Rikke Gunnersen

Hurt an artist, and you´ll see masterpieces of what you´ve done

  • Skrevet: 22.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

Du vokser aldri så mye, som de gangene det er eneste måte å overleve på. Du må vokse deg større, sterkere, se over og forbi, tvunget til å gå videre fra et sted, du trodde du ville være for alltid.

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 22.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Travel frøken

  • Skrevet: 19.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Hålaa, mine vakreste blomster! Hvordan har dere det, og hvordan har helgen dere vært? Tenker på dere støtt.

Min har vært travel as can be, men totally worth it, for fyfela, for en fin helg jeg har hatt, til tross for mangel på ønsket energi. Startet helgen kjørende rundt i denne lille byen i flere timer, med en av mine beste, definitivt en av mine favoritt-ting å gjøre her i verden. Godt med en rolig fredag de gangene lørdagen er ekstra travel, for travel.. det ble den.

Jeg skulle rekke to feiringer, en i Oslo, som er 1 1/2 time herfra, og en som er en halvtime herfra (egentlig.. men vi klarte å kjøre oss bort, og havnet på ustrødd glattis, pjuh, heldigvis gitt det fint til slutt, til tross for en times forsinkelse.. hehe), en helt annen retning enn Oslo. Utrolig nok funket det, var fremme i Oslo klokken 18, hev i meg litt mat, for så å vorse med de fineste jentene i storbyen, etterfulgt av å løpe til trikken, og igjen til toget. Hadde heldigvis to helter som sto klare 23:30 for å plukke meg opp, og vi var omsider fremme på den andre feiringen til klokken 01, til tross for at det ble sent, var det enda god stemning, og det hele ble utrolig gøy, gikk over all forventing, som vi danset og koste oss. Var ikke i seng før 05, så i dag har jeg så vidt reist meg opp fra sengen, men det er jo øyeblikk som disse som gjør konsekvensene verdt det.

  • Skrevet: 19.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

Mine tatoveringer

  • Skrevet: 15.02.2017
  • Klokken: 20:34
  • Kategori: Kjærlighet

Ihh, jeg kan´ke tro at jeg ikke har publisert noe om dette her inne før i dag, i morgen er det jo allerede en uke siden. Må innrømme at grunnen er den at vinterværet skinner dårlig inn vinduene, og plasseringen til den ene gjør det litt vanskelig å få bildene jeg ønsker, meeen jeg tenker at jeg deler de med dere nå, så får det heller komme bedre bilder etterhvert.

For en uke siden tok jeg endelig til meg motet og ringte Attitude Tattoo Studio i Oslo, etter mye om og men om hvem jeg skulle gi æren av å merke meg for livet. Jeg valgte ei som heter Miriam, utrolig god jente, og jeg vil definitivt tilbake dit. På nettsiden deres står det at det må forventes 1 måneds ventetid, noe jeg syntes var supert, for da kunne jeg barske meg selv enda mer opp, og få spart opp mer penger til tatovering og reise. Skal si det var like før Rikkisen falt ut av senga da den jeg snakket med slo til med å si "Vi har ledig i morgen klokken 13:30, passer det?" ... asså, dere skulle sett meg, det eneste jeg klarte lure ut av meg i sånn la oss si to minutter (?!) var "ehm". Jeg tror ikke hjernene min har tenkt noe så heftig før; Rekker jeg toget? Har jeg penger nok? Er jeg klar? Hvorfor gjør jeg dette? Også plutselig, før jeg rakk å bli enig med meg selv "Ja, det passer veldig fint det" ... igjen, dere skulle sett meg. Jeg måtte bare, hvor skjebnebestemt var det ikke at jeg fikk time på det tidspunktet jeg trengte det mest, for virkelig, det var ingenting jeg trengte mer enn akkurat det den dagen, å komme meg ut og se at livet det må gå videre, jeg skal jo klare meg, jeg også, alt skal gå over, så lenge jeg fortsetter å jobbe fremover. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg sendt mail for å utvide timen med enda en time, for å ta enda en, nå som jeg først var i gang.



