe, en hånd på skulderen eller en forklaring, for det holder det, forståelse og et varmt blikk, det holder for meg, det er mer enn nok, så lenge de ser meg, så lenge de lytter. Jeg har møtt to, tre av disse, som i forklaringen over, de som har gitt meg trygghet til å tråkke inn dit igjen, de som har fått meg til å si ja til hjelp, forstå at jeg ikke må klare det helt alene.
 

  • Skrevet: 28.04.2016
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 0

Våren.

  • Skrevet: 27.04.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Solen steker mot ryggraden, hadde helt glemt solens livsviktige åndedrag, ryggraden som snart har nådd bristepunktet, like før den knekker, men solen, den hjelper, styrker den falleferdige sjala, mens jeg sykler bortover, bortover der barndomsminnene ligger og venter i hver krik og i hver krok, det som nå kun har blitt en forbikjøring, det som før var så mye mer enn bare det, det som før var alt jeg visste, og det som nå, er det jeg så sårt vil ha tilbake, for jeg vil ikke vite mer, mer enn det jeg visste, vil ikke vite mer enn da drømmer kunne bli til virkelighet.



Det begynner plutselig å snø, og det føles ut som jeg sykler midt i mellom to verdener, bak meg kan jeg fortsatt kjenne solen steke, varmer meg sånn som jeg trodde bare han kunne, en himmel så blå, ser tantebarna mine i den, øynene deres, og foran meg, ligger skyene tett, de er mørke, tyngende, det ser ut til at de har kommet for å bli, som de mørke, tyngende skrikene i brystet mitt. Små snøflak faller stille og forsiktig ned mot bakken, hvor de forsvinner i det sekundet de treffer, litt sånn som meg. Og det er dette, det er det her som er våren, våren med de store kontrastene, de daglige kontrastene som endres på sekunder, kontrastene som finnes i luften, i blikket, i sjelen og i hjertet, de som blomstrer og falner om hverandre, det er dette, det her som er våren, endres ukontrollert og ustoppelig, på godt og vondt, den er sår, men den er vakker, for med våren kommer sol og sommer, og ved det kommer lysere tider, og nå, nå er det, det jeg trenger, lysere tider. Nå, nå er jeg ferdig med snøflakene for en stund, nå trenger jeg steken fra solen, så den kan varmer meg lengst inn i hjerterota og oppover ryggraden, så det knekte kan teipes, limes og tvinges sammen, så jeg en dag kan reise meg igjen.
 

  • Skrevet: 27.04.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Vintage Adidas


 

Snapshots, uken som nå er forbi.

  • Skrevet: 25.04.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Hverdag



 

  • Skrevet: 25.04.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 4

Sunday stroll




 

Sunny day

  • Skrevet: 21.04.2016
  • Klokken: 20:04
  • Kategori: Hverdag


 

  • Skrevet: 21.04.2016
  • Klokken: 20:04
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 10

Uken som gikk.

  • Skrevet: 18.04.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

Jeg føler at uansett hva jeg skriver her, uansett i hvor mange timer jeg sitter her for å prøve å finne noen setninger å skrive ned, så vil de uansett aldri kunne fortelle, beskrive, hvor bom fast i mørket jeg sitter nå, brutalt og kvelende. Strever, savner, frykter. Får aldri et pusterom, selv ikke i drømmene, det holder meg våken hele natten også, kunne jeg ikke i det minste fått den, men nei, nå er det eneste rømnings stedet harddisken med alle bildene, jeg er på konstant desperat jakt etter nye serier og filmer, for nå, nå klarer jeg ikke virkeligheten, hverdagen, strevet, savnet og frykten.

Deler noen bilder fra den siste uka med dere, sykkel, Sverige, Oslo og biltur, venninnekos, familekos og godter, tingene som kan å gjøre tunge dager litt bedre.








Håper dere har det fint, at det dere blomstrer som våren og at solen titter mer frem enn enn regnet.
Mange klemmer
 

  • Skrevet: 18.04.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Video, sminke til helgens festligheter.

  • Skrevet: 17.04.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Video
Holaa, vakre! Hatt en fin helg? Unner og ønsker dere en super uke i vente.

