hits

Rikke Gunnersen

Den hjertevarme storbyen, maten og bivirkningene som følger med den beste medisin

  • Skrevet: 31.10.2017
  • Klokken: 22:20
  • Kategori: Kjærlighet

Hei, mine flotteste! Da er jeg tilbake etter en langhelg i Trondheim, som gikk over all forventning. Som vi har kost oss!! Hvordan er det med dere?

Jeg besøkte i hovedsak kusinen min, som bor sammen med kjæresten sin and their dog, men vi rakk også en tur innom tvillingbroren min og hans kjæreste. Det er alltid så godt å se dem alle igjen! Vi har alltid vært en trekløver, jeg, broren min og kusinen vår. Vi har vokst tett, til tross for timer og fjord og fjell i mellom oss, og hver sommer har vi delt rom og seng, hverdag og liv, eventyr, gleder og sorger. De tar meg tilbake til tryggheten jeg hadde som barn, hos de finner jeg ro, ro nok til å huske hvem jeg er. Med de føles ikke verden like skremmende, det er som om jeg blir et barn igjen, lysten på livet, for vi tre, vi skal jo klare alt sammen.

Processed with VSCO with a6 preset

Vi har tatt livet som det faller seg og gossa oss glugg i hjel! Kusinen min og kjæresten hennes har også blitt slike planteetere som meg, så vi har egentlig bare spist. Spist og spist og spist og spist, og det er jo få ting som slår det, spør du meg. Igjen blir jeg som et lite barn, for flere av storbyene har virkelig steped up their game de siste årene, og begynner å få this plantbased thing figured out, så nå må bare småbyene henge seg på, så er vi et steg nærmere better health and a better world (hehe). Det er mye godt å spise, det er bare tullball at veganere kun spiser grønnsaker. Til tross for at alt jeg spiser er plantebasert, så føles det faktisk ut som at jeg spiser færre grønnsaker enn før, fordi the food is that good!! Ikke at grønnsaker ikke er godt, hadde jeg syntes det hadde jeg vært fucked, men det smaker så mye mer enn bare grønnsaker.

Processed with VSCO with b1 preset

Vi var ikke innom et eneste sted som ikke solgte eller serverte mat, no joke (utenom en kosmetikk-butikk fordi jeg som vanlig knuste pudderet mitt..), og vi som skulle utforske Trondheims skatter, men vi holdt oss til maten. Jeg tror kanskje min kjærlighet for mat har gått litt over styr, eller.. vi vet vell alle by now at den faktisk har det, but I can´t say hate it. Det virker som hovedfokuset mitt, utenom reisefølget og/eller de jeg besøker så klart, har blitt maten. Nettloggen er alltid endeløs av søk på "vegan placec in.." "veganske alternativer i.." osv. Gudameien, why am I like this, what have I become. Well, da er det vell kanskje sant likevel, at man blir det man spiser. Dobbelthake, I will learn to love and embrace you, du er tross alt worth it. 

Processed with VSCO with b1 preset

Nå er jeg hjemme igjen og tilbake til havregryn. Fallhøyden er stor når autopiloten må slås av igjen, så i det jeg hadde fått i meg frokost og var klar til å tusle opp til trening i dag, klaknet jeg fullstendig og våknet ikke før halv fire. Jeg klarer ikke å senke de høye forventningene jeg har til kroppen etter den lille bedringen jeg følte i Februar, selv nå som situasjonen har forverret seg litt igjen. Det er som om jeg nekter å akseptere dette mysteriet som djevelsk kontrollerer kroppen min, det er så bittert å bite det sure eplet og godta nederlaget. Jeg håpte jo så inderlig at bedring betydde frisk denne gangen.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg skriver sjeldnere om sykdommene og bivirkningene de medfører, konsekvensene av en tur som den i helgen, for eksempel. Det fordi det er sårere og vanskeligere å dele enn mine dypeste hemmeligheter. Det er noe som tar hele meg fra meg, og det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det, det er så fryktelig sårt. Det tar selvtillit og selvfølelse i fra meg, sammen med kontroll, mestring, rutiner, hverdag og mye av det som gjør et liv til et liv. Det sitter langt inne å skrive om meg selv som syk, det er mer utfordrende nå enn før. Jeg liker ikke å definere meg selv slik, på en måte, som syk. Det er ikke noe jeg ønsker noen skal se på meg som, men samtidig så er jo dette realiteten, og mitt løfte til meg selv her inne har alltid vært å være ærlig, det å vise meg selv menneskelig, det å dele ikke bare det gode i livet, med også det som kan være vondt, for her inne skal ingen gå ut med følelsen av å ikke være nok, gjøre nok, her inne vil jeg at dere skal finne ro i å være menneskelig, og alt som følger med det. Livet vil alltid være utfordrende, for oss alle, med det skal også være godt, og vi er ingen perfekte, men det er jo det som gjør oss så bra.

Processed with VSCO with b1 preset

Nå skal jeg tillate meg selv litt hvile, forsetter jeg i fornektelse vil det hele ta livet av meg, og det har allerede tatt det fra meg, så da må jeg gjøre det jeg kan for å ta det tilbake. Jeg har litt livsglede å ta av, nå som begeret er fult, takket være hun som kjenner meg som ingen andre, og byen hun bor i, så tyngre dager kan bare komme, så skal jeg finne tilbake til bøker, dyne, te og puter, så får alt det andre vente, det er ingen hast, jeg skal jo tross alt leve i hundre år til.

Processed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with b1 preset
Bildene er tatt på et av stedene vi spiste, Mat Fra Hagen.

Drea

31.10.2017 kl. 22:24
Fine bilder!

Jeg har også en tvillingbror, forresten! :D

Rikke Amalia

31.10.2017 kl. 22:34
Drea: Tusen takk!

Ååå, så gøy :D Det er så fint å ha noen å dele hele livet sitt med!

julietalivstil

31.10.2017 kl. 23:08
så herlige bilder:)

Rikke Amalia

01.11.2017 kl. 00:25
julietalivstil: tusen takk, koselig du syntes det:)

Otilie S

01.11.2017 kl. 08:19
Åh <3 Dyktige, varme, nydelige Rikke, du er så innmari flink til å sette ord på det. Jeg er glad du er ærlig og deler tanker rundt sykdommen også. Hvil deg godt en stund nå. Klem

Rikke Amalia

01.11.2017 kl. 19:34
Otilie S: Fineste og godeste, Otilie <3 du er noe av det aller beste på denne jord. Så glad jeg er i deg! Mange klemmer

Otilie S

01.11.2017 kl. 21:22
Sååå glad jeg er i deg også, fineste solstråla <3