Rikke Gunnersen

Update; Lately.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjærlighet

Tjohei, alle flotte (og hotte)! Hvordan har dere det, og har dere skjedd noe godt i det siste?
Nå føles det utrolig lenge siden siste altså, men det er vell egentlig ikke det til meg å være, hehe. Det føles kanskje sånn fordi jeg har vært så travel og at det derfor har skjedd så mye mer enn jeg er vandt med, noe som fører til at jeg egentlig har mye å fortelle dere fra dag til dag, mens jeg tidligere har måtte samle sammen happenings flere uker fra hverandre, for å ha nok å fortelle til at det kan bli et innlegg.

Nå ligger jeg endelig rett ut i senga igjen, og trykker i meg enda mer sjokolade, som om det ikke har blitt nok godter de siste to ukene.. jeg har ikke telling på hvor mange pizzaer jeg har spist for eksempel. I går presterte jeg til og med å bestille en stor til meg selv da jeg glemte å legge ved at den skulle være liten (det er kanskje noe av det negative ved å spise vegansk, at de fleste av de jeg spiser sammen med foretrekker f.eks en pizza med ost og kjøtt og det ene og det andre, og sjeldent vil lage eller bestille det samme som meg), noe som førte til at jeg dessverre måtte kaste deler av den for å ikke ha spist heele alene. Altså, jeg kan ikke si at jeg ser sånn veldig frem til sommeren når det kommer til kroppen altså.. menmen, jeg tar gjerne konsekvensene for å ha kost meg litt ekstra i kanskje litt for mange dager på grunn av godt selskap altså. 



Siden sist har jeg tatt bussen opp til mine to kjære, for å bli tatt litt vare på de dagene jeg ikke har klart det selv. Mamma fant frem det nye spillet i rekordfart da mammahjertet kunne kjenne det på seg, at tårene mine var på vei, at klumpen i brystet hadde nådd bristepunket, så de holdt litt ekstra hardt rundt meg begge to, før vi dro med oss tvillingbror og fire trillende lattere på noen runder med "ryktet går". Vi har fyrt i peisen og stått på skøyter, jeg blir helt flau på egne vegne, for jeg forsvinner rett inn i bobla mi de gangen jeg endelig kan bevege kroppen på den måten jeg før gjorde hver eneste dag, jeg blir som et lite barn, men det er jo kanskje ikke så rart, for barnet i meg ble liksom aldri helt klar til å ta steget videre før det plutselig bare måtte vokse opp, gjemme og glemme de tingene og drømmene som før gjorde meg til verdens lykkeligste.

Jeg har vært på treninger med Frisklivssentralen, starter med kun en dag i uka, men det er nok for meg til å føle mestring, til tross for at jeg måtte droppe en, noe som føltes ut som tidenes nederlag. Jeg har tillat meg selv å få hjelp, jeg er sta (og holder kortene tett inntil brystet, til tross for at jeg også er veldig åpen om mer enn de fleste. "Very private people have mastered the art of telling little about themselves, but doing it in such way you think you know a lot.") og derfor tok det meg bare syv år å innse at jeg trenger hjelp, for å bekjempe denne sykdommen, og seire over depresjonen som har vært en bivirkning av den. Jeg er livredd og sårbar, har alltid klart meg best på egenhånd, men jeg kan ikke vinne alle kamper alene, vi trenger alle noen og noe som kan støtte ryggraden i det den er på nippet til å knekke de gangene vi kan kjenne smerten, men ikke forstå alvoret ved den. Det gode med at jeg har brukt tid på å tillate hjelp, er at jeg har blitt godt kjent med sykdommen og lært meg selv å kjenne så godt det lar seg gjøre i en alder av 21. Jeg har litt koll på hva som vil fungere og ikke, så jeg gaper, men kun litt etter litt og forsiktig, over hjelpen jeg kan få og tror vil være verdt forsøket og konsekvensene som kan følge hvis det ikke fungerer.



Jeg har vært en tur i Trondheim for å besøke kusinen min og kjæresten, feiret innflytting sammen med de og deres venner, noe som var veldig koselig. Det kan ikke beskrives hvor godt det er å være med en som kjenner meg bedre enn noen annen, som leser hver eneste blikk, hver eneste bevegelse, en som vet når jeg er på gråten og når det er like før jeg braser ut i latter, en som kjenner meg for alt det gode og vonde jeg er, en jeg kan være meg selv med, en jeg kan dele mine mest overfladiske og uviktige, mine mørkeste og viktigste tanker og følelser sammen med, og enda være nok, bra nok.

Rakk ikke mer enn en dag med hvile her hjemme, før turen gikk videre til familie i Oslo, for å hjelpe litt smått til og for å holde både mor i mamma-perm og syke barn med selskap, samtidig som det også er utrolig godt for meg å ha noen å tilbringe dagene sammen med, noen å spise middag med og noen som gir gode klemmer og sprer uendelig med kjærlighet, det kan kurere det umulige.



Igjen ble det kun noen timer hvile før denne helgen sto for tur, hvor den ultimate venninne-helgen var planlagt. Det var så godt å få tilbake snuppa mi i noen dager, vi har flyttet hvert til vårt, og jeg vet ikke lenger hvor mange mil som skiller oss, men hver gang vi møtes går vi rett tilbake til glansdagene hvor hun gang på gang sto på døren og dro meg opp og ut, etterhvert flyttet inn for en liten periode og aldri lot meg få et sekund alene. Noen ting forandrer seg heldigvis aldri, for sørlandschipsen(e) og sjokoladen(e) var igjen plassert i mellom oss mens timene forsvant mellom latter og to pratesjuke jenter, etter vi sent hadde kommet hjem fra en rolig kveld hos bestevenninnen min med sushi, godter og håndballkamp. I går feiret vi bursdagen til enda ei snuppe, med enda flere snupper, fysøren jeg er jammen heldig, tenk så prima det er å ha så mange snupper rundt seg da. Som vi koste oss, og hva er vell fylleangst egentlig.. for det er jo sånn at - don´t regret someting that made you smile, eller hva? Haha. Jeg må le, som vi gosser oss sammen altså.



Hvordan har deres dager vært, og hva inneholdt deres helg?
Takk for at dere leser og at dere alltid er så gode med meg. Jeg setter så pris på dere. Håper alt er bra.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Recovery

Processed with VSCO with n1 preset Processed with VSCO with a6 preset
Body // NA-KD - Skjørt // NA-KD

Friyay

  • Skrevet: 20.01.2017
  • Klokken: 19:00
  • Kategori: Hverdag

Tittei, god fredag, mine fineste solstråler! Hvordan er det med dere?
Ville som vanlig bare titte innom for å ønske dere en god helg, håper den går over all forventning, uansett hva den måtte inneholde, om det er en etterlengtet frihelg, om den er spekket med planer eller jobb, så håper jeg den er fylt med de små øyeblikk hvor dere føler dere fullstendig lykkelige, selv bare i sekunder, for som oftes varer de ikke lenger enn det, men det er uansett nok til å varme et hjerte og holde liv i det enda litt til, øyeblikk som minner dere på hvorfor det er verdt å kjempe seg igjennom hverdag og rutiner. Fyll godteriskåla til randen, omring deg med noe eller noen som lurer smilet frem, ha en fin helg, mine skatter.

Processed with VSCO with a6 preset
Hva er dine planer denne helgen?
Klemmer fra meg til dere

  • Skrevet: 20.01.2017
  • Klokken: 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

All I ask

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Kjole // NA-KD

Sunday and the favs



Jakke - Zara // Genser - Junkyard // Sko - Timerland - Dna shoes

Min jul gjennom bilder.

  • Skrevet: 11.01.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Sånn, der!! Endelig fikk jeg smadret sammen noen bilder fra julen til dere, tenkte det ville være koselig å dele, selv om jeg henger litt på etterskudd og vi allerede er godt inne i Januar og det nye året. Håper så inderlig at dere hadde en givende, hjertevarm og god jul, sammen med venner og familie, at starten på det nye året har vært lovende og at livet føles nok så (om ikke veldig) bra.



  • Skrevet: 11.01.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Late night blur

  • Skrevet: 07.01.2017
  • Klokken: 10:00
  • Kategori: Foto


  • Skrevet: 07.01.2017
  • Klokken: 10:00
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 8

Hold fast, enda litt til.

Det føles feil å starte det nye året med å skrive et overfladisk innlegg om hvor fint jeg har hatt det i julen, til tross for at jeg så klart også har hatt det fint, og det takket være alle de enestående menneskene jeg har rundt meg. Men julen har også vært tung, mest tung egentlig, tunge dager med gode øyeblikk vil jeg vell kanskje beskrive den som. Jeg er utrolig takknemlig for livet jeg lever og menneskene jeg får dele det med, men noen ganger får alt det vonde litt overtaket.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg har tidligere trodd at jeg har nådd bunnen, bristepunktet, og kanskje på det tidspunktet i livet var det bunnen for meg akkurat da, men alle de gangene var ingenting i forhold til denne. Denne gangen har vært annerledes, ut av en annen verden, i sekunder og minutter har jeg mistet meg selv fullstendig, og jeg vet ikke helt om jeg klarer å kjenne meg selv helt igjen enda, trenger litt mer tid til å komme meg.

Processed with VSCO with a6 preset

"Mamma, kan jeg være så snill å få slippe nå? Jeg kan bytte plass med hvem som helst, det er så mange som ønsker å leve livet jeg ikke lenger er sterk nok til å bære på egne skuldre. Hvis dere kan leve godt uten meg, kan jeg få lov til å bli borte da? Hvis det finnes en måte jeg kan forsvinne på som om jeg aldri har eksistert, og derfor ikke kan bli savnet."

Aldri før har klumpen i brystet vært større, fylt til randen, selv helt opp i halsen. Den er kvelende, gjemt under ribbena som om de skulle vært et eget fengsel, både jeg og klumpen skriker i ren desperasjon for å få slippe ut, men til ingen nytte. Det finnes få øyeblikk mer ensomme, hjelpeløse og sjeledrepende som det, der du blir liggende natt etter natt og kjenner på følelsen, tankene og smerten som nå har blitt så ukontrollert og ustoppelig. Du kjemper i mot med alt du har, men snart er det ingenting igjen å kjempe med, tviholder på tanken om alt det gode i livet, hvor heldig du er og alle du har å leve for og med, mens du i stillhet og i ditt svakeste øyeblikk ber til høyere makter om å bare kunne få slippe nå.


Processed with VSCO with a6 preset

Den eneste grunnen til at jeg deler dette med dere er fordi jeg vet at så mange av dere og andre i verden blir tvunget til å føle på alt dette i løpet av livet, uansett hva det er som utløser det, så kan vi alle ha de samme følelsene og tankene. Og når jeg da selv vet så godt hvordan det føles og hvor livsviktig det er å ikke føle seg alene i de øyeblikkene, så må jeg bryte enda en tabu og vise at du, jeg og vi skal komme oss igjennom. Aldri nøl med å få hjelp, jeg vet det sitter langt inne, men i tilfeller som dette så kan du ikke klare deg alene, du trenger hjelp. Det er ingen skam i å føle og ha det sånn her, det må du huske, uansett hvor svak, patetisk og egoistisk du måtte føle deg, du har fått nok, og ikke bare du, men også kroppen din, sjela di og alt du er, ser ingen utvei, og kjære deg, det er forståelig, men vit at det skal gå helt fint. Vi skal klare det her sammen, du skal klare deg, jeg lover, bare strekk ut hånden din, så skal vi prøve å hjelpe deg så godt vi kan, du er viktig, aldri glem det.

2 0 1 7

  • Skrevet: 02.01.2017
  • Klokken: 20:28
  • Kategori: Foto

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
 

  • Skrevet: 02.01.2017
  • Klokken: 20:28
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 2
hits