Rikke Gunnersen

Hold litt rundt meg.

  • Skrevet: 24.10.2016
  • Klokken: 20:25
  • Kategori: Sykdom

"Det er flere dager siden sist jeg pustet inn frisk luft, utenom den som sniker seg gjennom den egentlig stengte vifta i veggen. Det er flere dager siden sist jeg så et menneske, utenom de jeg kan se fra vinduskarmen, hvor det hender at jeg blir sittende å se på de og livet som forsvinner med vinden. Det er ofte dager som disse, innestengt og skjermet fra omverden, som om jeg bare er et vitne til alt det som skjer rundt meg, kun en flue på veggen, ikke en del av det hele.




Hjertet slår noen ganger for mye, hardt og tungt, jeg skjelver, en indre uro, jeg kan kjenne det i armene, i føttene, i hodet, i brystet og litt i magen. Det ble så alt for mange tanker denne søndagen, som det alltid blir på søndager, som det alltid blir alle andre dager også, for alle dager har jo blitt til søndager for meg, unntatt fredager, jeg elsker fredager.

Det er noe med det, disse dagene og nettene i sengen, med kun meg selv og tanker til selskap, realiteten om livet og hverdagen, fremtiden. 




En knusende ensomhet treffer meg på dager, netter som disse. Noen ganger føler jeg meg til og med alene, selv om jeg så langt i fra er det. Disse livsviktige kjærlighets-båndene mellom familie og nære venner, de hvor vi lover hverandre å være der for alltid, uansett tid og sted, de hvor vi ser på det som en selvfølge at våre kjæreste skal ta kontakt, hvis de også en dag skulle føle det sånn her. De hvor vi legger fra oss alt vi har i hendene, for å så klart stille opp for de som betyr mest, det er et enkelt løfte, i hvert fall for meg, det vanskeligste løfte å holde, er det hvor vi kanskje lyver til både oss selv og til de rundt oss, om at vi også skal ta kontakt, de gangene det er mørkest. Det er lett å være den som hjelper, men så vanskelig å være den som trenger hjelp. Livredd for å byrde, livredd for å vise hele meg, til enda en som med tiden og tyngden etterhvert vil forsvinne.




Trenger så sårt å bli holdt rundt, det er vondt å innrømme, det svir i stoltheten, så langt bak som til ryggraden, vil klare meg selv jeg også, være den selvstendige og råe kvinnen vi alle snakker om, like queen som Beyonce, men akkurat nå, er det tid for å bite i det sure eplet og være ærlig mot meg selv. Jeg trenger så sårt å føle en annens varme, kjenne på at livet, det er verdt det, og vite at her, akkurat nå, er jeg trygg. Jeg bryr meg mindre og mindre om hvem, hva og hvor, ser på det som et faresignal, i hvert fall til meg å være, men så lenge jeg bare i noen sekunder, minutter, eller gjerne timer, kan få en pause, et pusterom, et avbrekk, kanskje til og med et smil, eller et hint av trillende latter, så betyr det så veldig lite, trenger å føle at hjerte slår på den gode måten, bli fortalt, at dette, dette skal gå bra."
 

Otilie S

24.10.2016 kl. 21:12
Du vakre snuppa mi. Du har så rett i dette med at det er lettere å hjelpe enn å bli hjulpet, og sånne som oss har en tendens til å hjelpe og hjelpe og hjelpe, men så vet vi ikke hvordan vi skal ta i mot hjelp tilbake når vi trenger det som mest. Det må vi øve oss på, lettere sagt enn gjort, men det er viktig. Så når jeg ber deg ta vare på deg selv så inkluderer det at du ber om hjelp og selskap eller bare en klem eller melding de gangene det trengs. Glad i deg. Innimellom er litt tid alene nødvendig, men ikke isoler deg for mye er du snill <3

Rikke Amalia

24.10.2016 kl. 21:34
Otilie S: Åå gull, er så glad at du ikke har slått av nettet ditt i alt dette du skal klare å leve uten, hihi, du har litt av en viljestyrke og selvkontroll du. Som vanlig skriver du så godt, riktig og rørende, så glad og takknemlig for at jeg har deg. Du er så fin. Ta vare på deg selv du også, vennen min, så skal jeg nok klare å ta vare på meg selv også. Isolerer meg kun når jeg må, i det sekundet jeg har mulighet til å stikke hodet ut døren vet du at jeg gjør det, hihi. Glad i deg <3

Vilde

24.10.2016 kl. 22:52
Wow, virkelig kjempebra skrevet, og jeg skjønner til en viss grad hvordan du føler det... har det sånn i korte perioder, men kan ikke relatere heelt - håper du kommer ut til den friske luften igjen så fort som mulig <3

Rikke Amalia

25.10.2016 kl. 22:08
Vilde: Tusen takk for det. Vondt å høre at du vet litt hvordan det er, men også veldig godt å vite at det ikke er sånn hele tiden for deg, håper det blir mindre av de dårlige periodene og fler av de gode! Tusen takk, du er god <3

Alexandra Emilie

25.10.2016 kl. 10:56
Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver, du er kjempe flink med ord noe jeg tror kommer til å hjelpe deg selv i det lange løp <3

Rikke Amalia

25.10.2016 kl. 22:09
Alexandra Emilie: Vondt å lese at du kjenner deg igjen, håper du kommer deg opp og ut snart, ønsker deg masse lykke til, jeg heier og ønsker deg alt godt <3
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits