Rikke Gunnersen

Bom fast.

  • Skrevet: 21.05.2015
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Sykdom

Jeg skriver ofte notater, lange notater, men jeg fullfører de aldri, ordene strekker ikke til, så etter en stund i arkivet sletter jeg de alltid, de kommer jo aldri noen vei uansett, i dag er det kun tre små tekster igjen i notatene. Men jeg tenker at fullført eller ei, så kanskje jeg får frem noe, kanskje de gir dere noe uansett.

"Jeg visste hvem jeg var før, i hvert fall så godt som en 13 åring kan vite om seg selv, og nå har jeg på en måte skjønt hvem jeg er nå også, og har vært de siste 5 årene, men når jeg gradvis blir friskere, også faller ned igjen, også opp også ned, hvem er jeg da, jeg mister meg selv igjen, akkurat som jeg før ikke spilte håndball mer, som fortsatt er en stor sorg, så tar jeg ikke bilder mer, ikke som før, jeg skriver ikke mer heller, ikke for dere og ikke for meg selv, må jeg miste alt jeg elsker å gjøre for å ha ork til å gjøre det jeg må for å bli frisk. Jeg mister alt jeg er god på, så hvem er jeg nå, hva skal jeg nå."



"Her om dagen var jeg med venninnene mine ut for å sjekke ut hvordan russelivet er, jeg fikk rulle med jentene i russebilen deres, der var ørepropper høyest nødvendig, og dansen sto i taket, for et herlig liv. Men jeg klarte ikke unngå å ta meg selv i å trekke meg litt tilbake, det føltes ut som at jeg var fra en helt annen planet, i en helt annen boble. De kjenner hverandre alle sammen, i hvert fall de fleste, jeg er bare trygg på de få, fra barne- og ungdomsskolen. Det er ofte øyeblikk som det, hvor jeg innser hvor bom stille livet mitt står, jeg er akkurat der jeg var for 5 år siden, jeg har ikke gått et eneste steng, ikke utdanning, yrke, eller fremtidsmessig. Det er mange av de som ikke har stort peiling på hva de skal til høsten, de føler seg like på villspor som meg, men de er i hvert fall på rett vei, jeg krasjet i begynnelsen av ungdomsskolen og har ikke kommet meg ut av vraket enda. Jeg vil også flytte for meg selv, ut av byen, utfordre meg selv, innse at voksenlivet det kommer, og er jeg ikke klar så må jeg være det, jeg vil tjene egne penger, gå på en smell av hvor tungt og beundringsverdig det er."



"Jeg blir bare dårligere og dårligere igjen, så utmattende sliten, jeg har ikke krefter til å bære den tunge kroppen, og ikke for å snakke om det dundrende, tunge hodet. Det svir og brenner helt øverst i magen, og for hvert skritt jeg tar kniper det seg lengre ned. Hva er det som skjer med meg, nå igjen, déjà vu på déjà vu, opp og med, opp og ned, frem og tilbake. Jeg som trodde jeg hadde klart det, kommet meg over denne forbanna kneika, hvordan lot jeg meg lure, jeg er visst forhekset for alltid. Jeg føler meg så alene, så fortapt, jeg prøver med alt jeg har å forklare, finne svar som kan beskrive, men ingenting holder, alle vil så gjerne forstå for å hjelpe, men jeg vet ikke hvordan. Fremtiden ble plutselig så mørk igjen, jeg er så mørkredd, og sitter om fast i nattens labyrint, men jeg finner ikke veien ut uansett hvor hardt jeg prøver, må jeg bli her for alltid."

Tanja Amanda Höglund Pettersen

21.05.2015 kl. 22:01
Så utrolig bra skrevet!

Hadde satt kjempe stor pris på om du tok en titt innom min blogg også! Håper du får en kjeme fin dag videre :)

21.05.2015 kl. 22:50
Kjære jenta mi❤️ Det er tungt. Ingen vil at du skal dit igjen. Jeg vet du har gått glipp av mye skolegang, - og ungdomslivet ditt-, men du har mer erfaring enn de fleste. Du har lært så mye siden du ble syk. Til tross for at du har vært så dårlig, har du alltid empati med andre. Du er blitt så klok. Du er slikt et vakkert menneske💖 En gang skal du óg ha krefter til å danse med den livsgleden som finnes inni deg. Du skal ta for deg av livet, og blomstre🌸❤️

Rikke Amalia

22.05.2015 kl. 00:23
Tanja Höglund Pettersen: Tusen takk for det!!
Det skal jeg gjøre, i lige så:)

Rikke Amalia

22.05.2015 kl. 00:24
Anonym: Fine, gode mamman min, hva skulle jeg gjort uten deg??

Jenny Cornelia

22.05.2015 kl. 00:49
Utrolih bra skrevet, Rikke <3 Kjenner meg igjen i mye av dine tanker.. Det er så vondt når formen vingler så fælt. Man får noen gode dager også tror man at man kan klare hva som helst og tror at DENNE gangen snur det! For så å bli skuffet når smellen kommer. Du er knalltøff, Rikke og ikke minst veldig sterk. Sterk som i at du også tør å være sårbar og ærlig om hvordan dette lille helvete kan være. I tillegg virker du som ei utrolig glad og sprudlende jente. Stå på! Også må vi klamre oss til håpet om at en dag - en dag blir det bedre <3 stor tørsteklem fra ei som vet litt hvordan det er, men ikke helt.

Otilie S

22.05.2015 kl. 02:36
Du får meg bestandig til å gråte med disse tekstene dine, Rikke. Stor klem, vakreste deg <3<3

Rikke Amalia

22.05.2015 kl. 11:40
Jenny Cornelia: Åå, kjære, fine deg <3 Du er knalltøff og sterk skal jeg si deg, og for et hjerte av gull. Jeg heier på deg, og håper så inderlig det snart blir flere opp-dager enn ned-dager for deg. Mange klemmer <3

Rikke Amalia

22.05.2015 kl. 11:41
Otilie S: Fineste Otilie, hva hadde bloggen min vært uten kommentarene dine!! Mange store klemmer, herligste deg <3
hits