I går fikk jeg filmet en liten sminkevideo til dere, men hadde det så travelt, måtte løpe til bussen, like always, og videoen ble derfor ikke fult så personlig, lite tull og tøys fra min side, men jeg skal prøve å ha bedre tid neste gang, så håper jeg dere liker denne enn så lenge! Si gjerne i fra hvis dere har noen andre videoer dere kunne tenke dere.

Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for bedre kvalitet.

Ha en koselig søndagskveld! Klemmer fra meg til dere.
 
  • Skrevet: 17.04.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 0

Helgekosen.

  • Skrevet: 15.04.2016
  • Klokken: 16:16
  • Kategori: Mat

Heihei, og god helg, endelig!!
Håper den blir fin for dere.

Jeg velger å så godt det lar seg gjøre å spise vegansk, altså ingen dyreprodukter, nå blir det så klart litt her og der av det ene og det andre, men sånn er det jo, spesielt i begynnelsen. Jeg prøver også å spise minst mulig av sukker, salt, oljer og andre tilsetningstoffer, det er ikke det at jeg ikke spiser det, men jeg prøver å være ops på hva jeg får i meg, og prøver å finne andre alternativer eller erstatninger som vil være bedre for meg, noe som fører til en mye bedre mage, mindre intense hjerteklapp, som jeg til tider sliter med, sukker og koffein forverrer for eksempel dette hos meg, jeg føler meg også mye bedre når det kommer til kropp og sinn, og siden en vegansk livsstil gir rom for å spise en god del mer til hvert måltid, er jeg som oftes alltid mett og tilfredsstilt frem til neste måltid. Og for å være litt sånn hippie, som svogeren min kaller meg for, så er det jo også mye bedre for dyr og miljø.


Chips fra Way Better, sjokolade fra Plamil og kokosboller fra Funky Fresh Foods (let me tell you, de er livet).

Dette er typisk helgekos for meg, dette varierer så klart fra helg til helg, nøtter og andre sjokolader er et must, ofte finner jeg nye ting jeg vil prøve, Sunkost som er alternativet her i byen er en ukentlig pengesluker. Er jeg på besøk på fredagskvelden eller overnatting hele helgen, skjer det litt for ofte at jeg også faller for disse "fristelsene" hjerne og luktesans manipulerer meg til å tenke at jeg savner, noe jeg alltid innser at jeg ikke gjør ved første bit, det er så rart og spennende hvordan smakssansen endrer seg.
 

  • Skrevet: 15.04.2016
  • Klokken: 16:16
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 0

My Calvins, ja til kvinnekropp, ikke godtestopp.

Vi ser alle et bilde forskjellig, som alt annet i livet, det er jo øyet som ser, noen ser kun et bilde, tenker ikke stort mer på det, andre ser det vulgære, ser ikke helt poenget med sånne bilder, egner seg ikke her inne, men så finnes det også de som ser den styrken man så sårt ønsker finne i seg selv, håpet om å en dag bli like strong som Beyoncé, sterk nok til å ikke bry seg om hva alle andre ser, kun konsentrere seg om sitt eget blikkfang, sin egen mening bak et bilde, og med det blomstre. Og det er det som er så sårbart og rått med sosialemedier, vi ønsker alle bare finne oss selv, vise hvem vi er, men før vi kommer helt dit er det en lang prosess, og det er så spennende å kunne følge hverandre, unfollowe etter så å angre, heie, for det er jo litt sant det de sier, mista en følger, fant meg sjæl.


 

Et lite intervju.

  • Skrevet: 12.04.2016
  • Klokken: 19:30
  • Kategori: Sykdom

Hvis du ikke har denne avisen, kan du lese sideartikkelen om meg, skrevet av Lemia Boussaada, for Glåmdalen, HER.

Hvordan sykdommer har du? Kan du forklare hvordans syk du er?

Jeg har Crohns, som er en mage/tarmsykdom. Den er kronisk, noe som vil si at den vil følge meg hele livet. Jeg ble operert i 2012. Da fjernet de 25 cm. Dette har holdt betennelsen i sjakk enn så lenge *bank i bordet*. Nå er jeg til utredning for ME ved ME-senteret i Oslo, for de siste 6 årene har legene ment at jeg også har ME, altså en utmattelsessykdom.



Når du fikk du sykdommene?

Det begynte forsiktig på slutten av barneskolen, ca 2008. Da var jeg svært aktiv med så mye som mulig av idrett jeg kunne fylle en dag med. Jeg drev aktivt med speiding, fotball og den daværende drømmejobben, håndball. Jeg begynte å få kraftige hodesmerter over lengre tid, intens hjerteklapp og ble uvanlig sliten og trøtt til meg å være. Høsten 2009, da jeg gikk første halvåret på ungdomsskolen, ble jeg helt slått ut. Min daværende lege mente at jeg hadde angst, med tanke på at jeg hadde veldig vondt i brystet, samtidig som jeg var veldig sliten og ikke kunne delta på skolen. Han mente også at mamma var ei av disse hysteriske mødrene, noe hun aldri har vært, heller motsatt. Etter tre uker fikk vi endelig byttet fastlege. Han lurte også på om det gikk bra på skolen og om jeg hadde venner, altså om det var psykisk. Det var som oftes mamma som tok seg av snakkingen for meg, jeg var for sliten til å oppfatte og konsentrere meg om det som ble sagt og det jeg ble spurt om. Jeg hadde skrevet en lapp om hvordan jeg følte meg og hadde det, og da mamma fikk legen til å lese den, ble fokuset satt på et helt annet sted. Det ble gjort undersøkelser og tatt blodprøver, og det viste seg at jeg hadde lungebetennelse, svært lavt D-vitamin og et jernlager som nesten var tomt. Senere da jeg var kvitt lungebetennelsen, men fremdeles like sliten, ble jeg undersøkt videre. Da fant de at jeg hadde hatt tre virus som har vist seg kan ligge i forkant av ME. Dette var første gangen jeg hørte om ME.

Det er ikke så mye jeg husker fra den tiden. Jeg lå i sengen hjemme dag inn og dag ut. I perioder kunne jeg verken se på TV eller lese, jeg var svært sensitiv på lyder og lys. Jeg hadde mye hodepine, ofte feber og mye vondt i kroppen. Jeg var inn og ut av legekontorer. Etter at jeg startet med jerntabletter begynte jeg å få kraftige magesmerter, og ca 1 år etter det fikk jeg diagnosen Crohns. Jeg begynte med medisiner for Crohns som jeg gikk på i 1 år, dessverre viste det seg at disse ikke fungerte for meg, så jeg ble operert sommeren 2012.



Påvirker sykdommene dine deg, og hvorfor?

Crohns påvirket meg en god del mer før enn hva den gjør nå etter operasjonen, men den påvirker meg fortsatt. Det skjer ofte at jeg må velge å bli hjemme i stedet for å dra ut med venner, spesielt de gangene det er dårlig tilgang til toaletter, magen min ser også som oftes ut som en stor ballong, og det skal ikke mye til før den er full av luft, så mye at det er vankelig å stå oppreist, noe som kan være veldig ubehagelig ute blandt andre. Jeg har også måtte endre kostholdet. Nå spiser jeg minst mulig av kjøtt og produkter som kommer fra dyr, da fungerer magen min best. Noen unntak skjer så klart, som når jeg er på besøk eller er ute og spiser, da er det dessverre ikke like mange alternativer som når jeg kan lage maten selv. Men i kontrast med hvordan den var før operasjonen, er dette definitivt noe jeg skal klare å leve med.

Utmattelsen har og fortsetter å påvirket meg veldig. Jeg fullførte ungdomsskolen med over flere fraværsdager enn dager jeg deltok på skolen, hvert år. I en alder av 20 år har jeg enda ikke begynt på videregående. Det var 2 år da jeg prøvde meg i noen dager/uker, men måtte etterhvert innse at det ikke gikk. Jeg har gått glipp av store deler av ungdomstiden og alt som følger med den, noe som i langt tid har vært en stor sorg, men nå prøver jeg så godt jeg kan å ikke se på alt og alle jeg har gått glipp av, men heller tenke på hvor mye jeg har i vente. Nå i vinter, desember 2015, klarte jeg endelig flytte i en liten hybel for meg selv, 15kvm, det har vært krevende å måtte ta vare på seg selv, når jeg noen dager så vidt har krefter til å finne meg et glass med vann, oppvask og klesvask må ofte settes på vent, og ikke for å snakke om husvasken, ikke fordi jeg syntes det er kjedelig, jeg liker sånne ting, å få litt orden, men det er rett og slett fordi det må nedprioriteres fremfor de viktigere tingene, som en tur på butikken, en skype-samtale eller det å lage en ordentlig middag, for kreftene strekker ikke så langt som jeg skulle ønske de gjorde, men det har jeg blitt vandt til, og har lært meg å skille stort og smått, og hva som gir mer enn det tar.




Har du blitt bedre? Evt. Kan du fortelle litt om det?

Crohnsen ble bedre og holdes i sjakk etter operasjonen.

Når det kommer til utmattelsen så handler faktisk et nylig blogg-innlegg om nettopp dette, samtidig som jeg hver dag har og fortsetter å jobbe intenst med meg selv, og tar tiden til hjelp, tålmodighet er nøkkelen, var det alt i alt kjærligheten som reddet meg da jeg trengte det som mest, for med kjærligheten kunne jeg være svak, og med det sto jeg foran mitt tyngste, med også viktigste år, depresjons-året. Jeg trengte det året, trengte å gi slipp på alt sinne, alle sorger over alt sykdommen hadde tatt fra meg, kjenne på følelsene, og det lot han som var min kjæreste meg gjøre. Han satt oppe hele natten med meg, mens jeg hulket til jeg mistet pusten. For han var jeg bra nok selv på mitt verste, og det var det å få være på mitt verste som gjorde meg bedre. Klumpen i brystet ble mindre, og jeg var klar for kampen igjen, og bedre, det ble jeg, etter 5 år kjente jeg endelig en liten bedring, kroppen var fortsatt tung, men noen dager var den litt lettere. Jeg begynte gå små turer, ble med ut på kjøretur, klarte å være litt i aktivitet, være litt mer med, selv bare på de små tingene, noe jeg hadde savnet veldig. Jeg klarte å bli mer sosial, var livredd for å gå glipp av noe eller noen, jeg gapte kanskje over for mye, men det var så deilig å endelig kunne kjenne vår-lukta, vise de rundt meg at jeg fortsatt er her for og med de. Jeg hadde ikke hatt krefter til å vise det på lenge. Før sommeren kom fikk jeg prøve meg i jobb, takket være min daværende kjærestes mamma, i Apotek 1. Og der jobber jeg fortsatt, ikke så mye, for kroppen kjenner enda belastningen av en hverdag litt for mye, men jeg jobber nok til at mestringsfølelsen vokser, og jeg prøver å finne en balanse mellom jobb og det å ha et liv ved siden av, for det har ikke blitt så mye av det i det siste. Men dette hadde jeg aldri klart for to - syv år siden. I løpet av sommeren ble jeg single, det må være tungt å være kjæreste med en som er syk, spesielt i en så ung alder, det vet og forstår jeg. Men med det mistet jeg også tryggheten, roen, fornuften som sa jeg måtte hvile, jeg begynte streve igjen, streve etter å være bra nok, jeg ble verre igjen. Kjærligheten lot meg godta at jeg er syk, og at det vil ta tid å bli frisk. Da den ble borte, mistet jeg også troen på meg selv og det å akseptere at jeg er syk. Nå må jeg finne kjærligheten i meg selv. Da kommer nok roen og tryggheten tilbake. Det er viktige faktorer for å bli bedre, de gir deg rom for å hvile uten dårlig samvittighet, og forståelse for at du bruker litt lengre tid enn de fleste andre. Nå skal jeg finne kjærligheten, for nå har jeg kjent hvor viktig den er, og at den finnes, men nå skal jeg finne den i meg selv, for med den kommer roen, og med roen kan jeg hvile, og med hvile blir jeg frisk, og det skal jeg bli.


 

  • Skrevet: 12.04.2016
  • Klokken: 19:30
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6

Noen glimt tatt med mobilen fra den siste uka.

  • Skrevet: 10.04.2016
  • Klokken: 21:06
  • Kategori: Hverdag

Jeg hviler i tilstedeværelsen av mine nærmeste i disse dager, de holder hardt rundt om jeg vil eller ei, jeg frykter hverdagen, virkeligheten som venter der hjemme, i bøttekottet mitt, jeg er ikke sterk nok til det nå, trenger sårt litt hvile, sårt noen hjertevarmere.









Håper dere har det fint, tenker på dere stått og stadig, sender klemmer og kjærlighet igjennom skjermen, håper finner hvilen dere også, og at dere har noen hjertevarmere. Mange klemmer fra meg til dere.
 

  • Skrevet: 10.04.2016
  • Klokken: 21:06
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 4
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits