hits

Rikke Gunnersen

Bakkekontakt.

  • Skrevet: 17.04.2012
  • Klokken: 14:02
  • Kategori: Sykdom

Natt til i dag..

Fler du noen ganger at livet bare stopper opp, som om det ikke gr noe lenger, alt er bare det samme, hver dag, hver uke.. Snn har jeg flt det i mneder n. Jeg gjr alt jeg kan for rmme vekk fra virkeligheten, med filmer som gir den gode flelsen, blogger som fr meg til drmme om livet jeg skulle nske jeg hadde, serier som gir meg det lille hpet om at en dag s skal jeg kunne se p livet som en serie, med en god slutt. Jeg hrer ofte p musikk, en stor del for kunne unng omverden, folkene rundt meg. Unng det mtte reise meg for hre hva som ble ropt opp til meg, det er s vondt bevege en kropp tappet for krefter. Unng det mtte lande p jorden igjen, og treffe bakken med et smell..


Jeg er helt tom for krefter. Klokken er 03:19 og jeg ligger fortsatt virir meg i smerter. Kampene i magen, som jeg prver stoppe ved legge meg p en pute. Jeg kjenner nakken bli svakere og svakere i det jeg prver holde den oppe. Hodet blir tyngre og tyngre jo mer det verker. Hendene faller nesten sammen, i mitt tapre forsk med holde kroppen oppe. Bena synker lengre og lengre ned i madrassen, det er en liknende smerte som voksesmeter som tar tak i de tunge bena. ynene klr mer og mer, det blir mer og mer utydelig skrive. Jeg prver s godt jeg kan flytte fingrene fra skjermen til ynene, men i natt er det for tungt. Det gjr s vondt. Hvert eneste ndedrag, hver bevegelse, hvert blikk, og hver tanke. Frustrasjonen tar over skrivingen, men det blir ikke annet enn ord som fjernes, gang p gang.


Det er s mrkt, alt rundt meg, det eneste lyset jeg ser er fra mobilen. Det er s sterkt, selv om jeg har p den svakeste lysstyrken. Jeg kan kjenne trekket fra vinduet, det er en kald og ubehagelig flelse. Alt blir s ensomt, jeg kan kjenne redselen som tar tak i meg. Jeg klarer ikke helt sette ord p den, men hjerteslagene gr fortere og fortere. Jeg tar dynen over hodet, for fle en form for trygget. Det eneste jeg vil er legge meg i mellom mamma og pappa, kjenne tryggheten og varmen. Men jeg klarer ikke, jeg har ikke krefter til lfte den s altfor tunge kroppen den korte veien bort til deres rom. Jeg m bare lukke ynene og prve drmme meg lengre og lengre inn i drmmeland. Vekk fra mrket, redselen og smertene, langt vekk fra helvete.

-Rikke

  • Skrevet: 17.04.2012
  • Klokken: 14:02
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 4