Rikke Gunnersen

Slutt.

  • Skrevet: 12.11.2013
  • Klokken: 04:12
  • Kategori: Sykdom

Det er slutt, over og ut, igjen, nok en gang. Jeg klarte det ikke, ikke denne gangen heller. Jeg mislyktes, skuffet alle, inkludert meg selv, og jeg har ikke lenger tellingen på hvor mange ganger jeg har gjort nettopp det. Jeg måtte hoppe(droppe) ut fra skolen, kunne jeg ikke heller hoppet ut fra en klippe i stedet, falt og falt og plutselig truffet den harde, kalde, men også fredfulle bakken, og bare blitt liggende, livløs. Kanskje det ville gjort mindre vondt, kanskje det ikke ville ha verket så intenst, så drepende. Kanskje det ville drept meg, men samtidig reddet meg, i stedet for å redde meg, men samtidig slå meg i brystet gjentatte ganger med en stor og spiss sten som etterlater brukne ribben og et knust hjerte. For dette, det er drepende, selv om det bare er for mitt eget beste, jeg vet det er riktig vei å gå, og at jeg lykkes en dag, at alt skjer for en grunn, men det føles ikke sånn, ikke nå. Det føles ut som at bilen som hele tiden har meg i sikte, har truffet meg i ryggen denne gangen, knust den og latt meg ligge der lam og bevisstløs, og jeg kommer ingen vei, ikke denne gangen, jeg er for sliten til å puste, det er slutt, over og ut.

Jeg er mulig så ødelagt, sliten og lei som jeg sikkert fremstår som i teksten over, men dere må vite at jeg har det fint, i hvert fall i forhold til alt for mange andre på denne ondskapsfulle, men samtidig vakre jorda. Jeg er så vanvittig heldig og takknemlig for alle jeg har rundt meg, inkludert dere. For at jeg har blitt født i lille, trygge Norge, med tak over hodet, familie, venner, en stabil fremtid, muligheter, trygghet, opplevelser, sykehus, klær, mat, kjærlighet og så skummelt og alt for mye mer. Jeg er heldig, så himla heldig, og det vet jeg, og det vil jeg at dere skal vite også - jeg skriver denne bloggen for å hjelpe andre, sette ord på hva de dessverre kanskje måtte føle, gjøre så de forhåpentligvis ikke føler seg så alene, for dere er ikke det, alene, aldri. Du vet aldri hvor mange liv du kan redde bare ved å være deg, bare ved å dele din historie, stille deg naken foran en gjeng med mennesker, selv bare ved å smile til ukjente du passerer på gata. Det er verdt et forsøk, for alle fortjener å vite at de aldri er alene, at de er elsket og at de blir sett, alle fortjener en plass her i verden, og har de vanskeligheter for å finne grunner til å beholde plassen, så er det verdt et forsøk, for det finnes alltid grunner, alltid lysere tider i vente, uansett hvor deprimerende og irriterende positivt det høres ut. 
 

Julie hansen

12.11.2013 kl. 08:02
Du har virkelig hjulpet mange, deriblant meg! Jeg tviler på at jeg er den eneste som er evig takknemlig for det! Har selv måttet slutte på skolen for bare ett par uker siden, men det blir bedre, men det vet du sikkert! Håper du kan bruke energien din på positive ting fremover <3

Anna Arnesen Verhaug

12.11.2013 kl. 09:34
<3

Glad i deg, snupp.

Rikke Amalia

12.11.2013 kl. 14:23
Anna Arnesen Verhaug: <3 bestegull

Rikke Amalia

12.11.2013 kl. 14:24
Julie hansen: <3

Eva

12.11.2013 kl. 14:32
Kjære fine vakre deg, du er ikke alene om å føle deg så langt nede .. Jeg vurderer selv å droppe ut av skolen selv om dette året er så himla viktig for meg slik jeg får et vitnemål som er fullere enn det jeg fikk når jeg gikk ut av tredje klasse i 2012, men jeg er redd for at jeg ikke klarer det.. Jeg har også fått meg jobb noe jeg er glad for,men jeg føler meg ikke frisk nok til å jobbe så før jeg i det hele tatt har prøvd må jeg ordne meg sykemelding.. jeg føler at jeg svikter alle rundt meg inkludert meg selv .. jeg er så altfor redd for å miste de rundt meg .. jeg har lyst til å gi opp, legge meg ned og håpe på bedre dager ..

Du er sterk, jeg beundrer styrken din og hvordan du klarer å holde mote oppe i alt det vonde du går igjennom. du er et forbilde for meg og mange andre! <3

Åse

13.11.2013 kl. 01:59
Du er sterk og jeg ser opp til deg for at du er så ærlig som du er. Jeg kjenner meg veldig igjen i .. alt du skriver. Og det er fært å si, men faktisk ganske deilig å vite at jeg ikke er den eneste. Jeg går 2. klasse for 2. gang grunnet sykdom selv og vet ikke om jeg kommer til å klare å fullføre. Har lest bloggen din en lang stund, men har aldri turt å kommentere. Det å droppe ut fra skolen er jo faktisk ikke krise heller, selvom jeg VET at det føles sånn akkurat nå. Dette klarer du. Du er sterk.

Mari i USA, 13/14

14.11.2013 kl. 05:07
<33333333333333333333333333333

love you and miss you

Siren

16.11.2013 kl. 23:44
Takk for at du deler dette med oss <3

Du er et forbilde!

Skjønner at det suger heftig!! Du har sikkert tenkt på det allerede, men jeg spør likevel med fare for å være helt dust. Kunne du prøvd å ta et fag som prevatist eller noe? Bare for å komme i gang å få litt mestring?

Jeg tenker på deg, og håper du snart får det bedre!

Du skal vite at du hjelper mange med denne bloggen hvertfall :)
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits