Rikke Gunnersen

Påsken 2017 - Trysil

  • Skrevet: 17.04.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Nå!! føles det alt for lenge siden sist altså, og gjett om jeg har savnet dere. Lurer sånn på hvordan dere har det og hvordan deres påske har vært. Har dere det fint, og hva har dere funnet på? Nå er hverdagen rett rundt hjørnet, og det positive med det er at jeg igjen får mer tid til dere.

Herremin, bare ved tanken på å sette sammen bildene fra påsken blir jeg helt på gråten, jeg er virkelig helt håpløs, blir rørt av alt om dagen, haha, ta deg sammen si. Men jeg har bare hatt det så fint, og jeg kan ikke huske sist jeg hadde det bra, jeg blir så takknemlig for jentene mine som hjelper meg med å ta igjen ungdomstiden, vi har det så godt sammen, og generelt bare alle jeg har rundt meg, og for øyeblikk som disse, makes it all worth it, og det er ingenting jeg ønsker mer her i verden enn at dere også får kjenne på dette.



De første dagene brukte vi på hverandre, vi hadde strålende sol og hele gjengen ble gode og røde i kinna, som vi gossa oss altså; vi spilte spill i timesvis, lagde mat sammen og stå i bakken, noe som resulterte i noe som kunne ligne en hjernerystelse, men sånt børster vi av oss. Fra onsdag av ble det fest fra morgen til kveld, literally. Mobilen havnet i do, en blødende finger, og jeg stiller enda spørsmål ved de farlig mange og store blåmerkene mine, men en ting er sikkert og det er at jeg aldri kan ha hatt det bedre.



  • Skrevet: 17.04.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Travel frøken

  • Skrevet: 19.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Hålaa, mine vakreste blomster! Hvordan har dere det, og hvordan har helgen dere vært? Tenker på dere støtt.

Min har vært travel as can be, men totally worth it, for fyfela, for en fin helg jeg har hatt, til tross for mangel på ønsket energi. Startet helgen kjørende rundt i denne lille byen i flere timer, med en av mine beste, definitivt en av mine favoritt-ting å gjøre her i verden. Godt med en rolig fredag de gangene lørdagen er ekstra travel, for travel.. det ble den.

Jeg skulle rekke to feiringer, en i Oslo, som er 1 1/2 time herfra, og en som er en halvtime herfra (egentlig.. men vi klarte å kjøre oss bort, og havnet på ustrødd glattis, pjuh, heldigvis gitt det fint til slutt, til tross for en times forsinkelse.. hehe), en helt annen retning enn Oslo. Utrolig nok funket det, var fremme i Oslo klokken 18, hev i meg litt mat, for så å vorse med de fineste jentene i storbyen, etterfulgt av å løpe til trikken, og igjen til toget. Hadde heldigvis to helter som sto klare 23:30 for å plukke meg opp, og vi var omsider fremme på den andre feiringen til klokken 01, til tross for at det ble sent, var det enda god stemning, og det hele ble utrolig gøy, gikk over all forventing, som vi danset og koste oss. Var ikke i seng før 05, så i dag har jeg så vidt reist meg opp fra sengen, men det er jo øyeblikk som disse som gjør konsekvensene verdt det.

  • Skrevet: 19.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

Mine tatoveringer

  • Skrevet: 15.02.2017
  • Klokken: 20:34
  • Kategori: Kjærlighet

Ihh, jeg kan´ke tro at jeg ikke har publisert noe om dette her inne før i dag, i morgen er det jo allerede en uke siden. Må innrømme at grunnen er den at vinterværet skinner dårlig inn vinduene, og plasseringen til den ene gjør det litt vanskelig å få bildene jeg ønsker, meeen jeg tenker at jeg deler de med dere nå, så får det heller komme bedre bilder etterhvert.

For en uke siden tok jeg endelig til meg motet og ringte Attitude Tattoo Studio i Oslo, etter mye om og men om hvem jeg skulle gi æren av å merke meg for livet. Jeg valgte ei som heter Miriam, utrolig god jente, og jeg vil definitivt tilbake dit. På nettsiden deres står det at det må forventes 1 måneds ventetid, noe jeg syntes var supert, for da kunne jeg barske meg selv enda mer opp, og få spart opp mer penger til tatovering og reise. Skal si det var like før Rikkisen falt ut av senga da den jeg snakket med slo til med å si "Vi har ledig i morgen klokken 13:30, passer det?" ... asså, dere skulle sett meg, det eneste jeg klarte lure ut av meg i sånn la oss si to minutter (?!) var "ehm". Jeg tror ikke hjernene min har tenkt noe så heftig før; Rekker jeg toget? Har jeg penger nok? Er jeg klar? Hvorfor gjør jeg dette? Også plutselig, før jeg rakk å bli enig med meg selv "Ja, det passer veldig fint det" ... igjen, dere skulle sett meg. Jeg måtte bare, hvor skjebnebestemt var det ikke at jeg fikk time på det tidspunktet jeg trengte det mest, for virkelig, det var ingenting jeg trengte mer enn akkurat det den dagen, å komme meg ut og se at livet det må gå videre, jeg skal jo klare meg, jeg også, alt skal gå over, så lenge jeg fortsetter å jobbe fremover. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg sendt mail for å utvide timen med enda en time, for å ta enda en, nå som jeg først var i gang.



Denne har jeg grublet lenge på, for finnes det egentlig et ord godt nok til å beskrive hvor heldig jeg er for å ha alle de jeg har rundt meg? Finnes det egentlig et ord stort nok til å hedre de som de fortjener det mest? Et ord jeg kan bære på kroppen min for alltid, så alle jeg møter på veien kan legge merke til det, og med en gang forstå hvor takknemlig jeg er. Jeg er ikke helt sikker på om det ordet finnes, men jeg kom i det minste frem til dette, selv om det ikke når helt i mål. Jeg er elsket, og det finnes ikke større gave her i verden. Jeg har blitt elsket, jeg har elsket og jeg skal gjøre det igjen. Denne er til alle jeg jeg er glad i, til de som alltid minner meg på at jeg betyr noe, er viktig og elsket, på dager jeg trenger å kjenne og huske på det mest. Til alle jeg får dele livet mitt med, til alle som er grunnen til at jeg enda er her.



Så til min siste (enn så lenge). Den som er til meg selv. Langs ryggraden, fordi det er den som holder meg oppe. Den som er for alle disse årene med sykdom og alt det følger med. Håpløsheten. Skrikene. Desperasjonen. Det mørkeste av de mørkeste. De øyeblikkene jeg virkelig trodde jeg ikke skulle komme meg igjennom. For de gangene jeg har skreket, med det siste som har vært igjen av meg, som oftes alene, noen ganger rundt mine aller nærmeste, at; jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer. Men mest av alt, for stemmen, som alltid har dukket opp, på de mest livstruende øyeblikkene, stemmen som har trengt seg igjennom det umulige fordi den har måtte, fordi den har visst, at jo; du skal klare deg, fordi du må, du har ikke annet valg, du skal klare deg.

  • Skrevet: 15.02.2017
  • Klokken: 20:34
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 14

Om litt, eller om lenge, trenger du kanskje ikke late som mer.

  • Skrevet: 14.02.2017
  • Klokken: 20:39
  • Kategori: Kjærlighet

Processed with VSCO with a6 preset 
 
Processed with VSCO with a6 preset 
 
Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 14.02.2017
  • Klokken: 20:39
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Øyeblikkene

  • Skrevet: 13.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Heihei, mine fine gull! Hvordan har helgen deres vært?

Jeg startet helgen med en tur til hovedstaden hvor jeg endelig gjennomførte et ønske jeg har hatt så lenge jeg kan huske, følger du meg på Instagram vet du det allerede, med if not - så dukker det veldig snart opp her, hihi iih.



Ellers gikk helgen til familie, viktig å gjøre litt stas på at tvillingen endelig har kapret drømmedama, og vi med det har et nytt familiemedlem. Har kost oss glugg med bålpanne og pinnebrød, kalde tær, fingre og kropper som fort varmes oss av den nye peisen (endelig!!), sjokolade og marshmallows, spill og enda mer mat og godter, og sist, men ikke minst - tonnevis med kjærlighet og lykke-fulle øyeblikk.

  • Skrevet: 13.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

En kjærlighet så ekte, men ikke rett.

  • Skrevet: 01.02.2017
  • Klokken: 21:53
  • Kategori: Kjærlighet

Det er på de dagene noen spør meg uforventet om deg, en vilt fremmed, en psykiater, en flørt eller en av mine nærmeste, jeg innser hvor vakkert alt dette egentlig er, kjærligheten, men også sorgen som følger de gangene den ikke er rett. For før jeg i det hele tatt har rukket å svare, kan jeg kjenne det feste seg til brystet igjen, halsen blir gråtkvalt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få pusten tilbake, tårene er på nippet til å falle, jeg kan ikke si et eneste ord, for da raser alt sammen, inkludert meg selv, og hver minste lille del av meg verker, akkurat på samme måte, måten jeg kjenner til best, måten den verket på i årevis.



Hva gjør du, hvordan har du det, hva skal du i morgen og ler du fortsatt på den måten? Plutselig tenker jeg på deg igjen, og det eneste jeg vil er at du har det bra, du er savnet, lengst inn i hjerterota mi, for alltid, vit det.



Tenk så vakkert det er da, sånn egentlig.. at midt oppi all verkingen som på sekunder har funnet tilbake til meg, og til tross for at jeg er over det nå, om ikke helt, så nesten, så sitter det enda i meg på øyeblikk som dette, tenk at jeg har elsket et menneske så høyt, at det aldri helt vil forlate meg, og kanskje noe i meg aldri vil komme helt over det, og hvor sårt, men også hvor vakkert er ikke det? At et menneske har betydd så mye for deg, mer og sterkere enn noe annet.



Tenk at det finnes en kjærlighet så ekte, men som også ikke er rett, det finnes ikke vondere eller mer frustrerende enn akkurat det, men jeg har funnet en måte som gjør det litt lettere å leve med, og det er å se hvor vakkert det kan være, at til tross for at vi ikke varte evig, så vil det som var for alltid leve i og sammen med meg til mitt siste åndedrag, og på en måte da vil jo også du gjøre det, og var det ikke det vi lovet hverandre da? Og sist, men ikke minst, kanskje viktigst av alt - tenk så vakkert alt med den rette vil bli, når det ikke føles ut som at en kjærlighet kan bli større, mer ekte eller vakrere enn den første, eller den andre eller kanskje den tredje, men så kan den jo det, bare vent å se, du har enda den siste igjen.




Bilder - Instagram // og egne tekster

  • Skrevet: 01.02.2017
  • Klokken: 21:53
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 10

Update; Lately.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjærlighet

Tjohei, alle flotte (og hotte)! Hvordan har dere det, og har dere skjedd noe godt i det siste?
Nå føles det utrolig lenge siden siste altså, men det er vell egentlig ikke det til meg å være, hehe. Det føles kanskje sånn fordi jeg har vært så travel og at det derfor har skjedd så mye mer enn jeg er vandt med, noe som fører til at jeg egentlig har mye å fortelle dere fra dag til dag, mens jeg tidligere har måtte samle sammen happenings flere uker fra hverandre, for å ha nok å fortelle til at det kan bli et innlegg.

Nå ligger jeg endelig rett ut i senga igjen, og trykker i meg enda mer sjokolade, som om det ikke har blitt nok godter de siste to ukene.. jeg har ikke telling på hvor mange pizzaer jeg har spist for eksempel. I går presterte jeg til og med å bestille en stor til meg selv da jeg glemte å legge ved at den skulle være liten (det er kanskje noe av det negative ved å spise vegansk, at de fleste av de jeg spiser sammen med foretrekker f.eks en pizza med ost og kjøtt og det ene og det andre, og sjeldent vil lage eller bestille det samme som meg), noe som førte til at jeg dessverre måtte kaste deler av den for å ikke ha spist heele alene. Altså, jeg kan ikke si at jeg ser sånn veldig frem til sommeren når det kommer til kroppen altså.. menmen, jeg tar gjerne konsekvensene for å ha kost meg litt ekstra i kanskje litt for mange dager på grunn av godt selskap altså. 



Siden sist har jeg tatt bussen opp til mine to kjære, for å bli tatt litt vare på de dagene jeg ikke har klart det selv. Mamma fant frem det nye spillet i rekordfart da mammahjertet kunne kjenne det på seg, at tårene mine var på vei, at klumpen i brystet hadde nådd bristepunket, så de holdt litt ekstra hardt rundt meg begge to, før vi dro med oss tvillingbror og fire trillende lattere på noen runder med "ryktet går". Vi har fyrt i peisen og stått på skøyter, jeg blir helt flau på egne vegne, for jeg forsvinner rett inn i bobla mi de gangen jeg endelig kan bevege kroppen på den måten jeg før gjorde hver eneste dag, jeg blir som et lite barn, men det er jo kanskje ikke så rart, for barnet i meg ble liksom aldri helt klar til å ta steget videre før det plutselig bare måtte vokse opp, gjemme og glemme de tingene og drømmene som før gjorde meg til verdens lykkeligste.

Jeg har vært på treninger med Frisklivssentralen, starter med kun en dag i uka, men det er nok for meg til å føle mestring, til tross for at jeg måtte droppe en, noe som føltes ut som tidenes nederlag. Jeg har tillat meg selv å få hjelp, jeg er sta (og holder kortene tett inntil brystet, til tross for at jeg også er veldig åpen om mer enn de fleste. "Very private people have mastered the art of telling little about themselves, but doing it in such way you think you know a lot.") og derfor tok det meg bare syv år å innse at jeg trenger hjelp, for å bekjempe denne sykdommen, og seire over depresjonen som har vært en bivirkning av den. Jeg er livredd og sårbar, har alltid klart meg best på egenhånd, men jeg kan ikke vinne alle kamper alene, vi trenger alle noen og noe som kan støtte ryggraden i det den er på nippet til å knekke de gangene vi kan kjenne smerten, men ikke forstå alvoret ved den. Det gode med at jeg har brukt tid på å tillate hjelp, er at jeg har blitt godt kjent med sykdommen og lært meg selv å kjenne så godt det lar seg gjøre i en alder av 21. Jeg har litt koll på hva som vil fungere og ikke, så jeg gaper, men kun litt etter litt og forsiktig, over hjelpen jeg kan få og tror vil være verdt forsøket og konsekvensene som kan følge hvis det ikke fungerer.



Jeg har vært en tur i Trondheim for å besøke kusinen min og kjæresten, feiret innflytting sammen med de og deres venner, noe som var veldig koselig. Det kan ikke beskrives hvor godt det er å være med en som kjenner meg bedre enn noen annen, som leser hver eneste blikk, hver eneste bevegelse, en som vet når jeg er på gråten og når det er like før jeg braser ut i latter, en som kjenner meg for alt det gode og vonde jeg er, en jeg kan være meg selv med, en jeg kan dele mine mest overfladiske og uviktige, mine mørkeste og viktigste tanker og følelser sammen med, og enda være nok, bra nok.

Rakk ikke mer enn en dag med hvile her hjemme, før turen gikk videre til familie i Oslo, for å hjelpe litt smått til og for å holde både mor i mamma-perm og syke barn med selskap, samtidig som det også er utrolig godt for meg å ha noen å tilbringe dagene sammen med, noen å spise middag med og noen som gir gode klemmer og sprer uendelig med kjærlighet, det kan kurere det umulige.



Igjen ble det kun noen timer hvile før denne helgen sto for tur, hvor den ultimate venninne-helgen var planlagt. Det var så godt å få tilbake snuppa mi i noen dager, vi har flyttet hvert til vårt, og jeg vet ikke lenger hvor mange mil som skiller oss, men hver gang vi møtes går vi rett tilbake til glansdagene hvor hun gang på gang sto på døren og dro meg opp og ut, etterhvert flyttet inn for en liten periode og aldri lot meg få et sekund alene. Noen ting forandrer seg heldigvis aldri, for sørlandschipsen(e) og sjokoladen(e) var igjen plassert i mellom oss mens timene forsvant mellom latter og to pratesjuke jenter, etter vi sent hadde kommet hjem fra en rolig kveld hos bestevenninnen min med sushi, godter og håndballkamp. I går feiret vi bursdagen til enda ei snuppe, med enda flere snupper, fysøren jeg er jammen heldig, tenk så prima det er å ha så mange snupper rundt seg da. Som vi koste oss, og hva er vell fylleangst egentlig.. for det er jo sånn at - don´t regret someting that made you smile, eller hva? Haha. Jeg må le, som vi gosser oss sammen altså.



Hvordan har deres dager vært, og hva inneholdt deres helg?
Takk for at dere leser og at dere alltid er så gode med meg. Jeg setter så pris på dere. Håper alt er bra.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Min jul gjennom bilder.

  • Skrevet: 11.01.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Sånn, der!! Endelig fikk jeg smadret sammen noen bilder fra julen til dere, tenkte det ville være koselig å dele, selv om jeg henger litt på etterskudd og vi allerede er godt inne i Januar og det nye året. Håper så inderlig at dere hadde en givende, hjertevarm og god jul, sammen med venner og familie, at starten på det nye året har vært lovende og at livet føles nok så (om ikke veldig) bra.



  • Skrevet: 11.01.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Family first.

  • Skrevet: 15.11.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Flagg på halv stang så langt øynene rekker, hele veien til kirken, mormor betydde mye for mange, ikke bare for oss av samme blod, og det var rørende og stort å se, så mange som samlet seg for å ta farvel og hedre vår kjære. Det beste med stor familie er når vi alle samles, selv om det nå kun er en sjelden gang, og denne gangen rundt omstendigheter vi gjerne skulle vært foruten, men det er jo også det, at det er like godt å ha hverandre i sorg som i glede, så mange klemmer og så mye kjærlighet, trillende tårer og trillende latter på en og samme tid.



 

  • Skrevet: 15.11.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Helgen i Trondheim, den vakre himmelen, familien og deg.

  • Skrevet: 09.11.2016
  • Klokken: 19:25
  • Kategori: Kjærlighet

Håper dere har det godt, bekalger mitt fravær. I morgen reiser jeg igjen opp og bort til familie, jeg gleder meg til vi alle skal samles, tross omstendighetene. Det er så godt å være sammen.

Himmelen var så alt for vakker til at det kunne være tilfeldig, kunne kjenne det på hele meg. Det var noe som fortalte meg at jeg ikke måtte være alene den helgen, du forsikret deg om at vi alle hadde noen, og det finnes ikke en tid hvor jeg skulle ønske jeg tok mer feil som da disse tankene traff meg, håpte at dette bare var tilfeldighet, men det var en realitet uansett hvor mye vi nektet for det, men vi var forberedt, og det var du også, endelig fikk du slippe. Og takket være deg har vi heldigvis hverandre, vi kan gråte sammen og vi kan le sammen, kanskje akkurat nå begge på en og samme tid, og jeg tror det er akkurat sånn du ønsker at det skal være, at hver gang vi alle samles, blir vi mint på kjærligheten som enda vokser seg større og sterkere oss i mellom.


 

  • Skrevet: 09.11.2016
  • Klokken: 19:25
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Det lille som skal til.

  • Skrevet: 22.09.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Kjærlighet

Arbeidsbuksene er igjen på, de med et dryss femininitet ved hjelp av blomster, de jeg kun kan tillate meg selv å trives i her. Endelig hjemme. Her hvor jeg kan være meg. Bare meg. Og selv da være god nok. Vi trenger alle noen eller noe som vi kan kalle for hjem, som lirker frem tryggheten og varmen. Kjærligheten. Som tillater oss hvile. Noen og/eller noe som tar litt ekstra godt vare på oss, når vi ikke er i stand til det selv.


 

  • Skrevet: 22.09.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Family first

  • Skrevet: 13.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Mitt fjerde tantebarn som også er mitt første fadderbarn, stas, ble i døpt i helga, og da står det så klart feiring til. Hele gjengen ble igjen samlet i hovedstaden, selv søster med barn i Tromsø og tvilling i Bodø tok turen for å feire den lille gulljenta. Jeg føler meg så heldig når vi er sammen jeg, så takknemlig og overfylt med kjærlighet. Kaller de alltid for hjertevarmerne mine. Så lenge vi har kjærligheten så skal livet være verdt det. 

Håper så inderlig dere har noen som får dere til å føle på det samme, det unner jeg alle, i hvert fall dere. Det er jo kjærligheten som holder oss gående og i live, det er når vi får kjærlighet vi klarer gi tilbake, det er også derfor jeg ofte har forståelse og sympati for de som kanskje ikke alltid fortjener det (til en viss grense så klart), for det er så mange som dessverre og uheldig ikke får like mye kjærlighet som vi mennesker fortjener, og har vi ikke muligheten til å kjenne på kjærligheten, føle den og lære den så er det vanskelig å vite hvordan vi kan gi og ta i mot den. Vi gir og tar i mot det vi har lært og fått av andre fra vi var små, for vi vet jo ikke bedre enn det, om det er på godt eller vondt, så derfor er det så viktig å spre kjærlighet, selv til de som ikke alltid fortjener det eller klarer ta i mot den.





 

  • Skrevet: 13.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Sommerens eventyr og øyeblikk, gjennom bilder og video.

  • Skrevet: 04.09.2016
  • Klokken: 21:12
  • Kategori: Kjærlighet

Sommeren er offisielt over, snufs. Og jeg som enda går og venter.. Jaja, får finne frem boblejakka og satse pengene på neste år. Den som venter på noen godt, venter jo ikke forgjeves har jeg hørt. Og mens vi snakker om godt, så har sommeren vært god da, tross mangel på ønsket sol og varme. Jeg har blitt så godt tatt vare på av nære og kjære. Uavhengig av temperaturen i luften, så har sommeren varmet meg brennhett i hjertet. For alltid svak for sommerkvelder og vin, et glimt i øyet og en trillende latter, vestlandsidyll og østland i solskinn, dager på stranden og norske jordbær, familie, venner og nye bekjente, livets kontraster som glemmes under rosa skyer som hører sommeren med. Håper dere alle har hatt en fin sommer, at dere kan se tilbake på den når kulda kommer og la den varme dere fra topp til tå, og lengst inn i hjerterota.

Tannhjulet - quality - 1080pHD, for bedre kvalitet på videoen.








​Tenk at det allerede er høst, men forhåpentligvis blir den fin den også, det er vell ikke bare jeg som er svak for fargerike blader på bakken og telys i vinduene, en kopp te og en god film i det kveldsmørke nå begynner lure seg tilbake. 

Fortell gjerne om deres sommer i kommentarfeltet, de små og de store øyeblikkene, jeg vil gjerne lese♥
 

  • Skrevet: 04.09.2016
  • Klokken: 21:12
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 8

God sommer!

  • Skrevet: 21.07.2016
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet

Håper den varmer dere fra øreflippen og helt ned til tærne, at lukten av sommer bringer frem gamle og gode minner, mens nye skapes. At sanden og gresset mellom tærne, kiler like mye som sommerflørten, familie eller venner får det til å krible i brystet. Jeg håper at sommerfuglene er like vakre i år som i fjor, og årene før der, de årene hvor du løp etter de skjøre, fargerike skapningene, åtte skostørrelser mindre, kanskje løp du barbent også, uskyldig, og uviten om verden utenfor deg og den lille sommerfuglen. Jeg håper sommerkveldene byr på de gylne timer, hvor himmelen viser seg i alle regnbuens farger, og at solen, som så vidt går ned, står opp med lyden fra trillende latter og godt selskap. Her kan jeg ramse opp alt det vakre som følger sommeren med, men mest av alt, så håper jeg bare at dere har en sabla god sommer, at det gode veier over for det vonde. Så snakkes vi snart igjen, mine flotte blomster.

Processed with VSCO with c1 presetProcessed with VSCO with c1 preset
 

  • Skrevet: 21.07.2016
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

En liten pause.

  • Skrevet: 19.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Jeg fikk en kommentar for en god stund tilbake, i forbindelse med diktene jeg skrev, om at jeg måtte tenke på hvordan det jeg skriver sårer det som sårer meg, at det også sårer de rundt det. Og når jeg deler noe så sårbart og nært, blir jeg svak for kritikk, men det skal jeg jobbe med, og jeg skal jo vokse meg sterkere, lover. Det er vondt å føle seg misforstått og det er vondt å føle at man har såret noen, gjort noe galt, når det så slettes ikke er hensikten, jeg prøver med alt jeg har å ikke tråkke på tær, jeg prøver å bli bedre, skrive litt mer anonymt, men det kan være vanskelig, så etter det og i det siste har jeg endt opp med å ikke skrive i det hele tatt, for noen ganger får jeg nok jeg også, av å føle meg verdiløs, bli tråkket på av noen jeg er for liten, eller kanskje for stor til å tråkke på selv, og dette, dette er mitt eneste fristed, og når jeg ikke lar meg selv slippe det ut her, så kommer klumpen igjen, den kvelende klumpen som strekker seg fra magen og opp i halsen. 

Og det som såret meg påvirket også de rundt meg i høy grad, og det gjør det fortsatt den dag i dag, men det er det vi må huske på her, vi mener ikke såre hverandre, men det er sånt som skjer, når man må sette seg selv først, og når det er følelser det handler om, da kan det bli litt for hett i blant, sinnet handler før fornuft, og derfor, er det også viktig å finne balansen mellom de to som alltid vil bety verden for hverandre, de som alltid vil være glad i hverandre, og dele det som en gang var, for det vet alltid de to, på innsiden, for det sitter hardest i hjertet selv når krigen på utsiden kan bli brutal, så balansen mellom det og de på sidelinjen, det er den som er viktig, støttespillerne trenger kanskje senke skuldrene litt, ikke ta like hardt på det som det de to på banen gjør, for de kan jo ikke kjenne de kroniske trådene mellom hjertene, som bekrefter kjærligheten uansett hva, og med det blir det vanskeligere for dem å ikke ta så hardt på det, ikke bli såret selv, når de ser sin lille spiller falle gang på gang.

Jeg skriver for å dele veien mot noe bedre, sorgprosessen og det som følger med den, jeg deler fordi jeg vet det er så mange som har det på samme måte, og som så sårt trenger å se det som føles ut som en evigvarende berg- og dalbanen, men som også følger med den livsviktige gradvise bedringen, for er det noe jeg har lært av alt dette, så er det at det eneste som hjelper, er den ene, som bare forstår, vet hvordan det er, og i dag har det bedre.

Det er også veldig mye jeg ikke deler, en tanke jeg ikke forventer treffer dere, for jeg deler i overkant mye i forhold til de fleste andre, jeg er jo allerede så personlig, og hadde jeg vært en av dere hadde jeg definitivt tenkt at alle kort var på bordet, men det er utrolig nok mye jeg holder for meg selv, gjemmer langt inn i hjerterota hvor kun de som leter lenge nok kan finne det, jeg er jo allerede naken, men jeg vil fremdeles beholde sokkene på, for min egen del og de rundt meg, men også i dette tilfellet for å ikke såre noen eller tråkke på noen jeg syntes fortjener å bli sett på som det jeg en gang kjente og elsket så høyt.

Jeg velger derfor i dag, å ta en liten pause fra denne lille dagboken min, kanskje er jeg sterkere og større i morgen, eller om en uke, kanskje en måned eller tre, det vet jeg jo aldri, det eneste jeg vet er at jeg trenger en pause. Hvis jeg får høre at noen snakker nedlatende om meg, så er det noe jeg kommer meg over, som sagt er jeg en sårbar person, så det svir som oftes alltid, men det er en posisjon vi som bloggere selv velger å sette oss i, ved å dele livene våre med andre, men det er de gangene jeg hører at andre blir snakket negativt om på grunn av måten de har tolket mine innlegg på, jeg ikke lenger klarer det, det er da jeg trenger en pause, for hvis mine innlegg blir tolket på en så feil måte, og på en måte jeg for alt i verden prøver å ikke fremstille det på, er jeg kanskje i en for sårbar sistuvasjon til å kunne prøve å dele mine følelser med dere og hjelpe andre som har det på samme måte, uansett hva det kommer av, så kanskje jeg må hvile i tanken på at jeg må hjelpe meg selv først.

Så takk, takk for at dere har fulgt meg, og er så støttende og kjærlige, dere holder sommerfuglene i live, dere er rett igjennom gode, og takk til dere som forstår, det betyr så veldig mye. Jeg håper dere er tolmodige med meg, og vil følge meg når jeg er tilbake igjen, men jeg forstår om dere har fått nok, jeg har egentlig fått litt nok av meg selv jeg også, hehe. Jeg er glad i dere, hele gjengen, og jeg ønsker dere alt godt. Mulig titter jeg innom en gang i blant for å dele noen sommerlige og kjærlige øyeblikk med dere, men enn så lenge så blir det med det her, men på instagram og vsco vil jeg publisere som vanlig.

Mange klemmer, og uendelig med kjærlighet til de fineste og godeste leserne, fra meg.
 

  • Skrevet: 19.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6
hits