Rikke Gunnersen

Lysere tider

  • Skrevet: 20.04.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom

Jeg utelukker det fysiske i dette innlegget, for det er ikke like toppen, men helt klart bedre enn før, det også, og heldigvis lettere å takle når jeg har det bedre med meg selv, hverdagen og livet.

Det har blitt en uventet utfordring å endelig skulle forholde seg til det å ha det bra igjen, har hatt det vondt så lenge, noe som gjør det til det eneste jeg kjenner til, det eneste jeg har lært meg å mestre, det har blitt til noe som føles trygt. Det skulle jo vært så enkelt å ha det bra, og det føles så merkelig å i det hele tatt skrive om dette, for det er jo for så vidt det også, enkelt altså, enkelt å omfavne det at ting føles bra igjen, det skjer jo nesten litt automatisk, for sånn er vi mennesker, vi har en tendens til å fortrenge det vonde, og derfor glemme å sette pris på det gode, men hos meg, denne gangen, har fortiden satt sine spor, noe som gjør at frykt blir en konsekvens.

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset

Frykten for å bli fanget i det ukontrollerte og ustoppelige havet av depresjon som kan bli en bivirkning av hva livet kan kaste i mot oss. Frykten for å falle helt ned dit igjen, til stedet du frykter mer enn noe annet, der du er fanget i deg selv, hvor ditt ytre og indre blir erstattet med et vesen du ikke kan kjenne igjen, der du må kjempe en uslåelig kamp fullstendig alene, hvor det å ikke klare, ville, orke å leve noe mer, blir et faktum, og all livsglede blir overskygget. Redselen gjør det vanskelig å ikke holde igjen, men det er jo nå det gjelder, det å fokusere på her og nå, ta dag for dag og nyte det gode mens man kan, som min mindfullness-endtusiastiske mamma alltid sier. Det er fortsatt dager som føles uoverkommelige og meningsløse, fremtiden lurer enda frem en gråtkvalt hals bare ved tanken, og det er enda dager jeg enda våkner opp med klumpen i brystet, den såkalte angsten, men det er ikke som før, det er ikke hver time, hvert minutt, hvert sekund, jeg får pustepauser som gir meg rom til å syntes at livet ikke er så verst likevel, og for første gang på to år føles livet bra. 

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Sara

20.04.2017 kl. 20:53
Du er så vakker! Så fint å lese deg skrive gode ord om glade dager. Når du snakker om det onde og dype hullet har du en distanse fra det som jeg ikke har sett på lenge, det gleder!

Rikke Amalia

22.04.2017 kl. 19:14
Sara: Vakringen min, in every way. Du gleder, du gjøre alle dager så mye bedre. Så glad jeg er i deg, min kjære

Evelin

20.04.2017 kl. 21:16
<3

Rikke Amalia

22.04.2017 kl. 19:14
Evelin: <3

Otilie S

20.04.2017 kl. 22:20
Hurra 💛💛💛

Rikke Amalia

22.04.2017 kl. 19:14
Otilie S: Hihi snupp <33

Maja

21.04.2017 kl. 13:04
<3

God helg

Rikke Amalia

22.04.2017 kl. 19:14
Maja: <3 Takk, det samme!
hits