Rikke Gunnersen

Comfy monday


Joggedress // Junkyard

Det som råder dypest

  • Skrevet: 26.03.2017
  • Klokken: 20:36
  • Kategori: Sykdom

Melding til mamma på en sår mandag hvor jeg trengte å lette på trykket og kaoset, for noen uker tilbake. Fant det i arkivet nå nettopp, så tenkte å dele det med dere. Mamma er alltid den som får høre, for hvem gir vell et bedre svar, hvem elsker meg egentlig høyere? Et tanke-kaos uten like, som alltid ender uventet, men som får meg til å forstå hvor problemet kanskje ligger, hva som råder dypest i meg. Frøet som ligger lengst på bunnen under all jorden er lett å overse, når alt det andre vokser seg større over, så godt som umulig å grave frem hovedkilden når det er så mye i mellom. Har en følelse på at jeg ikke er så alene om disse dagene, tankene og følelsene som det noen ganger kan føles ut som, så jeg vil at dere skal vite nettopp det - at du er ikke alene.

Processed with VSCO with a6 preset

"Det er mandag igjen, og livet føles litt uoverkommelig. Som vanlig, intet nytt, en helt vanlig mandag. Ny uke, nye muligheter sies det, en ny start.. men ikke for meg, føles kun ut som enda et nederlag, enda en uke forbi uten mål og mening, så mange uker i arkivet jeg like gjerne kunne vært foruten, har jo ikke klart å komme noe lenger med de uansett. Ting føles litt håpløst, jeg vet ikke om det er mandagen eller generelt bare livet. Den lille treningen jeg har sammen med frisklivssentralen i dag føles mer ut som å bli vekt i militæret 03:45 for å skulle ut i en beinhard øvelse med lite tilgang til mat og drikke, med en sekk tyngre enn egen kroppsvekt og flere mil til fots foran seg. Frisklivssentralen, denne lille treningen, mitt eneste gjøremål for dagen utenom en tur innom butikken, og det føles uoverkommelig? Hva er det for noe svakerier. Tenk på hva alle andre har å gjøre, de har ikke nok timer i døgnet til å rekke alt de skal, mens jeg.. jeg blir liggende å vente på at timene skal fly med vinden, jeg får ikke brukt de på noe vettu uansett.

Processed with VSCO with a6 preset

Mislykka, mislykka, mislykka. Grubler på om det er noe jeg kan fylle dagene med, som får de til å føles litt mindre meningsløse, og så jeg kanskje ikke føler meg fult så ubrukelig. Trener jevnt gjennom hele uka, og med tanke på min sykdomssituasjon så er jo dette noe jeg burde vært sjeleglad over, noe jeg forsåvidt er, jeg er bare ikke fornøyd, for sånn er vi mennesker, vi vil alltid ha mer. Dumme mennesker. Kommer nok til å tvinge meg selv til å tusle bort til treningssenteret endel ganger denne uken også, til tross for at jeg akkurat nå burde tatt en liten pause, når skal jeg egentlig lære? Men det har seg jo sånn at dårlig samvittighet, selvhat og mangel på mestringsfølelse dreper meg og sinnstilstanden min mer enn utmattelsen, selv om det så klart ikke er tilfellet, for det føles kanskje sånn ut akkurat her og nå, men det er jo utmattelsen som er morderen her, i hvert fall kroppens, men i lengden og derfor merker jeg det ikke på samme måte som jeg merker striden i tankene og følelsene.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg trenger noe mer, mer, mer, mer. Noe som vil få meg til å føle meg litt mer.. normal? Litt mer menneskelig og kanskje ikke fult så mislykket. Noe som kan få meg til å ikke bare tenke, men også føle at livet blir bedre, at jeg skal komme meg dit jeg vil en dag, jeg også. Skole og jobb er enda ikke et alternativ, og det er en av de tingene som lirker frem selvhatet, til bristepunktet. Kan jeg ikke bare pushe meg selv? Om det så fører til at jeg blir innlagt på sykehuset, så vil det i hvert fall syntes at jeg prøver, jeg også. For det syntes ikke så godt sånn det er nå, syntes jeg, verken for andre eller meg selv. Prøver jeg egentlig nok? Gjør jeg egentlig det? Kunne jeg ikke bare tatt noen fag? Grått meg igjennom det som alle andre? Trosset sykdom, angst og redsel. Alle andre gjør jo det, jeg risikerer lite tid med venner og familie, og det å ha det bra, ved å gjøre det, men det er jo fåtallet av oss som er lykkelige, vi må jo alle ofre noe for å lykkes her i verden? Så hvorfor har jeg rett på å være det, lykkelig altså? Luke ut alt det kjedelige bare fordi jeg er syk. Det blir bare feil for meg, selv om det ikke er særlig gøy å være syk heller, men det glemmer jeg på dager hvor tankene tar over på denne måten.

Processed with VSCO with a6 preset

Lappen - førerkortet, kunne jeg ikke bare tatt det? Kunne jeg ikke bare fullført det i det minste, som så mange andre? Veien mot den føles så sabla lang, jeg er dårlig på det der med å ta dag for dag når det kommet til ting som det. Jeg er redd, livredd, men hva er det egentlig jeg frykter? Det å ikke være flink nok? Det å feile? Hvem er vell mester i å kjøre når de akkurat har startet? Ingen Rikke, ingen, så hvorfor forventer du hele tiden så mye av deg selv? Så mye at det stopper deg fra å gjøre ting, utfordre deg selv. Jeg vet du er redd, redd for å ikke være bra nok, god nok, føle at du duger, for du har aldri følt deg bra nok, aldri i/til/for noe eller noen, aldri har du følt deg bra nok, aldri, aldri, aldri, og det er ditt såreste punkt, livredd for å bli forlatt, fordi du kun er deg, og at det ikke er nok. For det er jo der alt dette ligger, det du har følt på siden du var lita, ulmet dypest i deg, klar til å slå ut i full flamme den dagen den eneste du har følt deg bra nok for, innser at du ikke er det likevel, og drar i fra deg. 

Processed with VSCO with a6 preset

Som en skjør blomst, det er det du er, som en krystallkule, klar til å knuse i tusenvis av biter. Hvorfor skriver jeg om meg selv i andre-person? men okei let´s just go with it. Sårbar som helst, treffes av de minste ting, og det fordi redselen for å ikke være bra nok, bli forlatt bare fordi du er deg, råder dypest i deg. Desperasjonen over å være god mot alle, hele tiden, så mye at du glemmer deg selv, fordi du er så livredd for at noen andre skal føle på det her, de også. At de skal forstå det de også, hvordan og hvorfor noen kan forlate, slutte å elske dem, som jeg forstår hvordan og hvorfor noen kan forlate, slutte å elske meg, for hva eller hvem er vell jeg å elske, jeg er jo ingenting."

  • Skrevet: 26.03.2017
  • Klokken: 20:36
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 2

Weekend, friyayy

  • Skrevet: 24.03.2017
  • Klokken: 17:22
  • Kategori: Hverdag

God helg, mine vakreste blommor! Endelig er den her, iiih. Dere som har fulgt meg en stund kjenner jo til min kjærlighet for fredager, det er jo verdens beste dag, og det håper jeg dere også syntes, uavhengig av om det betyr fri eller ei. Unn dere noe ekstra digg, og nyt, det er da ikke  mange fredager i året si. Nå som jeg har begynt å trene har fredagene til og med blitt enda bedre, for det betyr treningsfri, og jeg har allerede startet en tradisjon (som jeg også hadde før jeg begynte trene, når jeg tenker meg om.. hehe, helg er helg) med å ture rett på butikken for godsaker før jeg vender snuta hjem og i dusjen etter trening. Små gleder blir så store.




Ønsker dere the best weekend so far this year, kos dere uendelig! Håper dere har medvind om dagen, and if not - så sender jeg millioner med styrkeklemmer, I´m always here. Hugs and kisses til dere alle.

  • Skrevet: 24.03.2017
  • Klokken: 17:22
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 8

To be reborn you have to die first

  • Skrevet: 23.03.2017
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Dikt

Her om dagen fortalte psykiateren min at jeg hadde en sorg over meg, han kunne se det så godt fra stolen sin, da han tittet bort på meg de gangene jeg snakket om kjærlighetssorgen, og om det jeg har mistet til sykdom, både av livet og meg selv, det som vil prege fremtiden min i lang, lang tid. To sorger, dypest i sjela, lengst inn i hjerterota og hardest i ryggraden.

I går hadde jeg en samtale med ei av mine beste venninner, hun som kjenner meg som få andre, hun som vet det som så godt som ingen andre vet, men som samtidig ikke kjenner meg, for hun kjente meg ikke før sykdommen og ikke før kjærlighetssorgen, hun vet ikke hvem jeg er uten, selv om det så klart ikke er sånn at jeg er en helt annen, det er ikke store forskjellene, men sorgene har blitt en del av alt jeg er og alt jeg gjør, de sitter i meg konstant, og falner latteren i det den skal til å slå ut i full blomst, lever som styggen på ryggen og tynger meg, tar kvelertak når jeg venter det minst, så jeg ikke har mulighet til å stritte i mot, de er ukontrollerte og ustoppelige, og jeg husker ikke helt hvem jeg er uten de, kanskje er det dette som er meg. Som hun sa; sorg er ikke en sjele-tilstand, som å være deprimert eller lei seg, sint osv, det er tyngden av et tap, tyngden som kjennes på kroppen fysisk, det er noe du bærer på skuldrene, samtidig som brystet er tungt, hjertet er tungt og pusten tung, sorg gir deg et spesielt drag i ansiktet. Jeg vet ikke helt om det finnes noe mer sant enn det, for hvis jeg tenker tilbake til sommeren for snart to år siden, da jeg skulle møte ei som også er ei av mine beste venninner, men en av de som også kjente meg før sorgene - i det jeg sneiet hjørnet og vi fikk øye på hverandre var det første hun sa "du ser annerledes ut", og det har jeg gjort siden, siden den sommeren, og siden den høsten for snart åtte år siden. Vil jeg en dag kunne være meg igjen, fullt og helt, uten draget i ansiktet? Siterer venninnen min igjen; Blekner noe slikt med tiden, eller blir det sterkere, hvordan fungerer en sånn type sorg? 



Processed with VSCO with 1 preset





@ihjertet

  • Skrevet: 23.03.2017
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 6

Video - Get them calories in.

  • Skrevet: 21.03.2017
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Mat

Altså, jeg klarte bare ikke dy meg jeg, etter å ha snakket med ei av mine beste venninner, som hadde fått høre at hun burde kutte ut poteter og ris, godter og alt annet som er snadder og fint her i livet. Da tenner jeg på alle plugger med en gang, haff.. er jo ikke meningen, men blir bare så utrolig frustrert over hvor feilinformerte vi er, og at så mange heller vil være miserable bare for that summer body, people.. it ain´t worth it, i´ll rather see that glowing smile of yours, find that balance, sistahs. Finn sunnere (dvs, lite tilsetningstoffer, og så naturlig som mulig) alternativer for det du er så glad i, hvis du så absolutt vil ned i vekt, som kan smake så godt som akkurat det samme, om ikke enda bedre, gjør heller en livsstilsendring enn å kjøre på med dietter, de varer aldri evig. Så jeg måtte igjen slå til med tidenes mest uflatterende video, but it´s the truth, så jeg får bare ta meg som jeg er og prøve å se bort i fra det som skimtes i nesa, mens jeg tenker at I´m only human and thank god for that. Haha. Håper den faller i smak hos noen, fininger.

Mitt viktigste budskap: Do you boo, finn din egen balanse, og respekter andres meninger og erfaringer, men lag dine egne og stå for de. Agree to disagree, så lenge det fungerer for deg, og at du og kroppen din har det bra.


Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet.

  • Skrevet: 21.03.2017
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 2

Lately

  • Skrevet: 20.03.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Hverdag

For første gang since forever? har jeg faktisk vært så opptatt de gangene jeg har gjort noe at jeg helt har glemt at kamera og generelt mobil eksisterer, noe som er helt utrolig til meg å være, og der og da egentlig veldig godt, selv om det kan være greit kjipern å ikke ha bilder fra fine dager, kvelder og netter å dele med dere, men sånn er det noen ganger, fikk i det minste slått sammen noen få. Håper helga har vært god, og at alt står bra til med dere, solstråler. 

Kjøretur etter kjøretur, bursdagsfeiring og sushidates. Enda en liten skitur, ikke like lang denne gangen, men skitur er vell skitur? En liten storbytur for å møte venninne på flyplassen som endelig er hjemme fra reise, noe som ble rene fiaskoen med tanke på at vi presterte med å komme minutter etter at hun hadde satt seg i bilen hjemover, grunnet fly i god medvind.. Spillkveld og enda flere kjøreturer, god musikk og alt for mange godter. Har klart å lure inn noen timer med trening også, men den største prioriteringen har vært venner og familie, og det kribler i magen ved tanken på at våren er her, eksamenene minsker for mange av mine kjære og de som har flyttet på seg vender etterhvert derfor mer hjem i helger og i ferier, Trysil-tur står for tur i påsken, og derfra byr mai, juni og juli på utallige med fine dager og kvelder, iiihh som jeg gleder meg.


  • Skrevet: 20.03.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Go to breakfast

  • Skrevet: 14.03.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Mat

Havregrøt, havregrøt, havregrøt, spiser jeg egentlig annet til frokost? Egentlig ikke.. jeg har fullstendig dilla, og sånn har det vært i et halvt år, om ikke lenger. De eneste gangen jeg spiser annen frokost er de gangene jeg er på besøk hos noen. Det er jo såå godt, men for at det skal bli det må du eksperimentere litt, for det er begrensa hvor lenge det er stas med kun havregryn kokt opp i vann til frokost, da går man greit enkelt lei. 

Processed with VSCO with a6 preset

I det siste bruker jeg kun vann de gangene jeg har glemt å handle inn annet, jeg syntes det blir veldig mye bedre med kokosmelk/mandelmelk/rismelk osv. Det hender jeg blander inn litt bokhvete og kanel også, har jeg epler til liker jeg også å la de koke opp sammen med grøten.

Tilbehøret varierer fra tid til annen, men jeg har stort sett alltid mandler og rosiner til, pluss en type søtning, som f.eks lønnesirup, moste bananer eller agavesirup. Det går også ofte i kokos og en type superfrukt/mat, og den siste tiden har det vært gojibær, noe som skal ha sine fordeler: Gojibær inneholder blant annet mer betakaroten enn gulrøtter, 18 aminosyrer, hva enn nå det måtte være, som gjør det til en perfekt proteinkilde for oss veganere. Bærene inneholder også mye annet av viktig næring, som B og C-vitamin, sink, jern og kalsium. De skal ha en positiv effekt på utmattelse - gi energi, og skal være gode for immunforsvaret, det skal visst også redusere kolesterol.

Processed with VSCO with a6 preset

Les om noen fordeler med havregryn HER, som f.eks at det øker forbrenningen og holder deg lenge mett på grunn av langsomme karbohydrater som gir deg et jevnt energinivå, noe som passer meg som blir hangry as can be, helt utmerket, hehe. Det finnes mange andre artikler om det på nettet også, men viktigst er å lage opp din egen mening, med rene fakta i bakhodet.

Før hørte jeg alltid at havregryn gir forstoppelse, noe jeg selv har erfart at er feil, i hvert fall når det kommer til havregrøt, og når det kommer til meg, men vi er jo alle forskjellige. Det er hva vi blander det med som har alt å si, i hvert fall etter min erfaring, hva du spiser før og etterpå. Etter å ha blitt veganer har havregrøt kun vært positivt, mens da jeg tidligere spiste kjøtt, og spiste det før eller etter havregrøt ble det mer trøblete for magen å fordøye, men sånn er det jo med det meste - f.eks frukt, det skal helst før større måltider med kjøtt, f.eks middag, og ikke etter. Frukt og grønnsaker fordøyes fortere og lettere enn kjøtt hos oss mennesker, og skulle du da spise kjøtt før frukt kan du f.eks kjenne på mye luft i magen og/eller ubehag.

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 14.03.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 6

Video, snapchat lately.

  • Skrevet: 12.03.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Video

God søndagskveld, fininger! Håper alt står bra til med dere, og at helga har vært god.

Da sto en ny video for tur. Syntes det er en fin måte å vise dere en annen side ved meg enn den som kommer tydligst frem på bloggen til vanlig. Håper det faller i smak hos noen av dere! Ellers er det jo også veldig gøy å sette sammen sånne videoer for meg selv også da, spesielt det å finne videoer fra noen av mine tyngste perioder, og at det var noen gode glimt selv da.

Det ble til sammen 923 vidoer filmet med snapchat siden i høst, haha, herregud.. hva gjør jeg med livet mitt? Da jeg slo de alle sammen ble det 1 time og 37 minutter, så du kan si jeg har sittet en god del dager og timer med iMovie. Sier seg selv at jeg har måtte droppe en del, til tross for at videoen kanskje enda er litt i overkant lang.. men i kontrast med hva den egentlig var så håper jeg at den er grei, og at det lurer frem noen smil. Det blir litt mye meg, men sånn blir det da venner og families privatliv må respekteres.


Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet.

  • Skrevet: 12.03.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 8

Våren

  • Skrevet: 07.03.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Foto

Det var da jeg fikk øye på deg, jeg skjønte at våren ikke bare er en årstid, men også en følelse.

Processed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with 1 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Bh og bukse - Levis // NA-KD

  • Skrevet: 07.03.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 2

Konsekvenser

  • Skrevet: 05.03.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom

Bilder tatt rett før jeg var på vei ut døren samme dag som notatet ble skrevet. Bærer preg av ei sliten jente, som helst ikke vil syntes for andre.
28.02.2017:


Kroppen er igjen tatt i fra meg, og jeg er fanget. Har time hos psykiater klokken 13:00, klokken er nå 12:01. Jeg og kroppen min er slitne, begge to. Det er bare rukket å bli tirsdag, men det føles ut som søndagen er tilbake. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å tusle meg bort til denne timen, hvor skal jeg ta kreftene fra, og jeg som hadde lovet meg selv å trene rett etterpå. Jeg vil så gjerne, men det går ikke, jeg kan ikke, da mister jeg den helt, jeg må la være å trene i dag, jeg må bare. Kan ikke, kan ikke, kan ikke. Jeg trenger treningen fordi den er min viktigste distraksjon fra tanker, virkeligheten og hverdagen, et pusterom som letter på trykket, men nå i dag og kanskje i morgen, kanskje dagen etter det også, trenger kroppen min en pause, det må jeg bare ofre.

Processed with VSCO with a6 preset

Blir liggende å gruble på hva jeg skal si denne gangen. Sist føltes det ut som at jeg nærmest ble tvunget til å begynne på antidepressiva fordi jeg så og hørtes nedstemt ut. Jeg nektet, men følte meg overkjørt og lite respektert, måtte tilslutt bare ta i mot resept-papiret og tuslet ut fra min andre time hos psykiater, gråtkvalt. 

Kanskje må vi bli litt bedre kjent, så du lærer deg å kjenne meg og mine styrker, for kanskje du da vil forstå at årene jeg allerede har vært igjennom, reist meg fra og kommet meg ut av, gjør kampene jeg kjemper den dag i dag, nærmest til ingenting. Klarte jeg meg uten medikamenter da, så skal jeg klare det også denne gangen.

