hits

Rikke Gunnersen

Takk for at du dro fra meg

Hold meg, hvisker jeg forsiktig, i det vi gr lange steg i hye heler, med stramme hestehaler og hodene hevet. Vi gr p lang, lang rekke, som vi alltid gjorde som sm. Hold meg, hvisker jeg igjen, og fr jeg vet ordet av det, gr vi alle hnd i hnd, jeg har en p hver side, og aldri har de holdt meg hardere enn det de gjr n, n som de ogs har ftt ye p det samme som meg. Hardere, hvisker jeg. Hardere. Hele meg er nummen, jeg kjenner ikke bena mine, det fles ut som at jeg skal forsvinne mellom armene deres, men n holder de s hardt at de s godt som brer meg. Blodet har falt til trne, og jeg er ikke helt sikker p hvor det har blitt av hjertet, det dunker i alt fra fingertupper til hals, hele meg er i hygir og jeg vet ikke hvor jeg skal feste blikket. De fortsetter g, mlrettet, Vi har deg sier de, Vi har deg. De har bestemt seg, Du skal klare det her, du skal klare det her, denne gangen skal det g bra, vi lover, det er annerledes n. Du er annerledes, forteller de meg gjentatte ganger. Som ei av bestevenninnene mine skrev engang Javel, verden kan bare falle den, og plutselig ligger jeg der, men du legger deg ned ved siden av meg du. Lar meg puste litt. Tar meg i armen, og drar meg opp. Det gjr du og det, det er det de gjr i kveld. Jeg kan bare falle, s lang jeg er, s mye og lenge jeg bare orker, for jeg vet at uansett hvor mange ganger jeg mister meg selv, kroppen og hjertet mitt i kveld, s vil de komme lpende og ta meg i armen, dra meg opp og hive meg ut p dansegulvet. For livet det gr videre og tiden skal lege alle sr, og i mellomtiden skal jeg plastre og rive om hverandre, jeg skal falle og jeg skal fly. 

Processed with VSCO with b1 preset

Et engelsk sitat sier det s godt, s godt - at realiteten er jo den, at vi ikke slutter elske solen bare fordi vi ikke ser eller fler den, og litt snn er det med mennesker vi har elsket ogs. For selv om de n ikke er stort annet enn et fjernt minne, s var de p et tidspunkt et menneske du elsket med alt du hadde og var, hyere enn livet, hyere enn noe annet. Er det ikke rart hvordan noe s ekte, noe s srt og sjeldent kan forandre seg? Hvordan det ender opp med bli til en sorg du aldri fr og kanskje aldri igjen vil kjenne til. En sorg over et menneske som enda lever i beste velgende, men som ikke lenger lever sammen med deg, og aldri skal gjre det igjen.

Processed with VSCO with b1 preset

Min trygge havn. Roen som fulgte ved vite at jeg alltid kunne seile hjem, nr blgene ble for store og jeg for liten. At han alltid ville st der og ta meg i mot. Aldri fr har jeg kjent p en trygghet som den. I armene hans var jeg beskyttet mot enhver tsunami. Vi bygget oss tak over hodet, brukte det vi hadde for lage et hjem. Vi trengte ikke mer, vi trengte ikke mer enn hverandre, enn hans kropp inntil min kropp for holde varmen, kyssene mettet bde trste og sult. Han ble mitt fristed, min pustepause. Hjertene vre ble s synkroniserte at de avhenget av hverandre for sl. Han ble min overlevelse, mitt anker. Men plutselig en dag sto han ikke lenger vinket meg hjem, havnen var ikke annet enn knuste plankebiter og jeg ble sendt til sjs uten redningsvest og med hull i bten. Tryggheten, den som ble det det reste og mest ekte jeg har flt p i hele mitt liv, den var kanskje ikke en trygghet likevel, for plutselig ble alt tatt i fra meg, og det er ikke noe trygt ved det. Kanskje er det ogs derfor jeg snur ryggen til ethvert menneske som kommer for nrt, et menneske som fr meg til fle p det jeg fr kjente til s godt. For finnes egentlig trygghet om vi ikke klarer finne den i oss selv? 

Det er en spesiell sorg forholde seg til, den er ulik alt annet. Det er mange av oss som lenge har forskt sette ord p den, men dette er et slikt tilfelle hvor ord ikke strekker til, den kan bare fles. Det nr hjemmet ditt vkner opp en dag og ikke elsker deg mer. Plutselig fles ingenting som hjemme og alt i og rundt deg fles utrygt. Det er ikke noe som bare forsvinner, en snn type sorg. Det lever i og med oss, og uansett hvor takknemlig du kanskje er for at det mennesket ikke lenger str ved din side, s var det p et tidspunkt en skyhy og frydefull forelskelse du aldri trodde skulle falne, og p et annet tidspunkt en bunnls smerte du aldri s for deg overleve. Det gjr noe med mennesker, det forandrer oss, og hver gang du ser dette mennesket, som fikk deg til fle p alt dette, vil hjerte og blod falle ti tusen fot, det kommer vi ikke foruten. 

Processed with VSCO with b1 preset

"Kjre jenta mi, det er ikke han du savner, det har du aldri gjort, ta deg selv tilbake til den tiden da det var han som kjempet seg halvt i hjel for deg, fordi du p det dypeste av det indre i deg visste at det ikke var rett, at han ikke var rett for deg og at dere ikke var rett for hverandre, husker du ikke det? Den tiden du nektet for alt kropp, sjel og hjerte fortalte deg, fordi dere allerede hadde kommet for nrt, for nrt til snu."

Er det ikke merkelig hvordan ting plutselig en dag kan forandre seg? Du vkner like paralysert som du har gjort hver dag siden den dagen, du makter s vidt sette deg opp i sengen, og klumpen er der enda, den med konsekvensene og bivirkningene som flger ved  elske noen som ikke elsket nok eller som kanskje elsket litt for mye. Men likevel, s er det noe som er annerledes. Du forstr hvorfor det mtte skje. Du ser det hele s klart, klarere enn noengang, som om du har gtt i en hypnose eller i blinde i alt for mange r. Du ser hvorfor dere ikke var rett for hverandre, hvordan kjrlighet gjr blind. Hvordan forholdet holdt deg igjen, hvordan du mistet deg selv i det og i et annet menneske, hvordan du sto p stedet hvil og satt et annet liv foran ditt eget. Hadde han ikke forlatt deg, og kommet tilbake og forlatt deg og kommet tilbake og forlatt deg og kommet tilbake og forlatt deg og kommet tilbake og forlatt deg og kommet tilbake og forlatt deg, s hadde du blitt, du hadde blitt for alltid, for du elsket for mye. Du elsket s hyt at du forsvant i det. Du ble et menneske du er livredd for bli igjen, et menneske du ikke er ment til vre. Et menneske som sluttet skrive, sluttet ta bilder, sluttet dusje, sluttet drmme, sluttet gjre, sluttet ta vare p seg selv og de rundt seg, og det fordi du elsket hyere enn alt, hyere enn livet, hyere enn det er sunt elske. Takk Gud, takk Gud for at han dro fra meg, og kom tilbake og forlot meg og kom tilbake og forlot meg og kom tilbake og forlot meg og kommet tilbake og forlot meg og kom tilbake og forlot meg, for jeg hadde aldri klart  dra, uansett hvor ulykkelig det kunne gjre meg, uansett hvor feil jeg visste at vi var. Jeg hadde blitt jeg, jeg hadde blitt. Er det rart jeg er redd for elske igjen. 

Processed with VSCO with b1 preset

Takk i dette innlegget har ikke samme betydning som takk ofte har. Du skal aldri takke noen for det vonde de har pfrt deg, om det s har vrt personens hensikt eller ikke, og selv om det i det store og hele har frt til at du har vokst. For uansett bakgrunn s er det ingenting som kan forsvare det behandle noen urett, det finnes ikke unnskyldninger for slikt. Ja, jo; vi er alle bare mennesker, og de fleste av oss gr aldri inn i noe med nske om sre noen, det er som oftes det siste vi vil, men det har seg jo snn at de eneste feilene vi kan lre av er vre egne, og da har det dessverre en tendens til g ut over andre, men det er fortsatt ikke ok, for selv om du kan velge tilgi, s glemmes det aldri. Tilgi den dagen du gjr det for deg selv, nr du er klar for gi slipp og g videre, den dagen det er tydelig at personen virkelig har ftt forstelse for hva dens handlinger og ord har gjort med deg, og derfor kan si unnskyld og virkelig mene, slik du fortjener.

Hvis du frst skal takke noen, s er det kun deg selv og de som har brt deg, de som har elsket deg de dagene du har vrt vanskelig elske, de som har sttt ved din side selv da du har dyttet dem bort, og luktet som krig og sorg. Dere har klart  snu dette om til en lringskurve, til noe som har gjort deg klokere og frt deg nrmere den du nsker vre, til noe som vrt srt, men ogs vakkert. Sammen har dere plukket opp alt som har blitt trkket p, og lappet deg sammen igjen. Dere har kjempet en dagelig kamp mot pne sr som igjen og igjen har mtte sys. Det er ikke situasjonen du blir satt i som gjr deg sterkere, eller mennesket som har satt deg der, for det er in the first place en situasjon du ikke skulle sttt ovenfor. Ingen situasjon er en del av en strre plan som skal tvinge deg til lre, til vokse, selv om det er det vi forteller hverandre. Its all on you, for erfaringene blir til i det vi velger gjre noe med situasjonene, det avhenger av hvordan vi velger overkomme situasjonene, hvordan vi reiser oss og hva vi velger ta med oss, hvordan vi velger  lre av de, hvilken retning vi tar det og hvordan vi velger g videre fra det. 

Processed with VSCO with b1 preset
 

  • Skrevet: 23.10.2017
  • Klokken: 21:21
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 0

Forlat meg igjen

Nb, skjnnlitteratur

Jeg drmmer om det enda. Slipper ikke fri. Det slipper ikke tak. Det har funnet og tatt sin plass i kroppen min, blitt en del av meg. Ligger der like naturlig som hver blodre, hvert organ, hver celle og hvert hjerteslag. Jeg vkner brtt. Dyna er klistret til kroppen og kinne er glovarme, klarer ikke helt skille hva som er kaldsvette og hva som er trer. Han kom tilbake, han kom tilbake. I drmmen som i virkeligheten. Han s meg s dypt inn i sjelen, s langt inn i hjerterota og tryglet meg om tilgi, og fr jeg visste ordet av det var armene mine rundt hele han, mens han hvilte hodet sitt inntil brystet mitt. Jeg husker flelsen enda, den blir med meg gjennom hele dagen, sitter i meg og tar opp all plass, jeg fr ikke tid til annet enn fle p den. Jeg kunne se meg selv utenfra, som om jeg var flue p veggen i mitt eget liv. Vi ble sittende i en trapp. Jeg ser det s godt, det alle snakker om, det uforstelige hpet som finner plass i brystet mitt og som ukontrollert skinner ut gjennom ynene mine, i det sekundet han ser p meg som om jeg er hele verden, som om hans liv avhenger av at jeg er en del av det, med det blikket han kun har for meg. Jeg s det s tydelig, han m ha lagt merke til det alle disse gangene, han ogs, og kanskje var det derfor han hadde mot til forlate meg igjen, fordi han visste at jeg ville vre der om han en dag trengte meg.

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg blir sittende en stund med ynene lukket, gr igjennom drmmen igjen og igjen, det er som om den er tatt ut fra virkeligheten. Jeg kan se all verdighet og selvflelse forsvinne i det hpet setter seg i meg. Jeg kan se hvordan jeg forsvinner uten vite det selv. Jeg ser s ynkelig ut, tenk vre s svak for et annet menneske. Hvorfor har jeg satt meg selv i den samme situasjonene s mange ganger, i en situasjon som har tatt hele meg fra meg, som har sltt pusten ut av meg, revet opp bryst og brukket hvert eneste ribbein, og dermed hatt hjertet lett tilgjengelig, for s knuse det i fillebiter. Jeg blir aldri den samme, og det er ingen verdt. 

Processed with VSCO with b1 preset

Plutselig legger jeg merke til det, at det er jeg som enda holder han, skulle det ikke vrt han som holdt meg, at jeg var den av oss som fikk fle p trygghet og bekreftelse, i dette tilfellet. Han er den av oss som viser seg svak, og da blir jeg den som holder seg sterk, snn er det med oss mennesker, som nr den ene er reddere for edderkopper enn den andre, selv om den andre ogs er redd, s gr det p ren automatikk nr vi ser at den andre er svakere i situasjonen, da dukker det opp et instinkt i oss, men fremdeles, p et eller annet vis, er det fremdeles han som har kontrollen. Det vet han, og det vet jeg. Uansett hvor sr og liten han velger vre med meg, s er han trygg p at jeg aldri kommer til forlate han, han er trygg p at jeg elsker for hyt til noengang kunne utnytte noe slik. Men i det sekundet vi bytter plass, i det sekundet jeg viser at jeg trenger han, sr og liten, og i det han vet at han har meg akkurat der han vil ha meg, s forsvinner han, n som sist. S lukker jeg opp ynene, uviten om at dette var en drm eller virkelighet.

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg tror jeg aldri helt vil forst det, hvordan det er mulig forlate et menneske med rdsprengte og hovne yne, som skriker til bristepunktet etter hjelp, til det ikke er mer luft igjen, om du bare ikke kan bli her litt til, til det kanskje gr over. Et menneske som blir tvunget til fle sitt eget hjerte knuse, en psykisk smerte s brutal og hjerteskjrende at den kan ta liv. Hvordan er det mulig gjre noe slik? Tenne et lys, for s slukke det. Hvordan er det mulig g i fra en situasjon du lagde selv, upvirket? Er det en overlevelsesteknikk, m du distansere deg selv for ikke falle sammen, er det slik det fungerer? Er du for svak til bre konsekvensene av dine egne valg? 

Processed with VSCO with b1 preset

Det er absurd, hvordan vi lager et menneske som ikke eksisterer, bygget p savn og sm glimt av minner som er mer fantasi enn virkelighet. For alt var tross alt bedre fr, det er snn vi mennesker fungerer, vi gjr det som ikke alltid var like godt mindre enn det som er rettferdig, og det som var godt strre enn det noengang var. Grunnmuren, den er bygget p sprsmlene vi blir etterlatt med, og trangen til f svar. Trangen til forst hvorfor noen valgte forlate i stedet for bli. Trangen til finne ut hvorfor du ikke var nok og hva du kan gjre for vre nok igjen. Ikke fordi du vil ha dette mennesket tilbake, tvert i mot, men fordi dette har delagt ditt syn p deg selv, din selvflelse og selvtillit. Du fr en trang til  overbevise dette mennesket om at de gjorde feil i forlate deg, og frst m du da overbevise deg selv om at dette mennesket er rett for deg, og da gjr vi det slik. Vi lager oss et bilde av et menneske som ikke eksisterer, et menneske vi ikke kan leve uten, at hjertet vrt avhenger av deres for kunne sl. Besatt, gr inn i en form for hypnose, manipulerer oss selv, glemmer helt at den eneste vi skal overbevise oss selv om at vi er god nok for er nettopp oss selv, ingen andre, de du m overbevise fortjener deg ikke. Det har aldri vrt mer sant enn n, det at kjrlighet gjr blind. Srt og brutalt. Tenk at vi bruker flere r p komme oss over mennesker vi vet ikke er rett for oss, fordi vi trenger svar p hvorfor vi ikke var rett for dem, i hp om noengang kunne klare  leve med oss selv igjen. 

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg forstr ikke hvordan du overlevde, hvordan du overlever. Jeg har aldri forsttt det fr n, det du skriver om, og n er det ingenting som gir mer mening enn dine ord, sier en venn av meg, som dessverre ogs n fler p de samme flelsene. P dager som denne er jeg ikke helt sikker om jeg overlevde, om jeg overlever, for det sitter s hardt i, og selv om jeg har funnet meg selv, s var det ogs en del av meg som ble borte, og jeg vet ikke helt om jeg noengang vil f den helt tilbake. Kjre vennen min, som jeg skulle nske du ikke forsto, svarer jeg.

Et knust hjerte er ikke som et brukket ben, en brukket arm eller et brukket ribbein. Det er ingen andre enn deg selv du kan ske hjelp hos. Det er ingen som vil ha svar eller bandasje eller noe som kan lappe deg sammen igjen. Du m gjre det selv, alene, bit for bit. Og kanskje er ikke det nok heller. Kanskje vil det vre en del av deg til dden skiller dere ad, kanskje er det noe som aldri helt gr over.

Processed with VSCO with b1 preset

  • Skrevet: 16.10.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 4

Storbyen. Midt i alt kaoset, alle menneskene, faller jeg til ro, og finner meg selv.

"Alt til sin tid, kjre. Alt til sin tid. Se hvor langt du har kommet. Du puster, du lever. Du skjelver litt enda, men det gjr ingenting. Snart har du stlkontroll, bare vent se. Du gr enda p dine to egne ben, du brer deg selv alene, det er din egen ryggrad som holder deg. Du avhenger kun av deg selv for eksistere, for vre noe.

Tenk at du reiser deg hver morgen. Styggen p ryggen du aldri blir kvitt, han som gjemmer seg under ribbein og hjerteslag, han som former en kvelende klump av angst og depresjon, sorg og frykt, djevel og faenskap. Han, ja han, han kan bare glemme tro at han er den sterkeste av dere to, han var det kanskje fr, men snn er det ikke n. Pust. Helt ned i magen, se hvordan den beveger seg. Pust. S enda engang. Reis deg, som om han ikke er der, reis deg. Fr vget du ikke sove fordi du fryktet vkne til en ny dag, til en ny kamp, det var bortekamp hver eneste dag, og det visste du, det var umulig for deg vinne. Tvang, tvang tvang tvang, det var like fr du mtte lse dine egne armer og ben til sengen, s du ikke hadde sjans til rmme fra mrket. Men n, n sovner du til din egen pust og dine egne hjerteslag hver eneste kveld. Ro. Uten en eneste anstrengelse. Det er hjemmekamp og du har sola i ryggen, alle du elsker sitter p tribuna og heier. Du sovner hver kveld med en kribling i brystet, og det fordi du fler deg s heldig som fr vre en av de som fr lov til  vkne igjen. 

Processed with VSCO with a6 preset

Du har klippet hret, gjort det lysere, tatt hull i rene. Du danser p vei til butikken. Du grter litt enda, men det gjr ingenting. Du kysser. Du ler. Du skriver litt igjen, sakte, men sikkert. Du gr i de klrne du fr gjemte lengst bakerst i skapet. Du vger vre. Du gr p kumlokk igjen, trangen til  klappe deg selv p ryggen ti ganger, gjerne fler, den er borte, som s mye annet, helt borte. Du har bestemt deg. Ulykke finnes ikke. Du har kontrollen. Du har valget. Og du velger lykke. Hell. Du lrer deg elske p ny, bde deg selv og han som fr holde rundt deg hver natt, livet og alt det innebrer. Aldri fr har noe vrt s srbart, s skummelt som dette, men aldri fr har noe vrt s vakkert.

Processed with VSCO with a6 preset

Elsk meg, elsk meg igjen, elsk meg s hyt at jeg glemmer at jeg har elsket fr. Elsk meg til det er ingenting igjen av meg, til jeg er fldd den dagen du forlater meg, s jeg m skrape meg selv sammen igjen. Jeg er sterk nok, jeg har gjort det fr, og jeg skal gjre det igjen. Elsk meg, n mens vi kan."

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 12.10.2017
  • Klokken: 21:46
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 2

Aldri forlat meg

"Den eneste han vil prate om er meg, han nekter ethvert annet tema, inkludert han selv. Klokken har passert midnatt og jeg har ikke lenger telling p hvor mange timer vi har tilbragt sammen, s n som mrket har omfavnet det utenfor, kan jeg like gjerne la det omfavne meg ogs. For kanskje er det best at han fr rive av meg alle hudlag n med det samme, for med hvert hudlag flger ogs trangen til forlate meg, og kanskje, bare kanskje, vil det vre mindre smertefullt, om han gjr det fr jeg trenger han mer enn jeg trenger meg selv, fr Beyoncs Die With You spilles p repeat i hjertet og i sinn; Cause darling I wake up so I can sleep with you, I open my eyes so I can see with you, and I live so I can die with you. And I dont really need these fingers, if I dont get to touch your spine, well, I dont need these legs, if I aint walking by your side, and I dont really need to be, if I cant be with you, og det vil jo skje fr eller siden, s la meg heller spille Sam Smiths Too Good At Goodbyes om og om igjen til det skjrer i rer og i hals; I know you're thinkin' I'm heartless, I know you're thinkin' I'm cold, I'm just protectin' my innocence, I'm just protectin' my soul. I'm never gonna let you close to me, even though you mean the most to me, 'cause every time I open up, it hurts, so I'm never gonna get too close to you, even when I mean the most to you, in case you go and leave me in the dirt, for han kommer jo til forlate meg, han ogs, jeg forstr jo det.

Processed with VSCO with a6 preset

Men i det jeg har forsvunnet inn i disse tankene og gtt tom for noe fortelle, revet brystet i to, vrengt og blottet sjela, og er forberedt p at vi aldri ses igjen etter dette, blir han bare sittende og se p meg, som om jeg er hele verden og enda litt til, s der sitter han alts, med hjertet p utsiden og med mitt i hendene sine, og forteller meg om jenta han trodde jeg var, men er glad for at jeg ikke er. S forteller han om hun som er srbar og varm, hjerteknust og mer p trynet enn de fleste, med en iskald front som lurer en hel del, aldri om noen kunne tenkt seg til at det er dette som finnes bak den. Han forteller om alt det vakre han ser i alle hennes feil og mangler, han forteller om at hun for han er nok akkurat som hun er, at jo mer hun er seg selv, jo bedre. Og ingenting har noengang gjort meg reddere enn akkurat dette, kanskje er det jeg som m forlate han, fr han rekker forlate meg."

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 14.09.2017
  • Klokken: 22:10
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 2

resus

Vil gjerne ha tilbakemelding p om dere foretrekker lese tekstene selv eller om jeg skal gjre flere slike videoer hvor jeg leser de for dere, eller om dere vil ha en blanding? Hper f tatt flere bilder ogs, som jeg gjorde fr, men 15kvm og det bo i en by du helst ikke vil syntes, for ingen vil syntes her, her er vi alle bare like og snn skal det visst vre, og da blir det litt begrenset med muligheter til ta bilder, but I will find a way, savner det veldig, og vet jo med meg selv at et innlegg fles lettere lese, og bedre om det er passende bilder til ogs. Love you all mucho

Skjnnlitteratur, ikke fakta.

"du elska meg jeg elska deg du var alt alt alt og jeg var alt alt alt men det var ikke nok og kanskje var det for mye jeg vet ikke hvem av oss som ga opp frst eller jo det var du og det var der det gikk skeis eller kanskje gikk det skeis for lenge siden kanskje var det min feil kanskje var det ingens feil kanskje var det bare det at det var faen s ekte men ikke rett og det er en av de mange tingene vi aldri vil f svar p men n har jeg funnet ut at det er best snn her vi mtte hvert til vrt g egne veier jeg p den ene siden av jorda og du p den andre hjerteknus p hver vr kant savna hverandre inn i solnedgang og soloppgang fyllesnakk og edrue kvelder netter dager tilbake i tid tilbake i dine armer i all hemmelighet med dine fingre i ett med mine oss to du og jeg brutte lfter og store ord hat og elsk i en og samme flelse"

"men fr delte vi alt og n deler vi ingenting og jeg ville s gjerne ringe deg den dagen jeg falt i trappa s vi kunne ledd sammen snn vi gjorde fr det var jo tross alt det vi gjorde best der vi l med hjertene p utsiden og med bena tvinnet inn i hverandre men s har jeg ikke nummeret ditt og du har ikke mitt selv om jeg kan det utenat og noen ganger nr noen spr er det ditt jeg tar meg selv i skrive ned for s godt kan jeg det faktisk bedre enn mitt eget og jeg er ikke en som pleier huske numre og vi har jo blokka hverandre for lengst og takk gud for det egentlig men det siste jeg husker av deg er den kvelden ingen av oss husker stort mye av da vi s p hverandre snn snn vi alltid s p hverandre fr med de blikkene vi kun har for hverandre kanskje er det en av de f tingene som aldri vil forandre seg vi fortalte hverandre akkurat litt for mye men ikke nok og kysset akkurat litt for lenge og da du vknet dagen etter hadde du ny kjreste var det ikke du som sa at du aldri kom til finne ei som meg senest kvelden fr men kanskje er dette ogs en av de f tingene som aldri vil forandre seg du holder ikke ord og kanskje er hun ikke som meg og kanskje er det akkurat det du trenger akkurat som jeg trenger noe annet enn deg og i morgen tar jeg ett skritt videre i livet og da skulle du vrt her litt likevel pustet meg i nakken i stedet for denne vinden som er s mye kaldere enn pusten din og du skulle fortalt meg at dette dette skal g fint men s er du ikke her og vi deler ikke slikt lenger vi deler ingenting og det er s fucka for fr delte vi et helt liv selv tannbrste delte vi og n gratulerer vi ikke hverandre med dagen p facebook engang og jeg tror kanskje ikke vi er venner der heller tenk det fr var du min verden og jeg din vi kretset rundt hverandre og n har jeg gtt meg vill og vet ikke helt hvem eller hva jeg er uten deg og hvordan skal dette g for hvordan har du det egentlig har du ogs alle disse tankene er det ikke rart hvordan alt forandrer seg men jeg skal klare meg jeg jeg skal tvinne mine egne ben inn i mine og jeg skal puste meg selv i nakken eller kanskje ikke akkurat de to tingene men jeg skal ha hjertet p utsiden men med skuddsikker vest denne gangen og jeg skal le hyere enn vi lo og jeg skal fortelle meg selv at dette dette skal g fint det for det skal det jeg skal klare meg jeg og tenk at jeg plutselig en dag skal mte et menneske jeg skal dele resten av livet sammen med hvor fint er ikke det for jeg har mtt min frste kjrlighet men har jo enda den siste igjen og det er jo den som er selve livet"

  • Skrevet: 06.09.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 4

Det som fr var et helt liv, bres mellom to mennesker, som n kun er fremmede forbipasserende for hverandre

Jeg tenkte jeg skulle dele fra arkivet igjen. Jeg har s mye jeg vil dele med dere som ligger der, men jeg er s redd, s redd. S redd for vre meg, at det ikke er godt nok, bra nok, at det er for mye, for lite, for nrt eller for fjernt. Jeg er s redd for at det ikke skal treffe, treffe i hjerterota, eller for at det som det s mange ganger har gjort fr skal treffe p feil sted hos mennesker som virkelig ikke skal fle seg truffet, fordi det jeg har skrevet har blitt lest som en faktabok i stedet for kunst, og derfor har det blitt tatt ut av sammenheng og blitt mistolket. Ingen skal fle at mine tekster handler om dem, for det gjr de ikke, jeg har bedre ting skrive om, viktigere budskap f frem. N velger jeg  se bort i fra redslene, for ved siden av det som for en srbar sjel som meg til tider har fltes ut som hat, fr jeg ogs s mange fine meldinger, kommentarer og mailer hver eneste dag, selv brev har jeg ftt, av unike og enestende mennesker som vil fortelle meg at det jeg gjr betyr noe, at det gjr en forskjell, at det endrer folks perspektiver og synspunkter p livet, og det er for de og dere jeg gjr dette, ved siden av det at jeg elsker skrive s klart, og s lenge det er noen av dere igjen, s velger jeg fortsette. 

Kjrligheten er ikke bare vakker, den er ogs sr og brutal, og like mye som den er livsviktig, kan den ogs vre drepende. Om ikke kjrligheten, s konsekvensene av la seg fle p den.

Tenk at vi fr visste alt om hverandre, og at vi n vet ingenting,

(Hvis vi ser bort i fra de de sm samtalene vi brer mellom oss i hemmelighet. De nr vi ligger ved siden av hverandre, etter uventet ha sttet p hverandre for frste gang siden sist, og igjen har listet oss bort fra alle de andre, for minne hverandre p hva kjrlighet er, og at den enda lever i oss, men at verden ikke tillater oss f fle p den hver eneste dag, fordi vi traff den rette, da tidspunktet var feil, og det kan verken vi eller verden gjre noe med, akkurat n. Vi vet jo begge, at vi ikke klarer  holde oss unna hverandre for lenge, for selv om du lovet meg aldri komme tilbake, og selv om jeg lovet deg at om du n uansett skulle gjre det, s skulle jeg i hvert fall ikke ta deg tilbake, s brt vi begge lftene vi ga oss selv og hverandre, s her ligger vi, atter en gang, og aldri har vi flt en kjrlighet sterkere.

Kan vi egentlig klandres for denne evige runddansen vi aldri kommer oss ut av, for strst av alt er kjrligheten, det er jo tross alt den vi lever for, fler for, og alt i alt, s har det seg jo snn, at s lenge det er deg jeg danser med, s kan vi gjerne danse litt til, om ikke for alltid. Jeg lever for disse nettene, de nettene vi ikke trenger late som, late som at vi ikke elsker hverandre, de nettene jeg kan holde hendene mine mt rundt ansiktet ditt og fortelle deg at jeg s slettes ikke har glemt deg, jeg bare later som, akkurat som du, for jeg kommer dessverre aldri til glemme deg, aldri. De nettene vi kan tillate oss selv fle p de flelsene som sitter i oss hver dag, men som vi m ignorere, skjule, og late som ikke er der. De nettene hvor jeg fr ligge p brystet ditt, mens jeg kiler deg p magen og hrer hjertet ditt sl, mens fingrene dine tvinner seg inn i hret mitt og leppene dine treffer pannen min, igjen og igjen. De nettene jeg fr komme hjem, hjem til roen, og hjem til deg. Jeg finner tryggheten i armene dine, den jeg ikke finner i noen andres, jeg finner universets fineste gave og strste glede i smile ditt, og jeg finner meningen med livet nr hjertet mitt, slr i takt med ditt, og ynene dine mter mine.

Men denne runddansen, den vi s gjerne skulle danset med hverandre inn i evigheten, den m ta slutt en dag, den ogs, for selv om universet fortsetter fre oss sammen, igjen og igjen, s m det vre grunn i at verden ikke tillater oss to, du og jeg. Vi kan ikke holde hverandre hardere i det vi ber hverandre om gi slipp, for handlinger sier tross alt mer enn ord, s om ikke i natt, s kanskje i morgen, m vi slippe tak og bite i sorgen, som kanskje aldri helt vil g over. Vi m vge sove alene, vkne alene, leve alene, mte frykten i at vi kanskje aldri finner en kjrlighet som denne igjen, og vie all fr tro til romantiske komedier som gir hp om en kjrlighet enda strre.)

og snart vet vi enda mindre. Det er noe hjerteskjrende ved det, noe som er srere enn det meste her i livet, samtidig som det ogs er vakkert, for kjrligheten er alltid vakker, og det hjerteskjrende er enda vakrere, fordi det er srt, og er vi ikke alle vakrest, nr alle hudlag er av, nr vi lar oss selv bare vre. Det at de vi p et punkt i livet sto hverandre nrmest, du som kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv, du som skulle vre en del av livet mitt for alltid, men som ikke lenger er det. Det at hun n vet alt jeg fr visste, og det at han n vet mer enn du gjorde. Det at vi gr forbi hverandre som fullstendig fremmede, kun som alle andre forbipasserende (hvis vi ser bort i fra magesuget og hjertet som faller ti tusen fot), som om vi aldri har mttes, sett hverandre fr, som om vi ikke har alle disse minnene vi brer mellom oss, som om vi og det livet vi skapte og hadde sammen aldri fantes, som om det og vi aldri betydde noe, var noe, selv om vi en gang var alt. 

  • Skrevet: 06.08.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 2

Pust

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
 

  • Skrevet: 20.07.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 0

resus

Som mye annet i det siste, har jeg ogs forelsket meg i denne skrivemten, den som starter helt ut av det bl, den som sjeldent gir mening og ikke eier et eneste komma, punktum, sprsmlstegn eller utrosptegn, de gjemmer seg mellom linjene. Jeg fler den fr frem det hele s godt, alt vi mennesker kan fle p, tenke p i lpet av en dag. Den fr det s brutalt frem, bde de rligste og skumleste tanker og flelser, til de fineste dagdrmmer og det godeste her i livet. S jeg tenkte jeg kunne dele noen flere av de jeg har skrevet i det siste. Ta pauser mellom avsnittene, ellers kan det nok bli litt overveldende, men hper det faller i smak.

"Livet er n og sommeren er kort snart er den over enda en gang og jeg m gjre det jeg nsker gjre n fr det er for sent men s er det penger og tid jeg er jo tross alt for opptatt med gjre ingenting og bruker heller tusenvis av kroner p meningslse smting jeg ikke husker om to uker som hoper seg opp og blir fem reiser til Maldivene til sammen og jeg er redd og usikker for alt her i livet jeg er ikke sterk nok til bre meg selv og ikke tff nok til klare som alle andre og oppi alt dette er hjertet mitt knust i fillebiter revet i stykker trkket hoppet spyttet p og jeg vil s gjerne sove rmme fra alt dette men samtidig s betyr det st opp til en ny dag og det er jeg virkelig ikke klar for"

"Tenk gi et menneske s mye makt og hvor jvla fucka er ikke det men s er det jo ogs snn at hadde jeg visst hvordan jeg valgte annerledes s hadde jeg ikke valgt dette og er det ikke egentlig snn at de som fr deg til fle at du ikke er nok ikke er nok for deg at det er slike mennesker som ikke fortjener se hvor bra og verdifull du er og n fikk jeg meg selv til tenke p alle de som ser meg og det er s mange fler s hvorfor bruker jeg tankene p den eller de som ikke fortjener det i stedet for bruke de p de som gjr det"

"Klokken er 18.41 og jeg har akkurat vknet fra en time i noe som fltes ut som koma som jeg p ingen mte planla men det var kanskje like greit for denne dagen er s vond s vond s den m bare g fortest mulig over fr jeg forsvinner og det er ingenting igjen av meg men n sendte jeg en melding s han er p vei med sushi i den ene hnda og en klem i den andre s kanskje det ordner seg da kanskje denne dagen ikke blir s verst likevel snn nr jeg fr den litt p avstand s jeg skal gjre det beste ut av timene som er igjen av den jeg skal puste le og jeg skal grte jeg skal huske glemme fle og jeg skal tenke at i morgen blir det bedre i morgen blir det bedre det m bare vre snn hvis ikke klarer jeg ikke mer for det er s vondt s vondt men n ringer det p dra s n skal han holde rundt meg snn bare han kan og enda litt til og kanskje vi kan se en film selv om jeg har sett dem alle men det se dem med han vil kanskje vre som se dem p nytt hvis ikke kan vi kanskje bare ligge se p hverandre tenke at livet er n og ikke i gr og ikke i morgen men n og kun n og det er oss to mot verden og verden finner jeg i ynene hans"

"Tenk at alt det her egentlig bare bunner i kjrlighet at vi er to mennesker som elsket hverandre for hyt jeg visste ikke at det var mulig men det ser ut til at det er det s n forstr jeg hvorfor kriger skjer hvorfor mennesker hater og sloss eller ikke helt for vi to bunner jo tross alt i kjrlighet og frustrasjon over ha mtt vr livs kjrlighet alt for tidlig men n er vi i krig og jeg har min hr og du har din og dette ender aldri godt s la oss bare la det vre snu ryggen til og g videre slippe oss begge fri for alt i alt s bunner det her i kjrlighet og det er jo det vi m huske"

"Jeg kan ikke love at det er s mye igjen men jeg kan love at jeg skal gi deg alt jeg har av det siste som er av meg for du har lrt meg hva kjrlighet er at det finnes selv for knuste hjerter og jeg fr enda sommerfugler i magen nr jeg tenker p hvordan vi mttes og du trodde det var frste gang men jeg hadde sett deg fr jeg og det er jo sant det de sier at when you know you know og jeg visste at det en dag ville det skje jeg mtte bare vre tlmodig og n er vi her og jeg tenker enda tilbake til dagen jeg frst s deg og tenkte at ei som meg ikke kunne f noe s fint som deg men se p oss n du motbeviste alle tvil for deg er jeg nok og n kysser du meg god morgen hver dag og god natt hver kveld og er min bare min og jeg kan enda ikke tro hvor fin du er og jeg lurer ofte p om du er mennskelig og jeg tror kanskje du ikke er det men s viser du meg ogs alle de sidene ved deg som gjr deg menneskelig og det gjr det bare enda finere"

"Det skremmer meg hvor skjrt livet er vi tar det som en selvflge det leve for alltid men s er det ikke snn og noen av oss fr livet tatt fra seg s alt alt for tidlig for livet er tilfeldigheter alt har en mening sies det og kanskje er det snn p noen mter og det er fint det at vi kan se en mening med alt men det at liv blir tatt fra uskyldige mennesker av grusomme handlinger kan det umulig vre en mening i det kan ikke vre noe positivt i noe snt noe vi skal lre vi m lre oss elske bli enige og vise kjrlighet kjempe mot ondskapen fr grusomme handlinger fr ynene vre opp"

"Det er sol og tjue grader jeg skulle vrt ute ute med venner levd livet snn det skal leves men hodet mitt er like tungt og dundrende som det pleier vre like fr det skal tordne svnen er like vanskelig finne som p de nettene med fullmne og kroppen er sliten s sliten nrmest helt nummen kjenner ikke fttene finner ikke fotfestet jeg svever lever i et overlevelses-modus klar til treffe bakken og knuse fullstendig husker ikke helt hvordan jeg tenker fler snakker puster spiser dusjer lever hjertet mitt blr det er helt pent brystet er revet opp og jeg har aldri aldri aldri vrt s srbar som n s jeg vil bare vre alene men det er s vondt s vondt ogs er det denne byen den er det mest smertefull med det hele den brer p s mye og her str alt stille jeg m bort bort bort men jeg er redd for det gjr s vondt og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til andre nr jeg lever med en smerte som denne for jeg har mistet meg selv i den og jeg kan ikke late som lenger for jeg er fullstendig borte det kan ikke skjules kan ikke huske sist jeg lo men om en time gr toget og p det skal jeg sitte"

  • Skrevet: 18.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 2

resus

Har flt meg s sterk i hele dag the boss as lady er jo tross alt tilbake who no longer take shit for no reason og stands up for herself som shaker til Beyonc til enhver anledning synger i kor til favoritt refrengene now you gotta see me wildinstop interrupting my grinding sorry I aint sorry whats worse lookin jealous or crazy or like being walked all over lately Id rather be crazy a winner dont quit on themselves og Sigrids dont kill my vibe you spreak to me like Im a child I tried to play it nice but dont kill my vibe you love to tear me down then build me up like I depend on you og theres so much I wanna say but nah got better things to do men plutselig s ligger jeg her og depresjonen har satt seg i hjerte sinn og kropp igjen og die with you spilles for femte gang og livet fles uoverkommelig og meningslst og jeg er motls og fler meg ensom og annerledes og vil bort og ut og jeg vil leve drmmene mine men s er livet i veien hverdagen og alt vi m gjre i dagens samfunn vi m ha skole jobb et A4 liv men hva skjedde egentlig med leve livet mens vi kan for alle sier det men ingen gjr det og jeg vil s gjerne dra til syden i morgen beske fattige og krigsherja land og hjelpe der det hjelpes kan hoppe i fallskjerm neste uke sykle p Hardangervidda og telte alene om tre uker skulle s gjerne lest ut boka jeg startet p for noen mneder siden men jeg er for opptatt med gjre ingenting ogs er det alle disse smtingene som fr det til fles s vanskelig og krevende og at veien er s lang s lang s da dropper jeg det som alle andre og blir liggende her og se livet fly forbi helt alene hadde jeg bare hatt noen holde rundt kanskje hadde det gitt mer mening da

  • Skrevet: 11.07.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 0

Du skal klare deg, du skal det

Jeg tror de ble oppriktig redde. Mamma og pappa. Jeg ble i hvert fall det. Livredd. Jeg har aldri sett de lpe s fort som da de hrte det frste skriket. Jeg har prvd finne et annet ord enn et skrik, men det er det nrmeste jeg kommer. Det var et snt skrik som ikke kan mistolkes, det kan ikke tas feil av, kan ikke sammenlignes med de skrikene som kommer ved veps i hret eller av bli skremt. Det var et snt skrik som kanskje ikke helt kan beskrives, et snt skrik hvor du forstr, at n, n er det alvor, n handler det om liv.

Jeg skalv, og jeg skjelver aldri. Jeg vet ikke om det kan kalles for grt, for det var s mye mer enn bare det, det var trer, men det var ogs dette skriket, mange av de, desperate, ukontrollerte og sre skrik, den type grt, den type sorg, du aldri tror skal g over. Jeg gapte etter luft, mistet meg selv sammen med den, og flelsen av at en del av meg, kanskje det som lenge har vrt den strste, ble revet fra meg, dde, og jeg dermed mistet meg selv fullstendig, for hvem er jeg egentlig uten. 

Processed with VSCO with a6 preset

De strk meg s varsomt p ryggen og i hret, mens jeg satt framoverbyd med hendene foran ansiktet. De har aldri vrt s varsomme, mamma dro meg ikke tvunget inntil seg som hun pleier, hun la bare hodet sitt forsiktig p skulderen min, de bare satt der sammen med meg, i fullstendig stillhet. Jeg s de ikke, kunne ikke se noe som helst, men jeg tror jeg aldri har sett, flt de slik fr, den stillheten, den type frykt som ikke kan skjules, skjermes, den type sorg, desperasjon og frustrasjon over at barnet deres, har det s vondt, maktes- og hjelpeslse. 

S traff tomheten meg, etter en stund. Den type tomhet som kommer av at du fler s mye, at det blir til ingenting, fordi det ikke finnes noe som strekker langt nok, til beskrive noe s smertefullt. Jeg maktet litt etter litt rette meg opp, ta hendene bort fra ansiktet, fant tilbake pusten, og lot meg selv falle i armene deres, lot de fortelle meg at dette skal jeg klare, dette ogs; vi er her, bare grt du, vi er herDu fortjener bedre, bedre enn dette. Du skal klare det, du skal klare deg. Vi er her. Og i en liten time, fltes det ut som det hele skulle g over.

Processed with VSCO with a6 preset

Men n, n ligger jeg her og ikke fr sove. Et kaos uten like, et flelsesregister jeg aldri har sett eller flt maken til, for mange tanker til sortere en eneste en, og med en s tyngende smerte i brystet. Timene flyr med vinden, klokken nrmer seg 04, og jeg klarer enda ikke finne svnen, jeg spiser ikke heller. Eier ikke matlyst og jeg som hele mitt liv har spist s mye og ofte jeg kan, men sultflelsen er det eneste som ikke gjr smerten, klumpen i brystet s kvelende, s vanskelig leve med, ubehaget av den sultne magen jevner det hele litt ut, jeg kan bare tenke at; akk ja, jeg er bare sultenDet er bare det.

Det skal g over, det skal jo det, som alt annet, det her jeg ikke forstr helt hvorfor gjr s vondt, folk har det tross alt verre, men det er jo s sant det de alle sier, de rundt meg, om at det er s mye mer enn som s, enn dette, det er s mye mer enn bare utlseren, det ligger s mye nedtrykt p bunnen, som ser ut til ha ndd overflaten. Det skal jo g over, det skal jo det, men akkurat n, akkurat n er det s smertefullt at jeg ikke forstr helt hvordan, jeg klarer ikke se det for meg, hvordan disse dagene skal g rundt uten ta fra meg det siste som er igjen av meg. Det fles s svakt, at noe som det her, kan fles som dden, for det er jo ikke det (s slettes ikke, jeg har et s godt liv, p utsiden, men det indre er det f som kjenner til, det har blitt trkket p litt for lenge, av s mangt, ogs av sykdommen, i snart tte r, det er vell kanskje den, og alt som flger med den, som er grunnmuren i alt dette), men kanskje det er det nrmeste man kommer i levende tilstand. Jeg vet ikke, jeg vet jo tross alt ingenting.



N er det p tide at jeg tar vare p meg selv, og at jeg ogs lar de rundt meg ta vare p meg for en liten stund, og som de sier; uten streve etter hele tiden skulle ta vare p og hjelpe de, selv om det er vanskelig, for det er jo det jeg vil, og det som er viktig for meg, det ta vare p alle andre. N m jeg bli sterk i meg selv, bygge opp alt som bygges opp kan, alt av selvflelse og selvtillit, lre  stole p meg selv, stole p mennesket jeg er, hjertet mitt og det jeg har i det, og tro p at alt jeg gjr, gjr jeg med de beste intensjoner, huske p hvem jeg er, og aldri la noen f meg til tvile p alt dette. Som jeg har skrevet tidligere; N, n er jeg ferdig med regndrpene, n trenger jeg steken fra solen, s den kan varme meg lengst inn i hjerterota, oppover ryggraden, s det knekte kan teipes, limes og tvinges sammen. S jeg kanskje en dag, kan reise meg igjen. 

Nb: Innlegg som dette deles kun fordi det dessverre er snn at det finnes andre som har flt, fler eller kommer til fle p dette, og da syntes jeg det er viktig dele innlegg som disse, hvor alle kort legges p bordet, sannheten skal frem og alle tabuer glemmes, livet er ikke bare fryd og gammen, og det skal det heller ikke vre, men hvis vi deler litt oftere, s fler vi oss ikke fult s alene nr det str p som verst.

  • Skrevet: 27.06.2017
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 6

A little get away

Byen, den jeg har vokst opp i, den jeg har bodd i hele mitt liv. Byen med alt det gode, og byen med alt det vonde. Den som fr var min, men som ikke lenger er det. Den som fr var hjemme, men som n fles mer ukjent, utrygg enn noe annet sted. Den tynger for mye vondt p skuldrene mine, brer p for mye, byer og tyer ryggraden til bristepunktet, like fr bde den og jeg knekker. Akkurat n, er den kun en fortid jeg ikke makter huske, og en fremtid jeg ikke nsker. M f den, og det, p avstand, er ikke sterk nok til bli, styggen p ryggen er tung nok bre i seg selv.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

Jeg ser meg ikke for nr jeg gr over veien, vanen jeg har hatt siden jeg var liten, hyre venstre hyre, det mamma og pappa lrte meg s fort de fikk muligheten og alltid bnnfalte meg om gjre, den er borte, den ogs. Er ikke lenger like redd for nattemrket og det som kan finnes i det, det som fr var en av mine strste frykter, vget ikke g ut alene. Jeg planlegger ikke lenger hva jeg skal gjre i tilfelle forferdelige mennesker som vil utfre forferdelige handlinger plutselig str rett foran meg, kun hvordan jeg skal klare hive meg foran de andre som kanskje er rundt meg, de uskyldige menneskene som fortjener leve, de som enda har livsgnist i ynene. Fr s jeg det for meg, til punkt og prikke, en angst i offentligheten, i hver butikk fant jeg gjemmesteder, forbi vrt hjrne var jeg klar til sl, n tenker jeg bare, at de m ta meg frst. Jeg er ikke lenger redd for dden, for hjertet slr, pusten er der, men jeg lever ikke. 

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Hva om hjertet mitt slutter sl, hva om det har knust en eller fire ganger for mye, hva om det, og hva om jeg, ikke overlever denne gangen. Det slr s tungt, og s hardt, at jeg er redd det skal ta livet av meg, men.. var det ikke jeg, som ikke var redd for dden.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

M vokse meg strre, sterkere, enda en gang, bygge meg opp, f meg selv, livet og hjerte mitt tilbake.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 20.06.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 4

miste

Et gammelt notat:

Det er ingenting jeg nsker mer, enn g tilbake i tid, til den tiden fr vi forelsket oss, selv om det var kjrlighet ved frste blikk. Jeg kunne sett forbi det, kjrligheten, kunne lukket ynene i det vi mtte hverandres litt for lenge til bare vre venner. Jeg skulle nske vi forble venner, bestevenner, og kun det. Fordi ingen bestevenn var som han, vi var best p det vre venner, vennskapet var det vi bygget frst, og det var det som ble grunnmuren i det hele. Det finnes ingen jeg har hatt det like bra med, gy med, p mten jeg hadde det med han. Vi kunne vrt bestevenner for alltid, vi to, hadde det ikke vrt for alt det i mellom. Det er ikke det at jeg ville vrt foruten forelskelsen og flelsene vi fikk, erfaringene, opplevelsene, hverdagen, livet og yeblikkene som fulgte med det, men hadde jeg visst utfallet, ville jeg heller valgt legge lokk p de, gjemt de p et sted kun jeg visste de fantes, flelsene alts, hvis det hadde betydd at jeg ville hatt han i livet mitt for alltid. For det er jo kanskje det som er den strste sorgen ved g fra hverandre, det miste sin bestevenn og sitt viktigste vennskap, kanskje er det det en type sorg, som aldri helt gr over.

miste, er lre seg elske, p en annen, mte. - Stein-Roger Olsen





Quotes funnet p Instagram

  • Skrevet: 15.06.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 2

Du skal bre deg selv

Fant igjen et gammelt notat jeg skrev for en god stund tilbake, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. Det er ofte jeg deler tekster som dette nr det hele er forbi, for nr jeg str midt oppi det blir det enda srere blotte sjela, det blir s sabla nrt, og akkurat da er man kanskje for srbar til kunne st for det man skriver, s derfor er det kanskje lurest vente. Som alle vi mennesker, s vil vi at andre skal tro at vi klarer oss helt fint, selv om vi ikke alltid gjr det. Jeg har utallige med tekster som dette i notater, som forsvinner med tiden i arkivet, fordi jeg aldri finner det i meg dele de, de blir liksom aldri bra nok. 

Processed with VSCO with a6 preset

Denne er vrien. Denne tomheten? Er det snn det m beskrives? Tomhet. Vknet nettopp opp fra en lite planlagt, men ndvendig nap, og i sekundet jeg var tilstede i den virkelige verdenen igjen, var det ingenting jeg trengte mer enn rmme fra den. Hvem er det du prver lure? Du savner det jo. Du savner han ikke som fr, s slettes ikke, men du savner han p yeblikk som dette, eller.. du savner ikke han, men du savner noe. Du savner roen og tryggheten du ikke finner i og hos deg selv. P yeblikk hvor det er ingenting du nsker mer, enn skru tilbake tiden, til den tiden hvor du enda bodde hjemme hos mamma og pappa, var kun 17r og kanskje den tryggeste i hele verden. Ansvaret var ikke like stort, valgene du tok var ikke like betydningsfulle for fremtiden, og livet var mer en lek, enn et liv. Den tiden hvor det ikke var s nye, den hvor du enda var ung, selv om du enda er det, men ikke p samme mte. Den tiden hvor du ble holdt rundt av det som for deg da var verdens tryggeste armer, tiden fr hjertet ditt smalt i grus, og ingenting noengang kunne bli det samme igjen, den tiden hvor det enda var hp, hp for at den flelsen her bare var en forbigende tilstand. Gr det egentlig noengang over? Dette rykket du kjenner hver gang du fr ye p noe som tar deg tilbake til den tiden, som forteller deg at du aldri vil klare elske igjen, for sporene han gikk, srene han plantet, er for dype til at du noengang kan slippe noen inn igjen. Kan ikke gi det siste du har, det lille du har blitt, til en som med tiden og tyngden etterhvert vil forsvinne, han ogs.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Alt i alt, s er du bare sliten, det er utrolig hva det kan gjre med et menneske, alle tanker og flelser som dukker opp helt ut av det bl, uten ml og mening. De minste ting blir utlsere, som frykten og srbarheten ved slippe et nytt menneske inn, den overskyggende flelsen av ikke fle seg bra nok for noen som er det for deg, og derfor rives det hele opp igjen, det som ligger p dypet, det hvor fremtiden fles meningsls og livet uoverkommelig, fordi du blir dratt rett tilbake til den tiden hvor du vknet opp med denne tomheten? klumpen? hver eneste dag. 