Denne har jeg grublet lenge på, for finnes det egentlig et ord godt nok til å beskrive hvor heldig jeg er for å ha alle de jeg har rundt meg? Finnes det egentlig et ord stort nok til å hedre de som de fortjener det mest? Et ord jeg kan bære på kroppen min for alltid, så alle jeg møter på veien kan legge merke til det, og med en gang forstå hvor takknemlig jeg er. Jeg er ikke helt sikker på om det ordet finnes, men jeg kom i det minste frem til dette, selv om det ikke når helt i mål. Jeg er elsket, og det finnes ikke større gave her i verden. Jeg har blitt elsket, jeg har elsket og jeg skal gjøre det igjen. Denne er til alle jeg jeg er glad i, til de som alltid minner meg på at jeg betyr noe, er viktig og elsket, på dager jeg trenger å kjenne og huske på det mest. Til alle jeg får dele livet mitt med, til alle som er grunnen til at jeg enda er her.



Så til min siste (enn så lenge). Den som er til meg selv. Langs ryggraden, fordi det er den som holder meg oppe. Den som er for alle disse årene med sykdom og alt det følger med. Håpløsheten. Skrikene. Desperasjonen. Det mørkeste av de mørkeste. De øyeblikkene jeg virkelig trodde jeg ikke skulle komme meg igjennom. For de gangene jeg har skreket, med det siste som har vært igjen av meg, som oftes alene, noen ganger rundt mine aller nærmeste, at; jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer. Men mest av alt, for stemmen, som alltid har dukket opp, på de mest livstruende øyeblikkene, stemmen som har trengt seg igjennom det umulige fordi den har måtte, fordi den har visst, at jo; du skal klare deg, fordi du må, du har ikke annet valg, du skal klare deg.

  • Skrevet: 15.02.2017
  • Klokken: 20:34
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 14

Om litt, eller om lenge, trenger du kanskje ikke late som mer.

  • Skrevet: 14.02.2017
  • Klokken: 20:39
  • Kategori: Kjærlighet

Processed with VSCO with a6 preset 
 
Processed with VSCO with a6 preset 
 
Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 14.02.2017
  • Klokken: 20:39
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Øyeblikkene

  • Skrevet: 13.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Heihei, mine fine gull! Hvordan har helgen deres vært?

Jeg startet helgen med en tur til hovedstaden hvor jeg endelig gjennomførte et ønske jeg har hatt så lenge jeg kan huske, følger du meg på Instagram vet du det allerede, med if not - så dukker det veldig snart opp her, hihi iih.



Ellers gikk helgen til familie, viktig å gjøre litt stas på at tvillingen endelig har kapret drømmedama, og vi med det har et nytt familiemedlem. Har kost oss glugg med bålpanne og pinnebrød, kalde tær, fingre og kropper som fort varmes oss av den nye peisen (endelig!!), sjokolade og marshmallows, spill og enda mer mat og godter, og sist, men ikke minst - tonnevis med kjærlighet og lykke-fulle øyeblikk.

  • Skrevet: 13.02.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Fredags lykke

  • Skrevet: 10.02.2017
  • Klokken: 19:00
  • Kategori: Hverdag

God helg til dere, mine kjære! Dere er verdt mer enn gull. Noen planer for helga da?

