Rikke Gunnersen

Du skal klare deg, du skal det

Jeg tror de ble oppriktig redde. Mamma og pappa. Jeg ble i hvert fall det. Livredd. Jeg har aldri sett de løpe så fort som da de hørte det første skriket. Jeg har prøvd å finne et annet ord enn et skrik, men det er det nærmeste jeg kommer. Det var et sånt skrik som ikke kan mistolkes, det kan ikke tas feil av, kan ikke sammenlignes med de skrikene som kommer ved veps i håret eller av å bli skremt. Det var et sånt skrik som kanskje ikke helt kan beskrives, et sånt skrik hvor du forstår, at nå, nå er det alvor, nå handler det om liv.

Jeg skalv, og jeg skjelver aldri. Jeg vet ikke om det kan kalles for gråt, for det var så mye mer enn bare det, det var tårer, men det var også dette skriket, mange av de, desperate, ukontrollerte og såre skrik, den type gråt, den type sorg, du aldri tror skal gå over. Jeg gapte etter luft, mistet meg selv sammen med den, og følelsen av at en del av meg, kanskje det som lenge har vært den største, ble revet fra meg, døde, og jeg dermed mistet meg selv fullstendig, for hvem er jeg egentlig uten. 

Processed with VSCO with a6 preset

De strøk meg så varsomt på ryggen og i håret, mens jeg satt framoverbøyd med hendene foran ansiktet. De har aldri vært så varsomme, mamma dro meg ikke tvunget inntil seg som hun pleier, hun la bare hodet sitt forsiktig på skulderen min, de bare satt der sammen med meg, i fullstendig stillhet. Jeg så de ikke, kunne ikke se noe som helst, men jeg tror jeg aldri har sett, følt de slik før, den stillheten, den type frykt som ikke kan skjules, skjermes, den type sorg, desperasjon og frustrasjon over at barnet deres, har det så vondt, maktes- og hjelpesløse. 

Så traff tomheten meg, etter en stund. Den type tomhet som kommer av at du føler så mye, at det blir til ingenting, fordi det ikke finnes noe som strekker langt nok, til å beskrive noe så smertefullt. Jeg maktet litt etter litt å rette meg opp, ta hendene bort fra ansiktet, fant tilbake pusten, og lot meg selv falle i armene deres, lot de fortelle meg at dette skal jeg klare, dette også; vi er her, bare gråt du, vi er herDu fortjener bedre, bedre enn dette. Du skal klare det, du skal klare deg. Vi er her. Og i en liten time, føltes det ut som det hele skulle gå over.

Processed with VSCO with a6 preset

Men nå, nå ligger jeg her og ikke får sove. Et kaos uten like, et følelsesregister jeg aldri har sett eller følt maken til, for mange tanker til å sortere en eneste en, og med en så tyngende smerte i brystet. Timene flyr med vinden, klokken nærmer seg 04, og jeg klarer enda ikke finne søvnen, jeg spiser ikke heller. Eier ikke matlyst og jeg som hele mitt liv har spist så mye og ofte jeg kan, men sultfølelsen er det eneste som ikke gjør smerten, klumpen i brystet så kvelende, så vanskelig å leve med, ubehaget av den sultne magen jevner det hele litt ut, jeg kan bare tenke at; akk ja, jeg er bare sultenDet er bare det.

Det skal gå over, det skal jo det, som alt annet, det her jeg ikke forstår helt hvorfor gjør så vondt, folk har det tross alt verre, men det er jo så sant det de alle sier, de rundt meg, om at det er så mye mer enn som så, enn dette, det er så mye mer enn bare utløseren, det ligger så mye nedtrykt på bunnen, som ser ut til å ha nådd overflaten. Det skal jo gå over, det skal jo det, men akkurat nå, akkurat nå er det så smertefullt at jeg ikke forstår helt hvordan, jeg klarer ikke se det for meg, hvordan disse dagene skal gå rundt uten å ta fra meg det siste som er igjen av meg. Det føles så svakt, at noe som det her, kan føles som døden, for det er jo ikke det (så slettes ikke, jeg har et godt liv, på utsiden, men det indre er det få som kjenner til, det har blitt tråkket på litt for lenge, av så mangt, også av sykdommen, i snart åtte år, det er vell kanskje den, og alt som følger med den, som er grunnmuren i alt dette), men kanskje det er det nærmeste man kommer i levende tilstand. Jeg vet ikke, jeg vet jo tross alt ingenting.



Nå er det på tide at jeg tar vare på meg selv, og at jeg også lar de rundt meg ta vare på meg for en liten stund, og som de sier; uten å streve etter å hele tiden skulle ta vare på og hjelpe de, selv om det er vanskelig, for det er jo det jeg vil, og det som er viktig for meg, det å ta vare på alle andre. Nå må jeg bli sterk i meg selv, bygge opp alt som bygges opp kan, alt av selvfølelse og selvtillit, lære å stole på meg selv, stole på mennesket jeg er, hjertet mitt og det jeg har i det, og tro på at alt jeg gjør, gjør jeg med de beste intensjoner, huske på hvem jeg er, og aldri la noen få meg til å tvile på alt dette. Som jeg har skrevet tidligere; Nå, nå er jeg ferdig med regndråpene, nå trenger jeg steken fra solen, så den kan varme meg lengst inn i hjerterota, oppover ryggraden, så det knekte kan teipes, limes og tvinges sammen. Så jeg kanskje en dag, kan reise meg igjen. 

Nb: Innlegg som dette deles kun fordi det dessverre er sånn at det finnes andre som har følt, føler eller kommer til å føle på dette, og da syntes jeg det er viktig å dele innlegg som disse, hvor alle kort legges på bordet, sannheten skal frem og alle tabuer glemmes, livet er ikke bare fryd og gammen, og det skal det heller ikke være, men hvis vi deler litt oftere, så føler vi oss ikke fult så alene når det står på som verst.

Vlog: Hva jeg spiser som veganer i Oslo

  • Skrevet: 26.06.2017
  • Klokken: 22:04
  • Kategori: Video

God kveld, superheroes! Denne videoen, sammen med en innkjøpsvideo som kommer så fort jeg har fått redigert den ferdig, har jammen vært tidenes invistering altså, hele feriebudsjettet røyk, ikke at jeg egentlig hadde et, men det sier vell kanskje sitt om hvor mye som har gått, hehe. Totally worth it. Har nok også lagt på meg en kilo eller tre, men jeg tenker at you choose your own happiness, så jeg velger mat, og for en fin uke jeg hadde. Håper den faller i smak!


Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for bedre kvalitet

  • Skrevet: 26.06.2017
  • Klokken: 22:04
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 8

Weekends med mine superheroes

  • Skrevet: 23.06.2017
  • Klokken: 10:00
  • Kategori: Kjærlighet

Heii, mine flotteste blomster og vakreste solstråler! How u doin'?

Vimsekopp altså.. Har hatt det for travelt til å huske å dele bilder med dere fra helgene jeg har hatt med min fineste familie, det kjæreste jeg har. Tenkte det var på tide, og en gylden mulighet nå som det om få strakser er helg igjen, kanskje motiverer det noen av dere til å bruke litt tid på noen dere er glad i denne helgen. Min helg skal tilbringes med venner, som jeg gleder meg til å komme meg hjem for å se de igjen, da skal de klirre i både glass og hjerter.

Processed with MOLDIV

Tre helger tilbake samlet stor-fammen seg på det vakre vestland, vårt, i hvert fall mitt; sommerparadis, det vakreste og tryggeste stedet på jord, idyll så langt øyne rekker. Denne gangen droppet jeg flyet, og tok det heller tilbake til the old days med en roadtrip i rolige 10!! timer. Vi kan det å kose oss på tur altså, godt selskap og god mat gjør det til en lek. Hjemturen tok jeg og tvillingen på egenhånd, i vår nye gamle råskinn av en bil, Toyota Corolla, tror den er nesten jevnaldrende med oss, sitter så lavt i den at det er like før vi kjenner asfalten sneie stumpen, dere kan jo bare tenke dere Toyota'n Til Magdi ble spit flittig. Og Norge; you amaze me, so god damn fine!

Processed with MOLDIV

25 personer under samme tak er barnemat, vi pleier jo tross alt være fler si. Ikke for å glemme hundene. Kaos og støy blir plutselig til noe trygt og godt, og vi koser oss med uventet solskinn, dukkestue og alt den inneholder, kano, fjell og fjord, rebus og latterkramper, sene kvelder og tidlige morgninger. Det er jo nesten ikke til å tro hvor fint vi har det sammen, jeg blir så rørt og overfylt av kjærlighet. Verdens fineste dager, verdens fineste selskap, verdens fineste sted.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Helgen etter tok jeg turen til Trondheim for å skjemme bort the love of my life i forbindelse med hennes bursdag. Forresten, er det kun jeg som aldri går lei vindusplassen på flyet? Skjønner meg ikke på mennesker som velger å sitte andre steder, uansett hvor mye jeg har flydd, I never get tired of the wiew.

Startet feiringen med et pang, literally, rett fra flyplassen til gokart, og herremin, for en frydefull redsel! Jeg ble som et lite barn igjen, fant offisielt tilbake til adrenalinjunkien i meg, jeg var livredd og på gråten en god del ganger, så godt som hele tiden, men det er jo kanskje det som gjør det hele så gøy, så mange følelser på en og samme tid.

Processed with MOLDIV

Vi testet også ut Mat Fra Hagen, som tilbyr vegansk mat, og jeg kunne flyttet inn, altså.. de burgerne der, I can´t even.. mat-hjertet mitt er forelsket. På kvelden dro vi frem de høye helene, slang på oss finstasen, rotet frem syklene i boden, syklet om kapp med regnet og kom oss helskinnet frem til verdens beste pizza(bunn), datenight og en av mine favoritt-kvelder so far in my life. 

Processed with MOLDIV

Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg hadde da vi tok hverandre i hånden, hev de opp i været i takt med musikken, på vei ned en av de alt for mange trappene på Downtown, med hodene hevet, dansemovesa løst i kroppen og med hjertet på utsiden.

Noen vennskap kan ikke beskrives, det er noe eget, noe livsviktig, som denne jenta er for meg. Hun vokser ikke bare med meg og har gjort det siden dagen jeg ble født, hun utfordrer meg også til å vokse alene, hundrevis av mil unna lever hun i meg, setter seg i ryggraden de gangene det føles ut som den er på nippet til å knekke, tvinger meg til å være the boss as lady hun mener at jeg er. Det å ha et menneske som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, som har vært med på hvert eneste sekund av hver eneste dag, hvert øyeblikk, hver opptur og hver nedtur. Det er kanskje noe av det fineste i verden, det å ha et menneske som får deg til å glemme alt vondt, som har sett deg på ditt verste, men fremdeles syntes at ingenting er bedre enn deg. Det å ha et menneske som bare ved sitt nærvær får deg til å tro på at du kan beseire en hel verden, fordi du har det mennesket, som elsker deg høyest, uansett og alltid. Ingenting er bedre enn det, og jeg er virkelig verdens heldigste, som får dele hverdagen og livet sammen med this girl og alle mine. Hjertet slår, pusten er der, og det for og sammen med, og takket være alle de.

Processed with MOLDIV

Søndag var den offisielle dagen, bursdagsjenta var uviten om dagens planer. Vårt lille Trondheimscrew på fire girls og fire herrer samlet seg for god mat, hygg og kino. Jeg klarer nesten ikke vente med å dra tilbake, svevde på en rosa sky, livet har sjeldent føltes bedre.

Processed with MOLDIV

  • Skrevet: 23.06.2017
  • Klokken: 10:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

A little get away

Byen, den jeg har vokst opp i, den jeg har bodd i hele mitt liv. Byen med alt det gode, og byen med alt det vonde. Den som før var min, men som ikke lenger er det. Den som før var hjemme, men som nå føles mer ukjent, utrygg enn noe annet sted. Den tynger for mye vondt på skuldrene mine, bærer på for mye, bøyer og tøyer ryggraden til bristepunktet, like før både den og jeg knekker. Akkurat nå, er den kun en fortid jeg ikke makter huske, og en fremtid jeg ikke ønsker. Må få den, og det, på avstand, er ikke sterk nok til å bli, styggen på ryggen er tung nok å bære i seg selv.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

Jeg ser meg ikke for når jeg går over veien, vanen jeg har hatt siden jeg var liten, høyre venstre høyre, det mamma og pappa lærte meg så fort de fikk muligheten og alltid bønnfalte meg om å gjøre, den er borte, den også. Er ikke lenger like redd for nattemørket og det som kan finnes i det, det som før var en av mine største frykter, våget ikke gå ut alene. Jeg planlegger ikke lenger hva jeg skal gjøre i tilfelle forferdelige mennesker som vil utføre forferdelige handlinger plutselig står rett foran meg, kun hvordan jeg skal klare å hive meg foran de andre som kanskje er rundt meg, de uskyldige menneskene som fortjener å leve, de som enda har livsgnist i øynene. Før så jeg det for meg, til punkt og prikke, en angst i offentligheten, i hver butikk fant jeg gjemmesteder, forbi vært hjørne var jeg klar til å slå, nå tenker jeg bare, at de må ta meg først. Jeg er ikke lenger redd for døden, for hjertet slår, pusten er der, men jeg lever ikke. 

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Hva om hjertet mitt slutter å slå, hva om det har knust en eller fire ganger for mye, hva om det, og hva om jeg, ikke overlever denne gangen. Det slår så tungt, og så hardt, at jeg er redd det skal ta livet av meg, men.. var det ikke jeg, som ikke var redd for døden.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Må vokse meg større, sterkere, enda en gang, bygge meg opp, få meg selv, livet og hjerte mitt tilbake.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Å miste

Et gammelt notat:

Det er ingenting jeg ønsker mer, enn å gå tilbake i tid, til den tiden før vi forelsket oss, selv om det var kjærlighet ved første blikk. Jeg kunne sett forbi det, kjærligheten, kunne lukket øynene i det vi møtte hverandres litt for lenge til å bare være venner. Jeg skulle ønske vi forble venner, bestevenner, og kun det. Fordi ingen bestevenn var som han, vi var best på det å være venner, vennskapet var det vi bygget først, og det var det som ble grunnmuren i det hele. Det finnes ingen jeg har hatt det like bra med, gøy med, på måten jeg hadde det med han. Vi kunne vært bestevenner for alltid, vi to, hadde det ikke vært for alt det i mellom. Det er ikke det at jeg ville vært foruten forelskelsen og følelsene vi fikk, erfaringene, opplevelsene, hverdagen, livet og øyeblikkene som fulgte med det, men hadde jeg visst utfallet, ville jeg heller valgt å legge lokk på de, gjemt de på et sted kun jeg visste de fantes, følelsene altså, hvis det hadde betydd at jeg ville hatt han i livet mitt for alltid. For det er jo kanskje det som er den største sorgen ved å gå fra hverandre, det å miste sin bestevenn og sitt viktigste vennskap, kanskje er det det en type sorg, som aldri helt går over.

Å miste, er å lære seg å elske, på en annen, måte. - Stein-Roger Olsen





Quotes funnet på Instagram

Lykke

  • Skrevet: 13.06.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet

Her om dagen da jeg var ute og tuslet skrev jeg ned noen ting som gjør meg lykkelig, for jeg mener at lykke finnes, selv om det kun sitter i kroppen i noen sekunder, så kan jeg ikke beskrive følelsen noe annerledes enn lykke. Tenkte jeg skulle dele de med dere, selv om det så klart er veldig mye mer jeg skulle tatt med, det er ikke alltid like lett å komme på alt, og de tingene som utløser lykken forandrer seg med årstidene, og siden det nå er så godt som sommer, er det naturligvis de sommerlige øyeblikkene som blir skrevet om mest, siden det er de som sitter i kroppen akkurat nå.

Lykke for meg er

♥ Når noen får meg til å føle på det jeg trodde jeg aldri skulle klare og våge å kjenne på igjen, sommerfuglene jeg trodde hadde dødd ut for lengst, og når jeg innser at jeg kanskje ikke er så iskald på innsiden som det lenge har sett ut til.

♥ Når jeg egentlig skulle lagt meg for lenge siden, men ender opp med å (prøve å) shake like beyonce til favorittmusikken, og iherdig skrike med på innøvde refreng, med en ansiktsmaske som egentlig bare skulle vært på i 10 minutter, men som nå har blitt til 1 time.

♥ Når jeg er omringet av mennesker som minner meg på hvem jeg er, og som får meg til å glemme alt jeg ikke liker ved meg selv.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Når jeg snakker med mamma i telefonen og hun minner meg på hvor mye mer jeg er enn tankehavet som drukner meg de gangene stillheten blir for stor, og ensomheten setter seg i ribbena.

♥ Synet av smilene og lyden av latterne til alle de jeg er glad i.

♥ Når hele familien reiser fra alle kriger og kroker for å samles i vårt sommerparadis. Vi går som hånd i hanske, har det finere enn noengang, kjærlighet fra fingertuppene og helt ut til stortåa. Når ord ikke blir store nok til å beskrive hvor godt det er å være sammen.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Solen som varmer igjennom vinduet.

♥ Når jeg snakker med pappa i telefonen og han lurer på om jeg har glemt veien hjem og begynner å beskrive den, fordi han savner meg.

♥ Vårtegn, sommertegn, høsttegn, vintertegn og alt som hører med de.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Når jeg er på trening og klarer noe jeg aldri så for meg at jeg skulle klare da jeg først startet.

♥ Tryggheten i stemmen hans.

♥ Når jeg får holde tantebarna mine i hendene, når jeg kan kjenne de små armene deres rundt halsen min, som er nok til at jeg vil bli her litt til, om ikke for alltid. Tenk at så små hender, kan føles så store, at de minste hjertene varmer mest.

Processed with VSCO with 3 preset

♥ Mat.

♥ Når det er fredag og jeg i sann fredags-tradisjon kjøper sjokolade og chips, gjerne litt for mye, spiser det jo alltid opp uansett, kjøper kanskje noen blomster også, når fredags-følelsen melder sin ankomst og livet sjeldent er bedre.

♥ Når jeg bare blir sittende å titte, take in all in, mens venninnene mine gjør det de gjør best, synger, danser, skravler, skåler, og sola forsvinner bak fjellene, himmelen er en god blanding av blå, rosa og gul, og livet.. det går an.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Når jeg går ute, og innser jeg bare er en rekvisitt i den store verden, alle går og kjører forbi med egne liv, egne verdener, mens her går jeg, i min. Ingen vet hva som foregår i den, akkurat som at jeg ikke vet hva som foregår i deres. Det er noe fint ved det, at vi alle lever sammen, men samtidig helt alene.

♥ Når jeg facetimer med venninner i timesvis, og vi tilslutt ender opp med å ikke si noe, blir bare liggene på hver vår mobil, rydder eller ser på hver vår serie, gjør som vi ville gjort om vi ikke facetimet, ofte kan det til og med føles ut som vi er i samme rom, og alt føles litt mindre ensomt. 

♥ Lukten av sommer, ikke bare den som kommer med blomstene, alt det grønne og fuglekvitter, men den som dukker opp i det skyene forsvinner, asfalten er mørk etter regnet, og sola titter frem igjen.

Processed with VSCO with a6 preset

♥ Når alle er sammen, om det er familie eller venner, og vi akkurat der og da har det bra, fordi vi er sammen.

♥ Når jeg reiser for å besøke mamma og pappa i huset som før var farmor sitt, som automatisk bringer frem den lille jenta i meg, som tillater meg å puste som et barn igjen, le som et barn, sove som et barn, trygg og uviten om verden utenfor, blir tatt rett tilbake, til den gode barndommen, den med alle de fineste minnene. 

♥ Når jeg endelig besøker bestevennen igjen, som jeg har hatt siden mitt første åndedrag, bestevennen som alltid har bodd mange fjell i mellom, flere timer unna, men som alltid har vært nærmest. 

Processed with VSCO with a6 preset

Og sist, men ikke minst, de øyeblikkene hvor jeg tar meg selv i å puste dypt, og er fullstendig tilstede, og bare der, og tar meg selv i å være lykkelig, selv bare i sekunder, men lykkerusen, den setter seg i kroppen, den er kriblende og ekte, og den kommer ikke av materalistiske ting, den kommer når jeg er alene, eller når jeg er omringet av de jeg er glad i. Mest av alt så er lykke det å innse at det er noe jeg finner i meg selv sammen med de jeg har rundt meg, jeg trenger ikke mer, for kjærligheten er tross alt, alt.

  • Skrevet: 13.06.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

@ihjertet

  • Skrevet: 07.06.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Dikt

Disse diktene skrives ikke for å dele min historie, mine erfaringer og opplevelser, det har jeg bloggen min til. De handler egentlig ikke om meg og mitt, det er kun en skrivemåte jeg har forelsket meg i, og noe som ser ut til å treffe hjertene til flere. Jeg skriver ikke for å henge ut eller såre, så langt, langt i fra, på ingen måte. Jeg tar bare med følelser og tanker jeg har kjent på, inn i diktene, det er den måten jeg får de til å funke, så jeg kan skape noe gjenkjennelig for dere som leser, uavhengig av hvem eller hva som har fått meg til å føle eller tenke på måten jeg har gjort. Det er det en skribent må gjøre for å skape noe ekte, kunst, så respektfullt som overhode mulig, så klart. Jeg kan ikke slutte å skrive fordi noen syntes det er feil, men jeg kan jobbe med å finne balansen og anonymisere det så godt det lar seg gjøre, for så klart har jeg gjort feil, som en offentlig skribent, i øyeblikkets hete, for sånn er det når man blir såra og har en plattform, en dagbok man rart nok deler med tusenvis av mennesker, det ene stedet som gir ro i sjela og lar deg slippe ut det såreste på måten du kan best.



Jeg har hatt utallige samtaler med personer som kan ha følt seg truffet, så vi har kunnet lytte til og forstå hverandres perspektiver, personer jeg respekterer og bryr meg om, personer som kjenner meg og min måte å overleve på, min måte å skape noe, leve videre på, og som respekterer og ønsker at jeg skal fortsette å skrive, nå som vi forstår hverandre. Jeg forstår at mine dikt kan føles personlige og rettet mot mennesker for dere som vet hvem jeg er, vet smått om meg og mitt, men det er jo også sånn at vi tror mennesker tror litt mer enn vi vet, lager oss en mening og dømmer ut i fra noe vi egentlig ikke vet noe om. For det er jo ikke tilfellet, det at de er rettet mot noen, kanskje var det noen tilfeller da jeg først begynte, da jeg var uerfaren og ødelagt og håpte de ble lest av noen, og at hjertet sank som mitt gang på gang gjorde, grunnet andres handlinger. Men jeg har vokst, vokst meg over og forbi, ønsker ikke hevn og er så slettes ikke bitter, for til tross for at det er smerte jeg ikke skulle blitt påført, så har det gjort noe med meg, jeg har latt det forandre meg i en retning jeg alltid har vært ment til å være på vei mot, og har jeg først elsket noen, så kan jeg ikke annet enn å ønske de det beste her i verden, og være takknemlig for alt vi ga og lærte hverandre. Men det er jo også litt sannhet og humor i quotet som lyder som dette; Hurt an artist, and you'll see masterpieces of what you've done.



Det er naturligvis vondt høre at det jeg gjør er feil for noen, når jeg deler det såreste jeg kan, noe som så klart er mitt valg, og det står jeg for og tar enhver konsekvens som måtte forkomme, for det er jo dette jeg ønsker å gjøre, dette jeg føler at jeg akkurat nå er ment til å gjøre. Men så klart er det slitsomt, det å føle seg misforstått og hele tiden måtte forsvare seg selv, når du virkelig ikke mener vondt, jeg er jo et sårbart menneske, blir lett truffet fordi jeg er så redd for å gjøre feil og såre andre, venninnen min beskriver meg som en krystallvase, livredd for å miste den i bakken, fordi få ting knuser som den. Jeg ønsker bare å skape noe, men så klart kan jeg trå feil, akkurat som du gjør i ditt arbeid, men jeg prøver å lære av hver feil jeg snubler over, jeg vil jo alt i alt bare kunne leve av det jeg elsker å gjøre. Det må også huskes på at jeg får meldinger hver eneste dag, av personer som deler sin historie med meg, som de gjerne ønsker at jeg skal lage et dikt ut av, og noen er skremmende like situasjoner jeg har vært i, og da tar jeg naturligvis med egne og gjenkjennelige følelser fra tiden jeg følte det sånn, for å få diktet så spot on som mulig. Det er viktig for meg å legge sjel og hjerte i det jeg skriver, så det blir ekte, men det betyr ikke nødvendigvis at disse diktene som jeg kan kjenne meg igjen i og har skrevet selv, handler om meg og mitt, kunst lages jo av smerte, glede, sorg og lykke vi har følt. Men jeg forstår at vi kan misforstå hverandre og jeg respekterer enhver mening, men jeg håper alle vet at jeg aldri bevisst skriver noe rettet direkte mot noen, jeg skriver for å skape, og for at det kanskje kan bety noe for noen, som det betyr for meg, det å skrive får meg til å føle at jeg hører til et sted. 





ihjertet // Instagram

  • Skrevet: 07.06.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 2

Trust is a verb, not a feeling

  • Skrevet: 05.06.2017
  • Klokken: 21:22
  • Kategori: Foto

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 05.06.2017
  • Klokken: 21:22
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 0

Du skal bære deg selv

Fant igjen et gammelt notat jeg skrev for en god stund tilbake, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. Det er ofte jeg deler tekster som dette når det hele er forbi, for når jeg står midt oppi det blir det enda sårere å blotte sjela, det blir så sabla nært, og akkurat da er man kanskje for sårbar til å kunne stå for det man skriver, så derfor er det kanskje lurest å vente. Som alle vi mennesker, så vil vi at andre skal tro at vi klarer oss helt fint, selv om vi ikke alltid gjør det. Jeg har utallige med tekster som dette i notater, som forsvinner med tiden i arkivet, fordi jeg aldri finner det i meg å dele de, de blir liksom aldri bra nok. 

Processed with VSCO with a6 preset

Denne er vrien. Denne tomheten? Er det sånn det må beskrives? Tomhet. Våknet nettopp opp fra en lite planlagt, men nødvendig nap, og i sekundet jeg var tilstede i den virkelige verdenen igjen, var det ingenting jeg trengte mer enn å rømme fra den. Hvem er det du prøver å lure? Du savner det jo. Du savner han ikke som før, så slettes ikke, men du savner han på øyeblikk som dette, eller.. du savner ikke han, men du savner noe. Du savner roen og tryggheten du ikke finner i og hos deg selv. På øyeblikk hvor det er ingenting du ønsker mer, enn å skru tilbake tiden, til den tiden hvor du enda bodde hjemme hos mamma og pappa, var kun 17år og kanskje den tryggeste i hele verden. Ansvaret var ikke like stort, valgene du tok var ikke like betydningsfulle for fremtiden, og livet var mer en lek, enn et liv. Den tiden hvor det ikke var så nøye, den hvor du enda var ung, selv om du enda er det, men ikke på samme måte. Den tiden hvor du ble holdt rundt av det som for deg da var verdens tryggeste armer, tiden før hjertet ditt smalt i grus, og ingenting noengang kunne bli det samme igjen, den tiden hvor det enda var håp, håp for at den følelsen her bare var en forbigående tilstand. Går det egentlig noengang over? Dette rykket du kjenner hver gang du får øye på noe som tar deg tilbake til den tiden, som forteller deg at du aldri vil klare å elske igjen, for sporene han gikk, sårene han plantet, er for dype til at du noengang kan slippe noen inn igjen. Kan ikke gi det siste du har, det lille du har blitt, til en som med tiden og tyngden etterhvert vil forsvinne, han også.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Alt i alt, så er du bare sliten, det er utrolig hva det kan gjøre med et menneske, alle tanker og følelser som dukker opp helt ut av det blå, uten mål og mening. De minste ting blir utløsere, som frykten og sårbarheten ved å slippe et nytt menneske inn, den overskyggende følelsen av å ikke føle seg bra nok for noen som er det for deg, og derfor rives det hele opp igjen, det som ligger på dypet, det hvor fremtiden føles meningsløs og livet uoverkommelig, fordi du blir dratt rett tilbake til den tiden hvor du våknet opp med denne tomheten? klumpen? hver eneste dag. 

Processed with VSCO with a6 preset

Det vil ta tid. Så klart vil det ta tid. Å gå i fra, gi slipp på noe eller noen du har elsket. Det er å gjøre det motsatte av hva alt i kropp, sjel, tanker og hjerte sier, det er å gå i mot deg selv fult og helt, men det må til, for at du skal få det bra. Du kan ikke holde fast på noe eller noen som ikke lenger er, du må la det gå, selv om det i øyeblikkets hete kan føles ut som at du gir slipp på din livs kjærlighet, men det vil uansett være det riktige å gjøre. For akkurat nå, må du videre, du kan ikke forbli i denne onde sirkelen, i den samme runddansen bare sånn i tilfelle, du må gjøre deg selv en tjeneste. Og det vil være det vanskeligste, tyngste og mest smertefulle du har måtte gjøre mot seg selv, men med tiden vil det også være det beste. For skulle det nå være sånn, at denne personen, er din livs kjærlighet, så vil dere finne tilbake, når kampen er klar til å tas, den som må til for å leve et liv sammen med noen, når ikke bare du er klar til å kjempe for og sammen med, for kjærlighet det er å kjempe sammen, og du skal never settle for noen som ikke gir like mye som du. Men du skal ikke vente, du skal ikke gjøre alt du gjør sånn i tilfelle han følger med på deg og ditt, for det gjør han nok. Du skal ikke være glad, sånn i tilfelle han legger merke til det, du skal ikke le høyest sånn i tilfelle han hører det, snur seg og får øye på det han har mistet, du skal gjøre alt du gjør for deg selv, for du skal videre, så vil tiden vise hva fremtiden har å by på. Alt til sin tid, og skulle det nå være sånn, at dere ikke finner tilbake, noe som er mest sannsynlig, så vil det gi mening, en dag, det også. Jeg vet i hvert fall med meg selv, at det vi hadde, sjansen vi tok, årene vi fikk, er verdt det å måtte angre på det resten av livet. Og mest av alt så vil du finne andre, men først og fremst deg selv. 

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Når jeg nå leser meg igjennom det over her før jeg skal dele det med dere, får det meg til å tenke på da psykiateren sa jeg måtte gå videre med noen andre, noe jeg har nå, men det eneste jeg klarte å tenke på var hvordan en psykiater kunne si noe som det, for skal det ikke være nok at jeg går videre med meg selv? Jeg skal ikke avhenge av noen andre for å ha det bra. Jeg skal finne tryggheten og roen jeg leter etter i andre, i meg selv. Det er naturligvis ensomt å bo alene til tider, spesielt når jeg også må tilbringe så mye tid her inne, og det er få ting jeg gleder meg mer til enn det å finne noen å dele hverdagen med igjen, men enn så lenge har jeg meg selv, og det får være nok, både for meg og for verden, alt til sin tid. Jeg skal jo tross alt bære meg selv, ikke bli bært.

Nordvegan

  • Skrevet: 30.05.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Mat

Tidligere har jeg snakket om Funky Fresh Foods og The Juicery, og i dag står Nordvegan for tur. Altså.. let's just take a minute! Mer legit, guiltfree og attpåtil healthy lasange har jeg aldri smakt, den anbefales å prøves av alle. Regner med den målbinder fler enn bare meg, og gjør det mer forståelig at det å være veganer så slettes ikke trenger å være vanskelig, og at du fint kan lage favorittrettene dine, kun med andre varer, mens smaken forblir den samme. Den nøtte-bunnen på sjokoladekaka var også gold as can be, som alt med sjokolade er, hihi. Neste gang skal jeg teste ut Drivhuset Deli, nomnom.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 30.05.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 4

Hvis jeg ikke kan lukte min egen parfyme, som andre lukter den, kan jeg egentlig se meg selv, som de gjør da?

  • Skrevet: 29.05.2017
  • Klokken: 20:57
  • Kategori: Kropp

Disse klippene startet med at jeg sendte de til kusinen min (derfor så mye engelsk), fordi jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, jeg ville bare hjem, hjem hjem hjem, og gjemme meg lengst under dyna, kanskje under madrassen til og med. Mens jeg snakket gikk det plutselig opp for meg at det sannsynligvis og dessverre er mange som føler det på samme måte, som syntes enhver annen er finest, uansett hva, men kun ser feil og mangler ved seg selv, som man ikke legger merke til ved andre, og heller ikke ser på som feil og mangler om de skulle påpeke noe de ikke liker ved seg selv, men alt blir så annerledes når det er snakk om en selv. Jeg tenkte derfor at det var noe jeg burde dele med dere, i håp om at det på et eller annet vis kan hjelpe noen der ute, kanskje kan noen føle seg mindre alene, noen ganger er det godt å vite at vi er fler i samme båt, selv om man så klart ikke unner noen andre å føle det på denne måten. Eller bare at noen lar seg motivere av at we're in this together, we got this, og at vi ikke skal få ødelegge for oss selv denne sommeren, for vakre er vi i alle farger og fasonger, uansett hva vi selv måtte se og mene. 


Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet

Jeg ønsker ikke komplimenter eller hva det nå måtte være dere ønsker å uttrykke om meg etter på ha sett denne videoen, for denne videoen handler ikke om hvordan jeg ser ut, den handler om hvordan jeg føler meg, og hvordan jeg ser meg selv uavhengig av hva alle andre måtte se og tenke. Egentlig så handler den ikke om meg i det hele tatt, dette handler om oss, og det er derfor jeg deler den med dere, og det er også derfor det er så viktig for meg at dere ikke sammenligner meg og hvordan jeg ser ut med dere selv, her skal kun følelser og tanker sammenlignes. Dette handler om selvfølelsen og selvtilliten, kanskje mer det indre enn det ytre. I stedet for å gi meg komplimenter skal du gi deg selv noen, det er du som fortjener de. Se deg selv sånn du ser meg og hvem som helst andre enn deg selv, så skal jeg øve meg på å se meg selv sånn jeg ser deg, dere og alle andre enn meg selv, for vakrere mennesker enn alle dere finnes ikke.

  • Skrevet: 29.05.2017
  • Klokken: 20:57
  • Kategori: Kropp
  • Kommentarer: 4

Det er dette som er livet

  • Skrevet: 23.05.2017
  • Klokken: 21:25
  • Kategori: Kjærlighet

For en uke dette har vært!! Jeg ha´kke ord. Vet ikke hvor jeg skal starte.. eller om jeg i det hele tatt skal legge ved noe tekst, for bildene sier kanskje det meste, det er jo det som er så fint med bilder.

Nasjonaldagen har sjeldent vært bedre, vi startet det hele med champagnefrokost og dagen fortsatte i samme heidundrades fantastiske seil, som vi hygget oss, og så fint vi har det sammen. Som mange allerede vet er jeg tidenes 17.Mai elsker, det blir faktisk nesten litt flaut, men altså.. for en koselig dag da dere!! Jeg blir så rørt av å se så mange i gatene, at vi alle samler oss for å feire og hvor glade alle er, vi hilser og smiler til hverandre, det finnes jo ingen annen dag vi nordmenn gjør det?! God stemning fra morgen til kveld, mat, drikke og morsomme sprellerier. Det er så mye kjærlighet i lufa, åhh, nei.. den dagen er fin altså. Jeg var ikke i seng før halv tre, så skal si jenta tok det rimelig rolig på torsdag.



Fredag tok jeg turen inn til Oslo for å feire ei av mine kjære, og det ble ikke noe mindre gøy der heller, som vi kan å kose oss, og denne natten var jeg ikke i seng før 06, skal ikke skryte på meg mye skjønnhet om dagen, for å si det slik, for denne søvnene man så sårt trenger har det blitt lite av, men uten tvil verdt det. De rundt meg liker å tulle med at jeg endelig lever ut ungdomstiden litt, bedre sent enn aldri si. Resten av helgen koste jeg meg med mitt lille crew, det finnes ikke bedre måte å våkne på enn barnelatter som kan høres opp til loftstua, og små skritt som tasser forsiktig opp trappen, for så å bli omfavnet av verdens godeste klemmer, og bli servert late som frokost på sengen. Åhh, så glad jeg er i alle rundt meg, altså.



Hvordan har deres uke vært? Feiret dere 17.Mai, og ble dagen fin? Og fant dere på noe sprell i helgen? 
Håper uka som nå er i gang er solfylt på alle måter, og at dere har fine dager og øyeblikk, til tross for mulig øving til eksamen, jobb og alle hverdagslige rutiner. Nyt en is eller tre, i godt selskap, utrolig hva det kan gjøre. Tenker så mye på dere, loveu all.

Klemmer fra meg til dere!

  • Skrevet: 23.05.2017
  • Klokken: 21:25
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Born wild

  • Skrevet: 22.05.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Hverdag

"She was never crazy. She just never let her heart settle in a cage. She was born wild, and sometimes we need people like her. For it's the horrors in her heart which cause the flames in ours. And she was always willing to burn for something she has ever loved."

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 22.05.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Mai du skjønne milde

  • Skrevet: 15.05.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

Milde og milde, fru blom..
Shalom (vet ikke om dette er riktig ord å bruke, men vi i venninnegjengen har begynt å si dette til hverandre når vi møtes, etter at ei av oss kom tilbake fra reise *leser betydningen på wikipedia og konkluderer med at det er et passende ord her inne også*), fineste gullklumper! Hvordan står det til hos dere? Dere hører lite fra meg for tiden, men det er jo kanskje ikke noe nytt.. det er jo også det som er så fint med dere, i hvert fall dere som har fulgt meg lenge, det at dere vet at fra meg kommer det noen innlegg litt nå og da, dere holder ut og er tålmodige med meg uansett. Vit at jeg setter veldig pris på det.

Dagene er travle, og travlere blir det med dagene og ukene som kommer. Tenk at det er 17.Mai allerede på onsdag, verdens koseligste dag(!!), da blir det fest fra morgen til kveld, med de av oss som er hjemme, snart veder resten av flokken hjem også, som jeg gleder meg. Jeg rekker ikke helt å følge med, dagene flyr avgårde, og jeg er enda i begynnelsen av mars, jeg som f.eks trodde jeg hadde så god tid med å trene meg klar til sommeren, men denne sommeren får igjen ta meg som den jeg er, før vi vet ordet av det er den jo allerede forbi også, vi må huske å nyte den mens vi kan, hver solstråle varmer.



  • Skrevet: 15.05.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0

Sunny days

  • Skrevet: 03.05.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag

  • Skrevet: 03.05.2017
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0
hits