Rikke Gunnersen

...

  • Skrevet: 08.02.2015
  • Klokken: 21:07
  • Kategori: Sykdom

I det siste, som jeg har vært så mye med vennene mine, i hvert fall mer enn på veldig lenge, føler jeg bare et større og større tomrom etter de siste fem årene, alt jeg har gått glipp av, og om et halvt år skal de fleste ut i verden, til andre steder. Jeg vil spole tilbake, jeg vet ikke til hva, for det ville ikke hjulpet, jeg hadde fortsatt vært syk og ikke orket så mye, men jeg vil bare spole tilbake, ha tiden en stund til, ha de her hos meg en god stund til. Hvor ble ungdomstiden min av, jeg husker bare sengen min og lange timer. Jeg fikk aldri sjansen til å feste av meg behovet for fest, som lever i oss alle i perioder, det sitter enda i meg, som en fjortiss som blir full på burn, det verker helt ut i fingertuppa etter minner som aldri vil forsvinne. Jeg fikk aldri sjansen til å kysse gutten(e) jeg likte, snike meg ut om natten eller blitt med på så mye av det vennene mine har gjort jeg fikk aldri med meg hva som hadde skjedd i helgen, for jeg var jo aldri på skolen. Jeg har så klart fått blitt med på noe, men nå som det føles ut som tiden renner ut, jeg vet den ikke gjør, det er mye mer tid og selv om videregående er over betyr det ikke at vennskap er over, men det føles sånn, for disse 5 årene, de kom så alt for tidlig, det er jo akkurat i alderen hvor vi er ungdommer, i år blir jeg 20, og det føles fortsatt ut som jeg er den jenta på 14 år, jeg skulle bli håndballproff, jeg skulle takke gymlæreren min på barneskolen på idrettsgallaen. Jeg vil dra de med ut på dansegulvet, vennene mine, om de vil eller ei, i to år til, minst, jeg vil være skolelei jeg også, jeg vil være ute med Rebekka og guttegjengen vi var ute med hver bidige dag, jeg vil trene til jeg blir utslitt, godt utslitt, jeg vil være fri som fuglen for hjertet mitt lengter så sårt etter det, det er et stort tomrom som verker hver dag, men hvordan skal jeg klare det når de ikke lenger er her for å danse med meg, og jeg er like stuck og fortapt som jeg har vært så alt for lenge, med tomrommet i brystet etter livet som ungdom, jeg lengter fortsatt etter lekser og håndballtrening, jeg lengter fortsatt etter kysset og de sene sommerkveldene. Hvem var jeg før, hvem er jeg nå og hvem er jeg frisk.

Otilie S

08.02.2015 kl. 22:08
Jeg vet jeg har sagt før at du setter ord på hva jeg føler, men dette er jo bokstavelig talt som om jeg hadde skrevet det selv.

Rikke Amalia

08.02.2015 kl. 22:39
Otilie S: <3
hits