hits

Rikke Gunnersen

Hold fast, enda litt til.

Det fles feil starte det nye ret med skrive et overfladisk innlegg om hvor fint jeg har hatt det i julen, til tross for at jeg s klart ogs har hatt det fint, og det takket vre alle de enestende menneskene jeg har rundt meg. Men julen har ogs vrt tung, mest tung egentlig, tunge dager med gode yeblikk vil jeg vell kanskje beskrive den som. Jeg er utrolig takknemlig for livet jeg lever og menneskene jeg fr dele det med, men noen ganger fr alt det vonde litt overtaket.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg har tidligere trodd at jeg har ndd bunnen, bristepunktet, og kanskje p det tidspunktet i livet var det bunnen for meg akkurat da, men alle de gangene var ingenting i forhold til denne. Denne gangen har vrt annerledes, ut av en annen verden, i sekunder og minutter har jeg mistet meg selv fullstendig, og jeg vet ikke helt om jeg klarer kjenne meg selv helt igjen enda, trenger litt mer tid til komme meg.

Processed with VSCO with a6 preset

"Mamma, kan jeg vre s snill  f slippe n? Jeg kan bytte plass med hvem som helst, det er s mange som nsker leve livet jeg ikke lenger er sterk nok til bre p egne skuldre. Hvis dere kan leve godt uten meg, kan jeg f lov til bli borte da? Hvis det finnes en mte jeg kan forsvinne p som om jeg aldri har eksistert, og derfor ikke kan bli savnet."

Aldri fr har klumpen i brystet vrt strre, fylt til randen, selv helt opp i halsen. Den er kvelende, gjemt under ribbena som om de skulle vrt et eget fengsel, bde jeg og klumpen skriker i ren desperasjon for f slippe ut, men til ingen nytte. Det finnes f yeblikk mer ensomme, hjelpelse og sjeledrepende som det, der du blir liggende natt etter natt og kjenner p flelsen, tankene og smerten som n har blitt s ukontrollert og ustoppelig. Du kjemper i mot med alt du har, men snart er det ingenting igjen kjempe med, tviholder p tanken om alt det gode i livet, hvor heldig du er og alle du har leve for og med, mens du i stillhet og i ditt svakeste yeblikk ber til hyere makter om bare kunne f slippe n.


Processed with VSCO with a6 preset

Den eneste grunnen til at jeg deler dette med dere er fordi jeg vet at s mange av dere og andre i verden blir tvunget til fle p alt dette i lpet av livet, uansett hva det er som utlser det, s kan vi alle ha de samme flelsene og tankene. Og nr jeg da selv vet s godt hvordan det fles og hvor livsviktig det er ikke fle seg alene i de yeblikkene, s m jeg bryte enda en tabu og vise at du, jeg og vi skal komme oss igjennom. Aldri nl med f hjelp, jeg vet det sitter langt inne, men i tilfeller som dette s kan du ikke klare deg alene, du trenger hjelp. Det er ingen skam i fle og ha det snn her, det m du huske, uansett hvor svak, patetisk og egoistisk du mtte fle deg, du har ftt nok, og ikke bare du, men ogs kroppen din, sjela di og alt du er, ser ingen utvei, og kjre deg, det er forstelig, men vit at det skal g helt fint. Vi skal klare det her sammen, du skal klare deg, jeg lover, bare strekk ut hnden din, s skal vi prve hjelpe deg s godt vi kan, du er viktig, aldri glem det.

Marie

03.01.2017 kl. 21:52
Takk for at du deler og for at du setter ord p det som er s vanskelig sette ord p. Du treffer meg i hjertet, og rrer ved noe langt inni meg.

<3 klem

Rikke Amalia

03.01.2017 kl. 22:40
Marie: Takk for at du leser og setter pris p det jeg skriver, at det har en betydning for deg, det er alt som betyr noe for meg. Mange klemmer <3

Mamma

03.01.2017 kl. 22:29
❤️😘💗💞❤️

Rikke Amalia

03.01.2017 kl. 22:40
Mamma: Mamsen da <3 S glad i deg, min vakreste