hits

Rikke Gunnersen

Hei.

  • Skrevet: 20.08.2018
  • Klokken: 21:28
  • Kategori: Hverdag

Herregud. Jeg har helt glemt hvordan jeg gjr dette, samtidig som at det er som om det er en del av meg, som at det ligger plantet i sjela mi. Du glemmer ikke hvordan du sykler de gangene det er lenge siden du har gjort det, selv om du kanskje er litt rusten til begynne med. Slik fles det. 

Hei. Jeg har savnet dette, jeg har savnet dere. Jeg har hatt s mye p hjertet og visste aldri helt hvor jeg skulle begynne, derfor gjorde jeg det aldri. Jeg kan ikke huske sist jeg logget meg inn hit. Jeg m stoppe meg selv idet jeg begynner bla nedover mot eldre innlegg, alt i meg vrenges bare av tanken. Den jenta, den jenta under her, hun reflekterer ikke den jeg er. Hun er for meg helt ukjent. Endelse innlegg. Tekst p tekst p tekst. Bilder uten sjel. Det var ikke mer igjen av meg og det skinner snn igjennom. Jeg nsket ikke vre alt det, jeg nsket ikke vre det mennesket jeg var, det mennesket jeg er, derfor sluttet jeg skrive. 

Processed with MOLDIV

Det jeg skrev ble aldri stort nok for meg, bildene jeg tok ble aldri gode nok. Det var som om jeg gjentok hver eneste setning bare med andre ord. Jeg ville mer. Jeg flte meg fanget i meg selv, og det gjr jeg fremdeles. Et kaos p innsiden av en falleferdig kropp, med et hjerte i opprr og en sjel forvillet bort i motlshet. Hele sommeren har jeg lett. Lett etter meg. Lett etter mennesket jeg aldri har klart la slippe frem. Selv i andre lette jeg, og p et tidspunkt fant jeg meg selv i ynene til en annen, og det var som det alltid er livets fineste flelse, men mennesker forsvinner og det er helt greit, alt gr over og en dag finnes jeg igjen, bare i en annens. Jeg ville s inderlig ta tilbake motet, uavhengig av hvem jeg er og ikke, jeg ville s gjerne ta tilbake det eneste som noengang kun har vrt mitt, men jeg vet ikke om jeg klarer, for i all letingen fant jeg enda mer frykt. Frykten for aldri n helt frem, frykten for at andre skal g lei av meg, slik jeg gjorde.

Processed with MOLDIV

Jeg kan se hjertet mitt sl selv gjennom den tykke genseren. Stemmen er hes og nervs, jeg leser det jeg skriver hyt for meg selv i hp om at det skal gi mer mening, slik som jeg alltid har gjort. Fingrene skjelver idet de beveger seg over tastaturet, og jeg vet fremdeles ikke hvem jeg er eller hva jeg egentlig prver og nsker vre. Trene hviler i yenkroken og jeg kan ikke huske sist jeg flte meg like naken som det jeg gjr n, men jeg vil likevel bare fortelle dere at jeg vil prve, om det s blir med dette.

Alt jeg har er mennesker, alt annet har blitt tatt i fra meg, derfor tviholder jeg p hvert eneste menneske jeg har, fordi de for meg er hele livet, men p et tidspunkt ble det livsfarlig de gangene meningen med livet var ute i verden og fant sin. Jeg trenger noe eget. Noe st opp til selv p de dagene hvor mitt eneste selskap er meg selv. For vre noe for andre m jeg vre noe for meg selv, akkurat som at jeg ikke kan vre noe for meg selv hvis jeg ikke er noe for andre. Jeg m gi meg selv en sjanse. 

Processed with MOLDIV

Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til vise dere den nye tatoveringen min. Jeg gleder meg til fortelle dere om vren jeg gjorde det jeg lovet meg selv aldri gjre igjen, og jeg gleder meg til fortelle om sommeren og om hsten jeg gruer meg snn til. Jeg gleder meg til dele notatene jeg har skrevet siden sist, og jeg gleder meg til vre igjen, intet mer, og intet mindre. Hei. Igjen og igjen. Som jeg har savnet dere. Som jeg har savnet meg.

Processed with MOLDIV

Thea

20.08.2018 kl. 23:31
Godt ha deg tilbake😍🙌🏼

Rikke Amalia

22.08.2018 kl. 14:28
Thea: Gullet mitt, godt ha deg her<3

O

20.08.2018 kl. 23:44
Du har vrt savnet <3

Rikke Amalia

22.08.2018 kl. 14:28
O: hh<33

Sara

21.08.2018 kl. 09:38
Du m ikke undergrave fortiden. Bildene jeg ser mr jeg blar ned er bilder av fine yeblikk og en jente som prver fange de for komme seg OppOver. Det er beundringsverdig. Kanskje ikke den versjonen du nsker av deg selv, men likevel en versjon av deg selv. Om du fler deg som Mer, eller Klarere eller Sterkere eller kanskje du har ftt lftet blikket litt, r jeg glad. Da er du mer en Rikke n enn da, og det er jo bare bra

Rikke Amalia

22.08.2018 kl. 14:34
Sara: Det er sant, det skal ikke undergraves, jeg nsker bare ikke grave i den noe mer, det gir meg ingenting og frer meg ikke noe sted. Likevel kunne jeg aldri ftt meg selv til slette de, nettopp fordi det du skriver her - de drlige som de gode er en del av prosessen, en del av livet og en del av meg. Flelsen av ville vre mer, men samtidig mindre bor i meg fremdeles, ingenting har endret seg, men jeg kom tilslutt frem til at ogs de flelsene er en del av livet, og det er jo livet jeg nsker dele, og da m jeg dele alle versjoner av meg selv. Takk, takk for at du ser p dette og p meg slik som du gjr, det som du betyr enormt.