Processed with VSCO with a6 preset

Ikke misforstå, jeg støtter fult og helt de som velger å bruke medikamenter, for noen ganger gjelder det liv og død, og da er jeg så glad for at det finnes legemidler som dette, og for de som har medfødt sykdom, mangel på viktige stoffer hjernen trenger for å fungere sånn vi trenger at det gjør, eller bare ren og kjær drepresjon de kjemper med alt de har for å komme seg ut av, men som er ukontrollert og ustoppelig - da, da er jeg så glad for at det finnes løsninger som dette, og for at det hjelper så mange. Jeg vet bare at akkurat nå og med livsstilen jeg ønsker å leve er det ikke riktig for meg, så lenge det ikke er høyest nødvendig, da må det bare til, men sånn er det ikke akkurat nå, nå har jeg troen på at kroppen kan kurere seg selv, til en viss grad, og i mitt tilfelle så lenge det ikke finnes medikamenter som kan gjøre kroppen min frisk, så vil jeg fortsette så lenge jeg kan på en naturlig måte. Spise sånn jeg føler er rett, beveger meg, men ikke for mye, fortsette kjempe for det jeg har troen på at skal fungere, og når kroppen min blir frisk, blir kanskje hodet mitt og tankene mine det også, for det var jo kroppen som ble syk først.

Jeg vil føle på alt livet har å kaste i mot meg, som mot alle andre. Jeg vil heller føle smerte hvis det også lar meg føle lykke, i stedet for å bli nærmest likegyldig, i hvert fall i kontrast med mitt følelsesregister akkurat nå. Og derfor syntes jeg det er verdt det uten, jeg skal klare meg, på grunn av nettopp de øyeblikkene fylt med lykke som setter seg dypest i hjerterota, som ligger i meg og varmer meg selv på de dagene jeg ikke klarer legge merke til det.

Processed with VSCO with a6 preset

Så klart ser jeg litt nedstemt ut, jeg er utmattet, kjære deg, da tror jeg det for de fleste av oss føles umulig å late som annet. Det har tatt meg lang tid å forstå det, akseptere det og godkjenne det som en sykdom, og kanskje klarer jeg det ikke fult og helt enda heller, og kanskje er det derfor jeg trenger hjelp. Så jeg forstår om du trenger litt tid til å la det synke du også, vi har alle, meg og mine, vært der. Jeg er syk, og det sitter så langt inne å skrive det, det føles svakt, for jeg vil ikke at noen skal se på meg som det, men kroppen min er syk, og da skulle det dessverre bare mangle at psyken også etterhvert fikk seg en støyt. Spesielt på dager som denne. Hvor jeg kan kjenner konsekvensene komme sakte, men sikkert. Lurer seg opp gjennom ryggmargen, inn i alle kriker og kroker, tynger kroppen og alle dens muskler. Konsekvensene av å fake it till you make it. Konsekvensene av å ha vært aktiv flere dager på rad, enten på treningssenter, på ski eller sosialt, og det høres kanskje så alt, alt for mye ut til mitt tilfelle, men jeg trodde.. og tror kanskje litt enda, at jeg hadde funnet balansen, presser meg selv akkurat nok, ikke for lite, og ikke for mye, jeg er bare der, på treningssenteret, i skiløypa eller sittende blant mennesker jeg er glad i, og det er en seier i seg selv. Konsekvensen av å tro at jeg er på bedringens vei, nærmest frisk, konsekvensen av at andre tror jeg er nettopp det, frisk, og presset jeg lar meg bite på da jeg kjenner det mest. Rikke er frisk, tenker de. I det minste på god vei. Så da må jeg jo være det da. Late som. Lure meg selv og alle andre. For det er jo frisk jeg vil være, så kanskje det er derfor jeg ikke klarer å slukke stjernene i mine egne og andres øyne med realiteten, de gangene det ser ut til at dette skal gå over. 

Processed with VSCO with a6 preset

Den verste smerten er over for meg, psykisk, i hvert fall nesten, enn så lenge. Smerten som ikke lenger dukker opp på alle dager, ikke alltid like dyp og brutal, det er den kun på noen dager, de som det endelig har blitt få av. Til tross for at den der og da er dominant og jævelsk, så forsvinner den ofte med morgendagen, den er på bedringens vei. 