Processed with VSCO with a6 preset

Det vil ta tid. S klart vil det ta tid. g i fra, gi slipp p noe eller noen du har elsket. Det er gjre det motsatte av hva alt i kropp, sjel, tanker og hjerte sier, det er g i mot deg selv fult og helt, men det m til, for at du skal f det bra. Du kan ikke holde fast p noe eller noen som ikke lenger er, du m la det g, selv om det i yeblikkets hete kan fles ut som at du gir slipp p din livs kjrlighet, men det vil uansett vre det riktige gjre. For akkurat n, m du videre, du kan ikke forbli i denne onde sirkelen, i den samme runddansen bare snn i tilfelle, du m gjre deg selv en tjeneste. Og det vil vre det vanskeligste, tyngste og mest smertefulle du har mtte gjre mot seg selv, men med tiden vil det ogs vre det beste. For skulle det n vre snn, at denne personen, er din livs kjrlighet, s vil dere finne tilbake, nr kampen er klar til tas, den som m til for leve et liv sammen med noen, nr ikke bare du er klar til kjempe for og sammen med, for kjrlighet det er kjempe sammen, og du skal never settle for noen som ikke gir like mye som du. Men du skal ikke vente, du skal ikke gjre alt du gjr snn i tilfelle han flger med p deg og ditt, for det gjr han nok. Du skal ikke vre glad, snn i tilfelle han legger merke til det, du skal ikke le hyest snn i tilfelle han hrer det, snur seg og fr ye p det han har mistet, du skal gjre alt du gjr for deg selv, for du skal videre, s vil tiden vise hva fremtiden har by p. Alt til sin tid, og skulle det n vre snn, at dere ikke finner tilbake, noe som er mest sannsynlig, s vil det gi mening, en dag, det ogs. Jeg vet i hvert fall med meg selv, at det vi hadde, sjansen vi tok, rene vi fikk, er verdt det mtte angre p det resten av livet. Og mest av alt s vil du finne andre, men frst og fremst deg selv. 

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Nr jeg n leser meg igjennom det over her fr jeg skal dele det med dere, fr det meg til tenke p da psykiateren sa jeg mtte g videre med noen andre, noe jeg har n, men det eneste jeg klarte tenke p var hvordan en psykiater kunne si noe som det, for skal det ikke vre nok at jeg gr videre med meg selv? Jeg skal ikke avhenge av noen andre for ha det bra. Jeg skal finne tryggheten og roen jeg leter etter i andre, i meg selv. Det er naturligvis ensomt bo alene til tider, spesielt nr jeg ogs m tilbringe s mye tid her inne, og det er f ting jeg gleder meg mer til enn det finne noen dele hverdagen med igjen, men enn s lenge har jeg meg selv, og det fr vre nok, bde for meg og for verden, alt til sin tid. Jeg skal jo tross alt bre meg selv, ikke bli brt.

  • Skrevet: 31.05.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 2

En kjrlighet s ekte, men ikke rett.

Det er p de dagene noen spr meg uforventet om deg, en vilt fremmed, en psykiater, en flrt eller en av mine nrmeste, jeg innser hvor vakkert alt dette egentlig er, kjrligheten, men ogs sorgen som flger de gangene den ikke er rett. For fr jeg i det hele tatt har rukket svare, kan jeg kjenne det feste seg til brystet igjen, halsen blir grtkvalt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal f pusten tilbake, trene er p nippet til falle, jeg kan ikke si et eneste ord, for da raser alt sammen, inkludert meg selv, og hver minste lille del av meg verker, akkurat p samme mte, mten jeg kjenner til best, mten den verket p i revis.



Hva gjr du, hvordan har du det, hva skal du i morgen og ler du fortsatt p den mten? Plutselig tenker jeg p deg igjen, og det eneste jeg vil er at du har det bra, du er savnet, lengst inn i hjerterota mi, for alltid, vit det.



Tenk s vakkert det er da, snn egentlig.. at midt oppi all verkingen som p sekunder har funnet tilbake til meg, og til tross for at jeg er over det n, om ikke helt, s nesten, s sitter det enda i meg p yeblikk som dette, tenk at jeg har elsket et menneske s hyt, at det aldri helt vil forlate meg, og kanskje noe i meg aldri vil komme helt over det, og hvor srt, men ogs hvor vakkert er ikke det? At et menneske har betydd s mye for deg, mer og sterkere enn noe annet.



Tenk at det finnes en kjrlighet s ekte, men som ogs ikke er rett, det finnes ikke vondere eller mer frustrerende enn akkurat det, men jeg har funnet en mte som gjr det litt lettere leve med, og det er se hvor vakkert det kan vre, at til tross for at vi ikke varte evig, s vil det som var for alltid leve i og sammen med meg til mitt siste ndedrag, og p en mte da vil jo ogs du gjre det, og var det ikke det vi lovet hverandre da? Og sist, men ikke minst, kanskje viktigst av alt - tenk s vakkert alt med den rette vil bli, nr det ikke fles ut som at en kjrlighet kan bli strre, mer ekte eller vakrere enn den frste, eller den andre eller kanskje den tredje, men s kan den jo det, bare vent se, du har enda den siste igjen.




Bilder - Instagram // og egne tekster

Hold fast, enda litt til.

Det fles feil starte det nye ret med skrive et overfladisk innlegg om hvor fint jeg har hatt det i julen, til tross for at jeg s klart ogs har hatt det fint, og det takket vre alle de enestende menneskene jeg har rundt meg. Men julen har ogs vrt tung, mest tung egentlig, tunge dager med gode yeblikk vil jeg vell kanskje beskrive den som. Jeg er utrolig takknemlig for livet jeg lever og menneskene jeg fr dele det med, men noen ganger fr alt det vonde litt overtaket.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg har tidligere trodd at jeg har ndd bunnen, bristepunktet, og kanskje p det tidspunktet i livet var det bunnen for meg akkurat da, men alle de gangene var ingenting i forhold til denne. Denne gangen har vrt annerledes, ut av en annen verden, i sekunder og minutter har jeg mistet meg selv fullstendig, og jeg vet ikke helt om jeg klarer kjenne meg selv helt igjen enda, trenger litt mer tid til komme meg.

Processed with VSCO with a6 preset

"Mamma, kan jeg vre s snill  f slippe n? Jeg kan bytte plass med hvem som helst, det er s mange som nsker leve livet jeg ikke lenger er sterk nok til bre p egne skuldre. Hvis dere kan leve godt uten meg, kan jeg f lov til bli borte da? Hvis det finnes en mte jeg kan forsvinne p som om jeg aldri har eksistert, og derfor ikke kan bli savnet."

Aldri fr har klumpen i brystet vrt strre, fylt til randen, selv helt opp i halsen. Den er kvelende, gjemt under ribbena som om de skulle vrt et eget fengsel, bde jeg og klumpen skriker i ren desperasjon for f slippe ut, men til ingen nytte. Det finnes f yeblikk mer ensomme, hjelpelse og sjeledrepende som det, der du blir liggende natt etter natt og kjenner p flelsen, tankene og smerten som n har blitt s ukontrollert og ustoppelig. Du kjemper i mot med alt du har, men snart er det ingenting igjen kjempe med, tviholder p tanken om alt det gode i livet, hvor heldig du er og alle du har leve for og med, mens du i stillhet og i ditt svakeste yeblikk ber til hyere makter om bare kunne f slippe n.


Processed with VSCO with a6 preset

Den eneste grunnen til at jeg deler dette med dere er fordi jeg vet at s mange av dere og andre i verden blir tvunget til fle p alt dette i lpet av livet, uansett hva det er som utlser det, s kan vi alle ha de samme flelsene og tankene. Og nr jeg da selv vet s godt hvordan det fles og hvor livsviktig det er ikke fle seg alene i de yeblikkene, s m jeg bryte enda en tabu og vise at du, jeg og vi skal komme oss igjennom. Aldri nl med f hjelp, jeg vet det sitter langt inne, men i tilfeller som dette s kan du ikke klare deg alene, du trenger hjelp. Det er ingen skam i fle og ha det snn her, det m du huske, uansett hvor svak, patetisk og egoistisk du mtte fle deg, du har ftt nok, og ikke bare du, men ogs kroppen din, sjela di og alt du er, ser ingen utvei, og kjre deg, det er forstelig, men vit at det skal g helt fint. Vi skal klare det her sammen, du skal klare deg, jeg lover, bare strekk ut hnden din, s skal vi prve hjelpe deg s godt vi kan, du er viktig, aldri glem det.

  • Skrevet: 03.01.2017
  • Klokken: 21:01
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 4