hits

Rikke Gunnersen

Update; Lately.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjrlighet

Tjohei, alle flotte (og hotte)! Hvordan har dere det, og har dere skjedd noe godt i det siste?
N fles det utrolig lenge siden siste alts, men det er vell egentlig ikke det til meg vre, hehe. Det fles kanskje snn fordi jeg har vrt s travel og at det derfor har skjedd s mye mer enn jeg er vandt med, noe som frer til at jeg egentlig har mye fortelle dere fra dag til dag, mens jeg tidligere har mtte samle sammen happenings flere uker fra hverandre, for ha nok fortelle til at det kan bli et innlegg.

N ligger jeg endelig rett ut i senga igjen, og trykker i meg enda mer sjokolade, som om det ikke har blitt nok godter de siste to ukene.. jeg har ikke telling p hvor mange pizzaer jeg har spist for eksempel. I gr presterte jeg til og med bestille en stor til meg selv da jeg glemte legge ved at den skulle vre liten (det er kanskje noe av det negative ved spise vegansk, at de fleste av de jeg spiser sammen med foretrekker f.eks en pizza med ost og kjtt og det ene og det andre, og sjeldent vil lage eller bestille det samme som meg), noe som frte til at jeg dessverre mtte kaste deler av den for ikke ha spist heele alene. Alts, jeg kan ikke si at jeg ser snn veldig frem til sommeren nr det kommer til kroppen alts.. menmen, jeg tar gjerne konsekvensene for ha kost meg litt ekstra i kanskje litt for mange dager p grunn av godt selskap alts. 



Siden sist har jeg tatt bussen opp til mine to kjre, for bli tatt litt vare p de dagene jeg ikke har klart det selv. Mamma fant frem det nye spillet i rekordfart da mammahjertet kunne kjenne det p seg, at trene mine var p vei, at klumpen i brystet hadde ndd bristepunket, s de holdt litt ekstra hardt rundt meg begge to, fr vi dro med oss tvillingbror og fire trillende lattere p noen runder med "ryktet gr". Vi har fyrt i peisen og sttt p skyter, jeg blir helt flau p egne vegne, for jeg forsvinner rett inn i bobla mi de gangen jeg endelig kan bevege kroppen p den mten jeg fr gjorde hver eneste dag, jeg blir som et lite barn, men det er jo kanskje ikke s rart, for barnet i meg ble liksom aldri helt klar til ta steget videre fr det plutselig bare mtte vokse opp, gjemme og glemme de tingene og drmmene som fr gjorde meg til verdens lykkeligste.

Jeg har vrt p treninger med Frisklivssentralen, starter med kun en dag i uka, men det er nok for meg til fle mestring, til tross for at jeg mtte droppe en, noe som fltes ut som tidenes nederlag. Jeg har tillat meg selv f hjelp, jeg er sta (og holder kortene tett inntil brystet, til tross for at jeg ogs er veldig pen om mer enn de fleste. "Very private people have mastered the art of telling little about themselves, but doing it in such way you think you know a lot.") og derfor tok det meg bare syv r innse at jeg trenger hjelp, for bekjempe denne sykdommen, og seire over depresjonen som har vrt en bivirkning av den. Jeg er livredd og srbar, har alltid klart meg best p egenhnd, men jeg kan ikke vinne alle kamper alene, vi trenger alle noen og noe som kan sttte ryggraden i det den er p nippet til knekke de gangene vi kan kjenne smerten, men ikke forst alvoret ved den. Det gode med at jeg har brukt tid p tillate hjelp, er at jeg har blitt godt kjent med sykdommen og lrt meg selv kjenne s godt det lar seg gjre i en alder av 21. Jeg har litt koll p hva som vil fungere og ikke, s jeg gaper, men kun litt etter litt og forsiktig, over hjelpen jeg kan f og tror vil vre verdt forsket og konsekvensene som kan flge hvis det ikke fungerer.



Jeg har vrt en tur i Trondheim for beske kusinen min og kjresten, feiret innflytting sammen med de og deres venner, noe som var veldig koselig. Det kan ikke beskrives hvor godt det er vre med en som kjenner meg bedre enn noen annen, som leser hver eneste blikk, hver eneste bevegelse, en som vet nr jeg er p grten og nr det er like fr jeg braser ut i latter, en som kjenner meg for alt det gode og vonde jeg er, en jeg kan vre meg selv med, en jeg kan dele mine mest overfladiske og uviktige, mine mrkeste og viktigste tanker og flelser sammen med, og enda vre nok, bra nok.

Rakk ikke mer enn en dag med hvile her hjemme, fr turen gikk videre til familie i Oslo, for hjelpe litt smtt til og for holde bde mor i mamma-perm og syke barn med selskap, samtidig som det ogs er utrolig godt for meg ha noen tilbringe dagene sammen med, noen spise middag med og noen som gir gode klemmer og sprer uendelig med kjrlighet, det kan kurere det umulige.



Igjen ble det kun noen timer hvile fr denne helgen sto for tur, hvor den ultimate venninne-helgen var planlagt. Det var s godt f tilbake snuppa mi i noen dager, vi har flyttet hvert til vrt, og jeg vet ikke lenger hvor mange mil som skiller oss, men hver gang vi mtes gr vi rett tilbake til glansdagene hvor hun gang p gang sto p dren og dro meg opp og ut, etterhvert flyttet inn for en liten periode og aldri lot meg f et sekund alene. Noen ting forandrer seg heldigvis aldri, for srlandschipsen(e) og sjokoladen(e) var igjen plassert i mellom oss mens timene forsvant mellom latter og to pratesjuke jenter, etter vi sent hadde kommet hjem fra en rolig kveld hos bestevenninnen min med sushi, godter og hndballkamp. I gr feiret vi bursdagen til enda ei snuppe, med enda flere snupper, fysren jeg er jammen heldig, tenk s prima det er ha s mange snupper rundt seg da. Som vi koste oss, og hva er vell fylleangst egentlig.. for det er jo snn at - dont regret someting that made you smile, eller hva? Haha. Jeg m le, som vi gosser oss sammen alts.



Hvordan har deres dager vrt, og hva inneholdt deres helg?
Takk for at dere leser og at dere alltid er s gode med meg. Jeg setter s pris p dere. Hper alt er bra.

Otilie S

02.02.2017 kl. 09:32
S herlig lese at du har hatt det fint <3 Det er ingen jeg unner gode yeblikk mer enn deg

Rikke Amalia

03.02.2017 kl. 11:02
Otilie S: Hihi <3 Det er ingen jeg unner gode yeblikk mer enn deg, og de skal komme, just wait and see