hits

Rikke Gunnersen

Vi liker fordi, men elsker til tross

  • Skrevet: 06.09.2018
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Sykdom

Tenkte, tenke, tenke, og tenke enda litt til, like ubevisst som bevisst. I det siste har jeg viet de fleste av dem til oss mennesker. Reflektert frem og tilbake, gtt i og rundt meg selv. Det er kanskje et faktum at vi mennesker er flokkdyr, men jeg har aldri sett det s tydelig som det jeg gjr n.

Vi strever alle etter ha det godt alene, etter vre nok for oss selv, og det er fult mulig, men kun til en viss grad. Vi er ikke i stand til vre for oss selv det andre er; vi kan ikke pfre oss selv den samme smerten, og vi kan heller ikke gi den samme gleden. Vi har de siste rene fortalt hverandre at vi ikke kan vre noe for andre hvis vi ikke er noe for oss selv, noe som stemmer, men vi kan heller ikke vre noe for oss selv hvis vi ikke er noe for andre. Det er der flokkdyret i oss kommer frem, og vi kan ikke rmme fra det uansett hvor hardt vi prver. Dyr eller ei - vi trenger hverandre. Hvorfor tror du at det gjentatte ganger fles ut som at livet handler om det  finne noen dele det med? Fordi det gjr det. Livet handler om kjrlighet, fra de, fra deg og fra den ene. Delt sorg er halv sorg, og delt glede er dobbelt glede. Det er bare slik det er, uansett hvordan vi vrir og vender p det. Drmmejobben du har jobbet s hardt for og nettopp ble tilbudt betyr overraskende og skremmende lite hvis du ikke har noen  dele det med. Favorittmaten smaker ikke lenger like godt alene som med den eller de som gir den smaker du ikke at visste fantes. 

Processed with MOLDIV

Jeg har forsttt det slik at vi mennesker avhenger av mestring for kunne ha det godt, ved siden av kjrlighet, s klart. Selvflelsen avhenger av det. Mestringsflelse fr vi fra en hel del mer enn vi er vitne om, det er ikke fr vi ikke lenger er i stand til mestre vi forstr hvor viktig hver minste lille flelse av mestring er. Bare det g med spla gir en underbevisst mestringsflelse, for ingenting av det vi gjr er en selvflge, vi er tross alt bare mennesker og ingen av oss overlever. Det er ingen tvil i det at vi kan kjenne mestring alene, for det kan vi, men det vil aldri mle seg med mestringen vi fr p grunn av, rundt og sammen med andre. 

Slik hjernen vr fungerer n trenger vi fremdeles bekreftelser fra flokken vr. Vi er en del av noe, vi er en del av hverandre. Her kommer for eksempel sosialemedier inn, et evig kjr etter vre nok. Jeg har kommet frem til det at vi legger energien vr p helt feil sted, ikke at det har vrt noen hemmelighet, men jeg har ikke helt klart forst det nok til kunne endre p det, fr n. Hvis du tenker deg om, hva betyr det bildet du var s nervs for legge ut i frykt for at det ikke skulle f responsen du nsket, i forhold til bekreftelsene du fr fra noen som str rett foran deg? For meg er det det som betyr noe. De bekreftelsene jeg fr fra noe eller noen som ser meg for den og det jeg er, de som vet hvem jeg er fordi de kjenner meg helt ned til grunnmuren, vet hva jeg er laget av og hva som bor i meg. De bekreftelsene som ikke handler om det bildet som kun fanger en liten del av meg, de bekreftelsene som ikke handler om hva jeg gjr eller ikke gjr, men de bekreftelsene som handler om hvem jeg er, til tross, og det jeg mestrer, til tross. Det er kun de som kjenner meg som kan prelle av hvert hudlag og se rett igjennom meg, det er kun de som kjenner til hvert eneste til tross, og de som ikke gjr det kan aldri helt vite hva som bunner i meg, og derfor kan jeg aldri la meg pvirke av noe eller noen som ikke vet, selv ikke de gangene det er jeg som ikke vet og derfor tviler p meg selv, det er der jeg m finne tilbake til flokken, de som alltid vet. 

Processed with MOLDIV

Jeg kan ikke fortsette  sammenligne meg med noen som str i en helt annen situasjon enn det jeg gjr, for jeg kan kun gjre mitt beste ut i fra min, akkurat som du. Der, der skal og m jeg legge energien min. Vi har gjort det vanskelig for oss selv ved gjre det uoppnelige oppnelig med skyhye krav og forventninger, som p flere mter er bra, men p et tidspunkt m vi ta noen skritt tilbake og huske p at det er det minste som er strst, og at det er det vi tror at er uviktig som viser seg vre det viktigste. Det vre et godt menneske er det som betyr noe for meg. For all del, jeg er ogs bare menneskelig og hper s klart at andre syntes at jeg er vakker, akkurat som at jeg hper at jeg en dag syntes det selv ogs. S klart nsker ogs jeg  vre det mennesket som fr den jobben alle vil ha, og jeg som alle andre nsker gjre det umulige mulig og vre bedre enn jeg kan vre, men alt det ligger p overflaten, det er ikke det som holder meg i live de gangene jeg ikke forstr helt hva jeg gjr her. Det er ikke det som betyr noe de gangene alt har blitt tatt i fra meg og jeg str igjen med ingenting. Det er ikke det som definerer meg som menneske og det som bestemmer om jeg har lyktes eller ikke.

Processed with MOLDIV

Det som holder meg i live de gangene den livlse flelsen av ikke vre noe fyller hvert eneste rom i meg, er det at jeg selv da er noe for andre, slik de alltid vil vre noe for meg uansett hva de mister, det er ikke det de har som gjr de dyrebare, men hvem de er. Slik holder vi hverandre i live, slik gir vi hverandre styrke til  bygge oss sterkere, og tid til vre noe ogs for oss selv igjen. Det at alt kan bli rsket ut av hendene mine, alt utenom flokken, og derfor alt utenom muligheten til vre. At selv p de dagene hvor jeg fler meg uviktig og ubrukelig, og ikke forstr hvordan de orker ha meg p slep, s trenger de meg, akkurat slik jeg trenger hver eneste en av dem. Det er det som betyr noe. Det er det som betyr noe for meg.

Det at foreldrene mine, ssknene mine, og det at vennene mine, de rundt meg ser seier der jeg ser tapte kamper, fordi de velger se mennesket det gjr meg til, i stedet for alt det jeg ikke er, det handler det om for meg. Det at mennesket jeg ender opp med  dele livet sammen med nsker vise meg frem til hvert menneske vi mter, og nesten sprekker av stolthet fordi han liker meg fordi, men elsker meg til tross, det handler det om for meg. Det vre for andre de gangene jeg ikke er i stand til vre for meg. Det handler det om for meg. Det dele livet med en flokk, en flokk som gir meg livet i gave hver eneste dag. Det dele livet med en flokk, en flokk som i et liv fylt av sorg, er glede.

Processed with MOLDIV

Otilie

07.09.2018 kl. 15:09
Du er den klokeste jeg vet om 💛

Rikke Amalia

10.09.2018 kl. 19:25
Otilie: Du godeste snuppa mi. Snakk om klok, du lrer meg s mye med ditt vakre vesen og ditt reflekterte syn p livet, selv i s ung alder<3