hits

Rikke Gunnersen

Det livsviktige ukomfortable, men trygge blikket.

  • Skrevet: 28.04.2016
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Sykdom

Det er s rart, hvor forskjellige de er, disse legene, men de er nok bare som folk flest, de ogs, det m vi huske. 

Men noen av de er s arrogante, de vet det, fr du i det hele tatt har rukket sette deg ned i stolen, reproppene er plugget inn, lurer p hva de hrer p? Ikke p meg i hvert fall. De som gjr deg utrygg, de som kjrer over deg, taler hyest, de som egentlig bare gjr vondt verre, legetimene som resulterer i at du sitter grtende p en benk, fortvilet, og enda mer p villspor enn fr du gikk inn dren. Er det ikke de som skal gjre det bedre da? I det minste prve hjelpe, f deg til se litt lettere p det p vei ut, selv om det kanskje akkurat da ikke er s mye gjre med selve problemet. Er det ikke for hjelpe at de valgte bli akkurat lege? Jeg kan ikke lenger telle p ti fingre hvor mange jeg har mtt, som i forklaringen over, de som har gitt meg redsel for trkke inn dit igjen, de som har ftt meg til si nei til hjelp, heller klare meg p egenhnd.

Men de finnes jo de ogs, de livsviktige og sjeldne, de som ser deg, ukomfortabelt og rett inn i ynene, men trygt, de som hrer, de som lytter, de som fr deg til fle deg som mer enn bare en av mange, de som fr deg til fle deg verdt, og de som prver kjempe for deg, deg som de aldri fr har mtt, og kanskje aldri mter igjen, de som gir deg noe, en hnd p skulderen eller en forklaring, for det holder det, forstelse og et varmt blikk, det holder for meg, det er mer enn nok, s lenge de ser meg, s lenge de lytter. Jeg har mtt to, tre av disse, som i forklaringen over, de som har gitt meg trygghet til trkke inn dit igjen, de som har ftt meg til si ja til hjelp, forst at jeg ikke m klare det helt alene.