hits

Rikke Gunnersen

Perfekt har ingen fasit s da kan jo det uperfekt vre perfekt.

  • Skrevet: 28.01.2014
  • Klokken: 21:55
  • Kategori: Kropp

Jeg vet ikke helt om jeg klarer f frem poenget jeg s gjerne vil ha frem med dette, men jeg hper dere skjnner litt hva jeg mener, selv om jeg ikke helt forstr det selv. 

Tankene slo meg da jeg og kjresten min satt og snakket om hverandres feil, eller det er jo s langt i fra feil, s det blir ikke riktig kalle det for det, det er jo de tingene som gjr s vi skiller oss fra hverandre, s vi ikke alle er like, s vi alle er vakre p hver vr mte, men dere skjnner hva jeg mener. Jeg ppekte for tusende gang hvor lite det vanvittig fine og til tider kloke hodet hans er, og han ppekte hvor stor nesa mi er, den grisenesa alts. N vil dere sikkert kre oss begge til verdens vrste kjrester, men n m det sies at s mange komplimenter som flyr til den ene og tilbake til den andre p bare en time her i grden er uslelig, for meg er jo han den fineste i verden, og det er det viktig at han vet, men vi er ogs hverandres strste kritikere, p godt og vondt, eller jeg da, han er mest bare p godt, men jeg er litt mer den typen som ikke er s redd for sre, desverre, det er jo rlighet som varer lengst, og det virker det som om han har begynt lre seg ogs, desverre (hehe).


Er du en av de jentene, eller guttene for s vidt, som tar hundre bilder av deg selv, og det er ikke en gang overdrive, og av alle de hundre bildene s er det bare ett som er greit nok, det er s vidt godkjent det ogs, men det gr. Og nr du spr et familemedlem, venn, kjreste eller hva de mtte vre for deg, om hva de syntes om bildet, s fr du ikke helt den responsen du trodde du skulle f. Vedkommende ser ogs igjennom noen av de andre bildene, og syntes de er mye finere enn det du selv valgte ut. Jeg tror dette er fordi som oftes s velger vi de bildene hvor vi minst ligner p oss selv, i hvert fall mange av oss. Jeg f.eks velger sjeldent de bildene hvor nesa mi viser sitt sanne jeg, eller de bildene hvor jeg har vinklet kameraet til den siden smilehullet mitt er p, alts den siden jeg ser p som rottestygg, ikke p grunn av smilehullet, jeg vet ikke hvorfor, den bare er rottestygg, den andre er litt mer okei. Og bare ved pfre to ekstra lag med sminke, snu litt p hodet og treffe det riktige lyset, med andre ord det alt for lyse lyset - s syntes verken kvisene mine, de to tingene som kjennetegner meg mest, og jeg ligner s slettes ikke lenger p meg selv, og ved det s syntes jeg med en gang jeg ser litt mer oppegende ut, litt mindre stygg ut, mens andre foretrekker de gangene hvor jeg ligner p deg selv, for det er da de syntes jeg er vakker.

Penget med det hele er vell at det egentlig er nok s lokisk at vi ser p de fleste personer utenom oss selv som fine, fordi vi har ftt for oss at det vi ser p som feil og mangler hos oss selv, s slettes ikke er kledelig p oss, akkurat som den kjolen som er smashing p venninnen din, men ikke p deg. Mlet med denne forvirrende og mulig elendige teksten er at - s lenge du ser deg selv uten dine strste komplekser s syntes du automatisk at du er litt mindre stygg enn ellers, litt mer sosialtakseptert, for jo mindre du ligner deg selv, jo mer ligner du en annen og med det er du vakrere i dine yne, for i ditt hode er alle untenom deg fin. Mens andre syntes du er p ditt vakreste nr du viser deg som de ser deg, med kompleksene dine, med alle feil og mangler, for uten det er du ikke deg for de rundt deg.


 

Mari Birk

29.01.2014 kl. 03:55
dette er serr det beste jeg har lest!!! Kjente meg S igjen i det du skrev! og det vet du sikkert, jeg liker aldri de bildene dere syns er fine, haha... LOVE YOU RIKKIS <3 du skriver s bra

Rikke Amalia

29.01.2014 kl. 17:03
Mari Birk: Yes du misliker jo alle som er de fineste bildene ever, men alle bilder av deg er vanvittig stunning Birks!! LOVE YOU <3