Rikke Gunnersen

Mornin´

  • Skrevet: 31.08.2016
  • Klokken: 12:02
  • Kategori: Mat




 

  • Skrevet: 31.08.2016
  • Klokken: 12:02
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 1

300816

  • Skrevet: 30.08.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Mat



 

  • Skrevet: 30.08.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 4

Hvorfor jeg er vaganer.

  • Skrevet: 28.08.2016
  • Klokken: 21:29
  • Kategori: Mat

(Viktig: Jeg er enda i en prosessen om å bli en helt og holdent veganer, for det er jo en prossess. Du må ta det steg for steg, det kan ikke skje over natta, for noen fungerer det kanskje, men er du som meg og de fleste andre, så trenger du tid og tilvenning. Det er lov å gå på en smell eller ti, erfaringen min der er som oftes også bare positiv, fordi jeg da merker hvorfor jeg har valgt å endre kostholdet mitt som jeg har, ved at mage og kropp reagerer negativt, for meg spesielt på melkeprodukter, men også på kjøtt dagene i ettertid, fordøyelsen. Samtidig innser jeg også da at smakene vi før tenkte kom fra dyret og produktet det blir til, så godt som bare er tilsetningsstoffer og krydder - noe du altså kan skape, smakene - på en vegansk og like diggbar måte, bare med plusset at det er bedre for din egen helse, dyrene og miljøet. For meg har dyreproduktet blitt mer konsistens, mens det er det du tilsetter som gir smaken. Men, pinnekjøttet på julaften, og den ene lefsa med kald ribbe og egg 1.juledag, vet jeg ikke om jeg klarer legge fra meg helt enda, tross alt.. Tradisjoner altså, det er det som er, det er jo derfor så mange står så hardt på at de aldri kan bli vegetarianere eller veganere, men så er det jo det at jo, vi alle kan, det handler mer om vi vil eller ei, er villige til å prøve, for pinnekjøttet, det kan nok erstattes, men jeg er ikke helt der at jeg vil det enda, trenger ett år eller to til.)

Hvis du har like lite å gjøre denne søndagen som det jeg har, anbefaler jeg å ta en titt på denne, it will be worth it. Første del handler mest om dyrene, mens andre del handler mer om vår helse som mennesker, og hvordan dyreprodukter påvirker oss og hvorfor vi kanskje ikke er laget for å spise som vi som små har blitt fortalt at vi skal spise. Her finnes det et godt svar på alle dine argumenter. Men så klart, hver sin smak, vi må alle spise det vi ønsker og føler for, men det er jo også viktig å spre realitet, for dette er dessverre noe vi ikke lærer på skolen, men som kanskje er noe av det vi skulle lært, som vi hjelpe oss fremover i livet, mer enn hva 3 + 9 = 12 gjør.



Noe av det mest frustrerende med denne livsstilen, er at det nå på en måte har blitt til en liten trend, noen blir veganere fordi det er det som er inn nå, de gjør det ikke av riktige grunner, de vet ikke nok til å kunne forsvare og argumitere, de drar livsstilen mer ned enn opp, og det kan være veldig frustrerende, men alt i alt, jo flere veganere jo bedre, uansett hva.

Som jeg skrev over, det er en livsstil, ingen diett. Dietter er ikke godt for noe. En diett er over en kort periode, det er ikke noe du kan leve godt på livet ut, det er verken sundt for kropp eller sjel. For hva skjer da når du må slutte på denne dietten, når du må gi etter på sulten og cravingene? Jo, du legger på deg kiloene du gikk av. Hvem er vell lykkelige også på innsiden ved å leve på 800 - 1000 kalorier om dagen? No one, i hvert fall svært få. I stedet for å telle kalorier, tenk heller på hvor de kommer fra, se heller på pakknings-vedlegget, og velg heller alternativer du kan finne i samme hylle, hvor det er minst mulig tilsatt. Det som står først i rekka etter "ingredienser:" er det produktet inneholder mest av. Jeg koser meg sånn med mat, hællandussen som jeg gosser meg, og jeg er en av de vaganerene som kanskje spiser mer enn man har behov for og trenger også, hehe.. upsi. Jeg spiser meg stappmett, så ebda litt til, det kan jo ikke være helt sundt det heller, men akkurat nå så er det nå sånn, så får jeg ta de ytre konsekvensene av det på eget ansvar. 

Jeg startet med dette for rundt 1 år siden, og på det tidspunktet stort sett bare av grunn av egoistiske grunner, min egen helse, men som året har gått har jeg fått flere og større grunner til å fortsette. Gjennom disse 7 årene som syk, har jeg måtte finne distraksjoner som får dagene til å gå rundt, som oftes har det vært igjennom pc. Jeg har sett utallig med filmer og serier, og må si jeg er passe trøtt på det, men så, for 3 år tilbake, fant jeg youtube, eller, så klart, jeg visste jo hva youtube var fra før av, og hadde vært innom der støtt og stadig for å se videoer. Men jeg fant personer å følge, prankere, vloggere, komikere and you name it, og sist, men ikke minst veganere. Bonny Rebecca, Mongo Island Mamma, Freelee The Banana Girl, Niomi Smart og Loni Jane på Instagram. Det endret alt, og det endret meg.

Video etter video, leste artikkel etter artikkel, spiste gradvis mindre kjøtt, og etterhvert mindre melk, egg og ost, altså generelt dyreprodukter. Det føltes ikke lenger riktig for meg å spise kjøtt, av den grunn at jeg rett og slett ikke følte behovet, men også det at jeg ikke lenger følte at kjøtt er noe vi mennesker er skap til å spise, vi fordøyer plantebasert mat mye lettere og mindre trøblete, bedre. Og jo, vi kan få all den næringen vi trenger uten dyrene, selv disse proteinene som alle stresser sånn om, tro meg, se på apene for eksempel. Så klart, jeg støtter de som velger det fult og helt, jeg levde den livsstilen i nesten 20 år, hadde et godt liv, men jeg har bare funnet noe som passer meg, mitt liv og min situasjon akkurat nå mye bedre. Og best av alt, jeg kan faktisk spise meg mett og tilfredstilt, som resulterer i en god del mer energi og næring, uten at det viser tegn til at jeg spiser for det som kunne vært til tre personer på utsiden. Kalorier er ikke farlig så lenge det kommer fra de riktige tingene, vi avhenger av karbohydrater, det er energien vår, og vi skal ikke være redd for de så lenge det kommer av mat som gjør oss godt. Hvis det er noe du craver, hvis du har lyst på alt av godter som kanskje ikke gjør helsa godt, så betyr det at du rett og slett har fått for lite kalorier og karbohydrater den dagen, for lite energi. Dette var noe jeg fikk bekreftet i det jeg ble så godt som veganer og begynte spise nok. Og det stemmer på en prikk, de dagene hvor jeg spiser jevnt og nok, har jeg ikke en gang lyst på sjokolade, og tro meg.. de som kjenner meg, vet at det egentlig ikke skulle vært mulig.


// Mat fra en vegansk resturant/cafe i Oslo, Funky Fresh Foods. Anbefalles til alle uansett kosthold.

Til slutt. Det viktigste for meg med dette, er få frem at vi skal kose oss med mat, vi trenger mat, og det skal ikke være en byrde som det for alt for mange har blitt med tiden. Vi må alle finne vår egen måte, vår gylne middelvei, for da er jeg så sikker på at vi kan få det bra med oss selv, helsa og hverdagen. Vi må så godt det lar seg gjøre stenge ute alle (f.eks) artikler hvor vi blir fortalt at vi ikke kan spise det ene og det andre, og derfor er det også så viktig å for meg å få frem min historie, men fremdeles vise at mitt viktigste budskap er at du må gjøre det som fungerer for deg, samtidig som jeg deler min erfaring når det har gjort meg godt, det jeg har lært, kunnskapen jeg har fått og informasjon jeg har å komme med.

Takk for at du leste, jeg håper det falt i smak! Ha en fin søndagskveld videre, vakre skapninger.

  • Skrevet: 28.08.2016
  • Klokken: 21:29
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 6

The T


// Brandy Melville

Kanoturen, vestlandsidyllen, hverdagen og hippien.

  • Skrevet: 23.08.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Video

Pappa og jeg i kanoen, omringet av norges vakreste natur og solnedgang, i hvert fall i følge mine øyne. Vestlandsidyllen og sommerparadiset. Noe må jo vi to rastløse sjeler finne på også, mens de andre strikker, vi er ikke helt der enda, der borte med denne strikkingen, men har hørt at det kommer med årene.



Det er øyeblikk som det her jeg lever for, spesielt i disse dager. Jeg har sluttet i jobb for å bli frisk, eller, om ikke frisk så bedre. Hverdagen går til serier, matlaging, en tur på butikken og noen dager en liten sykkeltur. Ensformig, men jeg har jo blitt vandt til det nå, det i seg selv, er vell kanskje litt trist, men jeg syntes det er litt fint også jeg, for da setter jeg sånn pris på det lille som blir stort.



Skal si de rundt meg humrer godt i det jeg ikke klarer få øynene bort fra utsikten, eller ikke klarer la være ta bilde av hver minste lille ting, som for de har blitt hverdagslig. I tilfeller hvor jeg som 20 åring skulle kjedet meg en hel del, men hvor jeg i stedet for er strålende fornøyd så lenge jeg slipper sitte alene og titte ut i rommet, time for time, dag etter dag, vi kan gjøre nettopp det altså, sitte i stillheten og ikke gjøre noe som helst, men så lenge jeg har selskap finnes det ikke kjedelig. Og de dagene de kan se stjerner i øya på meg, fordi jeg endelig har det for travelt til å kunne spise hver tredje (eller andre, hehe) time, hvor det for en gangs skyld ikke bare er mat jeg har å fylle dagene med. De kaller meg bare for hippie. 



Selv om dagene kan være tunge, selv om denne uka, måneden eller dette året er en tung tid, en tung fase, så er det også en viktig fase, en viktig tid, for vi lærer alltid noe, som vil gjøre godt når den gode fasen kommer. Så å bli kalt hippie, det kan jeg godt leve med, for det finnes jo kanskje ikke en bedre beskrivelse på livsnyter, og kanskje klarer jeg holde bena på bakken, nyte det like mye da, når det gode kommer, ikke ta noe for gitt. Livet er jo kort, så vi må ta det vi får.



Håper dere har en givende og god uke hittil, og at den fortsetter sånn. Hva fylles dagene med for dere? Takk for at dere tar dere tid til å klikke dere inn her, det betyr så mye, spesielt nå som denne blogg-kulturen starter dø ut, dere er gull verdt.
 

  • Skrevet: 23.08.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 3

No baby steps no more.


Stan Smith // Adidas

Søndagen, vårens og sommerens dikt, respekten, forståelsen og kjærligheten.

  • Skrevet: 21.08.2016
  • Klokken: 20:32
  • Kategori: Dikt

Det er forskjell på det som er personlig, og det som er privat. Jeg deler mye personlig med dere fordi jeg ønsker det, og fordi jeg finner trøst og glede i det, og vet at så mange av dere gjør det samme, og mitt mål er å hjelpe andre. Deler mye, men fremdeles ikke alt. Så når jeg deler dikt som dette, er det kun fordi jeg vet mange av dere kan kjenne dere igjen i de, at de kan bety noe for noen.

Men hvis det er noen, som føler seg tråkket på av det jeg skriver, så syntes jeg du skal gjøre som jeg gjorde, ta avstand fra min blogg, det siste jeg vil er at noen krysser seg ut herifra opprørt. Kanskje er det ikke lenger sånn at jeg er den som er for sårbar til å skrive, men kanskje er det personen som leser, som er for sårbar til å lese, for jeg kjenner jo til det selv, hvor fort ting blir personlig, vrir og vendes på i feil retning, de gangene man er sårbar. Jeg skriver kun fra sjela og hjerterota, med ærlighet og kjærlighet i bunnen, og alt som følger med det, aldri for å såre eller henge ut noen, det er det jeg for alt i verden prøver å unngå, mens jeg samtidig får frem brutaliteten ved oppturene og nedturene, det gode og det vonde, livet, hverdagen og ikke minst kjærligheten. Jeg vil bare få noen til å føle seg litt mindre alene, jeg vil aldri vondt. Hvis du føler det handler om en person du kjenner til, så forhør deg med personen før du lager opp din egen mening, for om det nå skulle handle om et levende vesen med et dunkende hjerte, så er det i så fall en person som kjenner meg bedre enn noen andre, og er en av de som forstår hvorfor jeg velger å blotte sjela mi, som kjenner meg og hjertet mitt, hvorfor jeg skriver som jeg skriver og hvor jeg vil med det. Vi har en gjensidig forståelse og respekt ovenfor hverandre, og vet at ingen av oss har ønsket såre den andre, men så klart er det tilfeller hvor det skjer, det kan dessverre ikke unngås i det et hjerte igjen blir til to.

Det er lov å skrive om kjærlighet, for det finnes ingenting i livet som er større enn akkurat det, det er lov å føle, vise det og å snakke om det. Dikt og poesi kan bety så mangt. Vi, oss, han, hun og de er ikke alltid den eller det du tolker det til å være. Vi kan alle lese det samme, men det kan ha forskjellige betydninger for oss, du kan lese det på en helt annen måte enn hvordan jeg skrev det, det kan bety noe helt annet for deg, enn hva det gjør for meg, og det er det jeg syntes er så sabla vakkert med dikt og poesi, generelt tekster som er skrevet fra dypet, at vi alle kan bli truffet i hjertet, noen ganger likt, andre ganger helt forskjellig. Trygve Skaug skrev det godt - Hvis du tror du forstår meg helt, kun fordi du leser, så godt mellom linjene, skulle du bare visst, hvor mye jeg gjemmer, mellom bokstavene.










  • Skrevet: 21.08.2016
  • Klokken: 20:32
  • Kategori: Dikt
  • Kommentarer: 10

501 and the sparkling wall.


Levis 501 // eBay

Hæla i taket, det er endelig helg.

Tjohei og god helg! Ikke at det utgjør en sånn veldig stor forskjell for meg da, helg altså, som noen liker å beskrive det - så har jo jeg helg stort sett hele tiden, men det er noe med denne helga uansett, ekstra god gosse stemning, eller hva? Og som oftes, noe som er intet unntak denne helga, så har jeg faktisk mer på planen enn hva jeg har i ukedagene. Hverdagen blir egentlig litt helg for meg, hvis vi tar gosse stemningen i minus, da trenger jeg hvile, mens helgas to travle dager blir til ukedager. Hehe, jaja, alt til sin tid folkens, en dag skal det også bli - working nine to five på meg, drittlei og desperat etter helg og søndagen, men jeg må si jeg gleder meg. Dere må ha en strålende helg, uansett hva den måtte by på, mine fine favoritter ♥ Kos dere med noe ekstra, som kokosbollene i innlegget under, for det må jeg ærlig innrømme at jeg har gjort, kun en igjen i dag, inkluderer den vell som vanlig i frokosten, selvinnsikt fremfor selvkontroll.. Hehe, upsi, så lager nok en ny runde i dag, menmen, er´re helg, så er´re helg.


 

Hva gjør du om dagen? Spiser. Hva skal du til høsten? Spise.

  • Skrevet: 11.08.2016
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Mat

"I år var intet unntak - til julimåned mistet jeg kroppen min, som jeg mistet hjertet mitt i fjor. Juli har fått en liten forbannelse de siste årene, den har begynt å ta fra meg noe av det næreste og kjæreste jeg har, det som er vanskelig å måtte lære seg å leve uten. I år var det kroppen, i det både den og hjertet endelig begynte å komme seg etter de snart syv årene og etter fjorårets tap. Så i år som i fjor har deler av sommeren gått til kriblingen fra rastløsheten i kroppen som ikke kan gi etter, senga og bøttekottet, tre måltider som eneste daglige mål, klumpen i brystet og ensomheten, og igjen må høsten gå til oppbygningen av den falleferdige kroppen, sammensveisningen av hjertet, og de små tingene som tviholder på livsgnisten i de blanke øynene. Men neste sommer blir det ingen tap, ingen sorger, kjære juli, du har tatt knekken på meg, men nå er det jeg som skal ta knekken på deg, og du skal igjen med tiden, bli noe av det fineste jeg vet. Jeg er klar, hvis dere er det, og fortsatt vil ha meg."



Forslag til pannekakene:

  • Havregryn
  • Bokhvete
  • ​Kakaopulver
     
  • Havregryn
  • Banan
  • Kanel


Forslag til topping:

  • Frukt
  • Bær
  • Nøttepålegg
  • Syltetøy
  • Sirup​
     




Forslag til smothiebollen:

  • Bananer
  • Kakaopulver
     
  • Bananer
  • Spinat
  • Kokos
     
  • Bananer
  • Mango 
  • Ananas
     
  • Bananer
  • Fryste bær


Forslag til topping:

  • Frukt
  • Bær
  • Nøtter
  • Kokosflak
  • Smeltet nøttesmør
  • Frø
  • Syltetøy





Coco Crunch bollene alle snakker om fra Funky Fresh Foods, jeg fant oppskriften på Line Bjerks blogg:

  • 2,5 dl havregryn
  • 1 dl agavesirup 
  • 2 ss cocosa extra virgin
  • Bokhvete
  • 4 ss rå kakaopulver


Jeg valgte å holde meg til det over, men du kan også ha dette i:

  • Lønnesirup
  • 2 ss sterk kaffe
  • 2 ts ekte vaniljepulver
  • 1 klype salt
  • Kokosmasse
     
  • Skrevet: 11.08.2016
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Mat
  • Kommentarer: 3

God sommer!

  • Skrevet: 21.07.2016
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet

Håper den varmer dere fra øreflippen og helt ned til tærne, at lukten av sommer bringer frem gamle og gode minner, mens nye skapes. At sanden og gresset mellom tærne, kiler like mye som sommerflørten, familie eller venner får det til å krible i brystet. Jeg håper at sommerfuglene er like vakre i år som i fjor, og årene før der, de årene hvor du løp etter de skjøre, fargerike skapningene, åtte skostørrelser mindre, kanskje løp du barbent også, uskyldig, og uviten om verden utenfor deg og den lille sommerfuglen. Jeg håper sommerkveldene byr på de gylne timer, hvor himmelen viser seg i alle regnbuens farger, og at solen, som så vidt går ned, står opp med lyden fra trillende latter og godt selskap. Her kan jeg ramse opp alt det vakre som følger sommeren med, men mest av alt, så håper jeg bare at dere har en sabla god sommer, at det gode veier over for det vonde. Så snakkes vi snart igjen, mine flotte blomster.

Processed with VSCO with c1 presetProcessed with VSCO with c1 preset
 

  • Skrevet: 21.07.2016
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

En liten pause.

  • Skrevet: 19.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

Jeg fikk en kommentar for en god stund tilbake, i forbindelse med diktene jeg skrev, om at jeg måtte tenke på hvordan det jeg skriver sårer det som sårer meg, at det også sårer de rundt det. Og når jeg deler noe så sårbart og nært, blir jeg svak for kritikk, men det skal jeg jobbe med, og jeg skal jo vokse meg sterkere, lover. Det er vondt å føle seg misforstått og det er vondt å føle at man har såret noen, gjort noe galt, når det så slettes ikke er hensikten, jeg prøver med alt jeg har å ikke tråkke på tær, jeg prøver å bli bedre, skrive litt mer anonymt, men det kan være vanskelig, så etter det og i det siste har jeg endt opp med å ikke skrive i det hele tatt, for noen ganger får jeg nok jeg også, av å føle meg verdiløs, bli tråkket på av noen jeg er for liten, eller kanskje for stor til å tråkke på selv, og dette, dette er mitt eneste fristed, og når jeg ikke lar meg selv slippe det ut her, så kommer klumpen igjen, den kvelende klumpen som strekker seg fra magen og opp i halsen. 

Og det som såret meg påvirket også de rundt meg i høy grad, og det gjør det fortsatt den dag i dag, men det er det vi må huske på her, vi mener ikke såre hverandre, men det er sånt som skjer, når man må sette seg selv først, og når det er følelser det handler om, da kan det bli litt for hett i blant, sinnet handler før fornuft, og derfor, er det også viktig å finne balansen mellom de to som alltid vil bety verden for hverandre, de som alltid vil være glad i hverandre, og dele det som en gang var, for det vet alltid de to, på innsiden, for det sitter hardest i hjertet selv når krigen på utsiden kan bli brutal, så balansen mellom det og de på sidelinjen, det er den som er viktig, støttespillerne trenger kanskje senke skuldrene litt, ikke ta like hardt på det som det de to på banen gjør, for de kan jo ikke kjenne de kroniske trådene mellom hjertene, som bekrefter kjærligheten uansett hva, og med det blir det vanskeligere for dem å ikke ta så hardt på det, ikke bli såret selv, når de ser sin lille spiller falle gang på gang.

Jeg skriver for å dele veien mot noe bedre, sorgprosessen og det som følger med den, jeg deler fordi jeg vet det er så mange som har det på samme måte, og som så sårt trenger å se det som føles ut som en evigvarende berg- og dalbanen, men som også følger med den livsviktige gradvise bedringen, for er det noe jeg har lært av alt dette, så er det at det eneste som hjelper, er den ene, som bare forstår, vet hvordan det er, og i dag har det bedre.

Det er også veldig mye jeg ikke deler, en tanke jeg ikke forventer treffer dere, for jeg deler i overkant mye i forhold til de fleste andre, jeg er jo allerede så personlig, og hadde jeg vært en av dere hadde jeg definitivt tenkt at alle kort var på bordet, men det er utrolig nok mye jeg holder for meg selv, gjemmer langt inn i hjerterota hvor kun de som leter lenge nok kan finne det, jeg er jo allerede naken, men jeg vil fremdeles beholde sokkene på, for min egen del og de rundt meg, men også i dette tilfellet for å ikke såre noen eller tråkke på noen jeg syntes fortjener å bli sett på som det jeg en gang kjente og elsket så høyt.

Jeg velger derfor i dag, å ta en liten pause fra denne lille dagboken min, kanskje er jeg sterkere og større i morgen, eller om en uke, kanskje en måned eller tre, det vet jeg jo aldri, det eneste jeg vet er at jeg trenger en pause. Hvis jeg får høre at noen snakker nedlatende om meg, så er det noe jeg kommer meg over, som sagt er jeg en sårbar person, så det svir som oftes alltid, men det er en posisjon vi som bloggere selv velger å sette oss i, ved å dele livene våre med andre, men det er de gangene jeg hører at andre blir snakket negativt om på grunn av måten de har tolket mine innlegg på, jeg ikke lenger klarer det, det er da jeg trenger en pause, for hvis mine innlegg blir tolket på en så feil måte, og på en måte jeg for alt i verden prøver å ikke fremstille det på, er jeg kanskje i en for sårbar sistuvasjon til å kunne prøve å dele mine følelser med dere og hjelpe andre som har det på samme måte, uansett hva det kommer av, så kanskje jeg må hvile i tanken på at jeg må hjelpe meg selv først.

Så takk, takk for at dere har fulgt meg, og er så støttende og kjærlige, dere holder sommerfuglene i live, dere er rett igjennom gode, og takk til dere som forstår, det betyr så veldig mye. Jeg håper dere er tolmodige med meg, og vil følge meg når jeg er tilbake igjen, men jeg forstår om dere har fått nok, jeg har egentlig fått litt nok av meg selv jeg også, hehe. Jeg er glad i dere, hele gjengen, og jeg ønsker dere alt godt. Mulig titter jeg innom en gang i blant for å dele noen sommerlige og kjærlige øyeblikk med dere, men enn så lenge så blir det med det her, men på instagram og vsco vil jeg publisere som vanlig.

Mange klemmer, og uendelig med kjærlighet til de fineste og godeste leserne, fra meg.
 

  • Skrevet: 19.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

En fin helg i vente.

  • Skrevet: 18.06.2016
  • Klokken: 10:10
  • Kategori: Hverdag

Mæhh, helg nå igjen? Tiden flyr nå som det er sommer altså, slow down, slow down! Her går det i overskyet, og frykt for regn, men heldigvis har jeg dere til solstråler, så heihei, mine fine blomster, og god helg!

I dag blir det venninner, kos og vin fra et sted mellom formiddag og ettermiddag, til kveld, og forhåpentligvis lenger enn som så. Selv om angsten sitter som lim til brystet, er det kun en ting å gjøre, og det er å utfordre seg selv, innse at dette skal gå bra, jeg skal klare meg, med herlige venninner i ryggen, satser på at den forsvinner med timene, og at dette uansett hva, på en god måte så klart, blir a day to remember, hihi, bank i bordet. Har dere noen planer for helgen da? Håper den blir god for dere.


Processed with VSCO with c1 preset
Processed with VSCO with c1 preset

Et stort dryss med kjærlighet og mange klemmer fra meg til dere!

  • Skrevet: 18.06.2016
  • Klokken: 10:10
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 5

Summerloves.

  • Skrevet: 13.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet

For en helg, jeg er enda i et lite lykkerus av løøøve. Blir så alt for godt tatt vare på der borte, og koste meg glugg i hjel sammen med min fine familie, noen timer oppe hos mormor og morfar, gode samtaler med min gode tante, og hjertevarme, gøyale og viktige øyeblikk sammen med min bestevenninne og kusine, the love of her life, venner som jeg ikke har sett på alt for lenge og nye bekjente, for en bukett med fyrverkeri og store hjerter, for en vellykket feiring, og helg, ingen sommer uten en tur bort til mitt lille sommerparadis. Men , nå skal jeg hvile.




I det solen hadde rukket å gå ned, for så å stå opp igjen bak fjellene, i det musikken var på sitt høyeste og vi var omringet av god stemning og folk som danset, ble jeg sittende å snakke, har ikke selvtillit til å danse jeg vet dere, men uansett, så ble jeg fortalt noe jeg fant veldig, veldig morsomt, og med det, for første gang på lenge, begynte jeg å le, sånn sikkelig le, med den latteren jeg trodde jeg hadde mistet for lengst, den jeg trodde forsvant med han, den trillende latteren som kommer fra lengst inn i hjerterota, den som kun mine nærmeste kjenner til, den som når den først har startet, varer litt i overkant lenge, og det var så godt å le, og kjenne at jeg, jeg finnes der inne et sted fortsatt, jeg er fortsatt meg.




 

  • Skrevet: 13.06.2016
  • Klokken: 20:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Bildene som alltid går i papirkurven.

Er det noe jeg har lært disse snart syv årene, så er det at selvironi, det er en viktig faktor, noen ganger livsviktig også, for livsgleden er den som holder oss her. Min har bygget seg godt opp igjennom årene, litt vell også, selvironien altså, det er vell med god grunn jeg i juli har vært single as a pringle i 1 år. Og mens vi snakker om lonelygirl95 og selvironi, la meg bare si at jeg har en t-skjorte, hvor det står single lady on tour med sponsor: nav på ryggen, helt sant dessverre, så jeg kan ikke påstå at det er så rart jeg snart er 1 års jubilant, dobbelthaka har jo blitt permanent den også, hehe, menmen de små gledene dere, selv om det noen ganger må være deg selv.

Prøver lure frem litt joy and happiness mens jeg ser på og i kjent stil sjonglerer The Bachelorette og Gossip Girl på the love of my life, the man in my dreams, Mac junior:






Jammen i meg gikk det en kjekkas over veien akkurat i shooten også, livet i et politistudenthus e´kke så verst:



På dette tidspunktet vet jeg ikke lenger hva som skjer, en blanding av allergi som kicker inn, pluss denne joy og happinessen jeg prøvde lure frem:







 

Rikke Amalia

Heii, skjønne blomster! Jeg heter Rikke, og er 20 år. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere deg, gi deg et lite håp og vise deg at du ikke er alene. Jeg vil fortelle min historie, den syke jenta, med en litenskap for mote, og en kjærlighet for bilder. Et hat og elsk forhold til livet og alt det følger med.


Kontaktinformasjon:


rikkebloggkontakt@hotmail.com


Search

Bloggdesign

hits