hits

Rikke Gunnersen

Noen av sommerens bortgjemte notater

"Det er som om jeg prver skrive meg hel, som om jeg hper at ordene en dag skal fylle meg, slik at jeg ikke lenger har plass og rom nok til deg."

"Det er de gangene vi i ren og skjr fortvilelse forteller hverandre at vi ikke kan vre sammen, at vi ikke hrer sammen, at fortiden rev oss i filler og at vi aldri kan bygge det opp igjen - det er de gangene frykten gjr oss til lgnere. Det er de gangene tid ikke finnes, de gangene vi ligger ved siden av hverandre og ynene vre mtes, finner hjem; som om hele verden ligger der rett foran oss og verken noe eller noen kan gjre oss vondt - det er de gangene vi ikke klare skjule sannheten - at det er oss to, du og jeg."

Processed with MOLDIV

"S strk han meg over trne og begynte grte idet han inns at han aldri skulle f kile meg igjen. Hre meg le. Han fortalte meg alt det jeg i s lang tid har lengtet etter  hre. Jeg ble sittende se p han snakke, det var noe godt i se han grte, det se at ogs han bare er et menneske. Hvis dette skulle bli siste gang jeg s han slik ville jeg huske hver minste lille detalj, jeg vget ikke ta ynene bort fra han. Vi ble sittende  tviholde rundt og p det siste som var igjen av oss."

"Jeg blir liggende i solen hele dagen, kanskje prver jeg brenne han av meg. Er det ikke rart hvordan et savn fles p kroppen? Tidligere i dag satt det en flue p lret mitt, og fr jeg rakk registrere hva det var fltes det i noen sekunder ut som fingertuppene hans."

"Jeg leter etter fargen p ynene dine i alt jeg ser, jeg lengter etter deg i hvert menneske jeg mter."