hits

Rikke Gunnersen

@ihjertet

  • Skrevet: 07.06.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Dikt

Disse diktene skrives ikke for dele min historie, mine erfaringer og opplevelser, det har jeg bloggen min til. De handler egentlig ikke om meg og mitt, det er kun en skrivemte jeg har forelsket meg i, og noe som ser ut til  treffe hjertene til flere. Jeg skriver ikke for henge ut eller sre, s langt, langt i fra, p ingen mte. Jeg tar bare med flelser og tanker jeg har kjent p, inn i diktene, det er den mten jeg fr de til funke, s jeg kan skape noe gjenkjennelig for dere som leser, uavhengig av hvem eller hva som har ftt meg til fle eller tenke p mten jeg har gjort. Det er det en skribent m gjre for skape noe ekte, kunst, s respektfullt som overhode mulig, s klart. Jeg kan ikke slutte skrive fordi noen syntes det er feil, men jeg kan jobbe med finne balansen og anonymisere det s godt det lar seg gjre, for s klart har jeg gjort feil, som en offentlig skribent, i yeblikkets hete, for snn er det nr man blir sra og har en plattform, en dagbok man rart nok deler med tusenvis av mennesker, det ene stedet som gir ro i sjela og lar deg slippe ut det sreste p mten du kan best.



Jeg har hatt utallige samtaler med personer som kan ha flt seg truffet, s vi har kunnet lytte til og forst hverandres perspektiver, personer jeg respekterer og bryr meg om, personer som kjenner meg og min mte overleve p, min mte skape noe, leve videre p, og som respekterer og nsker at jeg skal fortsette skrive, n som vi forstr hverandre. Jeg forstr at mine dikt kan fles personlige og rettet mot mennesker for dere som vet hvem jeg er, vet smtt om meg og mitt, men det er jo ogs snn at vi tror mennesker tror litt mer enn vi vet, lager oss en mening og dmmer ut i fra noe vi egentlig ikke vet noe om. For det er jo ikke tilfellet, det at de er rettet mot noen, kanskje var det noen tilfeller da jeg frst begynte, da jeg var uerfaren og delagt og hpte de ble lest av noen, og at hjertet sank som mitt gang p gang gjorde, grunnet andres handlinger. Men jeg har vokst, vokst meg over og forbi, nsker ikke hevn og er s slettes ikke bitter, for til tross for at det er smerte jeg ikke skulle blitt pfrt, s har det gjort noe med meg, jeg har latt det forandre meg i en retning jeg alltid har vrt ment til vre p vei mot, og har jeg frst elsket noen, s kan jeg ikke annet enn nske de det beste her i verden, og vre takknemlig for alt vi ga og lrte hverandre. Men det er jo ogs litt sannhet og humor i quotet som lyder som dette; Hurt an artist, and you'll see masterpieces of what you've done.



Det er naturligvis vondt hre at det jeg gjr er feil for noen, nr jeg deler det sreste jeg kan, noe som s klart er mitt valg, og det str jeg for og tar enhver konsekvens som mtte forkomme, for det er jo dette jeg nsker gjre, dette jeg fler at jeg akkurat n er ment til gjre. Men s klart er det slitsomt, det fle seg misforsttt og hele tiden mtte forsvare seg selv, nr du virkelig ikke mener vondt, jeg er jo et srbart menneske, blir lett truffet fordi jeg er s redd for gjre feil og sre andre, venninnen min beskriver meg som en krystallvase, livredd for miste den i bakken, fordi f ting knuser som den. Jeg nsker bare skape noe, men s klart kan jeg tr feil, akkurat som du gjr i ditt arbeid, men jeg prver lre av hver feil jeg snubler over, jeg vil jo alt i alt bare kunne leve av det jeg elsker gjre. Det m ogs huskes p at jeg fr meldinger hver eneste dag, av personer som deler sin historie med meg, som de gjerne nsker at jeg skal lage et dikt ut av, og noen er skremmende like situasjoner jeg har vrt i, og da tar jeg naturligvis med egne og gjenkjennelige flelser fra tiden jeg flte det snn, for f diktet s spot on som mulig. Det er viktig for meg legge sjel og hjerte i det jeg skriver, s det blir ekte, men det betyr ikke ndvendigvis at disse diktene som jeg kan kjenne meg igjen i og har skrevet selv, handler om meg og mitt, kunst lages jo av smerte, glede, sorg og lykke vi har flt. Men jeg forstr at vi kan misforst hverandre og jeg respekterer enhver mening, men jeg hper alle vet at jeg aldri bevisst skriver noe rettet direkte mot noen, jeg skriver for skape, og for at det kanskje kan bety noe for noen, som det betyr for meg, det  skrive fr meg til fle at jeg hrer til et sted. 





ihjertet // Instagram

  • Skrevet: 07.06.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 2

To be reborn you have to die first

  • Skrevet: 23.03.2017
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Dikt

Her om dagen fortalte psykiateren min at jeg hadde en sorg over meg, han kunne se det s godt fra stolen sin, da han tittet bort p meg de gangene jeg snakket om kjrlighetssorgen, og om det jeg har mistet til sykdom, bde av livet og meg selv, det som vil prege fremtiden min i lang, lang tid. To sorger, dypest i sjela, lengst inn i hjerterota og hardest i ryggraden.

I gr hadde jeg en samtale med ei av mine beste venninner, hun som kjenner meg som f andre, hun som vet det som s godt som ingen andre vet, men som samtidig ikke kjenner meg, for hun kjente meg ikke fr sykdommen og ikke fr kjrlighetssorgen, hun vet ikke hvem jeg er uten, selv om det s klart ikke er snn at jeg er en helt annen, det er ikke store forskjellene, men sorgene har blitt en del av alt jeg er og alt jeg gjr, de sitter i meg konstant, og falner latteren i det den skal til sl ut i full blomst, lever som styggen p ryggen og tynger meg, tar kvelertak nr jeg venter det minst, s jeg ikke har mulighet til stritte i mot, de er ukontrollerte og ustoppelige, og jeg husker ikke helt hvem jeg er uten de, kanskje er det dette som er meg. Som hun sa; sorg er ikke en sjele-tilstand, som vre deprimert eller lei seg, sint osv, det er tyngden av et tap, tyngden som kjennes p kroppen fysisk, det er noe du brer p skuldrene, samtidig som brystet er tungt, hjertet er tungt og pusten tung, sorg gir deg et spesielt drag i ansiktet. Jeg vet ikke helt om det finnes noe mer sant enn det, for hvis jeg tenker tilbake til sommeren for snart to r siden, da jeg skulle mte ei som ogs er ei av mine beste venninner, men en av de som ogs kjente meg fr sorgene - i det jeg sneiet hjrnet og vi fikk ye p hverandre var det frste hun sa "du ser annerledes ut", og det har jeg gjort siden, siden den sommeren, og siden den hsten for snart tte r siden. Vil jeg en dag kunne vre meg igjen, fullt og helt, uten draget i ansiktet? Siterer venninnen min igjen; Blekner noe slikt med tiden, eller blir det sterkere, hvordan fungerer en snn type sorg? 



Processed with VSCO with 1 preset





@ihjertet

  • Skrevet: 23.03.2017
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 6

Inn i hjertet

  • Skrevet: 03.10.2016
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Dikt

Fler jeg ikke strekker til her p bloggen for tiden, som i hverdagen og i livet, men det har jeg vell egentlig heller aldri gjort, i hvert fall ikke her inne p bloggen. Er s mye jeg vil gjre, s mye jeg vil f frem, skape, det klr i fingrene. Hjerte og sjel skriker i hp om lage en liten sprik som kan tillate meg snike, krype meg liten ut derfra, og med det endelig blomstre og vokse meg stor. Enda i en fase hvor jeg svever midt i mellom et sted, et sted hvor uvitenhet, usikkerhet og forvirring er dominanter, ingen tegn til bakkekontakt, men igjen.. s leste jeg i gr at de som har to ben p bakken str jo stille, og det vil jeg i hvert fall ikke. 



Som vanlig roter jeg meg bort p en aldri s liten brtur med disse innleggene, starter p noe helt annet enn hva jeg frst hadde planlagt dele. Et evig kaos, litt snn som meg. Jeg beklager. Det er bare det at jeg fler at jeg ikke lenger klarer skrive, og derfor hver gang m gi en forklaring p hvorfor innleggene ikke lenger er som de en gang var, dele noen tanker som det over her, s det kanskje er lettere forst seg p eller kjenne seg igjen i.



Nr det kommer til det fle at jeg ikke lenger klarer skrive, s motbeviser jeg jo meg selv hver gang jeg roter meg inn hit, men kanskje blir det tomme ord og setninger, til tross for at det blir langt. Fler en form for skrivesperre. Tar meg selv aldri i pne notatene p mobilen, skrive side-lange tekster om alt jeg har i brystet og s gjerne vil dele med dere, som jeg alltid gjorde fr. N for tiden ender jeg som oftes opp med holde klumpen i brystet for meg selv, den er vanskeligere tolke, vanskeligere sette ord p, forklare og dele, men en gang i blant hender det at jeg skriver sm setninger, som jeg liker kalle de, som noen andre kaller for dikt og poesi, og det frer meg endelig til poenget i dette innlegget - Jeg har startet en ny Instagram profil, kun med disse tekstene. Jeg starter med nostalgi langt tilbake i arkivet, s all fortid etterhvert blir forbi, s jeg kan begynne dele nuet og en fremtid. Tenkte bare si i fra, hvis noen nsker flge meg der. @ihjertet

Hper mandagen har vrt alt annet en bl. nsker dere en solfylt uke, mine vakre solstrler.
 

  • Skrevet: 03.10.2016
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 6

Sndagen, vrens og sommerens dikt, respekten, forstelsen og kjrligheten.

  • Skrevet: 21.08.2016
  • Klokken: 20:32
  • Kategori: Dikt

Det er forskjell p det som er personlig, og det som er privat. Jeg deler mye personlig med dere fordi jeg nsker det, og fordi jeg finner trst og glede i det, og vet at s mange av dere gjr det samme, og mitt ml er hjelpe andre. Deler mye, men fremdeles ikke alt. S nr jeg deler dikt som dette, er det kun fordi jeg vet mange av dere kan kjenne dere igjen i de, at de kan bety noe for noen.

Men hvis det er noen, som fler seg trkket p av det jeg skriver, s syntes jeg du skal gjre som jeg gjorde, ta avstand fra min blogg, det siste jeg vil er at noen krysser seg ut herifra opprrt. Kanskje er det ikke lenger snn at jeg er den som er for srbar til skrive, men kanskje er det personen som leser, som er for srbar til lese, for jeg kjenner jo til det selv, hvor fort ting blir personlig, vrir og vendes p i feil retning, de gangene man er srbar. Jeg skriver kun fra sjela og hjerterota, med rlighet og kjrlighet i bunnen, og alt som flger med det, aldri for sre eller henge ut noen, det er det jeg for alt i verden prver unng, mens jeg samtidig fr frem brutaliteten ved oppturene og nedturene, det gode og det vonde, livet, hverdagen og ikke minst kjrligheten. Jeg vil bare f noen til fle seg litt mindre alene, jeg vil aldri vondt. Hvis du fler det handler om en person du kjenner til, s forhr deg med personen fr du lager opp din egen mening, for om det n skulle handle om et levende vesen med et dunkende hjerte, s er det i s fall en person som kjenner meg bedre enn noen andre, og er en av de som forstr hvorfor jeg velger blotte sjela mi, som kjenner meg og hjertet mitt, hvorfor jeg skriver som jeg skriver og hvor jeg vil med det. Vi har en gjensidig forstelse og respekt ovenfor hverandre, og vet at ingen av oss har nsket sre den andre, men s klart er det tilfeller hvor det skjer, det kan dessverre ikke unngs i det et hjerte igjen blir til to.

Det er lov skrive om kjrlighet, for det finnes ingenting i livet som er strre enn akkurat det, det er lov fle, vise det og snakke om det. Dikt og poesi kan bety s mangt. Vi, oss, han, hun og de er ikke alltid den eller det du tolker det til vre. Vi kan alle lese det samme, men det kan ha forskjellige betydninger for oss, du kan lese det p en helt annen mte enn hvordan jeg skrev det, det kan bety noe helt annet for deg, enn hva det gjr for meg, og det er det jeg syntes er s sabla vakkert med dikt og poesi, generelt tekster som er skrevet fra dypet, at vi alle kan bli truffet i hjertet, noen ganger likt, andre ganger helt forskjellig. Trygve Skaug skrev det godt - Hvis du tror du forstr meg helt, kun fordi du leser, s godt mellom linjene, skulle du bare visst, hvor mye jeg gjemmer, mellom bokstavene.










  • Skrevet: 21.08.2016
  • Klokken: 20:32
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 10

De sm, men betydningsfulle tekstene.

  • Skrevet: 11.11.2015
  • Klokken: 20:53
  • Kategori: Dikt

Heihei, mine skjnninger. God onsdagskveld, snart helg igjen allerede!
Hvordan gr det med dere?

Tenkte jeg bare skulle dele disse med dere, har skrevet og skrevet de siste dagene, og fikk positive tilbakemeldinger p Instagram, s da tenkte jeg at jeg kunne dele de her til dere ogs, s kan dere si i fra, hvis dere vil ha mer av det, hvis jeg har mer skrive da, s klart.

Disse kan du tolke som du vil, for deg kan det bety noe annet enn hva det betyr for meg, akkurat som at det kan for meg bety noe annet i dag enn nr jeg skrev det. Det er aldri direkte om eller mot noe eller noen, det er kun tekster vi kan kjenne oss igjen i, tolke m ulike mter, la de forandre seg i det dagene og flelsene forandrer seg. Og det syntes jeg er viktig at dere vet.












 

  • Skrevet: 11.11.2015
  • Klokken: 20:53
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 6