hits

Rikke Gunnersen

Den hjertevarme storbyen, maten og bivirkningene som flger med den beste medisin

  • Skrevet: 31.10.2017
  • Klokken: 22:20
  • Kategori: Kjrlighet

Hei, mine flotteste! Da er jeg tilbake etter en langhelg i Trondheim, som gikk over all forventning. Som vi har kost oss!! Hvordan er det med dere?

Jeg beskte i hovedsak kusinen min, som bor sammen med kjresten sin and their dog, men vi rakk ogs en tur innom tvillingbroren min og hans kjreste. Det er alltid s godt se dem alle igjen! Vi har alltid vrt en treklver, jeg, broren min og kusinen vr. Vi har vokst tett, til tross for timer og fjord og fjell i mellom oss, og hver sommer har vi delt rom og seng, hverdag og liv, eventyr, gleder og sorger. De tar meg tilbake til tryggheten jeg hadde som barn, hos de finner jeg ro, ro nok til huske hvem jeg er. Med de fles ikke verden like skremmende, det er som om jeg blir et barn igjen, lysten p livet, for vi tre, vi skal jo klare alt sammen.

Processed with VSCO with a6 preset

Vi har tatt livet som det faller seg og gossa oss glugg i hjel! Kusinen min og kjresten hennes har ogs blitt slike planteetere som meg, s vi har egentlig bare spist. Spist og spist og spist og spist, og det er jo f ting som slr det, spr du meg. Igjen blir jeg som et lite barn, for flere av storbyene har virkelig steped up their game de siste rene, og begynner f this plantbased thing figured out, s n m bare smbyene henge seg p, s er vi et steg nrmere better health and a better world (hehe). Det er s mye godt spise, det er bare tullball at veganere kun spiser grnnsaker. Til tross for at alt jeg spiser er plantebasert, s fles det faktisk ut som at jeg spiser frre grnnsaker enn fr, fordi the food is that good!! Ikke at grnnsaker ikke er godt, hadde jeg syntes det hadde jeg vrt fucked, men det smaker s mye mer enn bare grnnsaker.

Processed with VSCO with b1 preset

Vi var ikke innom et eneste sted som ikke solgte eller serverte mat, no joke (utenom en kosmetikk-butikk fordi jeg som vanlig knuste pudderet mitt..), og vi som skulle utforske Trondheims skatter, men vi holdt oss til maten. Jeg tror kanskje min kjrlighet for mat har gtt litt over styr, eller.. vi vet vell alle by now at den faktisk har det, but I cant say hate it. Det virker som hovedfokuset mitt, utenom reiseflget og/eller de jeg besker s klart, har blitt maten. Nettloggen er alltid endels av sk p "vegan placec in.." "veganske alternativer i.." osv. Gudameien, why am I like this, what have I become. Well, da er det vell kanskje sant likevel, at man blir det man spiser. Dobbelthake, I will learn to love and embrace you, du er tross alt worth it. 

N er jeg hjemme igjen og tilbake til havregryn. Fallhyden er stor nr autopiloten m sls av igjen, s i det jeg hadde ftt i meg frokost og var klar til  tusle opp til trening i dag, klaknet jeg fullstendig og vknet ikke fr halv fire. Jeg klarer ikke senke de hye forventningene jeg har til kroppen etter den lille bedringen jeg flte i Februar, selv n som situasjonen har forverret seg litt igjen. Det er som om jeg nekter akseptere dette mysteriet som djevelsk kontrollerer kroppen min, det er s bittert bite det sure eplet og godta nederlaget. Jeg hpte jo s inderlig at bedring betydde frisk denne gangen.

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg skriver sjeldnere om sykdommene og bivirkningene de medfrer, konsekvensene av en tur som den i helgen, for eksempel. Det fordi det er srere og vanskeligere dele enn mine dypeste hemmeligheter. Det er noe som tar hele meg fra meg, og det er vanskelig vite hvordan jeg skal forholde meg til det, det er s fryktelig srt. Det tar selvtillit og selvflelse i fra meg, sammen med kontroll, mestring, rutiner, hverdag og mye av det som gjr et liv til et liv. Det sitter langt inne skrive om meg selv som syk, det er mer utfordrende n enn fr. Jeg liker ikke  definere meg selv slik, p en mte, som syk. Det er ikke noe jeg nsker noen skal se p meg som, men samtidig s er jo dette realiteten, og mitt lfte til meg selv her inne har alltid vrt vre rlig, det vise meg selv menneskelig, det dele ikke bare det gode i livet, med ogs det som kan vre vondt, for her inne skal ingen g ut med flelsen av ikke vre nok, gjre nok, her inne vil jeg at dere skal finne ro i vre menneskelig, og alt som flger med det. Livet vil alltid vre utfordrende, for oss alle, med det skal ogs vre godt, og vi er ingen perfekte, men det er jo det som gjr oss s bra.

Processed with VSCO with b1 preset

N skal jeg tillate meg selv litt hvile, forsetter jeg i fornektelse vil det hele ta livet av meg, og det har allerede tatt det fra meg, s da m jeg gjre det jeg kan for ta det tilbake. Jeg har litt livsglede ta av, n som begeret er fult, takket vre hun som kjenner meg som ingen andre, og byen hun bor i, s tyngre dager kan bare komme, s skal jeg finne tilbake til bker, dyne, te og puter, s fr alt det andre vente, det er ingen hast, jeg skal jo tross alt leve i hundre r til.

Processed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with b1 preset
Bildene er tatt p et av stedene vi spiste, Mat Fra Hagen.

Drea

31.10.2017 kl. 22:24
Fine bilder!

Jeg har ogs en tvillingbror, forresten! :D

Rikke Amalia

31.10.2017 kl. 22:34
Drea: Tusen takk!

, s gy :D Det er s fint ha noen dele hele livet sitt med!

julietalivstil

31.10.2017 kl. 23:08
s herlige bilder:)

Rikke Amalia

01.11.2017 kl. 00:25
julietalivstil: tusen takk, koselig du syntes det:)

Otilie S

01.11.2017 kl. 08:19
h <3 Dyktige, varme, nydelige Rikke, du er s innmari flink til sette ord p det. Jeg er glad du er rlig og deler tanker rundt sykdommen ogs. Hvil deg godt en stund n. Klem

Rikke Amalia

01.11.2017 kl. 19:34
Otilie S: Fineste og godeste, Otilie <3 du er noe av det aller beste p denne jord. S glad jeg er i deg! Mange klemmer

Otilie S

01.11.2017 kl. 21:22
S glad jeg er i deg ogs, fineste solstrla <3