hits

Rikke Gunnersen

Cameltoe, a blessing, not a curse

  • Skrevet: 18.09.2017
  • Klokken: 22:30
  • Kategori: Kropp

Let's talk about this for a moment.. mten noen mennesker har tendens til  titte p deg i det du er ikledd treningstights i offentligheten, alts.. people, glemmer dere det faktum at andre ogs har yne, eller hvordan foregr det her egentlig? Ja, jeg velger selv g i trange tights som ikke etterlater stort til fantasien, det m jeg ta konsekvensene av, men eier vi ikke snev av respekt for hverandre? Voksne folk (som det er flest av i mitt tilfelle) som tar seg den frihet med titte meg rett i the holy guacomloe, fordi samtlige tights har sm akkurat der vi jenter foretrekker at den ikke er, noe som resulterer i at vi fr en ptvunget illusjon av en cameltoe, men igjen, s er jo cameltoe a blessing not a curse, lets never forget that and be proud of being human og alt som flger med det. Noen ganger blir jeg bare en smule oppgitt, og mulig er jeg alene om dette og det er heller ikke noe jeg burde bruke tanker eller energi p, men det handler jo faktisk litt om respekt, fler n jeg. Jeg ser da ikke folk i skrittet uansett hva situasjonen skulle vre der nede, vi kan ikke noe for hvilken shape vi er fdt med nedentil, boy or girl, nok kroppspress er det tross alt fra fr, og at jeg har lr som disser og gosser seg og dermed former en veldig snasen V i stramme underdeler er vell ikke et fenomen som m stirres p, som om du aldri har sett lignende fr.

Processed with VSCO with 1 preset

Mens vi er inne p dette kroppspresset, s tenkte jeg dele noen tanker, for etter mye om og men har jeg endelig kommet frem til en personlig (dvs, at jeg respekterer og forstr at andre har andre meninger og flelser rundt dette, men at jeg bare vil fortelle litt om mine, i hp om at det p et eller annet vis kan hjelpe noen, fordi det har hjulpet meg tenke p denne mten).

Naturligvis har ogs samfunn og sosialemedier ansvar for dette presset vi har pdratt oss, noe som ikke bare gjelder kropp. Men i det store og hele s har vi selv valget om hvordan vi velger hndtere det. Fr var jeg ogs ei av de alt for mange som blar seg igjennom veltrente og slanke jenter p Instagram, det er vanskelig unng, time etter time, og for hver time som gikk hatet jeg meg selv enda mer. Jeg ble veldig bitter, av ren sjalusi la jeg skylden p (i mitt tilfelle) jentene, tenkte at de kun var ute etter oppmerksomhet og at de m ha hatt det enkelt i livet, ftt alt servert p gullfat, stiller seg pent og pyntelig opp, magen inn og rumpa ut, stivt og unaturlig, men plutselig en dag endret dette seg, mye fordi jeg begynte trene selv igjen, og derfor inns at det krever innsats f det som du vil. Jeg ser p det p en helt annen mte enn fr, n er disse bildene og menneskene noen av mine strste inspirasjoner, de motiverer meg s utrolig mye. Bildene jeg fr kritiserte respektlst av bitterhet og selvhat, er n bilder jeg ser p med stor beundring, jeg vil ha mer mer mer, forguder de til tusen, heier de opp og frem. Jeg tenker ikke lenger at jeg aldri vil komme dit, at jeg aldri vil se snn ut, noe som fr var utlseren til bitterheten, i hvert fall for meg, fordi det ofte er lettere se hva alle andre gjr feil, enn bli bevisst p hva du selv gjr, for ved se p andre trenger du s vidt anstrenge deg, kan bare bli sittende og slenge med leppa, men ved se p deg selv blir det naturligvis vanskeligere, det er srt og betyr ofte at du m ta deg selv i nakkeskinnet, og det er en hard kamp ta.




Det eneste mennesket vi kan forandre, er oss selv. Eller.. det eneste mennesket vi skal forandre, hvis vi nsker forandre p noe, er oss selv. Det  forandre andre er ikke vr plass, det kan umulig bli riktig, for vi er alle s forskjellige, selv fra de vi kjenner bedre enn de kjenner seg selv. Det som er rett for oss, er ikke alltid rett for dem. Vi kan vre med p forme hverandre til det bedre, hvis det er noe personen nsker, vi kan dele tanker, flelser og erfaringer, men det er ikke opp til oss bestemme hvilken vei et annet menneske vil g med denne informasjonen. Vi kan heller ikke klandre andre, det er ikke godt for noe, du vil bare bli sittende fast i en grop av alt for mye negativt, uansett hvor mye de kanskje fortjener bli klandret, s vil det ikke hjelpe deg. Det er opp til deg selv hva du velger gjre med situasjonen du dessverre har blitt pfrt, det hjelper ikke  gjemme seg bak det, da vil du aldri vokse, komme noen vei, du vil bli stende p stedet hvil. Akkurat nr det kommer til dette m vi se egne feil, akkurat som at vi ogs m se hva vi gjr riktig, vi kan ikke se p alle andre. Du m g inn i deg selv, bite ethvert surt eple, for det er ikke fr du kan vre rlig med deg selv, du kan ta tak i problemene dine og jobbe deg opp og forbi. Det er vanskelig, det vre hard mot seg selv, for verden og menneskene i den kan vre harde nok, men det er dette som vil gjre deg til et bedre menneske, det er dette som vil gjre s du fr det bedre, med deg selv, andre, hverdagen og livet. Den eneste muligheten til forandring, om du trenger en, er deg selv. ​

Processed with VSCO with 1 preset

  • Skrevet: 18.09.2017
  • Klokken: 22:30
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 0

Hvis jeg ikke kan lukte min egen parfyme, som andre lukter den, kan jeg egentlig se meg selv, som de gjr da?

  • Skrevet: 29.05.2017
  • Klokken: 20:57
  • Kategori: Kropp

Disse klippene startet med at jeg sendte de til kusinen min (derfor s mye engelsk), fordi jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg, jeg ville bare hjem, hjem hjem hjem, og gjemme meg lengst under dyna, kanskje under madrassen til og med. Mens jeg snakket gikk det plutselig opp for meg at det sannsynligvis og dessverre er mange som fler det p samme mte, som syntes enhver annen er finest, uansett hva, men kun ser feil og mangler ved seg selv, som man ikke legger merke til ved andre, og heller ikke ser p som feil og mangler om de skulle ppeke noe de ikke liker ved seg selv, men alt blir s annerledes nr det er snakk om en selv. Jeg tenkte derfor at det var noe jeg burde dele med dere, i hp om at det p et eller annet vis kan hjelpe noen der ute, kanskje kan noen fle seg mindre alene, noen ganger er det godt vite at vi er fler i samme bt, selv om man s klart ikke unner noen andre fle det p denne mten. Eller bare at noen lar seg motivere av at we're in this together, we got this, og at vi ikke skal f delegge for oss selv denne sommeren, for vakre er vi i alle farger og fasonger, uansett hva vi selv mtte se og mene. 


Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet

Jeg nsker ikke komplimenter eller hva det n mtte vre dere nsker uttrykke om meg etter p ha sett denne videoen, for denne videoen handler ikke om hvordan jeg ser ut, den handler om hvordan jeg fler meg, og hvordan jeg ser meg selv uavhengig av hva alle andre mtte se og tenke. Egentlig s handler den ikke om meg i det hele tatt, dette handler om oss, og det er derfor jeg deler den med dere, og det er ogs derfor det er s viktig for meg at dere ikke sammenligner meg og hvordan jeg ser ut med dere selv, her skal kun flelser og tanker sammenlignes. Dette handler om selvflelsen og selvtilliten, kanskje mer det indre enn det ytre. I stedet for gi meg komplimenter skal du gi deg selv noen, det er du som fortjener de. Se deg selv snn du ser meg og hvem som helst andre enn deg selv, s skal jeg ve meg p se meg selv snn jeg ser deg, dere og alle andre enn meg selv, for vakrere mennesker enn alle dere finnes ikke.

  • Skrevet: 29.05.2017
  • Klokken: 20:57
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 4

Et bilde er ikke mer, enn bare et bilde.

  • Skrevet: 27.04.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kropp

Jeg vet at akkurat n, kan et bilde fles s mye strre enn hva det er, at min overskrift fles fullstendig feil for deg, for det hadde den gjort for meg ogs, for selv bare en mned siden, men jeg hper at den snart fles rett for deg ogs. Klikk dere gjerne innp innleggene om "There is always a behind the scenes" fr dere leser dette. Trykk her og her

Det har blitt mer skam enn stolthet, det dele bilder av seg selv med resultater etter trening, endring i livsstil eller mat. Noe jeg syntes er litt trist. Ja, vi er alle med p skape et kroppspress, spesielt med bilder som det, som kanskje ikke viser den fulle sannhet, men av egen erfaring har jeg lrt at det faktisk er noe s klisj som at det vre fornyd med seg selv har alt si, ikke hva alle andre mtte velge dele, dessverre.. for dette kan jo vre fryktelig vanskelig gjre noe med, fles nrmest ukontrollert og umulig. Jeg har vrt der, og jeg er der enda, men n p et annet vis enn fr, for til tross for at jeg store deler av tiden ser kun feil ved meg selv, skjuler meg under hatter og capser, gensere og jakker, vil vre s usynlig i offentligheten som overhode mulig, s er jeg ogs fornyd med meg selv, p en annen mte, p den mten at jeg har lrt se at det jeg gjr er bra nok. Jeg jobber mot fle meg bedre, det kan vre s mangt, men f.eks dette med trening; jeg jobber s hardt jeg kan mot mlene mine de gangene jeg kan, og s klart er det ikke like stas dra seg p trening, tvert i mot, men jeg gjr det likevel, og begynner n se resultater, selv om venner og familie m le litt av meg, de gangene jeg stolt forteller at jeg har ftt en bitteliten kul tilbake i armen, noe som for dem er en selvflge, men som det ikke er for meg som ikke har vre aktiv p lenge. Jeg pvirkes ikke i like stor grad av de som er mange skritt foran meg, de som er sterkere, gladere, flinkere, klokere, vakrere, fastere and you name it, for jeg har tvunget meg selv, sakte, men sikkert til forst at; Rikke, du kan ikke gjre mer enn du gjr n, og det er mer enn nok, en dag vil du komme dit du nsker, men det vil kun gjre veien enda lengre og tregere om du midt oppi alt skal g sammenligne deg selv med andre, og med det ikke fle du er og gjr bra nok, du skal vre stolt over at du prver. Ved fle meg bedre selv, har jeg automatisk begynt unne andre godt, ikke at jeg ikke gjorde det fr, men da kunne jeg se p bilder mer bitter og misunnelig, n unner jeg de heller vre stolte, uansett hvem de mtte vre, hva de mtte ha p seg, hvor mye de mtte veie, hvordan de mtte se ut, s er jeg stolt med og for dem, og syntes det er mer gy enn selvtillits-drepende se de vise frem det harde arbeidet, om det s gjelder kropp og trening, kosthold, jobb eller skole/utdanning eller hva som helst annet i livet.



Vi er alle forskjellige, noen er komfortable med dele bilder av kropp, selv om de kanskje ikke er like komfortable utenfor de fire veggene, eller en bit av en tekst fra dypet, mens andre ikke, noen syntes det er rett, og andre ikke, men jeg, jeg tenker det at; kan vi ikke heie hverandre frem, uavhengig av om eller hvordan en person deler sin fremgang, det ogs nr det kommer til flere ting her i livet. Jeg forstr meg ikke p baksnakkingen som kan foreg rundt et bilde, en tekst eller en uskyldig handling, fordi jeg n vet med meg selv at jeg gjr mitt beste og er meg selv, og det fr bare duge om jeg liker det eller ei, og derfor har jeg ogs forsttt at alle andre ogs gjr og er det, vi prver alle finne vr vei, men det kan bli vanskelig nr alle har noe si. Jeg fler at uansett hva vi gjr, s vil det vre noen som ser p det som galt, for vi har alle blitt pvirket av denne kloden, inkludert meg selv, selvitilitten har ftt et evig rykk, men jeg hper at vi alle, med tiden og kanskje med alderen, kan legge vr egen selvtillit litt til side nr det kommer til andre, ikke la den pvirke andres negativt.



Hvis noen ser annerledes ut p bilder, hva s? Great for them at de fr bra bilder, eller ser enda finere ut i virkeligheten. Spiller det egentlig noen rolle? De er da fine uansett om et bilde fr frem den fulle realiteten eller ei, for alt i alt s er det jo bare et bilde. As many of you know, and if not - trust me, I do not look fully like myself p en god dag med et godt tatt bilde. Naturligvis? gjr jeg ikke det, jeg har hatt syv r med opplring i selfies, det har jo litt for ofte vrt tilfeller hvor jeg ikke har hatt annet finne p, og jeg hadde jo allerede interessen for bilder og mter de blir tatt p. Det er en god del skjult under trenings-tightsene med hyt liv, og for s vidt uten det hye livet ogs, samme er det under Levisene jeg har. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg m ta for f valkene til ikke by p seg selv og vise sitt sanne jeg, jeg gr ikke rundt med stive nipler 24/7, og den slimfit buksa jeg kjpte fra Levis n for litt siden, er strammere i lrene og i leggene enn det ser ut til, vet ikke helt om jeg er villig til g med den utenfor hybelen, den er som meg; tar seg best ut p bilder. Haha! Jeg har enda fire arr p magen, en god del p knrne, kvisene slr som vanlig stadig ut i full blomst, det er nesten s jeg allerede har fett hr i det jeg kommer ut av dusjen, og jeg har strekkmerker og cellulitter fra hoftene og helt ned til anklene. Jeg har struma-hals som liker skimte til i alle naturlige vinkler, jeg har krokete skuldre - lettere sagt drlig holdning etter alle rene sittende i sengen, og jeg kan ikke bruke crop-tops p samme mte som p bilder, jeg m ha en skjorte, genser eller jakke surret rundt livet for at det skal fles overlevbart bli sett p, noen ganger gjr det ikke det heller. Men hva gjr vell det at jeg ofte klarer skjule alt dette, hvis jeg ogs viser sannheten en gang i blant. Hvis bilder bare fr vre bilder, mitt fristed, mitt pusterom, og s lenge det er noe jeg syntes er gy gjre, what a hobby sistah.. but okay vi kan ikke alle vre like, s lenge jeg vil bruke tiden min p ta 657 bilder av hva enn det mtte vre, for f til det jeg hadde sett for meg, og s lenge det er noe som fr meg til fle meg bra, uavhengig om jeg fanger verden, livet, hverdagen eller meg selv, vakrere eller styggere enn realiteten, kan ikke jeg gjre min greie, som du skal f gjre din, for vi klarer jo ikke gjre noe bedre enn akkurat det.



Budskapet mitt i dette tankekaoset jeg hper gir litt mening, er egentlig bare det at; vi m heie hverandre frem, huske p at det at hun er vakker, gjr ikke deg noe mindre vakker, det at han er kjekk, gjr ikke deg noe mindre kjekk, det at han eller hun er smart, gjr ikke deg noe mindre smart, og s lenge du vet at du gjr ditt beste med tanke p din situasjon her og n, s vr fornyd med det, ikke sammenlign deg med andre, se fremgangen i deg selv, og skulle noen dele sin, s la de f skinne n mens de kan, lft hverandre opp, i stedet for dra hverandre ned, klisj as can be.. I know, sorry not sorry, livet og verden i seg selv gir nok motstand, vi trenger medvind fra hverandre. Du har valget om hvem du vil vre, nr det kommer til andre, men ogs til deg selv, veien er hard, endringer m skje, men jeg lover deg at du skal klare deg, og en dag fle deg bedre, om det s bare varer i sekunder eller minutter, s vet jeg at det vil vre verdt det, tro meg. Kan ikke bilder bare f vre noe som gjenspeiler hva vi fler p innsiden, p godt og vondt. Og at last; minn deg selv og andre p, at et bilde bare er et bilde, det er ikke strre enn hva du velger gjre det til.

  • Skrevet: 27.04.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 4

There is always a behind the scenes. #2

  • Skrevet: 26.10.2016
  • Klokken: 19:30
  • Kategori: Kropp

Husker dere innlegget jeg gjorde for en god stund tilbake? Dere kan finne det her, og har du ikke ftt lest det, s vil jeg anbefale deg lese det fr du leser dette. Jeg m innrmme at jeg selv fikk bakoversveis av trykke meg inn p det igjen, skal si jenta har ftt valpefettet tilbake n ja, men det er kanskje ikke s feil selv om det til tider kan fles snn, med tanke p at ribbena p den tiden syntes fordi jeg var utrstelig trist og kanskje spiste mindre enn jeg trodde.



Jeg tenkte gjenskape det i farger og i skjorts, pluss disse ekstra kiloene da, s hper jeg det n som sist, er noen som virkelig trenger se det, at det er noen som innser og forstr at ingen er feilfrie, som jeg alltid sier, det er jo det uperfekte som blir perfekt, det viktigste er at vi behandler kroppen vr rett, spiser sundt, godt og nok, samtidig som vi er i hverdagslig aktivitet, s kan kiloene hoppe p eller rase av om de vil, for husk - du er finest nr du har det bra.



Fr jeg ble syk var jeg nrmest en treningsnarkoman, drevet av ren lykke for sport, det syntes bde p hvordan jeg presterte fysisk, og hvordan kroppen min s ut. Jeg ble godt vandt med ha en veltrent og stram kropp, det hadde jeg ogs de frste rene som syk, tross for at det var p det tidspunktet jeg var mest sengeliggende, jeg var bortskjemt p den mten.



Men syv r setter sine spor med tiden, biter deg i stumpen om du vil eller ei, spesielt hvis du er som meg, med en kjrlighet for mat, og det ofte kun er det du har  fylle dagene med, glede deg til, med ogs liten mulighet til daglig fysisk aktivitet, vil det naturligvis ende med et stigende tall hver gang du beveger deg opp p vekta, cellulitter du kan se herfra til mnen, strekkmerker helt ned til leggene, og sm og etterhvert strre valker du aldri har sett tegn til fr. 



Jeg har mislikt hver minste lille del av meg selv, unntatt fflekken under venstrefoten. Jeg har unngtt speilbildet og til tider sosiale-sammenkomster for alt jeg har nsket har vrt  ikke bli sett, aldri mte andres blikk i frykt for at det vil bekrefte at ogs de ser den som mter meg i speilet.



Jeg har sultet (Dette tror jeg det kun er en person som vet, jeg tror jeg har skjulte det godt. Jeg har alltid vrt den som har spist mest blant andre, oppmuntret til mer mat og godter, men det fordi jeg s srt har prvd med alt jeg har  fjerne alle eventuelle tvangstanker hos de rundt meg, ville ikke at de skulle kjenne de like kraftig som meg, mtte vre den som fortalte at det m vre lov kose seg, n som vi er sammen. Jeg er ikke sulten lenger, og n mener jeg det nr jeg sier at det er lov kose seg.) og spist meg til randen, ingen mellomting, overspising er jo ogs en spiseforstyrrelse, og det ble litt snn for meg, druknet sorgene i gleden av maten.



Men noen ganger skjer det endringer i livet vi ikke s komme, endringer vi m forholde oss til, leve etter, og jeg m godta at det er snn her jeg ser ut n, at det er dette som er meg, selv om kroppen ikke er det den en gang var, og kanskje hadde vrt hvis den var frisk. Kroppen min trenger hvile og det er noe jeg m akseptere, aksepterer jeg ikke det blir jeg aldri bedre, n skal den f hvile, og nr den har ftt nok av det, kanskje blitt frisk, s vet jeg at ingenting kan holde meg tilbake lenger, og i mellomtiden, skal jeg bre den stolt, for gud som den har kjempet, og med det syntes jeg kanskje at den er litt vakker alikevell.


 

  • Skrevet: 26.10.2016
  • Klokken: 19:30
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 10

Bildene som alltid gr i papirkurven.

  • Skrevet: 08.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kropp

Er det noe jeg har lrt disse snart syv rene, s er det at selvironi, det er en viktig faktor, noen ganger livsviktig ogs, for livsgleden er den som holder oss her. Min har bygget seg godt opp igjennom rene, litt vell ogs, selvironien alts, det er vell med god grunn jeg i juli har vrt single as a pringle i 1 r. Og mens vi snakker om lonelygirl95 og selvironi, la meg bare si at jeg har en t-skjorte, hvor det str single lady on tour med sponsor: nav p ryggen, helt sant dessverre, s jeg kan ikke pst at det er s rart jeg snart er 1 rs jubilant, dobbelthaka har jo blitt permanent den ogs, hehe, menmen de sm gledene dere, selv om det noen ganger m vre deg selv.

Prver lure frem litt joy and happiness mens jeg ser p og i kjent stil sjonglerer The Bachelorette og Gossip Girl p the love of my life, the man in my dreams, Mac junior:






Jammen i meg gikk det en kjekkas over veien akkurat i shooten ogs, livet i et politistudenthus ekke s verst:



P dette tidspunktet vet jeg ikke lenger hva som skjer, en blanding av allergi som kicker inn, pluss denne joy og happinessen jeg prvde lure frem:







 

  • Skrevet: 08.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 10

There is always a behind the scenes.

  • Skrevet: 17.01.2016
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Kropp



Dette ble faktisk mer hjerte-bankende og utfordrende enn jeg hadde trodd det skulle bli. Jeg har jo, som dere vet, aldri hatt noe problem med vise hud, med vise meg selv fra alle sider, de gode og de vonde, de fine og de stygge, jeg syntes nakenhet er vakkert, og at bilder og tekst er kunst, s lenge det holdes p jorden s klart. Jeg deler ogs kanskje litt mer enn hva de fleste er komfortable med, men i dag, i kjennes det faktisk litt for mye ut for meg ogs, disse bildene, vanskeligere enn ellers. Usikkerheten skimter overflaten, den sitter hardt i, selvtilliten har jo ftt seg et kraftig rykk, det hrer jo egentlig litt med det bli dumpa, og det skal vre snn tror jeg, vi trenger ofte et rykk, uansett hva det kommer av, for innse og lre noe, vokse og blomstre.



Og med det i tankene, den amputerte selvtilliten, sorgen over ikke vre nok, er det jo alltid litt snn, at vi vil f personen til angre, p en mte, vi hevngjerrige vi mennesker, og det er helt greit. Vil late som at livet gr p skinner, alle sanne sider skjules, m be on top, on fleek til alle dgnets timer, kun vise det perfekte, og det er ikke fr jeg kommer inn hit, eller hjem til mamma og pappa, jeg tr vre komfortabel med bare vre meg. Kjemper meg p knrne for that revange body, som Khloe Kardashian sier - the revange body is the best body, kjemper til all verdighet er borte, krefter, all selvkontroll og fornuft, men s m jeg ta meg selv i nakken, for hvorfor skal vi delegge oss selv, miste oss selv i kampen mot noe vi aldri vil bli, bevise vi er bra nok, nr den eneste vi trenger bevise det for, er oss selv.



Og selv s klisje som det hres ut, jeg har et evig hat og elsk forhold til disse hippie tankene, som broren min kaller de - s er det jo faktisk mennesket vi er, som vil gi inntrykk og sette spor hos de som nsker vre i livene vre, det er nr vi er oss selv, uten filtre, med epleskall mellom tennene, gapskrattende, i kosebuksa og med de skjeve brillene, de vil like deg, aller, aller best, nr du kun er deg, og ikke anstrenger deg for vre noe annet. For vi vil vell egentlig alle mye heller, i hvert fall jeg, bli husket som et vakkert, godt menneske, enn sinnsykt deilig og populr, det ogs s klart, ja takk begge deler, men dere forstr hva jeg mener, det er det frste som betyr noe, det som er viktig.



Og derfor fler jeg at jeg skylder meg selv og dere sannheten ogs, det er s slettes ikke det at jeg lyver p de andre bildene, rmnings timen min er i det jeg tar bilder som det, jeg trives da, men det menneskelige bildet m vises det ogs, for vi blir jo alle egentlig litt umenneskelige, der vi str foran speilet og knipser med mobilen, eller p de selfiene med det lyset. Vi trenger alle se de behind the scenes bildene, for de har vi nok alle, jeg tror ikke det kun er jeg, som m ta 346 bilder fr jeg faktisk fr det ene jeg kan dele med verden, men, er vi egentlig oss selv p det bildet, ligner vi oss selv i det smilet har stivnet og gleden i ynene forsvant med bilde 137.



Er vi egentlig oss selv, nr vi kun viser det perfekte, der hvor vi str rett i ryggen, med hodet p skakke og rumpa til vrs, med skoene vi egentlig ikke hadde rd til, jakka som vi ikke tr bruke andre ganger enn p et bilde, godtatt p Instagram, ikke i hverdagen. Jeg tror det er snn jeg, at vi ikke er oss selv, uten det som ikke er fult s perfekt, og at det er det som gjr oss til oss, det uperfekte, vakre og menneskelige.



S da m vi bare stole p oss selv, finne trygghet og bekreftelser i eget speilbilde, vre sikre p at vi en dag, stter p noen som tar oss for den vi er, og vi m ogs huske p, at det allerede er mange som gjr det, og at vi med det, tr vise de ikke fult s glamorse sidene som flger med det vre menneskelig, som f.eks, det at jeg sitter skriver dette mens jeg gomler i meg sjokoladentter, tredje dagen p rad, jeg har ikke orket vaske hret, flettet det heller, sitter i morgenkpa, bl med stjerner p, og med knallrosa sokker, mykere og mer fluffy enn teppet mitt, oppvasken str klar til tas og jeg kan se hybelkaniner under bordet, det er ikke fult s glamorst, ikke som p Instagram, men det er meg, og det er menneskelig, og det er bra nok. For det er i hvert fall snn med meg, at det ikke er fr jeg har sett alle sidene ved en person, jeg frst syntes de er det fineste i hele verden.



Det mest uviktige for meg ved disse bildene, er hvordan jeg selv ser ut, det er ikke min kropp som er det jeg vil ha oppmerksomhet rundt, s langt i fra, det viktigste for meg med disse bildene, og det jeg vil dere skal forst, mitt strste budskap, er vise dere, forsikre dere om, at ingenting, ingen er s flawless som det eller de ser ut til vre, mye kan skjules ved et bilde, og det er det som er s spennende og avhengighetsskapende med bilder, det kan vre s gy drive med, men for noen, eller kanskje oss alle innimellom, kan det vre tungt og drepende pne (f.eks) instagram, se det du alltid lengter etter vre, fle at du aldri kan mle deg med det. S jeg vil bare at vi m huske minne hverandre p, at det er flere sider ved et menneske enn bildene vi ser av dem, og ved vre et menneske, s flger det alltid med noe vi selv ser p som feil og mangler, noen blir vi fdt med, og andre fr vi p veien, og det er det, det som gjr oss s jvla fine, fordi alt vi er er mennesker, og det er mer enn bra nok.


 

  • Skrevet: 17.01.2016
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 16

Striper som en tiger.

  • Skrevet: 15.01.2015
  • Klokken: 23:53
  • Kategori: Kropp

Jeg har bestilt meg en skrubb fra noe som heter Frank, som jeg har hrt mye bra om. Og i forbindelse med det tenkte jeg ta noen fr og etter bilder for se om det vil gjre noe forskjell, og i s fall viderefre det til dere. Jeg har ikke ftt skrubben enda, men tenkte uansett vise dere bildene, om det blir endringer eller ei, for at dere som sliter med det samme ikke skal fle dere s alene, at alle andre er s perfekte, og kanskje vi kan gi hverandre tips og triks med virkning, eller bare gi hverandre en trygghet p at det er helt okei, vi er fine uansett.



Det evige luksusproblemet vi alle kommer til slite med/sliter med/eller har slitt med, i mindre og strre grad, det vi kan vre enige om er at uansett mengde er det like sevtilitsdrepende og trist se enda en tigerstripe i speilet. Men, vi er alle bare mennesker, vi strever alle etter det perfekte, men vi m snart innse at det er det uperfekte som blir perfekt, for perfekt finnes kun i yne som ikke ser eller vet alt. Vi kan ikke noe for det, ikke disse strekkmerkene, og ikke appelsinhuden, verken kvinner eller menn. Personlig kunne jeg nok vrt flinkere til drikke vann, spise mindre sjokolade, ikke legge p meg 10 kilo p et r, og smurt meg jevnere med fuktighetskrem, men sannheten er n den at selv da jeg var frisk, trente mer eller mindre hver eneste dag, spiste sunt og drakk masse vann, selv da, i den alderen vet du, da vi jenter plutselig begynner bli djevelen selv 1/4 av mneden, eller for min del 3/4 av mneden, det varierer jo fra person til person, og da hoftene begynner poppe litt ekstra, puppene blir mme og kvisene viser sin ankomst mer enn normalt, selv da ble rumpa mi dekket av da lilla striper, som n har blitt hvite. 





  • Skrevet: 15.01.2015
  • Klokken: 23:53
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 8

Perfekt har ingen fasit s da kan jo det uperfekt vre perfekt.

  • Skrevet: 28.01.2014
  • Klokken: 21:55
  • Kategori: Kropp

Jeg vet ikke helt om jeg klarer f frem poenget jeg s gjerne vil ha frem med dette, men jeg hper dere skjnner litt hva jeg mener, selv om jeg ikke helt forstr det selv. 

Tankene slo meg da jeg og kjresten min satt og snakket om hverandres feil, eller det er jo s langt i fra feil, s det blir ikke riktig kalle det for det, det er jo de tingene som gjr s vi skiller oss fra hverandre, s vi ikke alle er like, s vi alle er vakre p hver vr mte, men dere skjnner hva jeg mener. Jeg ppekte for tusende gang hvor lite det vanvittig fine og til tider kloke hodet hans er, og han ppekte hvor stor nesa mi er, den grisenesa alts. N vil dere sikkert kre oss begge til verdens vrste kjrester, men n m det sies at s mange komplimenter som flyr til den ene og tilbake til den andre p bare en time her i grden er uslelig, for meg er jo han den fineste i verden, og det er det viktig at han vet, men vi er ogs hverandres strste kritikere, p godt og vondt, eller jeg da, han er mest bare p godt, men jeg er litt mer den typen som ikke er s redd for sre, desverre, det er jo rlighet som varer lengst, og det virker det som om han har begynt lre seg ogs, desverre (hehe).


Er du en av de jentene, eller guttene for s vidt, som tar hundre bilder av deg selv, og det er ikke en gang overdrive, og av alle de hundre bildene s er det bare ett som er greit nok, det er s vidt godkjent det ogs, men det gr. Og nr du spr et familemedlem, venn, kjreste eller hva de mtte vre for deg, om hva de syntes om bildet, s fr du ikke helt den responsen du trodde du skulle f. Vedkommende ser ogs igjennom noen av de andre bildene, og syntes de er mye finere enn det du selv valgte ut. Jeg tror dette er fordi som oftes s velger vi de bildene hvor vi minst ligner p oss selv, i hvert fall mange av oss. Jeg f.eks velger sjeldent de bildene hvor nesa mi viser sitt sanne jeg, eller de bildene hvor jeg har vinklet kameraet til den siden smilehullet mitt er p, alts den siden jeg ser p som rottestygg, ikke p grunn av smilehullet, jeg vet ikke hvorfor, den bare er rottestygg, den andre er litt mer okei. Og bare ved pfre to ekstra lag med sminke, snu litt p hodet og treffe det riktige lyset, med andre ord det alt for lyse lyset - s syntes verken kvisene mine, de to tingene som kjennetegner meg mest, og jeg ligner s slettes ikke lenger p meg selv, og ved det s syntes jeg med en gang jeg ser litt mer oppegende ut, litt mindre stygg ut, mens andre foretrekker de gangene hvor jeg ligner p deg selv, for det er da de syntes jeg er vakker.

Penget med det hele er vell at det egentlig er nok s lokisk at vi ser p de fleste personer utenom oss selv som fine, fordi vi har ftt for oss at det vi ser p som feil og mangler hos oss selv, s slettes ikke er kledelig p oss, akkurat som den kjolen som er smashing p venninnen din, men ikke p deg. Mlet med denne forvirrende og mulig elendige teksten er at - s lenge du ser deg selv uten dine strste komplekser s syntes du automatisk at du er litt mindre stygg enn ellers, litt mer sosialtakseptert, for jo mindre du ligner deg selv, jo mer ligner du en annen og med det er du vakrere i dine yne, for i ditt hode er alle untenom deg fin. Mens andre syntes du er p ditt vakreste nr du viser deg som de ser deg, med kompleksene dine, med alle feil og mangler, for uten det er du ikke deg for de rundt deg.


 

  • Skrevet: 28.01.2014
  • Klokken: 21:55
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 2