hits

Rikke Gunnersen

Bom fast.

  • Skrevet: 21.05.2015
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Sykdom

Jeg skriver ofte notater, lange notater, men jeg fullfrer de aldri, ordene strekker ikke til, s etter en stund i arkivet sletter jeg de alltid, de kommer jo aldri noen vei uansett, i dag er det kun tre sm tekster igjen i notatene. Men jeg tenker at fullfrt eller ei, s kanskje jeg fr frem noe, kanskje de gir dere noe uansett.

"Jeg visste hvem jeg var fr, i hvert fall s godt som en 13 ring kan vite om seg selv, og n har jeg p en mte skjnt hvem jeg er n ogs, og har vrt de siste 5 rene, men nr jeg gradvis blir friskere, ogs faller ned igjen, ogs opp ogs ned, hvem er jeg da, jeg mister meg selv igjen, akkurat som jeg fr ikke spilte hndball mer, som fortsatt er en stor sorg, s tar jeg ikke bilder mer, ikke som fr, jeg skriver ikke mer heller, ikke for dere og ikke for meg selv, m jeg miste alt jeg elsker gjre for ha ork til gjre det jeg m for bli frisk. Jeg mister alt jeg er god p, s hvem er jeg n, hva skal jeg n."



"Her om dagen var jeg med venninnene mine ut for sjekke ut hvordan russelivet er, jeg fikk rulle med jentene i russebilen deres, der var repropper hyest ndvendig, og dansen sto i taket, for et herlig liv. Men jeg klarte ikke unng ta meg selv i trekke meg litt tilbake, det fltes ut som at jeg var fra en helt annen planet, i en helt annen boble. De kjenner hverandre alle sammen, i hvert fall de fleste, jeg er bare trygg p de f, fra barne- og ungdomsskolen. Det er ofte yeblikk som det, hvor jeg innser hvor bom stille livet mitt str, jeg er akkurat der jeg var for 5 r siden, jeg har ikke gtt et eneste steng, ikke utdanning, yrke, eller fremtidsmessig. Det er mange av de som ikke har stort peiling p hva de skal til hsten, de fler seg like p villspor som meg, men de er i hvert fall p rett vei, jeg krasjet i begynnelsen av ungdomsskolen og har ikke kommet meg ut av vraket enda. Jeg vil ogs flytte for meg selv, ut av byen, utfordre meg selv, innse at voksenlivet det kommer, og er jeg ikke klar s m jeg vre det, jeg vil tjene egne penger, g p en smell av hvor tungt og beundringsverdig det er."



"Jeg blir bare drligere og drligere igjen, s utmattende sliten, jeg har ikke krefter til bre den tunge kroppen, og ikke for snakke om det dundrende, tunge hodet. Det svir og brenner helt verst i magen, og for hvert skritt jeg tar kniper det seg lengre ned. Hva er det som skjer med meg, n igjen, dj vu p dj vu, opp og med, opp og ned, frem og tilbake. Jeg som trodde jeg hadde klart det, kommet meg over denne forbanna kneika, hvordan lot jeg meg lure, jeg er visst forhekset for alltid. Jeg fler meg s alene, s fortapt, jeg prver med alt jeg har forklare, finne svar som kan beskrive, men ingenting holder, alle vil s gjerne forst for hjelpe, men jeg vet ikke hvordan. Fremtiden ble plutselig s mrk igjen, jeg er s mrkredd, og sitter om fast i nattens labyrint, men jeg finner ikke veien ut uansett hvor hardt jeg prver, m jeg bli her for alltid."

Tanja Amanda Hglund Pettersen

21.05.2015 kl. 22:01
S utrolig bra skrevet!

Hadde satt kjempe stor pris p om du tok en titt innom min blogg ogs! Hper du fr en kjeme fin dag videre :)

21.05.2015 kl. 22:50
Kjre jenta mi❤️ Det er tungt. Ingen vil at du skal dit igjen. Jeg vet du har gtt glipp av mye skolegang, - og ungdomslivet ditt-, men du har mer erfaring enn de fleste. Du har lrt s mye siden du ble syk. Til tross for at du har vrt s drlig, har du alltid empati med andre. Du er blitt s klok. Du er slikt et vakkert menneske💖 En gang skal du g ha krefter til danse med den livsgleden som finnes inni deg. Du skal ta for deg av livet, og blomstre🌸❤️

Rikke Amalia

22.05.2015 kl. 00:23
Tanja Hglund Pettersen: Tusen takk for det!!
Det skal jeg gjre, i lige s:)

Rikke Amalia

22.05.2015 kl. 00:24
Anonym: Fine, gode mamman min, hva skulle jeg gjort uten deg??

Jenny Cornelia

22.05.2015 kl. 00:49
Utrolih bra skrevet, Rikke <3 Kjenner meg igjen i mye av dine tanker.. Det er s vondt nr formen vingler s flt. Man fr noen gode dager ogs tror man at man kan klare hva som helst og tror at DENNE gangen snur det! For s bli skuffet nr smellen kommer. Du er knalltff, Rikke og ikke minst veldig sterk. Sterk som i at du ogs tr vre srbar og rlig om hvordan dette lille helvete kan vre. I tillegg virker du som ei utrolig glad og sprudlende jente. St p! Ogs m vi klamre oss til hpet om at en dag - en dag blir det bedre <3 stor trsteklem fra ei som vet litt hvordan det er, men ikke helt.

Otilie S

22.05.2015 kl. 02:36
Du fr meg bestandig til grte med disse tekstene dine, Rikke. Stor klem, vakreste deg <3<3

Rikke Amalia

22.05.2015 kl. 11:40
Jenny Cornelia: , kjre, fine deg <3 Du er knalltff og sterk skal jeg si deg, og for et hjerte av gull. Jeg heier p deg, og hper s inderlig det snart blir flere opp-dager enn ned-dager for deg. Mange klemmer <3

Rikke Amalia

22.05.2015 kl. 11:41
Otilie S: Fineste Otilie, hva hadde bloggen min vrt uten kommentarene dine!! Mange store klemmer, herligste deg <3