Den smerten jeg ikke trodde fantes, den hvor det føles ut som eneste utvei er å avslutte livet. Den som dukker opp i drømmene, og den som vekker deg om natten i det du endelig har sovnet, gjennomvåt av kaldsvette, tårer og en sår og hes hals. Den som lammer deg og hele hverdagen din, den som tar fra deg alt du er og har. Den som får deg til å tvile på alt det vakre i livet, den som kveler alt det gode. Den som tester deg og hva du tåler til bristepunktet, til det er like før alt i deg knekker og du faller om. Smerten som kommer av så mangt, i mitt tilfelle depresjonen over alle årene viet til sykdom, frustrasjonen rundt nåtiden og tankene om fremtiden, men kanskje mest av alt, smerten som for alltid sitter i meg, ulmer lengst inn i brystet, klar til å slå ut i full flamme på dager jeg forventer det minst, smerten som kommer ved at det som var hjemmet ditt, der du følte deg tryggest, der du ville være for alltid, en dag våknet opp og ikke elsket deg mer - kjærlighetssorgen, det er er sorg og en smerte jeg aldri så komme, den er en av de få tingene her i livet som ikke kan beskrives, forklares, den kan kun føles på for å forstås. Sorgen over et menneske som enda lever i beste velgående, heldigvis, men som ikke lenger lever sammen med deg og aldri skal gjøre det igjen, sorgen og smerten over fremtiden som blir snudd på hodet, hvor ingenting føles som hjemme og alt i og rundt deg føles utrygt. Smerten som gjør meg til den jeg er i dag, den som har lært meg å forstå andre, sette pris på ting jeg før aldri la merke til, den som får meg til å skrive, den som har tatt fra meg alt jeg trodde jeg ønsket i livet, men samtidig gitt meg alt jeg trodde ikke fantes, viktigere og større enn jenta med håndballen.

Processed with VSCO with a6 preset

Kanskje blir jeg bedre ut over dagen, det har en tendens til å være sånn, jeg trenger bare flere timer enn natten har å gi meg, til å hente meg bittelitt inn igjen, få samlet nok krefter til en dag uten overskudd, men i det minste med litt innhold. Kanskje kan jeg med timene etterhvert se lysere på å kunne være med i bursdagen til bestevennen min, selv om jeg egentlig burde holde meg hjemme.

14:29:
Jeg klarer meg bedre nå, som forventet. Denne regla kjenner jeg ut og inn, kanskje ikke så rart når jeg har måtte gå den i snart åtte år. Timen gikk bra, over all forventning. Jeg ble respektert og forstått, ønsket mitt om å enn så lenge holde kroppen ren fra medikamenter ble akseptert, og troen og selvtilliten på at jeg skal klare det her er igjen tilbake. Jeg skal få det bra med meg selv. Med sykdommen. Og med livet. 

15:40:
Nå mangler jeg bare skyss, så kanskje jeg kommer meg til denne bursdagen likevel. 

Processed with VSCO with a6 preset

01:00:
Hjemme og svever nærmest på en rosa sky. Ikke tenk på konsekvensene, ikke tenk på konsekvensene. De tar jeg i morgen, nå skal jeg bare tenke og føle på det at jeg klarte å utfordre meg selv, og at kroppen lot meg stå i det, satte på autopilot og lot som ingenting, tok støyten som vil komme i en eller flere av dagene som følger, så jeg kunne kjenne på mestringen ved å trosse angsten som følger ved å ha måtte tilbringe mer tid alene, enn med andre.

05.03.2017:
Det er søndag og konsekvensene etter alt jeg også har gjort også etter den tirsdagen, etter alt jeg lagt lokk på, har meldt sin ankomst, og jeg tar de på strak arm, for verdt, det er det. 

  • Skrevet: 05.03.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 4

Private people have mastered the art of telling you little about themselves but doing it in such a way you think you know a lot.

  • Skrevet: 02.03.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

Processed with VSCO with a6 preset

Hvis dere har noen spørsmål - fyr løs. Tenker å svare på video en dag sjansen byr seg.

Processed with VSCO with a6 preset
Genser // Junkyard

  • Skrevet: 02.03.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Og jeg som trodde jeg hadde mistet deg.

