hits

Rikke Gunnersen

Noen av sommerens bortgjemte notater

"Det er som om jeg prøver å skrive meg hel, som om jeg håper at ordene en dag skal fylle meg, slik at jeg ikke lenger har plass og rom nok til deg."

"Det er de gangene vi i ren og skjær fortvilelse forteller hverandre at vi ikke kan være sammen, at vi ikke hører sammen, at fortiden rev oss i filler og at vi aldri kan bygge det opp igjen - det er de gangene frykten gjør oss til løgnere. Det er de gangene tid ikke finnes, de gangene vi ligger ved siden av hverandre og øynene våre møtes, finner hjem; som om hele verden ligger der rett foran oss og verken noe eller noen kan gjøre oss vondt - det er de gangene vi ikke klare å skjule sannheten - at det er oss to, du og jeg."

Processed with MOLDIV

"Så strøk han meg over tærne og begynte å gråte idet han innså at han aldri skulle få kile meg igjen. Høre meg le. Han fortalte meg alt det jeg i så lang tid har lengtet etter å høre. Jeg ble sittende å se på han snakke, det var noe godt i å se han gråte, det å se at også han bare er et menneske. Hvis dette skulle bli siste gang jeg så han slik ville jeg huske hver minste lille detalj, jeg våget ikke ta øynene bort fra han. Vi ble sittende å tviholde rundt og på det siste som var igjen av oss."

"Jeg blir liggende i solen hele dagen, kanskje prøver jeg å brenne han av meg. Er det ikke rart hvordan et savn føles på kroppen? Tidligere i dag satt det en flue på låret mitt, og før jeg rakk å registrere hva det var føltes det i noen sekunder ut som fingertuppene hans."

"Jeg leter etter fargen på øynene dine i alt jeg ser, jeg lengter etter deg i hvert menneske jeg møter."