Rikke Gunnersen

Borte.

  • Skrevet: 14.01.2014
  • Klokken: 21:08
  • Kategori: Sykdom

Nå er jeg 18år, og hvis vi trekker fra det at jeg kan kjøpe smertestillende, ikke lenger spørre pappa om jeg kan låne kortet hans til å betale noe på nettet, og at jeg har mulighet til å kjøpe alkohol og annet, så føles det ikke så anderledes enn da jeg fylte 12år, nå trenger man jo også penger til alle de tingene, og det har jo ikke jeg, så alt er egentlig som før. Jeg er fortsatt like forvirret over hvor min vei i livet skal gå.

 
Jeg ser andre venninner og bekjente både bestå teori og tar førerkort, feirer bursdag med venner og noen % i glasset, og her sitter jeg og det eneste jeg vet om kjøring er at det minner litt om en hoppende kengeru, i hvert fall den ene gangen jeg kjørte.
 
I det jeg tar turen inn på en butikk, så er det ofte en bekjent eller venninne som står der, yngre enn meg også, det er mange av dem, overalt, og det er jo fint for dem, og koselig for meg, for da får jeg muligheten til å snakke med mennesker igjen, men i det jeg går ut av butikken så føler jeg meg enda mer mislykket enn det jeg allerede gjorde. De tjener egne penger, de kan spare opp, eller bruke de litt som de vil, ikke bare kjøpe seg ting de trenger, men også ting de ønsker seg en gang i blant, de trenger kanskje ikke spørre foreldrene om de kan kjøpe shampo og balsam for dem, de slipper kanskje den dårlige samvittigheten de mulig hadde i en alder av 15, men jeg har den fortsatt, for jeg er fortsatt 15 om vi ser det på den måten, den eneste inntekten jeg har er mamma og pappa, og de gjør jo alt for at jeg skal få kjøpe noe jeg trenger eller ønsker meg, men da får jeg jo bare enda mer dårlig samvittighet, det er jo ikke sånn jeg så det for meg, da jeg så jentene i butikkene, som var rundt 16 - 18år, som håpefull 8åring. Jeg trodde jeg skulle bli en av de, men jeg klarte ikke det heller.
 
Jeg går verken på skole eller ut i dagslys, og det virker ikke som om det vil endres på en stund det heller. Skal jeg gå ut av videregående i det venninnene mine akkurat har fullført legeutdanning, skal jeg tjene penger på egenhånd uten at det er ukepenger fra mamma og pappa, i det min nåværende og forhåpentligvis daværende kjæreste kjøper sin tredje bil, skal jeg flytte ut fra mamma og pappa i det tvillingen min har bodd hjemmefra i mange år, og vurderer å kjøpe et hus til seg selv og familien sin på fire.
 
Tom, ødelagt, utslitt, trist, veldig trist, lei, redd, vondt. Men sånn er det, for de fleste en gang eller flere ganger i livet, det blir jo bedre, en vakker, vakker dag.

 

Jenny Cornelia Ankill Nyborg

14.01.2014 kl. 21:27
Du skriver så fantastisk bra, Rikke <3 stå på!

Tine

14.01.2014 kl. 21:45
Likte det siste bildet utrolig godt :D

Otilie Ravneng Sandvik

14.01.2014 kl. 21:47
Dette fikk meg til å gråte. Jeg lider og føler med deg, Rikke. <3

Åse

15.01.2014 kl. 00:58
Jeg måtte også droppe ut av skolen, for andre gang. Du er ikke alene om å gå glipp av dagslys, lide av "flinke venner" og dårlig samvittighet på toppen av alt annet. Hverdagskost. Vi kommer oss ut av det en dag på den ene eller andre måten! Noen ganger hjelper det å vise fingern til alt (vel, mest sykdommen så klart) og tenke at du skal ta over verden en dag. Vise dem. Bare vent. Kjenner jeg blir nesten aggressiv av å skrive det. Konkurranseinstinktet holder meg åpenbart gående. Og jeg har har noen lyse dager innemellom. Det håper jeg du og har! Gull verdt å ha en støttende kjæreste, veldig glad på dine vegne. Nei, nå ble det mye her. Håper det går litt bedre med deg selvom jeg fortsatt ikke vet akkurat hva som feiler deg (ikke at jeg bet akkurat hva som feiler meg heller for tiden) får lyst til å gi deg en klem. (Ja, jeg har hatt en sjokkerende grei dag i dag)

Rikke Amalia

15.01.2014 kl. 01:55
Åse: Du er definitivt et av de beste menneskene på jord. Vi viser fingern til sykdommene, og noen ganger verden også, sammen, så skal vi reise oss opp igjen, høyere enn Mount Everest, eller min dumhet etter alle disse årene med Google som lærer, som nå viste meg hvordan jeg kunne skrive Mount Everest. Vi fikser det her, du fikser det her, du skal ta verden med storm, du og det fine smilet ditt og det herlige mennesket du er, men det har du jo allerede gjort, men det vet jeg du skal fortsette å gjøre, sterkere og sterkere, større og større. Heier på deg. La oss high five og klemme igjennom her, vise verden at det går det også.
(Sendte deg melding på facebook for et tidligere svar, men jeg er litt som mamma når det kommer til facebook, så jeg vet ikke om det har dukket opp.)

Rikke Amalia

15.01.2014 kl. 01:56
Otilie Ravneng Sandvik: Tenker på deg, ditt vakre vakre menneske <3

Rikke Amalia

15.01.2014 kl. 01:57
Tine: Så koselig!

Rikke Amalia

15.01.2014 kl. 01:57
Jenny Cornelia Ankill Nyborg: Tusen takk, fine du <3 Du også!

Kathrine

17.01.2014 kl. 16:05
Så utrolig godt skrevet! jeg heier på deg, og du hjelper nok flere enn du tror med det du skrever (inkludert meg)! Jeg slipper å føle meg så alene når jeg titter innom din blogg..

minaej

18.01.2014 kl. 04:04
kjenner meg igjen i hvert eneste ord du skriver. følelsen av å aldri være god nok er nesten verre enn å skulle akseptere at man er 18 år og syk, men så har det seg heldigvis sånn at vi er og blir flinkere og klokere på områder hvor "normale" mennesker aldri vil lære noen verdens ting. det tror jeg er en stor fordel for oss.

vet du at du kan søke om arbeidsavklarings-penger hos NAV nå som du har fylt atten? jeg har gjort det selv, og står nå på egne ben når det gjelder økonimi. bare et lite tips, du vil garantert på vedtak, ettersom din situasjon er rimelig lik min, og min søknad gikk igjennom ganske fort.

håper 2014 blir et kanonår for deg, det synes jeg du fortjener!
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits