Rikke Gunnersen

To be reborn you have to die first

  • Skrevet: 23.03.2017
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Dikt

Her om dagen fortalte psykiateren min at jeg hadde en sorg over meg, han kunne se det så godt fra stolen sin, da han tittet bort på meg de gangene jeg snakket om kjærlighetssorgen, og om det jeg har mistet til sykdom, både av livet og meg selv, det som vil prege fremtiden min i lang, lang tid. To sorger, dypest i sjela, lengst inn i hjerterota og hardest i ryggraden.

I går hadde jeg en samtale med ei av mine beste venninner, hun som kjenner meg som få andre, hun som vet det som så godt som ingen andre vet, men som samtidig ikke kjenner meg, for hun kjente meg ikke før sykdommen og ikke før kjærlighetssorgen, hun vet ikke hvem jeg er uten, selv om det så klart ikke er sånn at jeg er en helt annen, det er ikke store forskjellene, men sorgene har blitt en del av alt jeg er og alt jeg gjør, de sitter i meg konstant, og falner latteren i det den skal til å slå ut i full blomst, lever som styggen på ryggen og tynger meg, tar kvelertak når jeg venter det minst, så jeg ikke har mulighet til å stritte i mot, de er ukontrollerte og ustoppelige, og jeg husker ikke helt hvem jeg er uten de, kanskje er det dette som er meg. Som hun sa; sorg er ikke en sjele-tilstand, som å være deprimert eller lei seg, sint osv, det er tyngden av et tap, tyngden som kjennes på kroppen fysisk, det er noe du bærer på skuldrene, samtidig som brystet er tungt, hjertet er tungt og pusten tung, sorg gir deg et spesielt drag i ansiktet. Jeg vet ikke helt om det finnes noe mer sant enn det, for hvis jeg tenker tilbake til sommeren for snart to år siden, da jeg skulle møte ei som også er ei av mine beste venninner, men en av de som også kjente meg før sorgene - i det jeg sneiet hjørnet og vi fikk øye på hverandre var det første hun sa "du ser annerledes ut", og det har jeg gjort siden, siden den sommeren, og siden den høsten for snart åtte år siden. Vil jeg en dag kunne være meg igjen, fullt og helt, uten draget i ansiktet? Siterer venninnen min igjen; Blekner noe slikt med tiden, eller blir det sterkere, hvordan fungerer en sånn type sorg? 



Processed with VSCO with 1 preset





@ihjertet

Victoria Larsen

23.03.2017 kl. 20:57
Wow, for et innlegg!!

Rikke Amalia

23.03.2017 kl. 21:19
Victoria Larsen: Åhh.. tusen, tusen takk, søte du!!

23.03.2017 kl. 21:08
Åååå, sååååå flink og for et fint innlegg!

Rikke Amalia

23.03.2017 kl. 21:21
Anonym: Thanku thanku, thanku, så utrolig koselig, fine! Dette gjorde meg glad!

Otilie S

23.03.2017 kl. 22:36
Au, dette gjorde skikkelig vondt i hjertet. Den sorgen altså, er den egentlig mulig å bli kvitt? Igjen så setter du ord på hvordan jeg føler og tenker og det er så vondt og godt og spesielt.

Rikke Amalia

24.03.2017 kl. 17:27
Otilie S: Au, det gjør vondt i hjertet mitt at du får vondt i hjertet ditt av dette. Ja, er den egentlig det? Hater at jeg setter ord på det du føler og tenker, for skulle så gjerne du slapp på tenke og føle det på denne måten, men en dag, snuppa, en dag <3
hits