Rikke Gunnersen

Perfekt har ingen fasit så da kan jo det uperfekt være perfekt.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å få frem poenget jeg så gjerne vil ha frem med dette, men jeg håper dere skjønner litt hva jeg mener, selv om jeg ikke helt forstår det selv. 

Tankene slo meg da jeg og kjæresten min satt og snakket om hverandres feil, eller det er jo så langt i fra feil, så det blir ikke riktig å kalle det for det, det er jo de tingene som gjør så vi skiller oss fra hverandre, så vi ikke alle er like, så vi alle er vakre på hver vår måte, men dere skjønner hva jeg mener. Jeg påpekte for tusende gang hvor lite det vanvittig fine og til tider kloke hodet hans er, og han påpekte hvor stor nesa mi er, den grisenesa altså. Nå vil dere sikkert kåre oss begge til verdens værste kjærester, men nå må det sies at så mange komplimenter som flyr til den ene og tilbake til den andre på bare en time her i gården er uslåelig, for meg er jo han den fineste i verden, og det er det viktig at han vet, men vi er også hverandres største kritikere, på godt og vondt, eller jeg da, han er mest bare på godt, men jeg er litt mer den typen som ikke er så redd for å såre, desverre, det er jo ærlighet som varer lengst, og det virker det som om han har begynt å lære seg også, desverre (hehe).


Er du en av de jentene, eller guttene for så vidt, som tar hundre bilder av deg selv, og det er ikke en gang å overdrive, og av alle de hundre bildene så er det bare ett som er greit nok, det er så vidt godkjent det også, men det går. Og når du spør et familemedlem, venn, kjæreste eller hva de måtte være for deg, om hva de syntes om bildet, så får du ikke helt den responsen du trodde du skulle få. Vedkommende ser også igjennom noen av de andre bildene, og syntes de er mye finere enn det du selv valgte ut. Jeg tror dette er fordi som oftes så velger vi de bildene hvor vi minst ligner på oss selv, i hvert fall mange av oss. Jeg f.eks velger sjeldent de bildene hvor nesa mi viser sitt sanne jeg, eller de bildene hvor jeg har vinklet kameraet til den siden smilehullet mitt er på, altså den siden jeg ser på som rottestygg, ikke på grunn av smilehullet, jeg vet ikke hvorfor, den bare er rottestygg, den andre er litt mer okei. Og bare ved å påføre to ekstra lag med sminke, snu litt på hodet og treffe det riktige lyset, med andre ord det alt for lyse lyset - så syntes verken kvisene mine, de to tingene som kjennetegner meg mest, og jeg ligner så slettes ikke lenger på meg selv, og ved det så syntes jeg med en gang jeg ser litt mer oppegående ut, litt mindre stygg ut, mens andre foretrekker de gangene hvor jeg ligner på deg selv, for det er da de syntes jeg er vakker.

Påenget med det hele er vell at det egentlig er nok så lokisk at vi ser på de fleste personer utenom oss selv som fine, fordi vi har fått for oss at det vi ser på som feil og mangler hos oss selv, så slettes ikke er kledelig på oss, akkurat som den kjolen som er smashing på venninnen din, men ikke på deg. Målet med denne forvirrende og mulig elendige teksten er at - så lenge du ser deg selv uten dine største komplekser så syntes du automatisk at du er litt mindre stygg enn ellers, litt mer sosialtakseptert, for jo mindre du ligner deg selv, jo mer ligner du en annen og med det er du vakrere i dine øyne, for i ditt hode er alle untenom deg fin. Mens andre syntes du er på ditt vakreste når du viser deg som de ser deg, med kompleksene dine, med alle feil og mangler, for uten det er du ikke deg for de rundt deg.


 

Mari Birk

29.01.2014 kl. 03:55
dette er serr det beste jeg har lest!!! Kjente meg SÅ igjen i det du skrev! og det vet du sikkert, jeg liker aldri de bildene dere syns er fine, haha... LOVE YOU RIKKIS <3 du skriver såå bra

Rikke Amalia

29.01.2014 kl. 17:03
Mari Birk: Yes du misliker jo alle som er de fineste bildene ever, men alle bilder av deg er vanvittig stunning Birks!! LOVE YOU <3
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits