Rikke Gunnersen

Så kanskje, bare kanskje, er jeg stor nok for noen.

  • Skrevet: 27.09.2016
  • Klokken: 21:01
  • Kategori: Foto



Jeg elsker Instagram, og da sakker vi å virkelig elske, noen vil nok si at det er litt i det meste laget også, avhengigheten er ustoppelig, må tok snart på en liten rehab. Et tidsfordriv som tilbyr koselige bilder som familie og venner publiserer, og masser av inspirasjon og en avkobling fra virkelighet passer meg utmerket. Men det har blitt så mange uskrevne regler, i hvert fall hvis du ønsker å nå langt, bruke det til mer enn bare ukas høydepunkt, mer en plattform du kan inspirere og motivere, ved hjelp av en av dine største hobbyer, bilder. Strever etter å være like flawless som Anniken Jørgensen, Oda og Ingrid Hartmann, Johanna Aure, Hanna Lauridsen og alle de store flotte, men nå har jeg tatt en bit eller tre av det sure eplet og endelig innsett at jeg aldri kan bli som dem, kommer aldri til å oppnå noe så følgertallet stiger betraktelig, det vil nok holde seg sånn her til jeg havner under jorda, feeden min vil aldri bli like interessant, for jeg er bare lille meg, men nå har jeg begynt å syntes at det er helt ok. Så derfor, skal jeg prøve slutte streve, legge fra meg perfeksjonisten, bare være lille meg og håpe jeg er stor nok for noen.

Min instagram tidligere:


For jeg tror ikke det er Instagrams hensikt å få noen til å grue seg til å trykke seg inn, fordi vi ser alt og alle vi skulle ønske vi var, så da må vi ta saken i egne hender, ikke bare legge skylden på Instagram eller andre, men heller på oss selv. Instagram er for å dele, så hvorfor la være dele alt du ønsker å dele, bare fordi du allerede har delt ett bilde de siste 24 timene, og det ikke passer seg å dele to selfies tatt samme dag, eller fire stemningsrapporter fra samme fest? Jo det passer seg, alltid, Instagram er ikke for regler, det er for å dele, så la oss da vell. Hvis noen lar være følge deg fordi feeden ikke ser feilfri ut, så vil du vell heller ikke ha de til følgere, tenker nå jeg. Så klart vil jeg ha så mange følgere jeg har kapasitet til å få, og like mange likes som venninner, men så må jeg jo også vurdere hvor viktig det er, for er det egentlig så viktig? Vil vi ikke heller gå inn på profilen vår og tenke på alle de gode øyeblikkene, enn å tenke på at det bildet aldri rundet 100 liker eller at den blåfargen er litt annerledes enn den andre? Det fineste med Instagram er at vi kan se hverandre og oss selv vokse, endringene over årene, endringene i feeden, endringene i oss selv, og det syntes jeg er så sabla kult. Nå gjør jeg en endring, trenger et nytt kapittel, og om jeg skulle angre i morgen så er det ikke verre enn at det er på'n igjen med rammer og strevingen etter at fargene i bildene skal gå som en rød tråd. Skrevet under et bilde, Instagram 22.08.16.

Min instagram nå:


På en måte.. foretrekker jeg jo kanskje den hvor perfeksjonisten tok fullstendig overhånd, den er jo mer innbydende og fin, men samtidig så har jeg ikke lenger et sykelig press på å føle at jeg må være perfekt der inne lenger, så jeg prøver å stå ved at det holder å bare være lille meg, fortelle det til meg selv i øyeblikkene hvor angeren skimter dagen. Jeg tror endringen er for det beste.


 

  • Skrevet: 27.09.2016
  • Klokken: 21:01
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 2

Dragonfly.

  • Skrevet: 25.09.2016
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Hverdag

"Having flown the earth for 300 million years, dragonflies symbolize our ability to overcome times of hardship. They remind us to take time to reconnect with our own strength, courage and happiness. May your heart be lifted by dragonfly-wings."

Processed with VSCO with c1 preset Processed with MOLDIV 
Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

God søndag, mine skatter. Håper alt er godt.
 

  • Skrevet: 25.09.2016
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Det lille som skal til.

  • Skrevet: 22.09.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Kjærlighet

Arbeidsbuksene er igjen på, de med et dryss femininitet ved hjelp av blomster, de jeg kun kan tillate meg selv å trives i her. Endelig hjemme. Her hvor jeg kan være meg. Bare meg. Og selv da være god nok. Vi trenger alle noen eller noe som vi kan kalle for hjem, som lirker frem tryggheten og varmen. Kjærligheten. Som tillater oss hvile. Noen og/eller noe som tar litt ekstra godt vare på oss, når vi ikke er i stand til det selv.


 

  • Skrevet: 22.09.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Den brutale sannheten, månen og soldengangen.

  • Skrevet: 18.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom

Øverst og viktigst i dette innlegget må jeg tilføye det jeg vet dere som har lest innleggene mine en god stund vet, men som er viktig at de som er nye, eller titter innom tilfeldig også vet, for å ikke mistolke - Jeg har mye å være takknemlig for, jeg er heldig, jeg har mange å leve for og sammen med, jeg har en lysere fremtid enn så alt for mange andre i verden, takket være landet jeg bor i og mulighetene, hjelpen det følger med, og de jeg får dele livet mitt sammen med, det vet jeg. Jeg deler kun innlegg som dette av grunnen jeg skriver i avsnittet under, i håp om å treffe noen som trenger det, noen som føler seg alene. Innlegg som dette blir også veldig rotete, perfeksjonisten i meg hyler som vanlig om å ikke poste, men jeg syntes det må til uansett, for de som trenger å lese det vil syntes det er verdt rotet, og kanskje kjenne seg litt igjen i det også.



I dag skulle jeg egentlig dele et gledelig innlegg med dere, om min overdrevne lykke over å endelig ha fått linser, over å endelig kunne se ordentlig, og hvor mye vakrere alt rundt meg er i forhold til hva jeg trodde det var. Men, igjen.. livets og hverdagens kontraster kom i mellom, de og det jeg har lovet å dele med dere, i troen på at det en dag blir bedre, og at jeg da kan være et bevis, være et levende håp for dere som da er på bunnen. Men nå, nå er det jeg som er på bunnen. Jeg har det ikke bra, og det har jeg ikke hatt på en god stund, det føles så feil å skrive, feil å si, vi lærer oss fra vi er små at det er mest sosialt akseptert å si uansett hvordan ting er, at det går bra. Men det er en ærlig sak, og det er like viktig å dele den og det, som det er å dele det gode.

Vente, vente, vente. Dag inn og dag ut. Venter på at dagene skal være forbi, gå fortest mulig, så jeg endelig kan glemme smerten ved å finne søvnen, selv om den dukker opp der også, den og redselen for å måtte våkne opp til sannheten igjen. Hadde jeg bare hatt krefter til distraksjoner. Stuck, stuck, stuck. Bomfast. Så forbanna vondt, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive følelsen. Smerten. Alt jeg vet er at jeg ikke ønsker å ha det, leve sånn her. 



Jeg tror ikke venninnene mine hadde sett det, sett det før da, før nå, før dette året, sett meg gråte, viste meg sjeldent, om ikke aldri på bunnen, kun for nærmeste familie. De fikk alt på en gang, jeg fikk alt på en gang. Selv offentligheten har sett meg gråte nå. Gående over brua. På senteret. På toaletter. I butikken. På bussen. På fest. Overalt. Jeg skulle aldri bli sånn, sånn her, jeg skulle ikke byrde andre med mine sorger. Jeg skulle ikke gråte. Være svak. Kun være den de kunne være svak med, gråte for, lene seg på. Men jeg ble det, uten valg og uten mulighet til stopp. Ufrivillig. Sorgen tok meg så forbanna hardt, og det så jævlig mange ganger. Har skreket så høyt at jeg vet de i bygget jeg bor i har blitt bekymret. Deiset rett ned i bakken av bunnløs tomhet i brystet i det jeg kunne se fremtiden løpe over veien, forbi husveggen og forsvinne for godt. Snublet gråtende inn i bilen og i armene på bestevennen min. Ligget i armkroken og på brystet til mamma som om jeg skulle vært 8 år igjen.

Og hadde det ikke vært for de, de jeg har rundt meg, hadde jeg reist til Sveits for lengst, betalt for å sovne inn, svakt, men sant. Brutalt ærlig og sårt. Det er vondt å dele en så egoistisk tanke med andre, det er skummelt, for med en sånn tanke er det mange som vil dømme, og noen ta avstand, men det er da det er viktig å huske på at de som kjenner deg vet at du ikke er den tanken, det er ikke det du utstråler når du er blant andre, det er ikke et valg du har tatt, det er ikke heller ikke noe du ønsker, og noe du prøver for alt i verden å få kvelertak på den og ta livet av, før den tar livet av deg. Det er en tanke som må deles, for det er flere enn vi tror som må føle på den i løpet av livet, du er ikke alene om å treffe bunnen hvor det ikke lenger finnes livsglede, hvor ingenting føles verdt det. Om den så bare varer i sekunder, eller over flere år, er det uansett like viktig å bli bevisst på at du ikke er alene om å ha den, selv om du til tider skulle ønske du var det, med tanke på at du selv ikke ønsker din verste fiende å ha den. For det er da vi kan hjelpe hverandre med å forstå at den er forbipasserende, den vil forsvinne med tiden, med vinden, som alt annet vondt, så lenge vi står i det, kjemper i mot, og for å få lysten til å kjempe må vi også høre fra andre som har hatt den at det vil bli verdt det.



Prøver å ikke se på det jeg har mistet som et tap, ungdomstiden, kjærligheten, videregående, fremtiden jeg en gang hadde, erfaringer og lærdom dette samfunnet sier vi må ha for å lyktes, prøver heller se på det som erfaring, en mulighet, en mulighet til å vokse, vokse meg sterkere en hva jeg hadde blitt uten tapene, vokse meg frem til den jeg alltid har vært ment til å være, men kanskje ikke kunne blitt uten det vonde.

Law of attraction, jeg tenker mye på det, mye på hva tanker gjør med oss, hvor mye de kan påvirke og endre, og at det er de tankene og følelsene vi velger å legge fokus på, som har alt å si, at vi kan styre det litt selv, bedre vår egen helse så godt det lar seg gjøre mye alene, med hva vi velger å fokusere på, putte i oss, gjøre for oss selv. Men noen ganger må jeg legge de tankene på si, heller godta at jeg føler som jeg føler, for å ikke gjøre vondt verre ved å føle at det igjen er noe jeg ikke får til, som så mange andre klarer og fremstiller som så enkelt å gjøre, for å ikke glemme at jeg faktisk er syk, kroppen min er syk, den ble syk først, og at det på grunn av det kanskje er sånn at tankene mine har blitt litt syke de også, og ikke omvendt. Men det første steget er jo det å bli bevisst på egne tanker, egne følelser, så vil man med tiden klare å vokse ved hjelp av det, og enn så lenge må vi bare vente til vi en dag er fit for fight igjen, samtidig som vi ubevisst jobber sakte, men sikkert mot en fremgang.

  • Skrevet: 18.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 10

Let´s get comfy together.

  • Skrevet: 14.09.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Hverdag

Instagram: Skikkeligteit, Enkelpoesi, Alexanderfallo, Vondtihjertet, Hjerterot, Merpoesi, Mellomslaga, Tingjegaldrisa, Idakre, Diktertrikkenfrem, Renpoesi, Bareord, Enkeltmenneske, Poesipoesa, Papirhjerte, TrygveSkaug.

Det fineste jeg leser, ingenting treffer mer riktig i hjertet som det disse skriver, så vakkert og sårt. Jeg syntes det er vanskelig å velge ut noen favoritter å legge til her, for jeg har så mange av dem og hvis jeg først starter føler jeg at jeg ikke kan la dere gå glipp av noen, med da blir jeg sittende her i noen dager, så jeg legger  bare ved mine tre nyeste hjerteknusere, så kan dere finne deres egne.

"Han pleide å være følelsen av å endelig komme hjem, og jeg vet ikke hvordan jeg forklarer at han er borte lenger, jeg vet bare at jeg har hjemlengsel hele tiden" @Skikkeligteit

"Hun var regnbuen selv. Men lite hjalp det når han var fargeblind." @Uforstyrret

"Du så på meg da men hei se på meg nå nå nå nå nå jeg danser mye bedre se på meg nå ikke se det du så se på meg nå." @Alexanderfallo

"Jeg fant ingen andre som deg, men jeg fant masse andre greier, så nå har jeg ikke plass til bilen i garasjen." @TrygveSkaug



Tights - Nike, Intersport // Sko - Adidas, Stress Oslo.

Dette innlegget skulle egentlig bare inneholde en overskrift og bilder av mine favoritt tilbehør å slappe av i, med en liten duft av cravingen etter å ha noen å se på film med, men det hender jeg plutselig blir inspirert og kommer på at jeg har mer å si, så beklager liten sammenheng mellom de tre faktorene.
 

  • Skrevet: 14.09.2016
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Family first

  • Skrevet: 13.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Mitt fjerde tantebarn som også er mitt første fadderbarn, stas, ble i døpt i helga, og da står det så klart feiring til. Hele gjengen ble igjen samlet i hovedstaden, selv søster med barn i Tromsø og tvilling i Bodø tok turen for å feire den lille gulljenta. Jeg føler meg så heldig når vi er sammen jeg, så takknemlig og overfylt med kjærlighet. Kaller de alltid for hjertevarmerne mine. Så lenge vi har kjærligheten så skal livet være verdt det. 

Håper så inderlig dere har noen som får dere til å føle på det samme, det unner jeg alle, i hvert fall dere. Det er jo kjærligheten som holder oss gående og i live, det er når vi får kjærlighet vi klarer gi tilbake, det er også derfor jeg ofte har forståelse og sympati for de som kanskje ikke alltid fortjener det (til en viss grense så klart), for det er så mange som dessverre og uheldig ikke får like mye kjærlighet som vi mennesker fortjener, og har vi ikke muligheten til å kjenne på kjærligheten, føle den og lære den så er det vanskelig å vite hvordan vi kan gi og ta i mot den. Vi gir og tar i mot det vi har lært og fått av andre fra vi var små, for vi vet jo ikke bedre enn det, om det er på godt eller vondt, så derfor er det så viktig å spre kjærlighet, selv til de som ikke alltid fortjener det eller klarer ta i mot den.





 

  • Skrevet: 13.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Helge-favoritter.

  • Skrevet: 09.09.2016
  • Klokken: 20:15
  • Kategori: Hverdag

Heisann smukker, og god fredag! Jippi. Noen planer for helga?

Nå som jeg skal ha blitt ei selvstendig kvinne og ikke lenger kan godta det å dele en konto jeg ikke betaler for, så har jeg ikke lenger TV2 Sumo eller Dplay, jeg craver Truls Svendsen og Top Model mer en sjokkis, men jeg får bite i stoltheten til økonomien har samme smaksløk som meg. Jeg har i det minste HBO Nordic, Viaplay og Netflix, og ikke for å glemme NRK, som er gratis, never change u perfect as u are nrk pls. Så her kommer noen av de alt for mange seriene og filmene jeg bruker min tid på, kanskje dere får noen tips til hva dere kan titte på denne helgen.

Hvis vi ser bort i fra sjokoladen, popcornet og det mulige selskapet, så er filmer og serier sikre vinnere nå som helga er her, spesielt for oss uten tv, hehe. Jeg har allerede startet på popcorn-pose nummer 2 for dagen og sjokoladen krangler med sushien for å nå først ned i magen. Helgene, med andre ord hver helg, hvor selvkontroll og selvbilde flyr med vinden, har nok noe å gjøre med det at jeg aldri vil oppnå min ideelle kropp igjen. Meeen livsglede folkens, håper jeg kommer lengre med det enn med drømmekroppen. Jeg har også blitt helt frelst av The Affair som kan ses på HBO Nordic, og er nå allerede på episode 8 i sesong 1, episodene varer i 50 - 60 minutter, og jeg startet i går kveld.. Let´s see where I´m at neste gang vi snakkes, da treffer nok realiteten om mitt ensformige liv dere nok så kraftig, hehe.



Jeg er en gedigen pyse når det kommer til hva øyne ser og ører hører, sånn ble jeg født og sånn vil jeg nok alltid være. Selv halloween-episodene på Disney Channel kan bli litt i det meste laget for min del, til de rundt meg sin store frustrasjon. Det er som oftes jeg som har bestemt hva som skal vises på skjermen oppgjennom årene, de andre lærte fort av sine feil, og sluttet risikere sin egen og min nattesøvn, bet i det sure eplet og lot pysa bestemme. Deres nattesøvn fordi de fikk meg krypende opp i sengen, og min nattesøvn på grunn av nettopp det, mareritt. For eksempel: en gang da jeg så på Farmen slaktet de en gris, og jeg hadde et grotesk mareritt hver natt i hele to uker, altså.. er´re mulig?

Folk som kjenner meg og det faktum at jeg aldri eksponerer øyne og ører for noe skummelt lar seg skremme av fantasien min hver gang jeg ser for meg forskjellig jeg kanskje ikke skulle hatt i tankene, i hvert fall ikke bilder av, uten å ha sett en thriller, skrekk og/eller krigs-relatert film.



Jeg kunne heller ikke se på nyhetene som liten, kunne ikke slenge meg ned i soffakroken sammen med de andre da påskekrimmen kom på, og det kan jeg for så vidt ikke den dag i dag heller. Da jeg hadde kjæreste og han skulle grytidlig på jobb, våknet jeg som oftes også av vekkerklokka og klikket meg inn på sosiale medier og nyheter før jeg tenkte å legge meg til å sove igjen, men det tok alltid så mange timer før jeg klarte sovne at det tilslutt ikke lenger var nødvendig å prøve, for jeg ble så bekymret og oppkavet av nyheter jeg på dagen kanskje ikke ville reagert like sterkt på, så nå leser jeg aldri nyhetene før klokken 10, hehe. Men jeg har blitt litt tøffere med årene altså, gått litt ut av komfortsonen må jeg si. Meeen jeg må bare innse det.. jeg vil alltid være en sucker for romantikk og humor, spennende dokumentarer og min always guilty pleasure - reality. 


Bilder lånt fra Google.

Har dere noen serier eller filmer å anbefale? God helg til dere mine flotte, håper den blir fin.
Klemmer

  • Skrevet: 09.09.2016
  • Klokken: 20:15
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Hårklipp.

  • Skrevet: 08.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

​Hola, gullklumper! Har dere en bra uke? Tenk at det er fredag allerede i morgen.

På tirsdag ble det en liten dagstur til storbyen jeg snart håper å kalle for hjem. Ei litta tur til frissen for å frisse opp frisyren, og det var jaggu på tie, sa nå i hvert fall frisøren en god del (om ikke for mange) ganger.

Hellandussen, det er alltid like merkelig å ta det som nå har blitt den årlige hårklippen. Håret rekker ikke lenger over og forbi boobsa, til speilbildets forskrekkelse, hadde begynt å tro det ikke fantes noe under der, hehe. De unaturlige og bleke tuppene har endelig funnet plass i søppeldunken og hårets endestasjon er igjen god som ny. Digg digg digg.


Jeg har alltid vært mest komfortabel med langt hår, mye på grunn av mitt første møte med frisøren i 2010 - hei bob​. Men også fordi jeg føler det kler meg og mitt runde/ovale ansikt mest, eller.. andre har i hvert fall en tendens til å uttrykke at det er det som tar seg best ut på meg, spesielt de gangene jeg lufter tanken om å klippe meg, da får jeg alltid et streng nei. Så nå bestemte jeg meg for å klippe det litt kortere enn nødvendig, med en litt sånn "only liked me with long hair so I cut it" og "Short hair don´t care" attitude, hehe neiida, men joda - for andres meninger om ditt utseende skal jo ikke stoppe deg fra å gjøre det du ønsker og føler for, selv om det er helt fair å syntes noen kler noe bedre enn annet, så vil jo de som kjenner deg syntes du er vakker uansett, som mamma for eksempel, og kanskje noen andre en dag vil se meg som hun gjør, i samme lys uansett mørke, i hvert fall hvis jeg prøver å begynne å se det litt selv, for det er jo kanskje det vi utstråler som er det viktigste.



Jeg klipper meg hos Gevir i Oslo.

Hvilken hår-lengde foretrekker du på deg selv, har du noen morsomme historier fra frisøren?
Menge klemmer fra meg til dere.

  • Skrevet: 08.09.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 7

Sommerens eventyr og øyeblikk, gjennom bilder og video.

  • Skrevet: 04.09.2016
  • Klokken: 21:12
  • Kategori: Kjærlighet

Sommeren er offisielt over, snufs. Og jeg som enda går og venter.. Jaja, får finne frem boblejakka og satse pengene på neste år. Den som venter på noen godt, venter jo ikke forgjeves har jeg hørt. Og mens vi snakker om godt, så har sommeren vært god da, tross mangel på ønsket sol og varme. Jeg har blitt så godt tatt vare på av nære og kjære. Uavhengig av temperaturen i luften, så har sommeren varmet meg brennhett i hjertet. For alltid svak for sommerkvelder og vin, et glimt i øyet og en trillende latter, vestlandsidyll og østland i solskinn, dager på stranden og norske jordbær, familie, venner og nye bekjente, livets kontraster som glemmes under rosa skyer som hører sommeren med. Håper dere alle har hatt en fin sommer, at dere kan se tilbake på den når kulda kommer og la den varme dere fra topp til tå, og lengst inn i hjerterota.

Tannhjulet - quality - 1080pHD, for bedre kvalitet på videoen.








​Tenk at det allerede er høst, men forhåpentligvis blir den fin den også, det er vell ikke bare jeg som er svak for fargerike blader på bakken og telys i vinduene, en kopp te og en god film i det kveldsmørke nå begynner lure seg tilbake. 

Fortell gjerne om deres sommer i kommentarfeltet, de små og de store øyeblikkene, jeg vil gjerne lese♥
 

  • Skrevet: 04.09.2016
  • Klokken: 21:12
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 8

God helg, solstråler.

  • Skrevet: 02.09.2016
  • Klokken: 20:17
  • Kategori: Hverdag

Endelig fredag, jippi. Som jeg elsker fredag. Håper den er god for dere! 


 

  • Skrevet: 02.09.2016
  • Klokken: 20:17
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 8

Mornin´

  • Skrevet: 01.09.2016
  • Klokken: 10:40
  • Kategori: Hverdag


 

  • Skrevet: 01.09.2016
  • Klokken: 10:40
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 5

300816

  • Skrevet: 30.08.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Mat



 

  • Skrevet: 30.08.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 4

Hvorfor jeg er vaganer.

  • Skrevet: 28.08.2016
  • Klokken: 21:29
  • Kategori: Mat

(Viktig: Jeg er enda i en prosessen om å bli en helt og holdent veganer, for det er jo en prossess. Du må ta det steg for steg, det kan ikke skje over natta, for noen fungerer det kanskje, men er du som meg og de fleste andre, så trenger du tid og tilvenning. Det er lov å gå på en smell eller ti, erfaringen min der er som oftes også bare positiv, fordi jeg da merker hvorfor jeg har valgt å endre kostholdet mitt som jeg har, ved at mage og kropp reagerer negativt, for meg spesielt på melkeprodukter, men også på kjøtt dagene i ettertid, fordøyelsen. Samtidig innser jeg også da at smakene vi før tenkte kom fra dyret og produktet det blir til, så godt som bare er tilsetningsstoffer og krydder - noe du altså kan skape, smakene - på en vegansk og like diggbar måte, bare med plusset at det er bedre for din egen helse, dyrene og miljøet. For meg har dyreproduktet blitt mer konsistens, mens det er det du tilsetter som gir smaken. Men, pinnekjøttet på julaften, og den ene lefsa med kald ribbe og egg 1.juledag, vet jeg ikke om jeg klarer legge fra meg helt enda, tross alt.. Tradisjoner altså, det er det som er, det er jo derfor så mange står så hardt på at de aldri kan bli vegetarianere eller veganere, men så er det jo det at jo, vi alle kan, det handler mer om vi vil eller ei, er villige til å prøve, for pinnekjøttet, det kan nok erstattes, men jeg er ikke helt der at jeg vil det enda, trenger ett år eller to til.)

Hvis du har like lite å gjøre denne søndagen som det jeg har, anbefaler jeg å ta en titt på denne, it will be worth it. Første del handler mest om dyrene, mens andre del handler mer om vår helse som mennesker, og hvordan dyreprodukter påvirker oss og hvorfor vi kanskje ikke er laget for å spise som vi som små har blitt fortalt at vi skal spise. Her finnes det et godt svar på alle dine argumenter. Men så klart, hver sin smak, vi må alle spise det vi ønsker og føler for, men det er jo også viktig å spre realitet, for dette er dessverre noe vi ikke lærer på skolen, men som kanskje er noe av det vi skulle lært, som vi hjelpe oss fremover i livet, mer enn hva 3 + 9 = 12 gjør.



Noe av det mest frustrerende med denne livsstilen, er at det nå på en måte har blitt til en liten trend, noen blir veganere fordi det er det som er inn nå, de gjør det ikke av riktige grunner, de vet ikke nok til å kunne forsvare og argumitere, de drar livsstilen mer ned enn opp, og det kan være veldig frustrerende, men alt i alt, jo flere veganere jo bedre, uansett hva.

Som jeg skrev over, det er en livsstil, ingen diett. Dietter er ikke godt for noe. En diett er over en kort periode, det er ikke noe du kan leve godt på livet ut, det er verken sundt for kropp eller sjel. For hva skjer da når du må slutte på denne dietten, når du må gi etter på sulten og cravingene? Jo, du legger på deg kiloene du gikk av. Hvem er vell lykkelige også på innsiden ved å leve på 800 - 1000 kalorier om dagen? No one, i hvert fall svært få. I stedet for å telle kalorier, tenk heller på hvor de kommer fra, se heller på pakknings-vedlegget, og velg heller alternativer du kan finne i samme hylle, hvor det er minst mulig tilsatt. Det som står først i rekka etter "ingredienser:" er det produktet inneholder mest av. Jeg koser meg sånn med mat, hællandussen som jeg gosser meg, og jeg er en av de vaganerene som kanskje spiser mer enn man har behov for og trenger også, hehe.. upsi. Jeg spiser meg stappmett, så ebda litt til, det kan jo ikke være helt sundt det heller, men akkurat nå så er det nå sånn, så får jeg ta de ytre konsekvensene av det på eget ansvar. 

Jeg startet med dette for rundt 1 år siden, og på det tidspunktet stort sett bare av grunn av egoistiske grunner, min egen helse, men som året har gått har jeg fått flere og større grunner til å fortsette. Gjennom disse 7 årene som syk, har jeg måtte finne distraksjoner som får dagene til å gå rundt, som oftes har det vært igjennom pc. Jeg har sett utallig med filmer og serier, og må si jeg er passe trøtt på det, men så, for 3 år tilbake, fant jeg youtube, eller, så klart, jeg visste jo hva youtube var fra før av, og hadde vært innom der støtt og stadig for å se videoer. Men jeg fant personer å følge, prankere, vloggere, komikere and you name it, og sist, men ikke minst veganere. Bonny Rebecca, Mongo Island Mamma, Freelee The Banana Girl, Niomi Smart og Loni Jane på Instagram. Det endret alt, og det endret meg.

Video etter video, leste artikkel etter artikkel, spiste gradvis mindre kjøtt, og etterhvert mindre melk, egg og ost, altså generelt dyreprodukter. Det føltes ikke lenger riktig for meg å spise kjøtt, av den grunn at jeg rett og slett ikke følte behovet, men også det at jeg ikke lenger følte at kjøtt er noe vi mennesker er skap til å spise, vi fordøyer plantebasert mat mye lettere og mindre trøblete, bedre. Og jo, vi kan få all den næringen vi trenger uten dyrene, selv disse proteinene som alle stresser sånn om, tro meg, se på apene for eksempel. Så klart, jeg støtter de som velger det fult og helt, jeg levde den livsstilen i nesten 20 år, hadde et godt liv, men jeg har bare funnet noe som passer meg, mitt liv og min situasjon akkurat nå mye bedre. Og best av alt, jeg kan faktisk spise meg mett og tilfredstilt, som resulterer i en god del mer energi og næring, uten at det viser tegn til at jeg spiser for det som kunne vært til tre personer på utsiden. Kalorier er ikke farlig så lenge det kommer fra de riktige tingene, vi avhenger av karbohydrater, det er energien vår, og vi skal ikke være redd for de så lenge det kommer av mat som gjør oss godt. Hvis det er noe du craver, hvis du har lyst på alt av godter som kanskje ikke gjør helsa godt, så betyr det at du rett og slett har fått for lite kalorier og karbohydrater den dagen, for lite energi. Dette var noe jeg fikk bekreftet i det jeg ble så godt som veganer og begynte spise nok. Og det stemmer på en prikk, de dagene hvor jeg spiser jevnt og nok, har jeg ikke en gang lyst på sjokolade, og tro meg.. de som kjenner meg, vet at det egentlig ikke skulle vært mulig.


// Mat fra en vegansk resturant/cafe i Oslo, Funky Fresh Foods. Anbefalles til alle uansett kosthold.

Til slutt. Det viktigste for meg med dette, er få frem at vi skal kose oss med mat, vi trenger mat, og det skal ikke være en byrde som det for alt for mange har blitt med tiden. Vi må alle finne vår egen måte, vår gylne middelvei, for da er jeg så sikker på at vi kan få det bra med oss selv, helsa og hverdagen. Vi må så godt det lar seg gjøre stenge ute alle (f.eks) artikler hvor vi blir fortalt at vi ikke kan spise det ene og det andre, og derfor er det også så viktig å for meg å få frem min historie, men fremdeles vise at mitt viktigste budskap er at du må gjøre det som fungerer for deg, samtidig som jeg deler min erfaring når det har gjort meg godt, det jeg har lært, kunnskapen jeg har fått og informasjon jeg har å komme med.

Takk for at du leste, jeg håper det falt i smak! Ha en fin søndagskveld videre, vakre skapninger.

  • Skrevet: 28.08.2016
  • Klokken: 21:29
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 6

The T


// Brandy Melville

Kanoturen, vestlandsidyllen, hverdagen og hippien.

  • Skrevet: 23.08.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Video

Pappa og jeg i kanoen, omringet av norges vakreste natur og solnedgang, i hvert fall i følge mine øyne. Vestlandsidyllen og sommerparadiset. Noe må jo vi to rastløse sjeler finne på også, mens de andre strikker, vi er ikke helt der enda, der borte med denne strikkingen, men har hørt at det kommer med årene.

Det er øyeblikk som det her jeg lever for, spesielt i disse dager. Jeg har sluttet i jobb for å bli frisk, eller, om ikke frisk så bedre. Hverdagen går til serier, matlaging, en tur på butikken og noen dager en liten sykkeltur. Ensformig, men jeg har jo blitt vandt til det nå, det i seg selv, er vell kanskje litt trist, men jeg syntes det er litt fint også jeg, for da setter jeg sånn pris på det lille som blir stort.



Skal si de rundt meg humrer godt i det jeg ikke klarer få øynene bort fra utsikten, eller ikke klarer la være ta bilde av hver minste lille ting, som for de har blitt hverdagslig. I tilfeller hvor jeg som 20 åring skulle kjedet meg en hel del, men hvor jeg i stedet for er strålende fornøyd så lenge jeg slipper sitte alene og titte ut i rommet, time for time, dag etter dag, vi kan gjøre nettopp det altså, sitte i stillheten og ikke gjøre noe som helst, men så lenge jeg har selskap finnes det ikke kjedelig. Og de dagene de kan se stjerner i øya på meg, fordi jeg endelig har det for travelt til å kunne spise hver tredje (eller andre, hehe) time, hvor det for en gangs skyld ikke bare er mat jeg har å fylle dagene med. De kaller meg bare for hippie. 



Selv om dagene kan være tunge, selv om denne uka, måneden eller dette året er en tung tid, en tung fase, så er det også en viktig fase, en viktig tid, for vi lærer alltid noe, som vil gjøre godt når den gode fasen kommer. Så å bli kalt hippie, det kan jeg godt leve med, for det finnes jo kanskje ikke en bedre beskrivelse på livsnyter, og kanskje klarer jeg holde bena på bakken, nyte det like mye da, når det gode kommer, ikke ta noe for gitt. Livet er jo kort, så vi må ta det vi får.



Håper dere har en givende og god uke hittil, og at den fortsetter sånn. Hva fylles dagene med for dere? Takk for at dere tar dere tid til å klikke dere inn her, det betyr så mye, spesielt nå som denne blogg-kulturen starter dø ut, dere er gull verdt.

  • Skrevet: 23.08.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 3
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits