hits

Rikke Gunnersen

Julens kontraster

  • Skrevet: 05.12.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet

Plutselig ble det så mye mer, så mye større enn bare en selvdiagnosert angst. En skal ikke være redd for angsten, sies det, og det er jeg for så vidt aldri, men samtidig; hvordan lar man være, når det som trigger den dukker opp i drømmer du ikke kan kontrollere. Det har nådd ryggrad, skraper seg langs hver eneste knokkel, opp og igjennom sjel og hjerte, setter seg i ben og armer. Plutselig er den bare der. Klumpen. Like mye fysisk i brystet som den er psykisk. Det er det mest bisarre jeg har vært borti. Kvelertak. Det er som om jeg ikke har forstått det før nå, hvor dypt det sitter, det er ingen lek lenger, og det var det aldri heller - ikke for meg. Og midt oppi dette ligger sykdommen som en hovedpulsåre, det er den det hele bunner i, hadde det ikke vært for den ville ikke sporene satt seg slik de gjorde, jeg ville klart å børste de av, men slik ble det ikke, jeg var allerede på bristepunktet, for svak til å stå i mot siste vindkast, og kanskje er det derfor det er umulig å bearbeide, fordi det er så mye annet som må bearbeides først. 

Processed with VSCO with a6 preset

Desember. Da alle følelser skal bli påvirket av tente lys, pepperkaker, varmende gløgg, barn med røde kinn og klingende lattere, og de godeste stunder med de en er så glad i. Da føles det litt ekstra tungt, sammenlignet med årets elleve andre måneder, da du plutselig våkner 1.Desember med klump i bryst og mage, i år som i fjor, den du hadde lurt deg selv til å tro at skulle forsvinne mirakuløst i løpet av natten. Du har blåst ut lysene, og du har verken lyst på pepperkaker eller gløgg, de røde kinnene ser bare kalde ut, og du hører ikke latterne på samme måte som du engang gjorde. Det overskygges av minner som gjennomsyrer kroppen med følelser som tar fra deg måneden du helt siden romjulen for snart 22år siden lå på mammas bryst med nisselue - har vært din favoritt, det du alltid har gledet deg til, der du alltid har funnet trygghet. 

Det er noe så fryktelig sårt ved det, når så mange gleder seg, noe jeg også gjør, og da kjenne klumpen som ulmer et sted langt der inne, som utløser frykten for at julen blir i år som den ble i fjor, og året før der. Personlig har det har ikke noe med de rundt meg å gjøre, de gir meg den samme varmen de alltid har gjort, og tradisjonene er de samme. Jeg gruer meg til 1.juledag og til bursdagen min. Jeg håper jeg i år som i fjor er omringet av de som gjør livet til et liv, av julemusikk og alt det som gjør julen god, men i år, i år vil jeg ønske å leve. Jeg makter ikke gråte meg igjennom romjulen enda engang, de skal ikke måtte se det igjen. Men i år er det annerledes, jeg er annerledes, jeg skal ta julen min tilbake, og aldri om noen skal få ta den fra meg igjen, det er ingen verdt. 

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg er så heldig som har disse to som står utenfor døren for å plukke meg opp, selv de gangene jeg sier nei. På søndag var vi på julemarked, og i går på ski. De som lurer frem et smil eller ti, de som lirker frem barnet i meg, den frydefulle barnsligheten ved vinterens første snø. De som snakker om nisser som må ha gått inn i fjellet igjen, nå som blåtimen er omme. De som synger høyere til julesanger enn hva jeg gjør. De som hvert eneste år har gitt meg sammen med søsknene mine glede rundt julen. De som har gjort meg til deres verste fiende når det kommer til tradisjoner - alt skal være slik det var for 15år siden, helst. De som redder et helt liv hver eneste dag. Takk, takk for alt dere er for meg, for at dere minner meg på at livet, det er verdt å leve, for det gode er så godt, selv om det noen ganger kun varer i sekunder. Takk for at dere ikke bare forteller, men også viser meg noe så klisjé som at tiden kan lege alle sår, om du lar den. At desember kan gi meg den kriblende følelsen igjen, at den kan føles bra, og skulle det komme dager hvor den ikke gjør det, så går det bra, det og, for jeg er fremdeles omringet av de som er selve livet, og det er det som betyr noe.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg tenker sånn på de, på dere, som gruer seg til førjulstid, julaften, romjul og nyttår. Jeg klarer ikke la være å føle skyld hver gang jeg uttrykker hvor fin jeg syntes julen kan være, for jeg vet så godt at det dessverre finnes så alt for mange som ikke får ha det forholdet til julen, av ulike grunner. Selv om det ikke endrer noe, så vil jeg bare si at jeg tenker på dere, og at jeg så inderlig håper at desember blir noe helt annet enn hva den har vært tidligere. Vi kan kanskje føle det på kroppen, vi også, i det noen forteller oss hvordan de har det, hva de tenker og føler, hva de har vært igjennom, står igjennom, men vi kan aldri helt føle det som de gjør, vi kan ikke sette oss fult og helt inn i sjela deres, aldri helt forstå, uansett hvor intenst og desperat vi ønsker det, uansett hvor hardt vi prøver, før vi står der i de samme skoene, uten fotspor å følge, og derfor må ploge vår egen vei. Og derfor kan vi heller aldri sammenligne noe eget med andres, men hvis det kan hjelpe, så husk at dere ikke er alene, uansett hvor ensomt det måtte føles. Det er mange som vil ta vare på dere, når andre svikter. Det er kanskje ikke så mye en får gjort, for ingenting kan få en til å glemme fortiden, men kanskje, bare kanskje, kan vi hjelpe hverandre med å glede oss til fremtiden.

Nå som resten av året - ta vare på hverandre, være gode mot hverandre, og se de som ikke blir sett. Det er mange som gruer seg til julen, og jeg kan love at det er få ting føles sårere enn det, enn å føle det slik på det som fremstilles som den mest kjærlige og tryggeste tiden av året, det er ikke alltid slik, dessverre, og derfor trenger vi hverandre. ♥

  • Skrevet: 05.12.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Frydefull barnslighet

  • Skrevet: 30.11.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Kjærlighet

I can´t even begin to describe h v o r mye jeg gleder meg til morgendagen, e n d e l i g desember!! Ihihi. Det er helt på trynet hvor likt et barn jeg blir, men jeg skal ikke si at jeg ikke nyter det, få ting er jo bedre enn å føle glede på samme måte som en gjorde som yngre. Som jeg gleder meg til å sku opp julemusikken på full guffe i sekundet jeg åpner øynene, og enda mer til å finne frem julefilm og sjokolade. Iihh, I´m so overly excited!

Processed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with b1 preset

Nå oppdaget jeg akkurat at artister som Sam Smith, Miley Cyrus og Norah Jones har kommet med noen nye sanger i forbindelse med julen, så nå skal jeg bruke resten av kvelden til å oppdatere jule-listen min, den finner dere her. Det blir nesten som en liten tjuvstart, men jeg skal klare å ha selvkontroll nok til å holde meg unna det som allerede er i lista. I familien har vi nemlig en uskreven regel om at vi ikke gjør noe som er relatert med julen, før det er Desember, utenom julegaver, så klart, og slike ting vi ikke kan kontrollere selv. Det gjør det hele litt mer stas, og bygger opp en spenning av frydefull barnslighet.

Processed with VSCO with b1 preset

Håper dere gleder dere like mye som meg, og hvis ikke, så deler jeg gjerne litt med dere, og sender tusenvis av varme klemmer, tenker sånn på dere og håper alt er bra. Masse kjærlighet!

  • Skrevet: 30.11.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

Aldri forlat meg

  • Skrevet: 28.11.2017
  • Klokken: 21:31
  • Kategori: Kjærlighet

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg tror at selv hvis du hadde forsvunnet, som om du og det vi har og er, aldri var, og hvert minne, hver berørelse, hele deg, oss to du og jeg, hadde blitt tatt i fra meg, som om hjertene våre aldri hadde slått i takt med hverandre, og jeg aldri hadde kjent til hvordan to kropper blir til en, pusten sykron, hvordan øynene mine klarte å finne et hjem i dine, og hvordan ensomhet blir til tosomhet, tror jeg at jeg hele livet ville gått med et tomrom i meg, som jeg aldri ville klart å fylle, selv da hadde du satt spor i meg.

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 28.11.2017
  • Klokken: 21:31
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Fristed og krasjlanding

  • Skrevet: 07.11.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjærlighet

Noen ganger er det en nødvendighet å rømme litt. Fra realitet og hverdag. For å ikke gro seg helt fast, i en by jeg ikke lenger hører hjemme i, i en kropp som ikke er min og i motløsheten. Denne helgen ble intet unntak, og før jeg visste ordet av det hadde jeg pakket sammen halvparten av det jeg eier og kommet meg på toget i retning Oslo. Ei venninne har endelig flyttet ned til storbyen igjen, og det er noe med det å omringe seg med de som har sett deg på dine mørkeste dager. Da er det ikke like sårbart å vise seg sår igjen, for vi mennesker, i hvert fall jeg, har en tendens til å heller velge å være alene enn å være med andre i perioder som den jeg har nå, og da er det så livsviktig med de som har vært der through it all. Få har vært så nær som hun har vært, hun ble og er enda familie. På et tidspunkt, da vi begge kjempet mot bunnløse sorger og utfordringer på hver vår kant, delte vi seng, rom og hus, kranglet som søstre, gikk turer i timesvis hver eneste dag, lagde en verden kun vi to kjente til, et sted vi kunne finne ro, og i noen timer bare være det vi ellers ikke fikk være - helt vanlige ungdom. Og selv om vi en dag måtte vokse opp og få egne liv, andre steder å bo, så forsvinner det aldri helt, det båndet noe slikt gir, den tryggheten som alltid er der hver gang vi er sammen igjen, hvordan alt er som før, hvordan den andre enda ligger i blodet; hvordan vi tilpasser oss hverandre som om vi aldri har gjort annet. 

Processed with VSCO with a6 preset

Helgen gikk igjen over all forventning, og nå som som sist koste vi oss glugg i hjel. Så mye god mat, kaker og godter, denne gangen benyttet vi oss av Funky Fresh Foods, Nord Vegan, The Juicery og kaker kjøpt fra Lett, laget av Oslo Raw. Det er så gøy å introdusere venner og familie til det mer plantebaserte kostholdet og stedene som tilbyr det (merk: I´m not good at making food), spesielt stas er det når maten faller i smak og de blir overrasket over hvor godt det er. Denne helgen og da vi for litt siden var i København sammen, dro jeg hun med på alle mulige steder, noen litt mer vellykket enn andre.. men hun er alltid gira på å prøve noe nytt, så helt skeis kan det ikke ha gått. Det er litt mer utfordrende med cøliaki, for de veganske spisestedene i Oslo har ikke helt fått dreisen på dette enda, men forhåpentligvis gjør de det asap, så hun ikke hver gang må nøye seg med curry, mens jeg kan fråtse i lasange, vårruller, wraps, pizza og burgere, selv om curryen er god er det jo forståelig at andre ting kan friste litt mer. 

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Nå har jeg landet litt her hjemme igjen, som vanlig ble det krasjlanding og før jeg hadde rukket å være et døgn i hjembyen måtte jeg ture videre, men sånn er det bare noen ganger, jeg må bygges opp før jeg er klar og sterk nok til å stå i det igjen. Selv om noe av det viktigste i livet er å lære å ta vare på seg selv, være selvstendig og lære å elske seg selv, så tror jeg også at det er viktig å la seg bli tatt vare på, de gangene det er høyest nødvendig. Det er ingen skam i det, uansett alder, kanskje trenger vi kjærligheten fra de rundt oss for å klare å vise kjærlighet til oss selv. Det å avhenge av de vi har rundt oss betyr ikke at vi ikke er sterke nok, det betyr bare at vi er menneskelige nok til å forstå at vi ikke alltid trenger å klare oss alene. Du skal bære deg selv, men noen ganger trenger vi også stolper som gjør oss stødige de gangene vekten blir litt for tung og det er like før vi smadres til grus.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 07.11.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Den hjertevarme storbyen, maten og bivirkningene som følger med den beste medisin

  • Skrevet: 31.10.2017
  • Klokken: 22:20
  • Kategori: Kjærlighet

Hei, mine flotteste! Da er jeg tilbake etter en langhelg i Trondheim, som gikk over all forventning. Som vi har kost oss!! Hvordan er det med dere?

Jeg besøkte i hovedsak kusinen min, som bor sammen med kjæresten sin and their dog, men vi rakk også en tur innom tvillingbroren min og hans kjæreste. Det er alltid så godt å se dem alle igjen! Vi har alltid vært en trekløver, jeg, broren min og kusinen vår. Vi har vokst tett, til tross for timer og fjord og fjell i mellom oss, og hver sommer har vi delt rom og seng, hverdag og liv, eventyr, gleder og sorger. De tar meg tilbake til tryggheten jeg hadde som barn, hos de finner jeg ro, ro nok til å huske hvem jeg er. Med de føles ikke verden like skremmende, det er som om jeg blir et barn igjen, lysten på livet, for vi tre, vi skal jo klare alt sammen.

Processed with VSCO with a6 preset

Vi har tatt livet som det faller seg og gossa oss glugg i hjel! Kusinen min og kjæresten hennes har også blitt slike planteetere som meg, så vi har egentlig bare spist. Spist og spist og spist og spist, og det er jo få ting som slår det, spør du meg. Igjen blir jeg som et lite barn, for flere av storbyene har virkelig steped up their game de siste årene, og begynner å få this plantbased thing figured out, så nå må bare småbyene henge seg på, så er vi et steg nærmere better health and a better world (hehe). Det er mye godt å spise, det er bare tullball at veganere kun spiser grønnsaker. Til tross for at alt jeg spiser er plantebasert, så føles det faktisk ut som at jeg spiser færre grønnsaker enn før, fordi the food is that good!! Ikke at grønnsaker ikke er godt, hadde jeg syntes det hadde jeg vært fucked, men det smaker så mye mer enn bare grønnsaker.

Processed with VSCO with b1 preset

Vi var ikke innom et eneste sted som ikke solgte eller serverte mat, no joke (utenom en kosmetikk-butikk fordi jeg som vanlig knuste pudderet mitt..), og vi som skulle utforske Trondheims skatter, men vi holdt oss til maten. Jeg tror kanskje min kjærlighet for mat har gått litt over styr, eller.. vi vet vell alle by now at den faktisk har det, but I can´t say hate it. Det virker som hovedfokuset mitt, utenom reisefølget og/eller de jeg besøker så klart, har blitt maten. Nettloggen er alltid endeløs av søk på "vegan placec in.." "veganske alternativer i.." osv. Gudameien, why am I like this, what have I become. Well, da er det vell kanskje sant likevel, at man blir det man spiser. Dobbelthake, I will learn to love and embrace you, du er tross alt worth it. 

Processed with VSCO with b1 preset

Nå er jeg hjemme igjen og tilbake til havregryn. Fallhøyden er stor når autopiloten må slås av igjen, så i det jeg hadde fått i meg frokost og var klar til å tusle opp til trening i dag, klaknet jeg fullstendig og våknet ikke før halv fire. Jeg klarer ikke å senke de høye forventningene jeg har til kroppen etter den lille bedringen jeg følte i Februar, selv nå som situasjonen har forverret seg litt igjen. Det er som om jeg nekter å akseptere dette mysteriet som djevelsk kontrollerer kroppen min, det er så bittert å bite det sure eplet og godta nederlaget. Jeg håpte jo så inderlig at bedring betydde frisk denne gangen.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg skriver sjeldnere om sykdommene og bivirkningene de medfører, konsekvensene av en tur som den i helgen, for eksempel. Det fordi det er sårere og vanskeligere å dele enn mine dypeste hemmeligheter. Det er noe som tar hele meg fra meg, og det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det, det er så fryktelig sårt. Det tar selvtillit og selvfølelse i fra meg, sammen med kontroll, mestring, rutiner, hverdag og mye av det som gjør et liv til et liv. Det sitter langt inne å skrive om meg selv som syk, det er mer utfordrende nå enn før. Jeg liker ikke å definere meg selv slik, på en måte, som syk. Det er ikke noe jeg ønsker noen skal se på meg som, men samtidig så er jo dette realiteten, og mitt løfte til meg selv her inne har alltid vært å være ærlig, det å vise meg selv menneskelig, det å dele ikke bare det gode i livet, med også det som kan være vondt, for her inne skal ingen gå ut med følelsen av å ikke være nok, gjøre nok, her inne vil jeg at dere skal finne ro i å være menneskelig, og alt som følger med det. Livet vil alltid være utfordrende, for oss alle, med det skal også være godt, og vi er ingen perfekte, men det er jo det som gjør oss så bra.

Processed with VSCO with b1 preset

Nå skal jeg tillate meg selv litt hvile, forsetter jeg i fornektelse vil det hele ta livet av meg, og det har allerede tatt det fra meg, så da må jeg gjøre det jeg kan for å ta det tilbake. Jeg har litt livsglede å ta av, nå som begeret er fult, takket være hun som kjenner meg som ingen andre, og byen hun bor i, så tyngre dager kan bare komme, så skal jeg finne tilbake til bøker, dyne, te og puter, så får alt det andre vente, det er ingen hast, jeg skal jo tross alt leve i hundre år til.

Processed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with b1 preset
Bildene er tatt på et av stedene vi spiste, Mat Fra Hagen.

  • Skrevet: 31.10.2017
  • Klokken: 22:20
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 7

De som har og er hele hjertet mitt

  • Skrevet: 10.10.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet

Åh, for en helg dette har vært! Hjertet mitt er så overfylt av kjærlighet at jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av alt sammen. Hvordan har deres helg vært og hva har dere funnet på? Håper den har vært fin, og at mandagen ble alt annet enn blå.

Denne helgen har vært fylt med så mange livsviktige øyeblikk, både med familie og venninner. Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste skapning, og unner dere alle å føle på det samme, det viktigste i livet er jo de vi deler det med, det er de som gir livet mening når alt annet ikke gjør det. Vi har kost oss med alt for mange godter, men her i huset blir det jo aldri for mye, hehe, med spill og frostrøyk, gode, store og lange frokoster, og med dukkehus og med trampoline, med høstfarger og med hverandres selskap. Er det en ting jeg er heldig med i dette livet, så er det alle jeg får leve sammen med, de fyller hjertet mitt med liv og kjærlighet igjen, de lurer frem latteren, den som gjemmer seg i hjerterota, den ukontrollerte og genuine, de minner meg på at livet, det er kanskje ikke så verst likevel, og at jeg må bli her i helst 80 år til.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 preset

  • Skrevet: 10.10.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Weekend snapshots

  • Skrevet: 24.09.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjærlighet

God søndag, mine fineste blomster! Tenkte bare titte innom for å ønske dere en fin kveld og for å høre hvordan helga deres har vært?

Min helg har vært spontan og akkurat sånn jeg håpte den skulle være. Fikk møtt kusine med samboer i Oslo, da vi var en snartur innom østlandet, all tid er bedre enn ingen tid, er alltid så utrolig godt å se de igjen, gleder meg til å ta turen til bartebyen igjen for å besøke de, veldig snart. Ellers har helgen gått til god mat og familie, blir så god ivaretatt, så mye kos på engang. Gjorde også noe veldig drastisk med håret, it´s been a long time coming, men tilvenning trengs i en god stund fremover, hehe, gleder meg til å vise dere mer. Planen var å ta turen hjem i går, men da nsb once again let me down, ble det enda en kveld og morgning sammen med gjengen min. Men nå er jeg hjemme igjen, og har jeg akkurat blitt plukket opp, og skal tilbringe de siste timene av helga langt til skogs, hvor film står på planen, før en ny uke starter i morgen, håper den går over all forventning for dere. Ha en fin kveld, mine skjønne♥

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 24.09.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

Å eksistere

  • Skrevet: 11.09.2017
  • Klokken: 21:50
  • Kategori: Kjærlighet

"It´s a beautiful thing to have lungs that allow you to breathe air, and legs that allow you to climb mountains, and it´s a shame that sometimes we don´t realize that that´s enough."

Processed with VSCO with a6 preset

Tenk at øynene mine lukker og åpner seg akkurat når jeg vil at de skal det, blunker synkront. At fingrene mine beveger seg over tastaturet, i takt med musikken som balanserer, fletter seg inn i alt annet jeg holder på med, på en og samme tid, uten at det føles ut som en eneste anstrengelse, tanke. At bena mine bærer meg som en selvfølge hver eneste dag, jeg er så heldig. At ryggraden holder meg oppe, den er kanskje tøyd og bøyd i alle mulige retninger, noen ganger til bristepunktet, men den har ikke knekt helt enda. Hjertet slår og pusten er der, jeg blir liggende å se på magen som beveger seg rolig og behersket. Hele kroppen min, hodet, hver minste lille del av meg, hver minste og største bevegelse, styres av meg, tenk at jeg, som kun er en liten rekvisitt i den store verdenen, har kontroll over noe så viktig, noe så stort, i det minste for meg. Ansvaret hviler på hjernen og alt som er i den, tenk det, noe så beundringsverdig, men vi glemmer det helt, midt oppi alt det andre, vi tar det for gitt, det at det er en stor nok serier, det å eksistere. Det at hjertet dundrer under hud, ribbein og alt som finnes i oss, det at det tillater oss å føle, alt fra en bunnløs, iskald sorg, til varme sommerfugler i magen, det at hjernen er vårt hovedkontor, vår viktigste medspiller, at vi kan gråte og le, snakke og lytte, lukte og kjenne. Tenk så spennende, fascinerende det er å være i live, leve, det å være et menneske, tenk så skjøre vi er, det handler om sekunder, sekunder som forandrer alt. Fysøren livet er frydefullt skummelt.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Kjole // Na-kd

  • Skrevet: 11.09.2017
  • Klokken: 21:50
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Takk

  • Skrevet: 30.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet

Processed with VSCO with a6 preset

Åhh. Jeg ha´kke ord as. Dere klarer det hver eneste gang. Jeg er så overveldet og rørt. Hvor fantastiske er ikke dere da? Jeg er så utrolig heldig, takket være alle dere og de jeg har rundt meg, fyttikatta. Hjertet mitt bobler snart over. Det er jo ikke dere som skal takke meg, det er jeg som skal takke dere!! For at dere tar dere tid til å lese bloggen min og alt det innebærer. Jeg har fått så mange fine meldinger de siste dagene, fra så mange takknemlige og vakre vesner, og det gjør meg så utrolig rørt, for det er jo derfor jeg gjør dette, for å røre noe i dere, treffe på rett sted og være en heiagjeng på veien, men det er så surrealistisk at det og jeg faktisk får lov til å betyr noe for dere, at det jeg gjør får lov til å endrer noe i dere. Dere gjør livet så godt å leve. Dere er så gode, reflekterte og kloke, så hjertevarme og store mennesker, tusen, tusen takk, for alt dere er for meg.

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 30.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

Ei hånd å holde i

  • Skrevet: 20.08.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjærlighet

Denne helgen har jeg kost meg i hovedstaden, som vanlig i godt selskap, både av venner og familie. Tre av mine favoritter har hatt bursdag, alle på hver sin dag. Det finnes ingen større gave enn å gi, det fikk jeg igjen bekreftet. De ble så glade, og derfor ble jeg så glad. De overøser meg med så mye kjærlighet at jeg nesten sprekker i det jeg må tusle ut døren for å reise videre til andre favoritter. 

 

"Tante Rikke. Tenk at jeg, som ikke er stort mer, enn bare et menneske, med to ben å gå på, et slående verkende hjerte, med en ryggrad tøyd og bøyd, tenk at jeg får leke superhelt, å være tryggheten deres, en hånd å holde i, en stemme å sovne til, min livs viktigste oppgave, og største ære."

 

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 20.08.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

No reason to stay, is a good reason to go

  • Skrevet: 14.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet

Nå ligger jeg rett ut i sengen etter jeg as always har stappet i meg en hjemmelaget burger, mens jeg ser på Emrace som er en dokumentar om å trives i kroppen sin, passer ypperlig! Hehe, kan umulig være en tilfeldighet. Men fysøren som jeg har fått dilla på dokumentarer for tiden, så mye vi har å lære!! men det kan vi ta en annen dag. Heii forresten, alle mine superstjerner! Hvordan har dere det?

De siste dagene har jeg befunnet meg i København, sammen med en av mine gode venninner. Vi bestilte billetter og hotell natt til onsdag, og satt på flyet allerede torsdag, noe som tydeligvis har blitt min nye greie, og det er noe jeg så slettes ikke klager på, og det er ikke noe jeg vil endre med det første, selv om økonomien har sine protester, men jeg velger å overse de, late som jeg ikke hører, og heller ta konsekvensene ved en senere anledning, lever tross alt bare en gang, så vidt vi vet i hvert fall, så da gjelder det å føle seg levende så ofte man kan.

Processed with VSCO with b1 preset

Det ble noen utrolig fine dager, vi koste oss fra morgen til kveld, og veldig uforventet hadde vi også tidenes hotell. Du København, du København, du er jammen fin du! Dere kjenner jo til min kjærlighet for storbyene, og hvordan jeg plutselig finner tilbake til den jeg er, og det var intet unntak denne gangen. Så mange mennesker, så mange forskjellige mennesker, med forskjellige stiler og måter å inspirere på. Så mange sykler, så sabla mange sykler, og det fineste ved det er at det ikke er disse raske, lette og svindyre syklene vi vil ha i Norge, det er de gamle, de med sjel og kurv, de som bærer de unge og de eldre, jeg ble søren så forelsket.

Processed with MOLDIV

Også så mange fine butikker, med fokus på kvalitet, så mange fine bygninger, så mange kule løsninger, utstillinger, så mye god mat, selv for oss veganere/planteetere, og for venninnen min som har cøliaki, skulle tro det ville bli en større utfordring å finne mat vi begge kunne spise, men det ble heldigvis en suksess. Jeg kunne blitt der i noen tiår til, vil smake på alt sammen, det gleder meg så mye, blir som et lite barn. Dere skulle smakt pannekakene.. og snickersen.. og bountyen.. og kjeksen.. og juicen.. og burgeren.. og generelt bare alt sammen, fyfela, give me more!! Jeg føler at København, som mange andre land og hovedstader ligger foran Oslo og Norge, selv om Oslo ligger like i hælene er det enda noen steg igjen, men jeg håper vi kan la oss inspirere og vokse.

Enda en vellykket spontan-tur krysset av på lista, og det blir nok ikke lenge til jeg tar turen dit igjen. Som vanlig er det en kontrast å komme hjem, natt til i dag ble en natt jeg hadde mine tvil på at jeg skulle komme meg igjennom, selv noe så enkelt som å puste ble en utfordring, og det var ingenting jeg ville mer enn å ligge i armene til en av mine kjære, men jeg kom meg igjennom, akkurat som du, og det skal vi klare i natt også, morgendagen kan bare komme, så skal vi gjøre det beste ut av det, og plutselig har det gått så mange dager til at det er tid for å rømme litt igjen, til en annen by, jeg gleder meg allerede.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with MOLDIV
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 preset

It´s been real Køben, it´s been real, takk for at du ga meg en pause, og takk til selskapet mitt; av og til raknar livet heilt, frå topp til tå og tvers over, men så har ein desse menneska, som på magisk vis, syr og lappar alt saman igjen, som om dei aldri har gjort anna. @fri_poesi, kh

  • Skrevet: 14.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Mitt lille eventyr

  • Skrevet: 03.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet

Fra å ikke klare, fra å ikke orke å leve mer, fra å trygle de som elsker meg høyest om å få slippe taket, spørre de om de ikke bare kan klare seg uten meg, som om jeg aldri fantes, så de kunne levd et liv uten meg, uten sorg. Fra å være ferdig med livet så alt, alt for ung, til å nå ville leve for alltid. Det er enda øyeblikk, når kroppen ikke tillater mer, og hele meg verker, hvor alt føles meningsløst og jeg vil gi opp det hele, men denne sommeren har endret meg, for tre uker siden så jeg meg ikke for da jeg gikk over veien, nå ser jeg meg for to ekstra ganger, livredd for å dø, for jeg vil ikke dø, jeg skal ikke dø, jeg vil jo leve for alltid.

For et eventyr dette ble, noe som for mange er så lite, men som for meg ble så stort, det å reise på tur alene, selv bare i eget hjemland, for å vise meg selv og verden at jeg skal klare meg, det også alene, for å minne meg selv på hvem jeg er og hvor jeg skal. Strond independent woman who don´t need no man. Jeg trodde jeg hadde mistet meg selv fullstedig, og i noen år gjorde jeg kanskje det, men så fant jeg meg selv med familie og venner i ryggen, alene mellom bakker og berg, flo og fjære, herda for egen svettelukt, med utedoer uten mye til papir og såpe, møkkete klær og insekter, uten dusj og dekning, med midnattssol og regn, og sekunder mellom tårer og lykkerus. Jeg har sakte, men sikkert begynt å gjøre drømmer om til virkelighet, leve livet litt igjen, nå som jeg kan, for sykdom, hjerteknus og alt det hører med har vært en del av livet mitt i snart ni år, og det kommer det til å være i en god stund til, men ikke søren om det skal få stoppe meg noe mer, gonna live my life, syk eller ei.

Processed with MOLDIV

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller om jeg bare skal la bildene tale for seg selv, men noe må jeg jo fortelle, men skal holde det så kort jeg kan like that´s ever gonna happen, så det ikke blir så uinteressant for dere å lese.

På mandagen bestemte jeg meg for å reise på tur alene, da det var dårlig vær på Hardangervidda, da den egentlige planen var å sykle Rallarvegen. Jeg fikk med meg at det var strålende vær i nord, og på et blunk hadde jeg bestilt meg enveis billett allerede på torsdag. Før jeg visste ordet av det satt jeg på flyet, og som flere tilfeller på turen, startet jeg det hele med en liten flause; da jeg skulle åpne vannflasken min, en sånn med sugerør, sto det plutselig vann helt opp til taket, no joke, det må ha lagt seg vann og trykk i sugerøret, jeg ble klissvåt, det drypte fra taket, rant fra veggen, og de bak meg fikk det så klart med seg, og fikk seg nok en diskré, men god latter, noe jeg også gjorde, etter jeg i kjent stil prøvde å late som det hele ikke skjedde.

Processed with MOLDIV

Etter en alt for dyr taxitur fra den minste flyplassen jeg noengang har sett, Leknes, kom jeg meg endelig til første overnattingssted, og det var altså så mindblowing at jeg faktisk ble der hver natt. Jeg var så utrolig heldig med været, stedet, livet, alt. Til tross for at jeg ikke var fremme før nærmere halv elleve, fikk jeg være vitne til den vakreste solnedgangen jeg noengang har sett, som varte helt frem til midnatt.​ Av alt det vakre jeg har sett so far in my life, så er dette det vakreste. Det å få sovne til noe så rått, er noe av det fineste jeg har fått gjøre.

Processed with MOLDIV

Det å våkne til lyden av havet som slår mot land, sauer som tuslet forbi, og gårsdagens sand mellom tærne, det gjør noe med deg.

På fredag besøkte jeg Hauklandstranda, helt nydelig, var som å være i syden, hvis vi ser bort i fra temperaturen på vannet. Klok som jeg er valgte jeg å starte på fjellturen på dagens varmeste tidspunkt 12:30 - 15:30, så det ble en varm, svett og andpusten tur, men også veldig, veldig fin. Dette var min første topptur og ble derfor litt utfordrende, med tanke på den lite velfungerende kroppen jeg bærer, men det var  gøy å nå toppen, helt til jeg kom på at jeg måtte ned igjen også, og ikke minst mestringsfølelsen som fulgte, og så uvirkelig vakkert det var, det var så mange ganger jeg var på gråten over hvor fin denne jorden er, og ikke minst Norge.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Da kvelden begynte å nærme seg bestemte jeg meg for å gå tilbake til Uttakleivstranda, dette var egentlig ikke planen, så derfor hadde jeg pakket ned telt og most det hele sammen i sekken igjen, så den måtte jeg bære både til og fra, gjennom en litt for mørk og litt for lang tunnel og forbi heldiggriser i bil, men selv om det var tungt, var det også veldig gøy å utfordre kroppen på denne måten, både med topptur og bæring av sekk, jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle klare det, og det ble jo så klart mye tårer i løpet av turen, det er jo ikke bare fryd og gammen, men siden jeg var alene kunne jeg ikke annet enn å bare ta meg sammen og reise meg igjen, og belønningen var like stor hver gang.

Processed with MOLDIVProcessed with MOLDIV

Lørdag var jeg så heldig å få skyss av godt selskap til Svolvær, der kajakk sto for tur. Jeg dro med en instruktør, en fransk familie og et amerikansk ektepar, for en koselig gjeng vi ble, og for en tur vi hadde. Så hyggelige mennesker jeg ble så godt som glad i, de satt sånn pris på det fine vi hadde rundt oss, de minste ting ble spennende og vakkert, store, og det er så godt å være omringet av folk som setter pris på slikt. Natur og Norge på sitt aller vakreste, fire timer ute på havet, med en lunsjpause på en strand, denne gangen også med hvit sand, det må være noe av det beste som finnes. Det var Lofoten Aktiv som arrangerte, noe jeg bestilte før jeg dro, og anbefaler dere virkelig å bruke disse om dere tar turen, dette er så klart ikke sponset, jeg ønsker bare å dele gode erfaringer, for denne var utrolig god, instruktøren var så hjertevarm, tok så godt vare på oss alle, mennesker som det håper jeg det finnes flere av.

Processed with MOLDIV

Planene etter kajakkturen var egentlig å bli i Svolvær og telte ved en strand som heter Kalle, men da jeg kom dit og hadde blitt sluppet av igjen var jeg så heldig å bli kjørt av familie som også hadde brå-bestemt seg for å ta turen, satt jeg med ned, åpnet en pose popcorn, og fant fort ut at for denne slitne kroppen og sjela, føltes det av en eller annen grunn ikke rett å bli der, så jeg valgte derfor å igjen ta turen til Uttakleiv, Leknes. Det er jo noe med det, det når du har funnet et sted som tar pusten fra deg, og derfor er få ting som slår det. Ville jo at siste natt i Lofoten skulle bli like spektakulær som de andre, og besutningen viste seg heldigvis å være rett.

Processed with MOLDIV

Da vi atter kom frem, tuslet jeg nedover mot stranden for å igjen sette opp teltet, men akkurat da var jeg så sliten utmattet passer vel kanskje bedre å bruke i dette tilfellet, at jeg lot meg selv falle ned på ryggen, uten å løsne reimer på sekk, eller gjøre noe som helst, og der ble liggende å gråte i en god stund, før jeg fant nok krefter til å ringe mamma, i håp om litt motivasjon, og igjen få opp teltet. Mot alle odds gikk det denne gangen også, og med litt mat i magen, og alt av chipser og sjokolade foran meg, ble det også en veldig fin kveld, igjen med det mest utrolige jeg har sett foran meg, til lyden av havet, solen som aldri går helt ned, og en indre ro.

Processed with MOLDIV

Jeg har søster og tantebarn i Tromsø, så da jeg våknet opp på søndagen, og ikke hadde mye til liv igjen i meg og hun skulle hjem, valgte jeg å utfordre meg selv enda litt til, og bli med til Tromsø. Selv om det ble en vanskelig beslutning å ta, siden det ikke var sånn jeg hadde planlagt at turen skulle bli, og jeg har litt vanskeligheter med bryte planer jeg får for meg i hodet, men jeg kom frem til at det å bli med til Tromsø egentlig ikke kunne slå stort feil. Det er jo det som er så fint med slike turer også, at man kan ta det hele litt som det kommer, og få enda flere eventyr ut av det, noe det ble, for hadde jeg blitt i Lofoten hadde jeg nok reist hjem igjen mandag morgning. 

Processed with MOLDIV

Jeg ble sluppet av på en camping, noe som føltes ut som tidenes luksus, fordi den både hadde dusj og dekning, noe som ikke lenger var en selvfølge for meg, regnværet, kulden og plassering av telt i gjørme midt i en skog med insekter til randen glemte jeg helt i all luksusen. Kunne så klart ikke vaske håret, siden jeg da trolig hadde frosset i hjel, men det å få seg en varm dusj på kroppen, fyfela, det var til å igjen gråte av. De små gledene altså, de er så varme og givende. På denne campingen ble jeg i to dager, sammen med mitt trofaste lånte telt, havregrøten og lykken. Jeg utforsket Tromsø sentrum, og på kvelden tok jeg turen opp til Fjellheisen, hvor du får se Tromsø i panoramautsikt, og det var helt spinnvilt. Rosa fjelltopper med et snev av snø er ikke hverdagskost for oss østlendinger, og jeg ble sittende i flere timer, tror jeg aldri kunne gått lei. Siste natt sov jeg over hos søsteren min, som vi koste oss, og som jeg ble vartet opp, så godt å endelig få besøkt henne, fin avslutning på det lille eventyret.

Det viktigste jeg har lært på denne turen er ikke bare det at jeg kan ha det godt alene, at jeg kan klare meg og være sterk alene, men også det at det skal så lite til for å finne lykken, så få materialistiske ting må til, nesten jo mindre, jo bedre. Så klart, for eksempel; jeg vil ha klær som gjenspeiler og uttrykker den jeg er, men jeg trenger ikke tre forskjellige topper som nesten er helt like, jeg trenger ikke flere av samme ting. Det betyr ingenting i det store og hele, det er det vi har rundt oss som betyr noe, menneskene, naturen, så la oss ta vare på det, oss selv, hverandre og jorda. Jeg kan ikke huske sist jeg var så lykkelig og hadde det så godt med meg selv, og fysøren som jeg satt pris på de små tingene, det ble så store gleder.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Takk til Lofoten og Tromsø for alt de ble for meg ♥ og takk til alle som hjalp meg på veien, kjente og ukjente, evig takknemlig

  • Skrevet: 03.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Lately, dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve sommeren

  • Skrevet: 23.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjærlighet

Tjoheii og god kveld i stuggu, til dere som er noe av det aller beste jeg vet! Bedre enn sjokolade til og med. Håper alt er bra med dere, at dere har medvind og at dere våkner opp og tenker at livet det er ikke så aller verst.

Jeg er kanskje ikke alene om overskriften? Eller.. jeg skulle jo egentlig ønske jeg var det og at dere har the time of you life og lever i sus og dus, og har tidenes sommer, ikke at jeg ikke har det altså, men jeg kan ikke tro hvor fort tiden går, spesielt om sommeren, og jeg blir like overrasket hvert år. Vi legger så mange planer, vi har alle så mange ønsker for sommeren. Jeg tror mange av oss nordmenn lever for disse fire månedene, vi går på autopilot, er i en form for dvale de andre åtte månedene av året, venter på sommer og at livet skal føles godt igjen. 

Processed with MOLDIV

Dagene går til å tenke på alt jeg skulle gjort, men aldri ender opp med å gjøre, vi mennesker avhenger jo av mestringsfølelse, og har det ikke like godt når begeret ikke er fullt, men alt er jo så mye lettere sagt enn gjort, men så er det jo egentlig bare å starte et sted. De går til en følelse jeg igjen og igjen prøver å beskrive, så jeg kan sette ord på den for både meg selv og dere andre som dessverre måtte ha den, men igjen blir ikke ord store nok til å beskrive følelsen av at en del av deg, en del du ikke tror bærer et navn, en del der langt inne i sjela et sted, mellom ribbein og hjerteslag, oppover ryggraden og opp til hodet, ikke lenger er der, som om en del av deg er borte, du må sørge en sorg over noe i deg selv som har gått bort, dødd ut, og du klarer ikke sette helt ord på hva den er eller hvor den ligger, så derfor blir det vanskelig å finne måter å fylle tomheten med.

Processed with MOLDIV

For det er tomhet det er, en følelse av at det hele er meningsløst, som jeg har skrevet om før, og jeg ønsker ikke skrive om det i dag, kanskje aldri igjen, for det er så sårt, det å føle det slik, for livet er ikke meningsløst, det nekter jeg å tro, og jeg nekter å føle det sånn her, men jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, hva jeg skal gjøre eller hvor mye jeg må skrive, føle, gråte, le, leve for at det ikke skal føles sånn mer.

Heldigvis blir også sommerdagene fortsatt brukt på familie og venner, det er jo tross alt de som holder liv i meg, kjærligheten er jo størst av alt, og kanskje er det den som er svaret på hvorfor livet ikke er meningsløst. Mellom øresus og hjerteknus, mellom tårer og fortvilelse, øynene er kanskje enda ikke helt der de skal være, men jeg ler endelig igjen som jeg før gjorde, jeg smiler mellom slagene, selv helt alene, hvis jeg ser over og forbi så lever jeg det beste livet jeg kan tenke meg, jeg får dele det med de beste universet har å by på, jeg får sove i sengen min hver natt, jeg er trygg og jeg får spise frokost, lunsj og middag, is til og med. 

Processed with MOLDIV

Jeg bestemte meg brått for å ta turen til storbyen, for å minne meg selv på hvem jeg er og hvor jeg skal, for å møte en kompis og for å dele den fineste sommerdagen med de som tar så godt vare på meg, både store og små. Endelig fikk jeg tatt årets første bad. Det er noe med sand mellom tærne og solbrent skuldre, en fregnete nese og salt i håret, sommeren sånn vi alle ser for oss at den skal være, de sjeldne og fineste dager, de som gir oss en hel sommer på en dag, de som gjør hver vinterdag verdt det, dager som denne.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Hver helg har siden sist som vanlig gått til venninner, ingenting er som varme kvelder og de lengste netter, hvor vi alle glemmer tid og sted, og bare har det godt sammen. Sist helg var jeg på eventyr med my partner in crime, og denne helgen var det godt å få samlet nesten hele gjengen før de alle drar tilbake til byene jeg drømmer om og studier jeg aldri får oppleve. Jeg kan ikke få sagt nok hvor heldig jeg føler meg over å ha så mange gode venninner, fra alle kanter, vi har hverandre alltid i ryggen, slår hverandre på stumpen når det trengs, kanskje til og med i fleisen, løfter hverandre opp i stedet for å dra hverandre ned og deler alt det verste og beste livet har å by på. De gir meg ungdomstiden jeg ikke fikk på selv bare en kveld. 

Processed with MOLDIV

Jeg håper dere alle har en en eller flere som dette, som gir livet mening, som du vet at alltid er der, uansett, noen å dele livet sammen med, for det er jo tross alt derfor vi lever. Og dere har alltids meg, jeg vil så gjerne være for dere det dere er for meg.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Lots of kjærlighet til dere

  • Skrevet: 23.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 8

Frihet

  • Skrevet: 16.07.2017
  • Klokken: 20:13
  • Kategori: Kjærlighet

"og med det, var hun endelig fri"

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Bukse og jakke - Fjellreven // Sko - Nike // Bilder tatt av min tålmodige og flinke bestevenninne som never fails to make me lattermild, skulle ikke tro hun var så uerfaren med å ta bilder som hun er, proud, hihi

  • Skrevet: 16.07.2017
  • Klokken: 20:13
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Lately, sommerdager med hjertevarmere

  • Skrevet: 09.07.2017
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Kjærlighet

Hålaa, mine fine, og god søndagskveld! Håper alt står bra til, at livet og hverdagen føles bra, og at dere har fine sommerdager♥

De siste ukene har jeg tilbragt med familie og venner, alt annet har blitt lagt på hylla, jeg kan ikke huske sist jeg trente eller ikke spiste godteri på kveldene, men sånn skal en sommer være med sine kjære, tenker nå jeg. Det har ikke engang vært rom for å sove alene, jeg har blitt passet på av både store og små, så mange fine hjertevarmere jeg har rundt meg altså. 

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Vi har klirret i glass og i hjerter, danset på bord og stoler, hoppet på trampoline, spilt kubb og ryktet går, gått tur til fallent hus og hatt vannkrig, lagt oss både tidlig og sent, jeg har klart å bli solbrent som helst, og fått fregner på nesa jeg aldri har sett magen til. De varmeste sommerdager, vakreste solnedganger og det beste selskapet som finnes, og alt dette i en tid jeg har forsvunnet, rotet meg bort i meg selv, og ikke makter tanken på en fremtid. Takk takk takk, takk gud for kjærligheten, for familie og for venner, og øyeblikkene vi lager sammen, de som spesielt akkurat nå er livsviktige.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Jentene mine overrasket meg stort, de kan det å skjemme bort og få rikkisen på bena igjen, og selv uten å være på samme sted, klarer de å være der og pleie både hjerte, sjel og kropp. Girlsa mine altså, de overrasket med spa, og jeg fikk dele opplevelsen med et av de fineste selskapene jeg kan tenke meg; mamma, som de også hadde spandert på, og den eldste søsteren i flokken. For en ettermiddag vi hadde, og som vi koste oss og slappet av, jeg kan ikke huske sist jeg var så i nuet, og det var så godt å kjenne det at jeg orket å leve noen timer til, det å se kvinnene i mitt liv puste fritt og med ro i sjela, noen timer bare vi sammen med lykken. Jeg kan ikke tro hvor heldig jeg er, tusen takk til my army, my sistahs for tidenes suprise, det er ikke lenger noen tvil (ikke at det noengang har vært det); jeg er virkelig verdens heldigste jente. Så rørt og takknemlig.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Hva har dere gjort i det siste, og har dere noen planer fremover?

  • Skrevet: 09.07.2017
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4