hits

Rikke Gunnersen

Hvordan skal det g

  • Skrevet: 30.01.2014
  • Klokken: 15:01
  • Kategori: Sykdom




  • Skrevet: 30.01.2014
  • Klokken: 15:01
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 2

Perfekt har ingen fasit s da kan jo det uperfekt vre perfekt.

  • Skrevet: 28.01.2014
  • Klokken: 21:55
  • Kategori: Kropp

Jeg vet ikke helt om jeg klarer f frem poenget jeg s gjerne vil ha frem med dette, men jeg hper dere skjnner litt hva jeg mener, selv om jeg ikke helt forstr det selv. 

Tankene slo meg da jeg og kjresten min satt og snakket om hverandres feil, eller det er jo s langt i fra feil, s det blir ikke riktig kalle det for det, det er jo de tingene som gjr s vi skiller oss fra hverandre, s vi ikke alle er like, s vi alle er vakre p hver vr mte, men dere skjnner hva jeg mener. Jeg ppekte for tusende gang hvor lite det vanvittig fine og til tider kloke hodet hans er, og han ppekte hvor stor nesa mi er, den grisenesa alts. N vil dere sikkert kre oss begge til verdens vrste kjrester, men n m det sies at s mange komplimenter som flyr til den ene og tilbake til den andre p bare en time her i grden er uslelig, for meg er jo han den fineste i verden, og det er det viktig at han vet, men vi er ogs hverandres strste kritikere, p godt og vondt, eller jeg da, han er mest bare p godt, men jeg er litt mer den typen som ikke er s redd for sre, desverre, det er jo rlighet som varer lengst, og det virker det som om han har begynt lre seg ogs, desverre (hehe).


Er du en av de jentene, eller guttene for s vidt, som tar hundre bilder av deg selv, og det er ikke en gang overdrive, og av alle de hundre bildene s er det bare ett som er greit nok, det er s vidt godkjent det ogs, men det gr. Og nr du spr et familemedlem, venn, kjreste eller hva de mtte vre for deg, om hva de syntes om bildet, s fr du ikke helt den responsen du trodde du skulle f. Vedkommende ser ogs igjennom noen av de andre bildene, og syntes de er mye finere enn det du selv valgte ut. Jeg tror dette er fordi som oftes s velger vi de bildene hvor vi minst ligner p oss selv, i hvert fall mange av oss. Jeg f.eks velger sjeldent de bildene hvor nesa mi viser sitt sanne jeg, eller de bildene hvor jeg har vinklet kameraet til den siden smilehullet mitt er p, alts den siden jeg ser p som rottestygg, ikke p grunn av smilehullet, jeg vet ikke hvorfor, den bare er rottestygg, den andre er litt mer okei. Og bare ved pfre to ekstra lag med sminke, snu litt p hodet og treffe det riktige lyset, med andre ord det alt for lyse lyset - s syntes verken kvisene mine, de to tingene som kjennetegner meg mest, og jeg ligner s slettes ikke lenger p meg selv, og ved det s syntes jeg med en gang jeg ser litt mer oppegende ut, litt mindre stygg ut, mens andre foretrekker de gangene hvor jeg ligner p deg selv, for det er da de syntes jeg er vakker.

Penget med det hele er vell at det egentlig er nok s lokisk at vi ser p de fleste personer utenom oss selv som fine, fordi vi har ftt for oss at det vi ser p som feil og mangler hos oss selv, s slettes ikke er kledelig p oss, akkurat som den kjolen som er smashing p venninnen din, men ikke p deg. Mlet med denne forvirrende og mulig elendige teksten er at - s lenge du ser deg selv uten dine strste komplekser s syntes du automatisk at du er litt mindre stygg enn ellers, litt mer sosialtakseptert, for jo mindre du ligner deg selv, jo mer ligner du en annen og med det er du vakrere i dine yne, for i ditt hode er alle untenom deg fin. Mens andre syntes du er p ditt vakreste nr du viser deg som de ser deg, med kompleksene dine, med alle feil og mangler, for uten det er du ikke deg for de rundt deg.


 

  • Skrevet: 28.01.2014
  • Klokken: 21:55
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 2

S lenge du er med meg er jeg hjemme.

  • Skrevet: 26.01.2014
  • Klokken: 23:44
  • Kategori: Kjrlighet

Som sagt i mitt tidligere innlegg skulle jeg hjem til min kjre, nydelige familie, etter 2 uker borte hos kjresten min sin fine familie. Jeg dro hjem, og fr det hadde rukket og gtt et dgn var jeg tilbake der jeg hadde vrt de siste to ukene, men n er jeg (vi) hjemme igjen og jeg hper ikke hverdagen treffer meg like hardt som sist.

Det har vrt s mange fine uker, mest vonde, men nr jeg ser tilbake p det ser jeg bare det fine, som den dagen vi var ute lekte i snen, eller de gangene vi danset sammen, de nettene jeg sov trygt og godt, dagene hvor latterne vre slo seg sammen og vi ikke klarte stoppe, den(de alle) dagen(e) jeg fikk sjokolade, eller den dagen hvor jeg fikk en s fin pute av moren til den kjekke. De vakre smilene, alt sammen, det vonde kan jo vre vakkert det ogs, nr vi ser tilbake p det, det river opp sjela og tvinger oss til grte sammen, snakke sammen, lre hverandre kjenne enda bedre, elske hverandre sterkere, det kan jo vre s fint, ikke da det skjer, men etterp, for da har vi klart det ogs, enn s lenge.





 

  • Skrevet: 26.01.2014
  • Klokken: 23:44
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 1

Deep shit, Instagram

  • Skrevet: 17.01.2014
  • Klokken: 22:21
  • Kategori: Foto

Tusen takk for alt dere er, alt dere sier og alt dere gjr, dere er best.
Jeg er den heldigste i verden
❤  Bde i dag og i gr, og egentlig alle andre dager jeg har vrt hjemmefra har det tikket s mange koselige meldinger og telefonsamtaler inn p mobilen min, for ikke glemme fra familien min, fyttirakkern. Og nr vi snakker om heldig s kom min forhpentligvis fremtidige svigermor inn med en st pute hvor det str " you are somebody's reason to smile" p, og snart kommer kjekkasen inn dra.

Instagram er noe av det koseligste nr det kommer til sosialemedier, og for mine flgere syntes de vell kanskje at jeg er litt for ivrig og snart burde begynne legge ut noen andre bilder enn av Alexander, menmen, alt til sin tid, kanskje jeg skal begynne ta bilder av meg selv igjen, ikke at det er noe bedre, men det ville kanskje vrt et tegn p at jeg begynte bli litt meg selv igjen, for det var jo det eneste jeg gjorde fr - RikkeAmalia.




 

  • Skrevet: 17.01.2014
  • Klokken: 22:21
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 0

Borte.

  • Skrevet: 14.01.2014
  • Klokken: 21:08
  • Kategori: Sykdom

N er jeg 18r, og hvis vi trekker fra det at jeg kan kjpe smertestillende, ikke lenger sprre pappa om jeg kan lne kortet hans til betale noe p nettet, og at jeg har mulighet til kjpe alkohol og annet, s fles det ikke s anderledes enn da jeg fylte 12r, n trenger man jo ogs penger til alle de tingene, og det har jo ikke jeg, s alt er egentlig som fr. Jeg er fortsatt like forvirret over hvor min vei i livet skal g.

 
Jeg ser andre venninner og bekjente bde best teori og tar frerkort, feirer bursdag med venner og noen % i glasset, og her sitter jeg og det eneste jeg vet om kjring er at det minner litt om en hoppende kengeru, i hvert fall den ene gangen jeg kjrte.
 
I det jeg tar turen inn p en butikk, s er det ofte en bekjent eller venninne som str der, yngre enn meg ogs, det er mange av dem, overalt, og det er jo fint for dem, og koselig for meg, for da fr jeg muligheten til snakke med mennesker igjen, men i det jeg gr ut av butikken s fler jeg meg enda mer mislykket enn det jeg allerede gjorde. De tjener egne penger, de kan spare opp, eller bruke de litt som de vil, ikke bare kjpe seg ting de trenger, men ogs ting de nsker seg en gang i blant, de trenger kanskje ikke sprre foreldrene om de kan kjpe shampo og balsam for dem, de slipper kanskje den drlige samvittigheten de mulig hadde i en alder av 15, men jeg har den fortsatt, for jeg er fortsatt 15 om vi ser det p den mten, den eneste inntekten jeg har er mamma og pappa, og de gjr jo alt for at jeg skal f kjpe noe jeg trenger eller nsker meg, men da fr jeg jo bare enda mer drlig samvittighet, det er jo ikke snn jeg s det for meg, da jeg s jentene i butikkene, som var rundt 16 - 18r, som hpefull 8ring. Jeg trodde jeg skulle bli en av de, men jeg klarte ikke det heller.
 
Jeg gr verken p skole eller ut i dagslys, og det virker ikke som om det vil endres p en stund det heller. Skal jeg g ut av videregende i det venninnene mine akkurat har fullfrt legeutdanning, skal jeg tjene penger p egenhnd uten at det er ukepenger fra mamma og pappa, i det min nvrende og forhpentligvis davrende kjreste kjper sin tredje bil, skal jeg flytte ut fra mamma og pappa i det tvillingen min har bodd hjemmefra i mange r, og vurderer kjpe et hus til seg selv og familien sin p fire.
 
Tom, delagt, utslitt, trist, veldig trist, lei, redd, vondt. Men snn er det, for de fleste en gang eller flere ganger i livet, det blir jo bedre, en vakker, vakker dag.

 

  • Skrevet: 14.01.2014
  • Klokken: 21:08
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 10

Min jul, bursdag og nyttr i bilder.

  • Skrevet: 01.01.2014
  • Klokken: 20:54
  • Kategori: Kjrlighet

Jeg har hatt en tung tid i det siste, jeg har tatt avstand fra bde blogg og generelt alt annet i livet, jeg har ikke grtt s mye som jeg har gjort i det siste, siden jeg var nyfdt og gjorde det dgnet rundt. Jeg vet ikke hvordan det skal g, eller jeg vet det skal g bra, men det er s skremmende nr mlene er s langt unna, alt virker hplst, og selv det beste og mest perfekte i livet mitt testes p det hardeste, det er s drepende og vondt, men det ordner seg, det gjr det jo alltid. Jeg gruer meg snn til hverdagen griper tak igjen, til dagene og kveldene jeg m vre alene og uten kjresten min, da blir jo alt enda verre. Jeg klarer ikke skrive s mye mer, for da blir jeg p grten igjen, n som jeg hadde det nok s fint. Jeg er s vanvittig heldig, jeg har s mange fine personer rundt meg, og med de s blir selv de tyngste stunder best.

Jeg har hatt en fantastisk jul, med verdens beste familie, og kjreste som har vrt med oss stort sett hele tiden. Jeg har ikke ord for hvor mye de betyr, hvor slende best de er. 


 

  • Skrevet: 01.01.2014
  • Klokken: 20:54
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 0