Rikke Gunnersen

Weekends med mine superheroes

  • Skrevet: 23.06.2017
  • Klokken: 10:00
  • Kategori: Kjærlighet

Heii, mine flotteste blomster og vakreste solstråler! How u doin'?

Vimsekopp altså.. Har hatt det for travelt til å huske å dele bilder med dere fra helgene jeg har hatt med min fineste familie, det kjæreste jeg har. Tenkte det var på tide, og en gylden mulighet nå som det om få strakser er helg igjen, kanskje motiverer det noen av dere til å bruke litt tid på noen dere er glad i denne helgen. Min helg skal tilbringes med venner, som jeg gleder meg til å komme meg hjem for å se de igjen, da skal de klirre i både glass og hjerter.

Processed with MOLDIV

Tre helger tilbake samlet stor-fammen seg på det vakre vestland, vårt, i hvert fall mitt; sommerparadis, det vakreste og tryggeste stedet på jord, idyll så langt øyne rekker. Denne gangen droppet jeg flyet, og tok det heller tilbake til the old days med en roadtrip i rolige 10!! timer. Vi kan det å kose oss på tur altså, godt selskap og god mat gjør det til en lek. Hjemturen tok jeg og tvillingen på egenhånd, i vår nye gamle råskinn av en bil, Toyota Corolla, tror den er nesten jevnaldrende med oss, sitter så lavt i den at det er like før vi kjenner asfalten sneie stumpen, dere kan jo bare tenke dere Toyota'n Til Magdi ble spit flittig. Og Norge; you amaze me, so god damn fine!

Processed with MOLDIV

25 personer under samme tak er barnemat, vi pleier jo tross alt være fler si. Ikke for å glemme hundene. Kaos og støy blir plutselig til noe trygt og godt, og vi koser oss med uventet solskinn, dukkestue og alt den inneholder, kano, fjell og fjord, rebus og latterkramper, sene kvelder og tidlige morgninger. Det er jo nesten ikke til å tro hvor fint vi har det sammen, jeg blir så rørt og overfylt av kjærlighet. Verdens fineste dager, verdens fineste selskap, verdens fineste sted.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Helgen etter tok jeg turen til Trondheim for å skjemme bort the love of my life i forbindelse med hennes bursdag. Forresten, er det kun jeg som aldri går lei vindusplassen på flyet? Skjønner meg ikke på mennesker som velger å sitte andre steder, uansett hvor mye jeg har flydd, I never get tired of the wiew.

Startet feiringen med et pang, literally, rett fra flyplassen til gokart, og herremin, for en frydefull redsel! Jeg ble som et lite barn igjen, fant offisielt tilbake til adrenalinjunkien i meg, jeg var livredd og på gråten en god del ganger, så godt som hele tiden, men det er jo kanskje det som gjør det hele så gøy, så mange følelser på en og samme tid.

Processed with MOLDIV

Vi testet også ut Mat Fra Hagen, som tilbyr vegansk mat, og jeg kunne flyttet inn, altså.. de burgerne der, I can´t even.. mat-hjertet mitt er forelsket. På kvelden dro vi frem de høye helene, slang på oss finstasen, rotet frem syklene i boden, syklet om kapp med regnet og kom oss helskinnet frem til verdens beste pizza(bunn), datenight og en av mine favoritt-kvelder so far in my life. 

Processed with MOLDIV

Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg hadde da vi tok hverandre i hånden, hev de opp i været i takt med musikken, på vei ned en av de alt for mange trappene på Downtown, med hodene hevet, dansemovesa løst i kroppen og med hjertet på utsiden.

Noen vennskap kan ikke beskrives, det er noe eget, noe livsviktig, som denne jenta er for meg. Hun vokser ikke bare med meg og har gjort det siden dagen jeg ble født, hun utfordrer meg også til å vokse alene, hundrevis av mil unna lever hun i meg, setter seg i ryggraden de gangene det føles ut som den er på nippet til å knekke, tvinger meg til å være the boss as lady hun mener at jeg er. Det å ha et menneske som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, som har vært med på hvert eneste sekund av hver eneste dag, hvert øyeblikk, hver opptur og hver nedtur. Det er kanskje noe av det fineste i verden, det å ha et menneske som får deg til å glemme alt vondt, som har sett deg på ditt verste, men fremdeles syntes at ingenting er bedre enn deg. Det å ha et menneske som bare ved sitt nærvær får deg til å tro på at du kan beseire en hel verden, fordi du har det mennesket, som elsker deg høyest, uansett og alltid. Ingenting er bedre enn det, og jeg er virkelig verdens heldigste, som får dele hverdagen og livet sammen med this girl og alle mine. Hjertet slår, pusten er der, og det for og sammen med, og takket være alle de.

Processed with MOLDIV

Søndag var den offisielle dagen, bursdagsjenta var uviten om dagens planer. Vårt lille Trondheimscrew på fire girls og fire herrer samlet seg for god mat, hygg og kino. Jeg klarer nesten ikke vente med å dra tilbake, svevde på en rosa sky, livet har sjeldent føltes bedre.

Processed with MOLDIV

  • Skrevet: 23.06.2017
  • Klokken: 10:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 1

Lykke

  • Skrevet: 13.06.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet

Her om dagen da jeg var ute og tuslet skrev jeg ned noen ting som gjør meg lykkelig, for jeg mener at lykke finnes, selv om det kun sitter i kroppen i noen sekunder, så kan jeg ikke beskrive følelsen noe annerledes enn lykke. Tenkte jeg skulle dele de med dere, selv om det så klart er veldig mye mer jeg skulle tatt med, det er ikke alltid like lett å komme på alt, og de tingene som utløser lykken forandrer seg med årstidene, og siden det nå er så godt som sommer, er det naturligvis de sommerlige øyeblikkene som blir skrevet om mest, siden det er de som sitter i kroppen akkurat nå.

Lykke for meg er

♥ Når noen får meg til å føle på det jeg trodde jeg aldri skulle klare og våge å kjenne på igjen, sommerfuglene jeg trodde hadde dødd ut for lengst, og når jeg innser at jeg kanskje ikke er så iskald på innsiden som det lenge har sett ut til.

♥ Når jeg egentlig skulle lagt meg for lenge siden, men ender opp med å (prøve å) shake like beyonce til favorittmusikken, og iherdig skrike med på innøvde refreng, med en ansiktsmaske som egentlig bare skulle vært på i 10 minutter, men som nå har blitt til 1 time.

♥ Når jeg er omringet av mennesker som minner meg på hvem jeg er, og som får meg til å glemme alt jeg ikke liker ved meg selv.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Når jeg snakker med mamma i telefonen og hun minner meg på hvor mye mer jeg er enn tankehavet som drukner meg de gangene stillheten blir for stor, og ensomheten setter seg i ribbena.

♥ Synet av smilene og lyden av latterne til alle de jeg er glad i.

♥ Når hele familien reiser fra alle kriger og kroker for å samles i vårt sommerparadis. Vi går som hånd i hanske, har det finere enn noengang, kjærlighet fra fingertuppene og helt ut til stortåa. Når ord ikke blir store nok til å beskrive hvor godt det er å være sammen.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Solen som varmer igjennom vinduet.

♥ Når jeg snakker med pappa i telefonen og han lurer på om jeg har glemt veien hjem og begynner å beskrive den, fordi han savner meg.

♥ Vårtegn, sommertegn, høsttegn, vintertegn og alt som hører med de.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Når jeg er på trening og klarer noe jeg aldri så for meg at jeg skulle klare da jeg først startet.

♥ Tryggheten i stemmen hans.

♥ Når jeg får holde tantebarna mine i hendene, når jeg kan kjenne de små armene deres rundt halsen min, som er nok til at jeg vil bli her litt til, om ikke for alltid. Tenk at så små hender, kan føles så store, at de minste hjertene varmer mest.

Processed with VSCO with 3 preset

♥ Mat.

♥ Når det er fredag og jeg i sann fredags-tradisjon kjøper sjokolade og chips, gjerne litt for mye, spiser det jo alltid opp uansett, kjøper kanskje noen blomster også, når fredags-følelsen melder sin ankomst og livet sjeldent er bedre.

♥ Når jeg bare blir sittende å titte, take in all in, mens venninnene mine gjør det de gjør best, synger, danser, skravler, skåler, og sola forsvinner bak fjellene, himmelen er en god blanding av blå, rosa og gul, og livet.. det går an.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Når jeg går ute, og innser jeg bare er en rekvisitt i den store verden, alle går og kjører forbi med egne liv, egne verdener, mens her går jeg, i min. Ingen vet hva som foregår i den, akkurat som at jeg ikke vet hva som foregår i deres. Det er noe fint ved det, at vi alle lever sammen, men samtidig helt alene.

♥ Når jeg facetimer med venninner i timesvis, og vi tilslutt ender opp med å ikke si noe, blir bare liggene på hver vår mobil, rydder eller ser på hver vår serie, gjør som vi ville gjort om vi ikke facetimet, ofte kan det til og med føles ut som vi er i samme rom, og alt føles litt mindre ensomt. 

♥ Lukten av sommer, ikke bare den som kommer med blomstene, alt det grønne og fuglekvitter, men den som dukker opp i det skyene forsvinner, asfalten er mørk etter regnet, og sola titter frem igjen.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Når alle er sammen, om det er familie eller venner, og vi akkurat der og da har det bra, fordi vi er sammen.

♥ Når jeg reiser for å besøke mamma og pappa i huset som før var farmor sitt, som automatisk bringer frem den lille jenta i meg, som tillater meg å puste som et barn igjen, le som et barn, sove som et barn, trygg og uviten om verden utenfor, blir tatt rett tilbake, til den gode barndommen, den med alle de fineste minnene. 

♥ Når jeg endelig besøker bestevennen igjen, som jeg har hatt siden mitt første åndedrag, bestevennen som alltid har bodd mange fjell i mellom, flere timer unna, men som alltid har vært nærmest. 

Processed with VSCO with a6 preset

Og sist, men ikke minst, de øyeblikkene hvor jeg tar meg selv i å puste dypt, og er fullstendig tilstede, og bare der, og tar meg selv i å være lykkelig, selv bare i sekunder, men lykkerusen, den setter seg i kroppen, den er kriblende og ekte, og den kommer ikke av materalistiske ting, den kommer når jeg er alene, eller når jeg er omringet av de jeg er glad i. Mest av alt så er lykke det å innse at det er noe jeg finner i meg selv sammen med de jeg har rundt meg, jeg trenger ikke mer, for kjærligheten er tross alt, alt.

  • Skrevet: 13.06.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Det er dette som er livet

  • Skrevet: 23.05.2017
  • Klokken: 21:25
  • Kategori: Kjærlighet

For en uke dette har vært!! Jeg ha´kke ord. Vet ikke hvor jeg skal starte.. eller om jeg i det hele tatt skal legge ved noe tekst, for bildene sier kanskje det meste, det er jo det som er så fint med bilder.

Nasjonaldagen har sjeldent vært bedre, vi startet det hele med champagnefrokost og dagen fortsatte i samme heidundrades fantastiske seil, som vi hygget oss, og så fint vi har det sammen. Som mange allerede vet er jeg tidenes 17.Mai elsker, det blir faktisk nesten litt flaut, men altså.. for en koselig dag da dere!! Jeg blir så rørt av å se så mange i gatene, at vi alle samler oss for å feire og hvor glade alle er, vi hilser og smiler til hverandre, det finnes jo ingen annen dag vi nordmenn gjør det?! God stemning fra morgen til kveld, mat, drikke og morsomme sprellerier. Det er så mye kjærlighet i lufa, åhh, nei.. den dagen er fin altså. Jeg var ikke i seng før halv tre, så skal si jenta tok det rimelig rolig på torsdag.



Fredag tok jeg turen inn til Oslo for å feire ei av mine kjære, og det ble ikke noe mindre gøy der heller, som vi kan å kose oss, og denne natten var jeg ikke i seng før 06, skal ikke skryte på meg mye skjønnhet om dagen, for å si det slik, for denne søvnene man så sårt trenger har det blitt lite av, men uten tvil verdt det. De rundt meg liker å tulle med at jeg endelig lever ut ungdomstiden litt, bedre sent enn aldri si. Resten av helgen koste jeg meg med mitt lille crew, det finnes ikke bedre måte å våkne på enn barnelatter som kan høres opp til loftstua, og små skritt som tasser forsiktig opp trappen, for så å bli omfavnet av verdens godeste klemmer, og bli servert late som frokost på sengen. Åhh, så glad jeg er i alle rundt meg, altså.



Hvordan har deres uke vært? Feiret dere 17.Mai, og ble dagen fin? Og fant dere på noe sprell i helgen? 
Håper uka som nå er i gang er solfylt på alle måter, og at dere har fine dager og øyeblikk, til tross for mulig øving til eksamen, jobb og alle hverdagslige rutiner. Nyt en is eller tre, i godt selskap, utrolig hva det kan gjøre. Tenker så mye på dere, loveu all.

Klemmer fra meg til dere!

  • Skrevet: 23.05.2017
  • Klokken: 21:25
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Weekend

  • Skrevet: 30.04.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet

Nyter dere sol og langhelg dere også eller, og har helga vært fin? Heldigvis en liten bonus-dag i morgen, det gjør godt, håper på sol da også! Hålaa forresten, vakreste solstråler, tenk å spre  mye varme og glede som dere gjør a! Tenkte bare titte innom med noen bilder fra helgen, så titter jeg innom igjen i morgen med en liten video fra påsken. 

Helga har vært fin, startet den med en liten tur til storbyen, unnet meg en liten hårklipp på Gevir (som er det eneste stedet jeg tør å klippe meg, jeg har en skrekkhistorie fra en frisør her i byen, og jeg tar aldri den sjansen igjen), og litt i overkant mye mat på Funky Fresh Foods, men jeg tenker jo som så at hvis jeg ikke blir fit av å spise sunt og trene en dag, så kan det umulig skade å unne seg noe godt en dag eller to (hva med fem, hehe) - la helg være helg, med god samvittighet (ha også like god samvittighet i ukedagene om du skulle binge på noe snadder, livet er for kort til å angre på noe som var godt). Rakk også en snartur innom venninner for et lite vors, de gjør virkelig godt for sjela alle disse jeg har rundt meg altså, åhh. I dag ble det en ordentlig norsk søndag med en søndagstur på sykkelen, hvordan det tilslutt ble 17km er for meg et under, har lagt som en slakt siden, og regner med jeg holder samme stil ut kvelden.




Håper dere har det fint! Tusenvis av hugs, og masse kjærlighet til dere.

  • Skrevet: 30.04.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Påsken 2017 - Trysil

  • Skrevet: 17.04.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Nå!! føles det alt for lenge siden sist altså, og gjett om jeg har savnet dere. Lurer sånn på hvordan dere har det og hvordan deres påske har vært. Har dere det fint, og hva har dere funnet på? Nå er hverdagen rett rundt hjørnet, og det positive med det er at jeg igjen får mer tid til dere.

Herremin, bare ved tanken på å sette sammen bildene fra påsken blir jeg helt på gråten, jeg er virkelig helt håpløs, blir rørt av alt om dagen, haha, ta deg sammen si. Men jeg har bare hatt det så fint, og jeg kan ikke huske sist jeg hadde det bra, jeg blir så takknemlig for jentene mine som hjelper meg med å ta igjen ungdomstiden, vi har det så godt sammen, og generelt bare alle jeg har rundt meg, og for øyeblikk som disse, makes it all worth it, og det er ingenting jeg ønsker mer her i verden enn at dere også får kjenne på dette.



De første dagene brukte vi på hverandre, vi hadde strålende sol og hele gjengen ble gode og røde i kinna, som vi gossa oss altså; vi spilte spill i timesvis, lagde mat sammen og stå i bakken, noe som resulterte i noe som kunne ligne en hjernerystelse, men sånt børster vi av oss. Fra onsdag av ble det fest fra morgen til kveld, literally. Mobilen havnet i do, en blødende finger, og jeg stiller enda spørsmål ved de farlig mange og store blåmerkene mine, men en ting er sikkert og det er at jeg aldri kan ha hatt det bedre.



  • Skrevet: 17.04.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Travel frøken

  • Skrevet: 19.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Hålaa, mine vakreste blomster! Hvordan har dere det, og hvordan har helgen dere vært? Tenker på dere støtt.

Min har vært travel as can be, men totally worth it, for fyfela, for en fin helg jeg har hatt, til tross for mangel på ønsket energi. Startet helgen kjørende rundt i denne lille byen i flere timer, med en av mine beste, definitivt en av mine favoritt-ting å gjøre her i verden. Godt med en rolig fredag de gangene lørdagen er ekstra travel, for travel.. det ble den.

Jeg skulle rekke to feiringer, en i Oslo, som er 1 1/2 time herfra, og en som er en halvtime herfra (egentlig.. men vi klarte å kjøre oss bort, og havnet på ustrødd glattis, pjuh, heldigvis gitt det fint til slutt, til tross for en times forsinkelse.. hehe), en helt annen retning enn Oslo. Utrolig nok funket det, var fremme i Oslo klokken 18, hev i meg litt mat, for så å vorse med de fineste jentene i storbyen, etterfulgt av å løpe til trikken, og igjen til toget. Hadde heldigvis to helter som sto klare 23:30 for å plukke meg opp, og vi var omsider fremme på den andre feiringen til klokken 01, til tross for at det ble sent, var det enda god stemning, og det hele ble utrolig gøy, gikk over all forventing, som vi danset og koste oss. Var ikke i seng før 05, så i dag har jeg så vidt reist meg opp fra sengen, men det er jo øyeblikk som disse som gjør konsekvensene verdt det.

  • Skrevet: 19.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

Mine tatoveringer

  • Skrevet: 15.02.2017
  • Klokken: 20:34
  • Kategori: Kjærlighet

Ihh, jeg kan´ke tro at jeg ikke har publisert noe om dette her inne før i dag, i morgen er det jo allerede en uke siden. Må innrømme at grunnen er den at vinterværet skinner dårlig inn vinduene, og plasseringen til den ene gjør det litt vanskelig å få bildene jeg ønsker, meeen jeg tenker at jeg deler de med dere nå, så får det heller komme bedre bilder etterhvert.

For en uke siden tok jeg endelig til meg motet og ringte Attitude Tattoo Studio i Oslo, etter mye om og men om hvem jeg skulle gi æren av å merke meg for livet. Jeg valgte ei som heter Miriam, utrolig god jente, og jeg vil definitivt tilbake dit. På nettsiden deres står det at det må forventes 1 måneds ventetid, noe jeg syntes var supert, for da kunne jeg barske meg selv enda mer opp, og få spart opp mer penger til tatovering og reise. Skal si det var like før Rikkisen falt ut av senga da den jeg snakket med slo til med å si "Vi har ledig i morgen klokken 13:30, passer det?" ... asså, dere skulle sett meg, det eneste jeg klarte lure ut av meg i sånn la oss si to minutter (?!) var "ehm". Jeg tror ikke hjernene min har tenkt noe så heftig før; Rekker jeg toget? Har jeg penger nok? Er jeg klar? Hvorfor gjør jeg dette? Også plutselig, før jeg rakk å bli enig med meg selv "Ja, det passer veldig fint det" ... igjen, dere skulle sett meg. Jeg måtte bare, hvor skjebnebestemt var det ikke at jeg fikk time på det tidspunktet jeg trengte det mest, for virkelig, det var ingenting jeg trengte mer enn akkurat det den dagen, å komme meg ut og se at livet det må gå videre, jeg skal jo klare meg, jeg også, alt skal gå over, så lenge jeg fortsetter å jobbe fremover. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg sendt mail for å utvide timen med enda en time, for å ta enda en, nå som jeg først var i gang.



Denne har jeg grublet lenge på, for finnes det egentlig et ord godt nok til å beskrive hvor heldig jeg er for å ha alle de jeg har rundt meg? Finnes det egentlig et ord stort nok til å hedre de som de fortjener det mest? Et ord jeg kan bære på kroppen min for alltid, så alle jeg møter på veien kan legge merke til det, og med en gang forstå hvor takknemlig jeg er. Jeg er ikke helt sikker på om det ordet finnes, men jeg kom i det minste frem til dette, selv om det ikke når helt i mål. Jeg er elsket, og det finnes ikke større gave her i verden. Jeg har blitt elsket, jeg har elsket og jeg skal gjøre det igjen. Denne er til alle jeg jeg er glad i, til de som alltid minner meg på at jeg betyr noe, er viktig og elsket, på dager jeg trenger å kjenne og huske på det mest. Til alle jeg får dele livet mitt med, til alle som er grunnen til at jeg enda er her.



Så til min siste (enn så lenge). Den som er til meg selv. Langs ryggraden, fordi det er den som holder meg oppe. Den som er for alle disse årene med sykdom og alt det følger med. Håpløsheten. Skrikene. Desperasjonen. Det mørkeste av de mørkeste. De øyeblikkene jeg virkelig trodde jeg ikke skulle komme meg igjennom. For de gangene jeg har skreket, med det siste som har vært igjen av meg, som oftes alene, noen ganger rundt mine aller nærmeste, at; jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer. Men mest av alt, for stemmen, som alltid har dukket opp, på de mest livstruende øyeblikkene, stemmen som har trengt seg igjennom det umulige fordi den har måtte, fordi den har visst, at jo; du skal klare deg, fordi du må, du har ikke annet valg, du skal klare deg.

  • Skrevet: 15.02.2017
  • Klokken: 20:34
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 14

Om litt, eller om lenge, trenger du kanskje ikke late som mer.

  • Skrevet: 14.02.2017
  • Klokken: 20:39
  • Kategori: Kjærlighet

Processed with VSCO with a6 preset 
 
Processed with VSCO with a6 preset 
 
Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 14.02.2017
  • Klokken: 20:39
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Øyeblikkene

  • Skrevet: 13.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Heihei, mine fine gull! Hvordan har helgen deres vært?

Jeg startet helgen med en tur til hovedstaden hvor jeg endelig gjennomførte et ønske jeg har hatt så lenge jeg kan huske, følger du meg på Instagram vet du det allerede, med if not - så dukker det veldig snart opp her, hihi iih.



Ellers gikk helgen til familie, viktig å gjøre litt stas på at tvillingen endelig har kapret drømmedama, og vi med det har et nytt familiemedlem. Har kost oss glugg med bålpanne og pinnebrød, kalde tær, fingre og kropper som fort varmes oss av den nye peisen (endelig!!), sjokolade og marshmallows, spill og enda mer mat og godter, og sist, men ikke minst - tonnevis med kjærlighet og lykke-fulle øyeblikk.

  • Skrevet: 13.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Update; Lately.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjærlighet

Tjohei, alle flotte (og hotte)! Hvordan har dere det, og har dere skjedd noe godt i det siste?
Nå føles det utrolig lenge siden siste altså, men det er vell egentlig ikke det til meg å være, hehe. Det føles kanskje sånn fordi jeg har vært så travel og at det derfor har skjedd så mye mer enn jeg er vandt med, noe som fører til at jeg egentlig har mye å fortelle dere fra dag til dag, mens jeg tidligere har måtte samle sammen happenings flere uker fra hverandre, for å ha nok å fortelle til at det kan bli et innlegg.

Nå ligger jeg endelig rett ut i senga igjen, og trykker i meg enda mer sjokolade, som om det ikke har blitt nok godter de siste to ukene.. jeg har ikke telling på hvor mange pizzaer jeg har spist for eksempel. I går presterte jeg til og med å bestille en stor til meg selv da jeg glemte å legge ved at den skulle være liten (det er kanskje noe av det negative ved å spise vegansk, at de fleste av de jeg spiser sammen med foretrekker f.eks en pizza med ost og kjøtt og det ene og det andre, og sjeldent vil lage eller bestille det samme som meg), noe som førte til at jeg dessverre måtte kaste deler av den for å ikke ha spist heele alene. Altså, jeg kan ikke si at jeg ser sånn veldig frem til sommeren når det kommer til kroppen altså.. menmen, jeg tar gjerne konsekvensene for å ha kost meg litt ekstra i kanskje litt for mange dager på grunn av godt selskap altså. 



Siden sist har jeg tatt bussen opp til mine to kjære, for å bli tatt litt vare på de dagene jeg ikke har klart det selv. Mamma fant frem det nye spillet i rekordfart da mammahjertet kunne kjenne det på seg, at tårene mine var på vei, at klumpen i brystet hadde nådd bristepunket, så de holdt litt ekstra hardt rundt meg begge to, før vi dro med oss tvillingbror og fire trillende lattere på noen runder med "ryktet går". Vi har fyrt i peisen og stått på skøyter, jeg blir helt flau på egne vegne, for jeg forsvinner rett inn i bobla mi de gangen jeg endelig kan bevege kroppen på den måten jeg før gjorde hver eneste dag, jeg blir som et lite barn, men det er jo kanskje ikke så rart, for barnet i meg ble liksom aldri helt klar til å ta steget videre før det plutselig bare måtte vokse opp, gjemme og glemme de tingene og drømmene som før gjorde meg til verdens lykkeligste.

Jeg har vært på treninger med Frisklivssentralen, starter med kun en dag i uka, men det er nok for meg til å føle mestring, til tross for at jeg måtte droppe en, noe som føltes ut som tidenes nederlag. Jeg har tillat meg selv å få hjelp, jeg er sta (og holder kortene tett inntil brystet, til tross for at jeg også er veldig åpen om mer enn de fleste. "Very private people have mastered the art of telling little about themselves, but doing it in such way you think you know a lot.") og derfor tok det meg bare syv år å innse at jeg trenger hjelp, for å bekjempe denne sykdommen, og seire over depresjonen som har vært en bivirkning av den. Jeg er livredd og sårbar, har alltid klart meg best på egenhånd, men jeg kan ikke vinne alle kamper alene, vi trenger alle noen og noe som kan støtte ryggraden i det den er på nippet til å knekke de gangene vi kan kjenne smerten, men ikke forstå alvoret ved den. Det gode med at jeg har brukt tid på å tillate hjelp, er at jeg har blitt godt kjent med sykdommen og lært meg selv å kjenne så godt det lar seg gjøre i en alder av 21. Jeg har litt koll på hva som vil fungere og ikke, så jeg gaper, men kun litt etter litt og forsiktig, over hjelpen jeg kan få og tror vil være verdt forsøket og konsekvensene som kan følge hvis det ikke fungerer.



Jeg har vært en tur i Trondheim for å besøke kusinen min og kjæresten, feiret innflytting sammen med de og deres venner, noe som var veldig koselig. Det kan ikke beskrives hvor godt det er å være med en som kjenner meg bedre enn noen annen, som leser hver eneste blikk, hver eneste bevegelse, en som vet når jeg er på gråten og når det er like før jeg braser ut i latter, en som kjenner meg for alt det gode og vonde jeg er, en jeg kan være meg selv med, en jeg kan dele mine mest overfladiske og uviktige, mine mørkeste og viktigste tanker og følelser sammen med, og enda være nok, bra nok.

Rakk ikke mer enn en dag med hvile her hjemme, før turen gikk videre til familie i Oslo, for å hjelpe litt smått til og for å holde både mor i mamma-perm og syke barn med selskap, samtidig som det også er utrolig godt for meg å ha noen å tilbringe dagene sammen med, noen å spise middag med og noen som gir gode klemmer og sprer uendelig med kjærlighet, det kan kurere det umulige.



Igjen ble det kun noen timer hvile før denne helgen sto for tur, hvor den ultimate venninne-helgen var planlagt. Det var så godt å få tilbake snuppa mi i noen dager, vi har flyttet hvert til vårt, og jeg vet ikke lenger hvor mange mil som skiller oss, men hver gang vi møtes går vi rett tilbake til glansdagene hvor hun gang på gang sto på døren og dro meg opp og ut, etterhvert flyttet inn for en liten periode og aldri lot meg få et sekund alene. Noen ting forandrer seg heldigvis aldri, for sørlandschipsen(e) og sjokoladen(e) var igjen plassert i mellom oss mens timene forsvant mellom latter og to pratesjuke jenter, etter vi sent hadde kommet hjem fra en rolig kveld hos bestevenninnen min med sushi, godter og håndballkamp. I går feiret vi bursdagen til enda ei snuppe, med enda flere snupper, fysøren jeg er jammen heldig, tenk så prima det er å ha så mange snupper rundt seg da. Som vi koste oss, og hva er vell fylleangst egentlig.. for det er jo sånn at - don´t regret someting that made you smile, eller hva? Haha. Jeg må le, som vi gosser oss sammen altså.



Hvordan har deres dager vært, og hva inneholdt deres helg?
Takk for at dere leser og at dere alltid er så gode med meg. Jeg setter så pris på dere. Håper alt er bra.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Min jul gjennom bilder.

  • Skrevet: 11.01.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Sånn, der!! Endelig fikk jeg smadret sammen noen bilder fra julen til dere, tenkte det ville være koselig å dele, selv om jeg henger litt på etterskudd og vi allerede er godt inne i Januar og det nye året. Håper så inderlig at dere hadde en givende, hjertevarm og god jul, sammen med venner og familie, at starten på det nye året har vært lovende og at livet føles nok så (om ikke veldig) bra.



  • Skrevet: 11.01.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Family first.

  • Skrevet: 15.11.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Flagg på halv stang så langt øynene rekker, hele veien til kirken, mormor betydde mye for mange, ikke bare for oss av samme blod, og det var rørende og stort å se, så mange som samlet seg for å ta farvel og hedre vår kjære. Det beste med stor familie er når vi alle samles, selv om det nå kun er en sjelden gang, og denne gangen rundt omstendigheter vi gjerne skulle vært foruten, men det er jo også det, at det er like godt å ha hverandre i sorg som i glede, så mange klemmer og så mye kjærlighet, trillende tårer og trillende latter på en og samme tid.



 

  • Skrevet: 15.11.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Helgen i Trondheim, den vakre himmelen, familien og deg.

  • Skrevet: 09.11.2016
  • Klokken: 19:25
  • Kategori: Kjærlighet

Håper dere har det godt, bekalger mitt fravær. I morgen reiser jeg igjen opp og bort til familie, jeg gleder meg til vi alle skal samles, tross omstendighetene. Det er så godt å være sammen.

Himmelen var så alt for vakker til at det kunne være tilfeldig, kunne kjenne det på hele meg. Det var noe som fortalte meg at jeg ikke måtte være alene den helgen, du forsikret deg om at vi alle hadde noen, og det finnes ikke en tid hvor jeg skulle ønske jeg tok mer feil som da disse tankene traff meg, håpte at dette bare var tilfeldighet, men det var en realitet uansett hvor mye vi nektet for det, men vi var forberedt, og det var du også, endelig fikk du slippe. Og takket være deg har vi heldigvis hverandre, vi kan gråte sammen og vi kan le sammen, kanskje akkurat nå begge på en og samme tid, og jeg tror det er akkurat sånn du ønsker at det skal være, at hver gang vi alle samles, blir vi mint på kjærligheten som enda vokser seg større og sterkere oss i mellom.


 

  • Skrevet: 09.11.2016
  • Klokken: 19:25
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Det lille som skal til.

  • Skrevet: 22.09.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Kjærlighet

Arbeidsbuksene er igjen på, de med et dryss femininitet ved hjelp av blomster, de jeg kun kan tillate meg selv å trives i her. Endelig hjemme. Her hvor jeg kan være meg. Bare meg. Og selv da være god nok. Vi trenger alle noen eller noe som vi kan kalle for hjem, som lirker frem tryggheten og varmen. Kjærligheten. Som tillater oss hvile. Noen og/eller noe som tar litt ekstra godt vare på oss, når vi ikke er i stand til det selv.


 

  • Skrevet: 22.09.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Family first

  • Skrevet: 13.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Mitt fjerde tantebarn som også er mitt første fadderbarn, stas, ble i døpt i helga, og da står det så klart feiring til. Hele gjengen ble igjen samlet i hovedstaden, selv søster med barn i Tromsø og tvilling i Bodø tok turen for å feire den lille gulljenta. Jeg føler meg så heldig når vi er sammen jeg, så takknemlig og overfylt med kjærlighet. Kaller de alltid for hjertevarmerne mine. Så lenge vi har kjærligheten så skal livet være verdt det. 

Håper så inderlig dere har noen som får dere til å føle på det samme, det unner jeg alle, i hvert fall dere. Det er jo kjærligheten som holder oss gående og i live, det er når vi får kjærlighet vi klarer gi tilbake, det er også derfor jeg ofte har forståelse og sympati for de som kanskje ikke alltid fortjener det (til en viss grense så klart), for det er så mange som dessverre og uheldig ikke får like mye kjærlighet som vi mennesker fortjener, og har vi ikke muligheten til å kjenne på kjærligheten, føle den og lære den så er det vanskelig å vite hvordan vi kan gi og ta i mot den. Vi gir og tar i mot det vi har lært og fått av andre fra vi var små, for vi vet jo ikke bedre enn det, om det er på godt eller vondt, så derfor er det så viktig å spre kjærlighet, selv til de som ikke alltid fortjener det eller klarer ta i mot den.





 

  • Skrevet: 13.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2
hits