Rikke Gunnersen

Inn i hjertet

  • Skrevet: 03.10.2016
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Dikt

Føler jeg ikke strekker til her på bloggen for tiden, som i hverdagen og i livet, men det har jeg vell egentlig heller aldri gjort, i hvert fall ikke her inne på bloggen. Er så mye jeg vil gjøre, så mye jeg vil få frem, skape, det klør i fingrene. Hjerte og sjel skriker i håp om å lage en liten sprik som kan tillate meg å snike, krype meg liten ut derfra, og med det endelig blomstre og vokse meg stor. Enda i en fase hvor jeg svever midt i mellom et sted, et sted hvor uvitenhet, usikkerhet og forvirring er dominanter, ingen tegn til bakkekontakt, men igjen.. så leste jeg i går at de som har to ben på bakken står jo stille, og det vil jeg i hvert fall ikke. 



Som vanlig roter jeg meg bort på en aldri så liten bærtur med disse innleggene, starter på noe helt annet enn hva jeg først hadde planlagt å dele. Et evig kaos, litt sånn som meg. Jeg beklager. Det er bare det at jeg føler at jeg ikke lenger klarer å skrive, og derfor hver gang må gi en forklaring på hvorfor innleggene ikke lenger er som de en gang var, dele noen tanker som det over her, så det kanskje er lettere å forstå seg på eller kjenne seg igjen i.



Når det kommer til det å føle at jeg ikke lenger klarer å skrive, så motbeviser jeg jo meg selv hver gang jeg roter meg inn hit, men kanskje blir det tomme ord og setninger, til tross for at det blir langt. Føler en form for skrivesperre. Tar meg selv aldri i å åpne notatene på mobilen, skrive side-lange tekster om alt jeg har i brystet og så gjerne vil dele med dere, som jeg alltid gjorde før. Nå for tiden ender jeg som oftes opp med å holde klumpen i brystet for meg selv, den er vanskeligere å tolke, vanskeligere å sette ord på, forklare og dele, men en gang i blant hender det at jeg skriver små setninger, som jeg liker å kalle de, som noen andre kaller for dikt og poesi, og det fører meg endelig til poenget i dette innlegget - Jeg har startet en ny Instagram profil, kun med disse tekstene. Jeg starter med nostalgi langt tilbake i arkivet, så all fortid etterhvert blir forbi, så jeg kan begynne å dele nuet og en fremtid. Tenkte å bare si i fra, hvis noen ønsker å følge meg der. @ihjertet

Håper mandagen har vært alt annet en blå. Ønsker dere en solfylt uke, mine vakre solstråler.
 

Otilie S

03.10.2016 kl. 21:31
<3<3

Rikke Amalia

03.10.2016 kl. 22:33
Otilie S: <3

Alexandra Emilie

04.10.2016 kl. 12:41
Kjenner meg utrolig godt igjen, Du får ha lykke til uansett <3

Rikke Amalia

04.10.2016 kl. 23:16
Alexandra Emilie: <3

Tina

07.10.2016 kl. 13:33
Kjenner meg så godt igjen i tekstene på instagramprofilen, det er nesten skummelt. Følger den selvfølgelig og i kjærlighetssorgen jeg føler nå kjennes det kanskje litt fint ut.. at noen kan forstå tomheten, og at man ikke er helt alene. selvom det er trist og det knyter seg i brystet mitt når jeg leser noe av det så er det godt å få satt ord på det man føler så sterkt. Screenshotter de fleste, de som treffer meg iallefall og har de lagret på telefonen. <3

Rikke Amalia

10.10.2016 kl. 19:54
Tina: Så fin du er, Tina, tusen takk for en så fin kommentar. Så koselig at du setter pris på diktene mine, skulle så klart ønske du ikke kjente deg igjen i de fleste, men når du først dessverre må det, så er det godt å høre at det hjelper litt. Sender mange klemmer. <3
hits