  • Skrevet: 28.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom

"Kroppen min beveger seg i takt med hjerteslagene. Mine dypeste og mest smertefulle sorger forsvinner, kjøres over og glemmes i skisporet. Jeg får en pustepause, pause fra virkeligheten. Jeg er rolig, puster lettere enn på flere år. Hjertet hopper over et slag, denne gangen ikke fordi jeg ser den jeg er forelsket i, men fordi jeg er.. lykkelig. Greit enkelt fullstendig lykkelig, her jeg går bortover og blir mint på hvor usedvanlig vakker verden og dens natur kan være, blir nærmest på gråten.

Processed with VSCO with a6 preset

Kroppen min beveger seg som om den aldri stoppet, den har enda hver bevegelse inne, det ligger dypest i ryggmargen, dypest i skjelettet og musklene mine, dypest i sjela mi. Jeg kan det her, kroppen min kan det her, dette er noe som for alltid vil være og ligge i meg, selv på mine sykeste og tyngste dager, den jeg er vil ligge å ulme under alt som blir tatt i fra meg, klar til å slippe fri på dager som denne.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Hjertet slår fortere, jeg puster tyngre igjen, men denne gangen på den gode måten, jeg er ikke utmattet, jeg er bare sliten - go´sliten. Jeg kan ikke huske sist, hadde helt glemt hvordan det føltes. Jeg har alltid hatet ski, kan ikke fordra det, alltid vært vandt med å beherske enhver sport, men aldri langrenn, aldri funnet teknikken, men denne gangen.. åtte år siden sist jeg gikk over en mil på ski - elsket jeg det, fordi så lenge kroppen min får bevege seg sånn den er født til å bevege seg, så spiller det ingen rolle hvilken idrett den får gjøre det i, hvor flaut dårlig jeg er i det, hvor mye mindre muskler og kroppskontroll jeg har enn tidligere, for jeg får endelig være meg igjen, og det holder i massevis.



Processed with VSCO with a6 preset

Der var du jo, Rikke.. og jeg som trodde du ikke fantes mer, jeg som trodde jeg hadde mistet deg for lengst, tenkt at du er her enda, og kanskje vil du for alltid leve i meg."

  • Skrevet: 28.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6

Kanskje er de minste tingene som er størst.

  • Skrevet: 26.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Video

Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet.
  • Skrevet: 26.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 4

Hurt an artist, and you´ll see masterpieces of what you´ve done

  • Skrevet: 22.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

Du vokser aldri så mye, som de gangene det er eneste måte å overleve på. Du må vokse deg større, sterkere, se over og forbi, tvunget til å gå videre fra et sted, du trodde du ville være for alltid.

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 22.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Travel frøken

  • Skrevet: 19.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Hålaa, mine vakreste blomster! Hvordan har dere det, og hvordan har helgen dere vært? Tenker på dere støtt.

Min har vært travel as can be, men totally worth it, for fyfela, for en fin helg jeg har hatt, til tross for mangel på ønsket energi. Startet helgen kjørende rundt i denne lille byen i flere timer, med en av mine beste, definitivt en av mine favoritt-ting å gjøre her i verden. Godt med en rolig fredag de gangene lørdagen er ekstra travel, for travel.. det ble den.

Jeg skulle rekke to feiringer, en i Oslo, som er 1 1/2 time herfra, og en som er en halvtime herfra (egentlig.. men vi klarte å kjøre oss bort, og havnet på ustrødd glattis, pjuh, heldigvis gitt det fint til slutt, til tross for en times forsinkelse.. hehe), en helt annen retning enn Oslo. Utrolig nok funket det, var fremme i Oslo klokken 18, hev i meg litt mat, for så å vorse med de fineste jentene i storbyen, etterfulgt av å løpe til trikken, og igjen til toget. Hadde heldigvis to helter som sto klare 23:30 for å plukke meg opp, og vi var omsider fremme på den andre feiringen til klokken 01, til tross for at det ble sent, var det enda god stemning, og det hele ble utrolig gøy, gikk over all forventing, som vi danset og koste oss. Var ikke i seng før 05, så i dag har jeg så vidt reist meg opp fra sengen, men det er jo øyeblikk som disse som gjør konsekvensene verdt det.

  • Skrevet: 19.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0
Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 21 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits