hits

Rikke Gunnersen

...

  • Skrevet: 08.02.2015
  • Klokken: 21:07
  • Kategori: Sykdom

I det siste, som jeg har vrt s mye med vennene mine, i hvert fall mer enn p veldig lenge, fler jeg bare et strre og strre tomrom etter de siste fem rene, alt jeg har gtt glipp av, og om et halvt r skal de fleste ut i verden, til andre steder. Jeg vil spole tilbake, jeg vet ikke til hva, for det ville ikke hjulpet, jeg hadde fortsatt vrt syk og ikke orket s mye, men jeg vil bare spole tilbake, ha tiden en stund til, ha de her hos meg en god stund til. Hvor ble ungdomstiden min av, jeg husker bare sengen min og lange timer. Jeg fikk aldri sjansen til feste av meg behovet for fest, som lever i oss alle i perioder, det sitter enda i meg, som en fjortiss som blir full p burn, det verker helt ut i fingertuppa etter minner som aldri vil forsvinne. Jeg fikk aldri sjansen til kysse gutten(e) jeg likte, snike meg ut om natten eller blitt med p s mye av det vennene mine har gjort jeg fikk aldri med meg hva som hadde skjedd i helgen, for jeg var jo aldri p skolen. Jeg har s klart ftt blitt med p noe, men n som det fles ut som tiden renner ut, jeg vet den ikke gjr, det er mye mer tid og selv om videregende er over betyr det ikke at vennskap er over, men det fles snn, for disse 5 rene, de kom s alt for tidlig, det er jo akkurat i alderen hvor vi er ungdommer, i r blir jeg 20, og det fles fortsatt ut som jeg er den jenta p 14 r, jeg skulle bli hndballproff, jeg skulle takke gymlreren min p barneskolen p idrettsgallaen. Jeg vil dra de med ut p dansegulvet, vennene mine, om de vil eller ei, i to r til, minst, jeg vil vre skolelei jeg ogs, jeg vil vre ute med Rebekka og guttegjengen vi var ute med hver bidige dag, jeg vil trene til jeg blir utslitt, godt utslitt, jeg vil vre fri som fuglen for hjertet mitt lengter s srt etter det, det er et stort tomrom som verker hver dag, men hvordan skal jeg klare det nr de ikke lenger er her for danse med meg, og jeg er like stuck og fortapt som jeg har vrt s alt for lenge, med tomrommet i brystet etter livet som ungdom, jeg lengter fortsatt etter lekser og hndballtrening, jeg lengter fortsatt etter kysset og de sene sommerkveldene. Hvem var jeg fr, hvem er jeg n og hvem er jeg frisk.

  • Skrevet: 08.02.2015
  • Klokken: 21:07
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 2

Det beste p jord.

  • Skrevet: 02.02.2015
  • Klokken: 22:21
  • Kategori: Kjrlighet
Unnskyld for s langt innlegg, men jeg har s mye jeg vil fortelle dere og jeg hper bildene veier det opp.

Dere aner ikke, jeg hadde det s vanvittig fint jeg, hos ssteren min og hennes to gutter, en veldig liten og en veldig stor. Kjresten min var ogs med. Jeg koste meg glugg i hjel, dette er livet, tenkte jeg sttt, n er jeg lykkelig n. Jeg sliter jo s mye med tiden til tenke her hjemme, jeg tenker og tenker, tenker meg nesten i hjel, jeg har jo ingenting annet gjre, men jeg blir jo gal av det, det er jo ogs s mange vonde tanker.. Men i Oslo, der tenkte jeg ingenting der, eller jeg tenkte jo s klart, men ikke p annet enn det som skjedde der da, s det er det som kalles leve i nuet, fyttirakkern, det var deilig det. Jeg ville ikke hjem, jeg hadde det jo s vanvittig herlig, og jeg visste jo at nr vi mtte hjem, da var den rosa skyen borte, og tomheten som verker i brystet var kommet tilbake. Jeg grt i bilen p vei hjem, hvordan kunne vi reise bort fra dette, bare en natt til, bare en koselig frokost, bare tre klemmer til. 




Vi kjpte med oss en bukett med oransje roser, sjokolade og litt drikke p, og dro avgrde i halv fem tiden. Vi klarte s klart kjre feil, eller ikke vi, han, jeg har jo som alltid rett, men blir sjeldent hrt, hehe, men vi kom oss frem til slutt, en klapp p skulderen til Eriksen i frersetet. Vel fremme spiste vi pizza og koste oss, og nr klokken slo halv ni tok jeg og ssteren min en aldri s liten treningstur, eller vi lp til t-banen, dette gjorde vi lrdagen ogs, hehe, timingen er arvet (MAMMA). Jeg og ssteren min skulle jo p OnklP og De Fjerne Slekningene, mens gutta var hjemme og spilte fifa, sjokk. Vi dro sammen med ei venninne av ssteren min, som har kjennskap i bandet. Heldige som vi var sto vi p liste, noe som er stas for oss som ikke er vandt til snn vip treatment, men heller vandt til st i k i noe som fles som ti r. Vi fikk ogs bnd som gjorde at om vi ville, s kunne vi komme p etterfesten, nesten s stas at jeg blir flau av si det, jeg klarer rett og slett ikke vre cool om det, stas er stas. Konserten var sinnsykt bra, knuste alle forventninger, selv syntes jeg de var mye bedre live enn ellers, men det er jo ogs helheten i alt da, og for noen gutter, var s gy se hvor gy de hadde det, de fikk i hvert fall to nye fan den kvelden. I halv to tiden dro vi hjem igjen, og hvordan vi skulle klare sove med all denne adrenalinen tror jeg ingen av oss forstod, men til vr store overraskelse sovnet vi begge i det vi traff puta. 






Lrdagen startet med gitar og munnspill, etterfulgt av en god og koselig frokost. Jeg og ssteren min hadde en t-bane rekke den dagen ogs, og som dere leste over her lp vi til denne ogs. Vi unnet oss en time hos Gevir for endre litt frisyre. Fy sren, det var helt slende fint der inne, bare opplevelsen i seg selv var verdt pengene, godt man kan unne seg snn i blandt. Etter en stund var vi ferdige og fornyde og dro videre for titte bittelitt i butikker fr vi skulle mte guttene til lunsj, eller middag som det ble. Middagen tok vi p Dgnvill, fyttirakkern, s mett har jeg ikke vrt p alt for lenge, namnam, og guri for en god sjokolademilkshake, og blbr og jordbr. Det var godt komme rullende inn dren og f slengt p seg kosebuksa. Kvelden gikk til lek og bading med minstemann, og film og godis for de eldre. Jeg koste meg snn. Da klokken slo elleve var det p tide sl snuta hjem, dessverre.



 
I gr, alts sndag, hadde Alexander hockeykamp, som alle andre sndager, og jeg skulle se p, og deretter se p en forestilling som min gamle ungdomsskole holdt. Det var egentlig helt greit ha nok s mye p planen i gr, ellers, teit som det er, tror jeg rett og slett jeg hadde druknet i savnet etter de tre, Oslo og lykken.



Men i dag, i dag er det godt vre hjemme, for n er kroppen min sliten n, s tragisk sliten, jeg beholder senga, morgenkpa og det fete hret en god stund til jeg, sannsynligvis hele dagen (klokken er n snart halv elleve, og jeg har gjort akkurat det som str, nettopp ingenting), det trenger jeg, denne dagen og flere av dem, men det er s verdt det, den lykkeflelsen der skal jeg leve lenge p. Tusen takk ♥ ♥
 
  • Skrevet: 02.02.2015
  • Klokken: 22:21
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 4