Tusen millioner trillioner takk for alle kommentarer og meldinger på forskjellige sosialemedier, jeg blir helt slått i bakken og vanvittig rørt. Det betyr så mye for meg at dere setter pris på at jeg deler. Dere er så bra, og jeg er virkelig den heldigste på jord som har denne plattformen så jeg kan bli bli litt kjent med dere. Elsk elsk elsk. Så mye kjærlighet til dere, vakreste.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 10.02.2017
  • Klokken: 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 4

Det er det

  • Skrevet: 05.02.2017
  • Klokken: 21:24
  • Kategori: Video
Det finnes ingen dag mer passende enn å dele dette på. Dagen tok en uventet vending og jeg kjenner at det å våkne opp i morgen føles litt uoverkommelig, jeg klarer verken spise eller bevege meg, har sittet i mørket og på badegulvet siden jeg kom hjem. Heldigvis hadde denne videoen rukket å laste seg opp mens jeg var borte, og jeg ble tvunget til å se igjennom den enda en gang før publisering, og da innser jeg at selv for meg selv så gir den håp om bedre dager, gode øyeblikk som gjør dager som denne verdt å kjempe seg igjennom. For det er nettopp det jeg vil med å dele denne videoen, og det er at selv om det kun treffer en eller to små sjeler, så er det nok for meg, så lenge det har hjulpet noen, så lenge den ga noe til noen, jeg håper bare at en som virkelig trenger det kan finne noe i den å holde fast på, så personen vil bli her hos oss litt til.

Just wanna say the biggest thank you til mine kjæreste, fineste og godeste familie og venner, spesielt på dager som denne, og som de i videoen, men også på de gode, for ingenting hadde vært godt uten de. Og dere da så klart, jeg er så glad i dere alle sammen.


Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet.
  • Skrevet: 05.02.2017
  • Klokken: 21:24
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 26

Night out

Processed with VSCO with n1 preset Processed with VSCO with a6 preset
Kjole // Nelly

Weekend ready

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Sko - Na-kd // Bukse, levis 501 - Na-kd

En kjærlighet så ekte, men ikke rett.

  • Skrevet: 01.02.2017
  • Klokken: 21:53
  • Kategori: Kjærlighet

Det er på de dagene noen spør meg uforventet om deg, en vilt fremmed, en psykiater, en flørt eller en av mine nærmeste, jeg innser hvor vakkert alt dette egentlig er, kjærligheten, men også sorgen som følger de gangene den ikke er rett. For før jeg i det hele tatt har rukket å svare, kan jeg kjenne det feste seg til brystet igjen, halsen blir gråtkvalt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få pusten tilbake, tårene er på nippet til å falle, jeg kan ikke si et eneste ord, for da raser alt sammen, inkludert meg selv, og hver minste lille del av meg verker, akkurat på samme måte, måten jeg kjenner til best, måten den verket på i årevis.



Hva gjør du, hvordan har du det, hva skal du i morgen og ler du fortsatt på den måten? Plutselig tenker jeg på deg igjen, og det eneste jeg vil er at du har det bra, du er savnet, lengst inn i hjerterota mi, for alltid, vit det.



Tenk så vakkert det er da, sånn egentlig.. at midt oppi all verkingen som på sekunder har funnet tilbake til meg, og til tross for at jeg er over det nå, om ikke helt, så nesten, så sitter det enda i meg på øyeblikk som dette, tenk at jeg har elsket et menneske så høyt, at det aldri helt vil forlate meg, og kanskje noe i meg aldri vil komme helt over det, og hvor sårt, men også hvor vakkert er ikke det? At et menneske har betydd så mye for deg, mer og sterkere enn noe annet.



Tenk at det finnes en kjærlighet så ekte, men som også ikke er rett, det finnes ikke vondere eller mer frustrerende enn akkurat det, men jeg har funnet en måte som gjør det litt lettere å leve med, og det er å se hvor vakkert det kan være, at til tross for at vi ikke varte evig, så vil det som var for alltid leve i og sammen med meg til mitt siste åndedrag, og på en måte da vil jo også du gjøre det, og var det ikke det vi lovet hverandre da? Og sist, men ikke minst, kanskje viktigst av alt - tenk så vakkert alt med den rette vil bli, når det ikke føles ut som at en kjærlighet kan bli større, mer ekte eller vakrere enn den første, eller den andre eller kanskje den tredje, men så kan den jo det, bare vent å se, du har enda den siste igjen.




Bilder - Instagram // og egne tekster

  • Skrevet: 01.02.2017
  • Klokken: 21:53
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 10

Update; Lately.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjærlighet

Tjohei, alle flotte (og hotte)! Hvordan har dere det, og har dere skjedd noe godt i det siste?
Nå føles det utrolig lenge siden siste altså, men det er vell egentlig ikke det til meg å være, hehe. Det føles kanskje sånn fordi jeg har vært så travel og at det derfor har skjedd så mye mer enn jeg er vandt med, noe som fører til at jeg egentlig har mye å fortelle dere fra dag til dag, mens jeg tidligere har måtte samle sammen happenings flere uker fra hverandre, for å ha nok å fortelle til at det kan bli et innlegg.

Nå ligger jeg endelig rett ut i senga igjen, og trykker i meg enda mer sjokolade, som om det ikke har blitt nok godter de siste to ukene.. jeg har ikke telling på hvor mange pizzaer jeg har spist for eksempel. I går presterte jeg til og med å bestille en stor til meg selv da jeg glemte å legge ved at den skulle være liten (det er kanskje noe av det negative ved å spise vegansk, at de fleste av de jeg spiser sammen med foretrekker f.eks en pizza med ost og kjøtt og det ene og det andre, og sjeldent vil lage eller bestille det samme som meg), noe som førte til at jeg dessverre måtte kaste deler av den for å ikke ha spist heele alene. Altså, jeg kan ikke si at jeg ser sånn veldig frem til sommeren når det kommer til kroppen altså.. menmen, jeg tar gjerne konsekvensene for å ha kost meg litt ekstra i kanskje litt for mange dager på grunn av godt selskap altså. 



Siden sist har jeg tatt bussen opp til mine to kjære, for å bli tatt litt vare på de dagene jeg ikke har klart det selv. Mamma fant frem det nye spillet i rekordfart da mammahjertet kunne kjenne det på seg, at tårene mine var på vei, at klumpen i brystet hadde nådd bristepunket, så de holdt litt ekstra hardt rundt meg begge to, før vi dro med oss tvillingbror og fire trillende lattere på noen runder med "ryktet går". Vi har fyrt i peisen og stått på skøyter, jeg blir helt flau på egne vegne, for jeg forsvinner rett inn i bobla mi de gangen jeg endelig kan bevege kroppen på den måten jeg før gjorde hver eneste dag, jeg blir som et lite barn, men det er jo kanskje ikke så rart, for barnet i meg ble liksom aldri helt klar til å ta steget videre før det plutselig bare måtte vokse opp, gjemme og glemme de tingene og drømmene som før gjorde meg til verdens lykkeligste.

Jeg har vært på treninger med Frisklivssentralen, starter med kun en dag i uka, men det er nok for meg til å føle mestring, til tross for at jeg måtte droppe en, noe som føltes ut som tidenes nederlag. Jeg har tillat meg selv å få hjelp, jeg er sta (og holder kortene tett inntil brystet, til tross for at jeg også er veldig åpen om mer enn de fleste. "Very private people have mastered the art of telling little about themselves, but doing it in such way you think you know a lot.") og derfor tok det meg bare syv år å innse at jeg trenger hjelp, for å bekjempe denne sykdommen, og seire over depresjonen som har vært en bivirkning av den. Jeg er livredd og sårbar, har alltid klart meg best på egenhånd, men jeg kan ikke vinne alle kamper alene, vi trenger alle noen og noe som kan støtte ryggraden i det den er på nippet til å knekke de gangene vi kan kjenne smerten, men ikke forstå alvoret ved den. Det gode med at jeg har brukt tid på å tillate hjelp, er at jeg har blitt godt kjent med sykdommen og lært meg selv å kjenne så godt det lar seg gjøre i en alder av 21. Jeg har litt koll på hva som vil fungere og ikke, så jeg gaper, men kun litt etter litt og forsiktig, over hjelpen jeg kan få og tror vil være verdt forsøket og konsekvensene som kan følge hvis det ikke fungerer.



Jeg har vært en tur i Trondheim for å besøke kusinen min og kjæresten, feiret innflytting sammen med de og deres venner, noe som var veldig koselig. Det kan ikke beskrives hvor godt det er å være med en som kjenner meg bedre enn noen annen, som leser hver eneste blikk, hver eneste bevegelse, en som vet når jeg er på gråten og når det er like før jeg braser ut i latter, en som kjenner meg for alt det gode og vonde jeg er, en jeg kan være meg selv med, en jeg kan dele mine mest overfladiske og uviktige, mine mørkeste og viktigste tanker og følelser sammen med, og enda være nok, bra nok.

Rakk ikke mer enn en dag med hvile her hjemme, før turen gikk videre til familie i Oslo, for å hjelpe litt smått til og for å holde både mor i mamma-perm og syke barn med selskap, samtidig som det også er utrolig godt for meg å ha noen å tilbringe dagene sammen med, noen å spise middag med og noen som gir gode klemmer og sprer uendelig med kjærlighet, det kan kurere det umulige.



Igjen ble det kun noen timer hvile før denne helgen sto for tur, hvor den ultimate venninne-helgen var planlagt. Det var så godt å få tilbake snuppa mi i noen dager, vi har flyttet hvert til vårt, og jeg vet ikke lenger hvor mange mil som skiller oss, men hver gang vi møtes går vi rett tilbake til glansdagene hvor hun gang på gang sto på døren og dro meg opp og ut, etterhvert flyttet inn for en liten periode og aldri lot meg få et sekund alene. Noen ting forandrer seg heldigvis aldri, for sørlandschipsen(e) og sjokoladen(e) var igjen plassert i mellom oss mens timene forsvant mellom latter og to pratesjuke jenter, etter vi sent hadde kommet hjem fra en rolig kveld hos bestevenninnen min med sushi, godter og håndballkamp. I går feiret vi bursdagen til enda ei snuppe, med enda flere snupper, fysøren jeg er jammen heldig, tenk så prima det er å ha så mange snupper rundt seg da. Som vi koste oss, og hva er vell fylleangst egentlig.. for det er jo sånn at - don´t regret someting that made you smile, eller hva? Haha. Jeg må le, som vi gosser oss sammen altså.



Hvordan har deres dager vært, og hva inneholdt deres helg?
Takk for at dere leser og at dere alltid er så gode med meg. Jeg setter så pris på dere. Håper alt er bra.

  • Skrevet: 29.01.2017
  • Klokken: 20:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Recovery

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with n1 preset Processed with VSCO with a6 preset
Body // NA-KD - Skjorts // NA-KD

Friyay

  • Skrevet: 20.01.2017
  • Klokken: 19:00
  • Kategori: Hverdag

Tittei, god fredag, mine fineste solstråler! Hvordan er det med dere?
Ville som vanlig bare titte innom for å ønske dere en god helg, håper den går over all forventning, uansett hva den måtte inneholde, om det er en etterlengtet frihelg, om den er spekket med planer eller jobb, så håper jeg den er fylt med de små øyeblikk hvor dere føler dere fullstendig lykkelige, selv bare i sekunder, for som oftes varer de ikke lenger enn det, men det er uansett nok til å varme et hjerte og holde liv i det enda litt til, øyeblikk som minner dere på hvorfor det er verdt å kjempe seg igjennom hverdag og rutiner. Fyll godteriskåla til randen, omring deg med noe eller noen som lurer smilet frem, ha en fin helg, mine skatter.

Processed with VSCO with a6 preset
Hva er dine planer denne helgen?
Klemmer fra meg til dere

  • Skrevet: 20.01.2017
  • Klokken: 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

All I ask

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a6 preset
Kjole // NA-KD

Sunday and the favs



Jakke - Zara // Genser - Junkyard // Sko - Timerland - Dna shoes

Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 21 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits