hits

Rikke Gunnersen

Kanskje alt er som fr, likevel.

  • Skrevet: 27.02.2018
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Sykdom

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller om det i det hele tatt er et poeng i gjre det. Jeg tror jeg p mange mter alltid har hatt en skrivesperre, noe som aldri har latt meg slippe helt fri. Jeg slutter skrive nr jeg har det bra, og jeg slutter skrive nr jeg har det vondt, og 2018 har hittil vrt en berg- og dalbane mellom disse to. Ingen mellomting, det har vrt enten eller, leve for alltid eller ikke leve i det hele tatt. Noen ganger er det kanskje stillheten som taler hyest. Jeg tror jeg fungerer best som likegyldig, like iskald p innsiden som jeg kan fremst p utsiden, det er da jeg finner rom nok til skape, til vge luske i egne tanker og flelser som jeg ellers m luke unna for ikke forsvinne helt i de.

Det er som om fingrene ikke beveger seg p samme mte over tastaturet, det er som om jeg har glemt hvordan jeg skriver, hvordan jeg fr meg selv og andre til fle noe, om ikke hvordan jeg skriver s har jeg i hvert fall glemt hvordan jeg deler det. Jeg fler meg mer naken og srbar enn jeg har gjort tidligere, deler jeg noe s deler jeg hele meg, fles det ut som. Det er som om jeg har blitt fortalt s mange ganger at en ikke skal dele slikt som dette, at jeg har begynt tro p det selv. Kanskje er ikke hjertet like mye p utsiden som det en gang var, kanskje er ikke sjela mi like vrengt som den pleide vre, kanskje er jeg ikke like rlig og brutal, like tff som jeg fr kunne vre. Det er som om ribbena har blitt til mur, og hele jeg en rustning. Som om jeg har mistet litt av den jeg er, glemt litt hvor jeg skal og hva som bunner i meg, fordi jeg i et kaos jeg ikke klarer sette ord p ubevisst har fortalt meg selv at det lille jeg har komme med ikke er nok, at det er for sent n uansett, ingen bryr seg. 

Er det slik som skjer nr en kropp igjen bare er en kropp? Intet mer. Intet mindre. Ugjenkjennelig, den er ikke lenger det den var for kun mneder tilbake, det du og den hadde brukt s lang tid p bygge opp, kunne like gjerne driti i det, det var forgjeves uansett. Er det slik som skjer nr mestringsflelsen ikke lenger er en del av hverdagen, nr hele din eksistens fles uviktig? Er det slik som skjer nr du finner deg selv liggende p baderomsgulvet mens du skrur vannet fra iskaldt til glovarmt om og om igjen, fordi du ikke vet hvilken av de som pfrer deg smerte nok til overdve det som ulmer p innsiden? En kropp nrmest ubrukelig, akkurat som du. 

Er det slik som skjer nr du mter noen som fr deg til fle akkurat nok til glemme alt det som gjr vondt? Som en rmningsvei, et tilfluktsrom. Som om det ikke er rom nok til noe annet enn dette menneske, men kanskje denne gangen akkurat plass nok til deg selv likevel, fordi du har lrt. Du vet n at selv om du mister deg selv i fallet s vil du finne deg selv p to steder til en og samme tid, du vil finne deg selv stende stdig p bakken for ta i mot. Du glemmer akkurat ikke nok til  glemme det du alene har bygget opp. Hjemmet du har bygget i deg selv, det som n bunner i en trygghet verken noe eller noen kan rive ned, en grunnmur s sterk at du kan bre deg selv. Tidligere har du vrt for varm for ditt eget beste, for andres beste, og n er du fremdeles varm, men du har forsttt at du ikke bare skal nske alle andre godt, men ogs deg selv. Du har lrt deg at hvis noen gr i fra deg, s skal du g frst, at selv om andre kan ta deg for gitt, s skal ikke du gjre det.

Jeg vet ikke om jeg er tilbake, og jeg vet heller ikke om jeg noengang kommer til vre det, kanskje forblir jeg ikke mer enn det jeg alltid har vrt, titter innom her i ny og ne, med alt for mange drmmer, men med alt for lite mot. Det eneste jeg vet er at jeg har mye jeg vil dele, jeg vet bare ikke hvordan.

Hjertet slr i utakt og jeg svetter i hendene, jeg er iskald p fttene og jeg vet ikke om det er ren redsel eller noe frydefullt ved det, i det jeg skal til igjen poste noe som for meg fles ut som et meningslst og usammenhengende innlegg. Kanskje alt er som fr, likevel. Jeg har savnet dere, det forandrer seg aldri.

  • Skrevet: 27.02.2018
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6