hits

Rikke Gunnersen

Inn i hjertet

  • Skrevet: 03.10.2016
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Dikt

Fler jeg ikke strekker til her p bloggen for tiden, som i hverdagen og i livet, men det har jeg vell egentlig heller aldri gjort, i hvert fall ikke her inne p bloggen. Er s mye jeg vil gjre, s mye jeg vil f frem, skape, det klr i fingrene. Hjerte og sjel skriker i hp om lage en liten sprik som kan tillate meg snike, krype meg liten ut derfra, og med det endelig blomstre og vokse meg stor. Enda i en fase hvor jeg svever midt i mellom et sted, et sted hvor uvitenhet, usikkerhet og forvirring er dominanter, ingen tegn til bakkekontakt, men igjen.. s leste jeg i gr at de som har to ben p bakken str jo stille, og det vil jeg i hvert fall ikke. 



Som vanlig roter jeg meg bort p en aldri s liten brtur med disse innleggene, starter p noe helt annet enn hva jeg frst hadde planlagt dele. Et evig kaos, litt snn som meg. Jeg beklager. Det er bare det at jeg fler at jeg ikke lenger klarer skrive, og derfor hver gang m gi en forklaring p hvorfor innleggene ikke lenger er som de en gang var, dele noen tanker som det over her, s det kanskje er lettere forst seg p eller kjenne seg igjen i.



Nr det kommer til det fle at jeg ikke lenger klarer skrive, s motbeviser jeg jo meg selv hver gang jeg roter meg inn hit, men kanskje blir det tomme ord og setninger, til tross for at det blir langt. Fler en form for skrivesperre. Tar meg selv aldri i pne notatene p mobilen, skrive side-lange tekster om alt jeg har i brystet og s gjerne vil dele med dere, som jeg alltid gjorde fr. N for tiden ender jeg som oftes opp med holde klumpen i brystet for meg selv, den er vanskeligere tolke, vanskeligere sette ord p, forklare og dele, men en gang i blant hender det at jeg skriver sm setninger, som jeg liker kalle de, som noen andre kaller for dikt og poesi, og det frer meg endelig til poenget i dette innlegget - Jeg har startet en ny Instagram profil, kun med disse tekstene. Jeg starter med nostalgi langt tilbake i arkivet, s all fortid etterhvert blir forbi, s jeg kan begynne dele nuet og en fremtid. Tenkte bare si i fra, hvis noen nsker flge meg der. @ihjertet

Hper mandagen har vrt alt annet en bl. nsker dere en solfylt uke, mine vakre solstrler.
 

Otilie S

03.10.2016 kl. 21:31
<3<3

Rikke Amalia

03.10.2016 kl. 22:33
Otilie S: <3

Alexandra Emilie

04.10.2016 kl. 12:41
Kjenner meg utrolig godt igjen, Du fr ha lykke til uansett <3

Rikke Amalia

04.10.2016 kl. 23:16
Alexandra Emilie: <3

Tina

07.10.2016 kl. 13:33
Kjenner meg s godt igjen i tekstene p instagramprofilen, det er nesten skummelt. Flger den selvflgelig og i kjrlighetssorgen jeg fler n kjennes det kanskje litt fint ut.. at noen kan forst tomheten, og at man ikke er helt alene. selvom det er trist og det knyter seg i brystet mitt nr jeg leser noe av det s er det godt f satt ord p det man fler s sterkt. Screenshotter de fleste, de som treffer meg iallefall og har de lagret p telefonen. <3

Rikke Amalia

10.10.2016 kl. 19:54
Tina: S fin du er, Tina, tusen takk for en s fin kommentar. S koselig at du setter pris p diktene mine, skulle s klart nske du ikke kjente deg igjen i de fleste, men nr du frst dessverre m det, s er det godt hre at det hjelper litt. Sender mange klemmer. <3