hits

Rikke Gunnersen

Fever

  • Skrevet: 05.01.2018
  • Klokken: 15:41
  • Kategori: Sykdom

Har helt glemt hvordan feber føles på kroppen, som det verker! Spesielt nå som jeg ikke ønsker å bruke legemidler som smertestillende før det er høyest nødvendig, og etter to netter med minimalt med søvn og konstante smerter var det like før jeg kastet inn håndkleet i natt, men fredag får selv infulensa til å føles en smule bedre, sjokolade hjelper jo tross alt på det meste. På sett og vis har jeg sånn sett vært heldig med disse åtte årene med sykdom, for selv om jeg ikke har unngått forkjølelse og lavt immunforsvar, så har jeg som oftes klart å holde meg unna feber og infulensa, sannsynligvis fordi jeg ikke har vært ute blant andre mennesker, but now thet got to me, men det er jo egentlig helt greit, nesten litt godt å føle seg litt normal ved at en vanligere sykdom tar oppmerksomheten bort fra det mindre normale i meg, hehe. 

Ble ikke helt den starten på året jeg hadde sett for meg, og etter å ha snakket med venner som også bærer romjulens konsekvenser, og etter en tur innom legevakten i går, så vet jeg at det er mange av oss i samme båt, og det fine i det er jo at 2018 egentlig bare kan bli bedre!

Processed with VSCO with av8 presetProcessed with VSCO with av8 preset
Kan det ikke bli sosialt akseptert for andre enn kjendisene, det å gå med solbriller ute når det ikke er sol og inne i butikker, så vi i tilfeller som dette kan føle at vi gjemmer oss mest mulig når vi må ut døren for å kjøpe enda mer sjokolade, hehe. 

God bedring til alle syke, også håper jeg at starten på det nye året har vært lovende, og at det ikke føles så alt for ille å være i gang igjen med hverdag, jobb og skole. God nyttår, alle mine fine og flotte lesere, dere er gull verdt, og fortjener det aller beste. Håper dere får en god og fin helg!

  • Skrevet: 05.01.2018
  • Klokken: 15:41
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 0

New year, new me?

  • Skrevet: 03.01.2018
  • Klokken: 21:18
  • Kategori: Hverdag

Who is she and where has she been all my life? Honey, I´m home!

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 03.01.2018
  • Klokken: 21:18
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6

Det er ikke plass nok til oss begge to

  • Skrevet: 17.12.2017
  • Klokken: 21:10
  • Kategori: Sykdom

Det er som om jeg ikke har nok rom, som om det er nok med at ingenting fyller hvert eneste et. Fra topp til tå, i hvert eneste hjørne, opp og igjennom hver eneste bit av meg, hver eneste millimeter, tar all plass som er av det lille som er igjen av meg. Ikke rom nok til å skrive, til å skape, til å bare være. Jeg er ikke stor nok. Han er større. Strekker ikke langt nok. Styggen på ryggen, som de lenge kalte han for, familie og venner, selv onkel P. Nå har han blitt så mange fler enn det han engang var. Han er utmattelsessyndrom og crohns i en og samme kropp. Han er desember måned og han er ikke bare tårene om nettene, men også de som triller selv når sola lager diamanter i snøen. Han er et anstrengt forhold til mat og et selvhat uten like. Han er ensomheten selv nå som jeg aldri har hatt flere rundt meg. Han er ondskap i sin sanne form, han er liv og død i et og samme ønske. Han føles ustoppelig, lever i beste velgående, i sin beste alder, tar mer plass i meg enn det jeg gjør selv, litt sånn som Voldemort i Harry Potter. I hver eneste tanke og i hver eneste drøm. Han er den tunge pusten og de såre øynene, han er meg når jeg ikke har dusjet på flere dager, glemt å ta vare på meg selv, foret han mer enn jeg har foret meg.

Jeg varer ikke evig, derfor har jeg ikke tid til denne evige runddansen jeg har forvillet meg inn i, men ribbeina mine er bare ribbein, selv om jeg avhenger av de. De er ikke murvegg eller gitter (selv om det hele kan føles ut som mitt eget lille fengsel), de kan ikke beskytte meg mot alt. Kanskje det akkurat nå, er nok å bare eksistere, selv om det på noen dager også kan føles litt i det meste laget. Jeg strekker ikke lengre enn det jeg gjør, akkurat nå, jeg kan ikke tøyes og bøyes, da når jeg bristepunktet og knekker. Men hvordan knekker man? Kanskje er det dette som er å ha knekt?

Kanskje må jeg bare ha troen på at jeg skal reise meg igjen (men hvor lenge skal jeg vente, når er tiden inne for å ta seg selv tilbake, når vet jeg om jeg må gjøre det før jeg er klar, før jeg har funnet ut hvordan jeg kan gjøre det? Er det ikke å gå i mot seg selv, det å ta tiden til hjelp? For tiden leger kanskje alle sår om vi lar den, men den tar også fra oss dyrebare dager, for er det ikke vi, vi som skal leve hver dag som om det er den siste, nå som vi har sjansen?), at ben, ryggrad og nakke skal bli sterke nok til å bære meg igjen, så jeg kan bli sterk nok til å ta plassen min tilbake. At jeg en dag skal skrive som jeg ønsker å skrive, leve som jeg ønsker å leve, og være stor nok til å være meg, til å fylle meg selv alene, uten han som tar hvert eneste rom. Jeg er jo tross alt Harry Potter, han er Voldemort, og vi vet jo alle hvem som står igjen til slutt.

  • Skrevet: 17.12.2017
  • Klokken: 21:10
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 1

Baby it´s cold outside

Nå har snøen endelig lagt seg her igjen, og gradestokken har igjen bikket minus. Få ting gir mer julestemning enn snøfall på vei hjem fra juledate og juleshopping, mens det river i kinn, og julelysene skinner vakrere enn på lenge. Skjerf er noe jeg  a l d r i  har fått meg selv til å kjøpe, mye fordi jeg aldri har funnet et som har føltes worth it, og fordi jeg har arvet noen fra søsteren min, win win, men i år måtte jeg slå til da jeg fant dette fra Holweiler. Altså, look at it! All my favorite colors in one, burgunder, blått, og et hint av grønn. Bruker det non´stop i disse dager, og det gjør en så god jobb med å holde meg varm. 

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 preset

Dere hører lite fra meg, av flere grunner, men som alltid håper jeg jo å slå sterkere tilbake. Akk ja.. Jeg har filmet en video som jeg håper macen min har plass til, så jeg endelig kan få redigert en, for jeg har nemlig filmet tre til for noen uker tilbake, men alle tok for stor plass, men vi krysser fingrene denne gangen. Si forresten i fra om det er noen videoer dere ønsker fra meg.

Håper dere har de godeste dager. Tenker sånn på dere, always.

Julens kontraster

  • Skrevet: 05.12.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet

Plutselig ble det så mye mer, så mye større enn bare en selvdiagnosert angst. En skal ikke være redd for angsten, sies det, og det er jeg for så vidt aldri, men samtidig; hvordan lar man være, når det som trigger den dukker opp i drømmer du ikke kan kontrollere. Det har nådd ryggrad, skraper seg langs hver eneste knokkel, opp og igjennom sjel og hjerte, setter seg i ben og armer. Plutselig er den bare der. Klumpen. Like mye fysisk i brystet som den er psykisk. Det er det mest bisarre jeg har vært borti. Kvelertak. Det er som om jeg ikke har forstått det før nå, hvor dypt det sitter, det er ingen lek lenger, og det var det aldri heller - ikke for meg. Og midt oppi dette ligger sykdommen som en hovedpulsåre, det er den det hele bunner i, hadde det ikke vært for den ville ikke sporene satt seg slik de gjorde, jeg ville klart å børste de av, men slik ble det ikke, jeg var allerede på bristepunktet, for svak til å stå i mot siste vindkast, og kanskje er det derfor det er umulig å bearbeide, fordi det er så mye annet som må bearbeides først. 

Processed with VSCO with a6 preset

Desember. Da alle følelser skal bli påvirket av tente lys, pepperkaker, varmende gløgg, barn med røde kinn og klingende lattere, og de godeste stunder med de en er så glad i. Da føles det litt ekstra tungt, sammenlignet med årets elleve andre måneder, da du plutselig våkner 1.Desember med klump i bryst og mage, i år som i fjor, den du hadde lurt deg selv til å tro at skulle forsvinne mirakuløst i løpet av natten. Du har blåst ut lysene, og du har verken lyst på pepperkaker eller gløgg, de røde kinnene ser bare kalde ut, og du hører ikke latterne på samme måte som du engang gjorde. Det overskygges av minner som gjennomsyrer kroppen med følelser som tar fra deg måneden du helt siden romjulen for snart 22år siden lå på mammas bryst med nisselue - har vært din favoritt, det du alltid har gledet deg til, der du alltid har funnet trygghet. 

Det er noe så fryktelig sårt ved det, når så mange gleder seg, noe jeg også gjør, og da kjenne klumpen som ulmer et sted langt der inne, som utløser frykten for at julen blir i år som den ble i fjor, og året før der. Personlig har det har ikke noe med de rundt meg å gjøre, de gir meg den samme varmen de alltid har gjort, og tradisjonene er de samme. Jeg gruer meg til 1.juledag og til bursdagen min. Jeg håper jeg i år som i fjor er omringet av de som gjør livet til et liv, av julemusikk og alt det som gjør julen god, men i år, i år vil jeg ønske å leve. Jeg makter ikke gråte meg igjennom romjulen enda engang, de skal ikke måtte se det igjen. Men i år er det annerledes, jeg er annerledes, jeg skal ta julen min tilbake, og aldri om noen skal få ta den fra meg igjen, det er ingen verdt. 

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg er så heldig som har disse to som står utenfor døren for å plukke meg opp, selv de gangene jeg sier nei. På søndag var vi på julemarked, og i går på ski. De som lurer frem et smil eller ti, de som lirker frem barnet i meg, den frydefulle barnsligheten ved vinterens første snø. De som snakker om nisser som må ha gått inn i fjellet igjen, nå som blåtimen er omme. De som synger høyere til julesanger enn hva jeg gjør. De som hvert eneste år har gitt meg sammen med søsknene mine glede rundt julen. De som har gjort meg til deres verste fiende når det kommer til tradisjoner - alt skal være slik det var for 15år siden, helst. De som redder et helt liv hver eneste dag. Takk, takk for alt dere er for meg, for at dere minner meg på at livet, det er verdt å leve, for det gode er så godt, selv om det noen ganger kun varer i sekunder. Takk for at dere ikke bare forteller, men også viser meg noe så klisjé som at tiden kan lege alle sår, om du lar den. At desember kan gi meg den kriblende følelsen igjen, at den kan føles bra, og skulle det komme dager hvor den ikke gjør det, så går det bra, det og, for jeg er fremdeles omringet av de som er selve livet, og det er det som betyr noe.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg tenker sånn på de, på dere, som gruer seg til førjulstid, julaften, romjul og nyttår. Jeg klarer ikke la være å føle skyld hver gang jeg uttrykker hvor fin jeg syntes julen kan være, for jeg vet så godt at det dessverre finnes så alt for mange som ikke får ha det forholdet til julen, av ulike grunner. Selv om det ikke endrer noe, så vil jeg bare si at jeg tenker på dere, og at jeg så inderlig håper at desember blir noe helt annet enn hva den har vært tidligere. Vi kan kanskje føle det på kroppen, vi også, i det noen forteller oss hvordan de har det, hva de tenker og føler, hva de har vært igjennom, står igjennom, men vi kan aldri helt føle det som de gjør, vi kan ikke sette oss fult og helt inn i sjela deres, aldri helt forstå, uansett hvor intenst og desperat vi ønsker det, uansett hvor hardt vi prøver, før vi står der i de samme skoene, uten fotspor å følge, og derfor må ploge vår egen vei. Og derfor kan vi heller aldri sammenligne noe eget med andres, men hvis det kan hjelpe, så husk at dere ikke er alene, uansett hvor ensomt det måtte føles. Det er mange som vil ta vare på dere, når andre svikter. Det er kanskje ikke så mye en får gjort, for ingenting kan få en til å glemme fortiden, men kanskje, bare kanskje, kan vi hjelpe hverandre med å glede oss til fremtiden.

Nå som resten av året - ta vare på hverandre, være gode mot hverandre, og se de som ikke blir sett. Det er mange som gruer seg til julen, og jeg kan love at det er få ting føles sårere enn det, enn å føle det slik på det som fremstilles som den mest kjærlige og tryggeste tiden av året, det er ikke alltid slik, dessverre, og derfor trenger vi hverandre. ♥

  • Skrevet: 05.12.2017
  • Klokken: 21:30
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 2

Frydefull barnslighet

  • Skrevet: 30.11.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Kjærlighet

I can´t even begin to describe h v o r mye jeg gleder meg til morgendagen, e n d e l i g desember!! Ihihi. Det er helt på trynet hvor likt et barn jeg blir, men jeg skal ikke si at jeg ikke nyter det, få ting er jo bedre enn å føle glede på samme måte som en gjorde som yngre. Som jeg gleder meg til å sku opp julemusikken på full guffe i sekundet jeg åpner øynene, og enda mer til å finne frem julefilm og sjokolade. Iihh, I´m so overly excited!

Processed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with b1 preset

Nå oppdaget jeg akkurat at artister som Sam Smith, Miley Cyrus og Norah Jones har kommet med noen nye sanger i forbindelse med julen, så nå skal jeg bruke resten av kvelden til å oppdatere jule-listen min, den finner dere her. Det blir nesten som en liten tjuvstart, men jeg skal klare å ha selvkontroll nok til å holde meg unna det som allerede er i lista. I familien har vi nemlig en uskreven regel om at vi ikke gjør noe som er relatert med julen, før det er Desember, utenom julegaver, så klart, og slike ting vi ikke kan kontrollere selv. Det gjør det hele litt mer stas, og bygger opp en spenning av frydefull barnslighet.

Processed with VSCO with b1 preset

Håper dere gleder dere like mye som meg, og hvis ikke, så deler jeg gjerne litt med dere, og sender tusenvis av varme klemmer, tenker sånn på dere og håper alt er bra. Masse kjærlighet!

  • Skrevet: 30.11.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 0

Aldri forlat meg

  • Skrevet: 28.11.2017
  • Klokken: 21:31
  • Kategori: Kjærlighet

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg tror at selv hvis du hadde forsvunnet, som om du og det vi har og er, aldri var, og hvert minne, hver berørelse, hele deg, oss to du og jeg, hadde blitt tatt i fra meg, som om hjertene våre aldri hadde slått i takt med hverandre, og jeg aldri hadde kjent til hvordan to kropper blir til en, pusten sykron, hvordan øynene mine klarte å finne et hjem i dine, og hvordan ensomhet blir til tosomhet, tror jeg at jeg hele livet ville gått med et tomrom i meg, som jeg aldri ville klart å fylle, selv da hadde du satt spor i meg.

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 28.11.2017
  • Klokken: 21:31
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Maybe it´s true that I can´t fall in love with humans anymore, but at least I can fall in love with pieces of fabric

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Kjole // Reformation

Your visions will become clear only when you can look into your own heart. Who looks outside, dreams; who looks inside, awakes

Let´s talk about overskriften for a moment. Skrevet av Carl Jung forresten. Var det fler enn bare meg som kjente hjertet falle til tærne? Det var som om et lys gikk opp for meg, som om jeg plutselig innså det jeg så lenge har prøvd å unngå, det jeg har drømt om at skal være realiteten, men som ikke helt enda er det. Auch, men så vakkert.



.. And then she fell in love! Jeg har lenge vært på jakt etter minimalistiske smykker, syntes det er så vakkert, og slike små detaljer kan utgjøre en så stor forskjell. Hvem hadde trodd at denne jenta skulle foretrekke gull fremfor sølv? I hvert fall ikke jeg som 15åring. Jeg som hele livet har sverget til sølv, men det er bare altså noe så vakkert med gull, det fletter seg så fint sammen med hudtoner.

Like always opprettholder jeg min selvdiagnoserte lidelse som avhengig av shopping (da jeg søkte i google (thank you google for everything you do for me everyday) for å undersøke hvordan "shoppingavhenigig" skrives, kom det opp "shoppingavhenighet test" øverst.. I did not dear.. I did not.. makter ikke få det bekreftet, foretrekker heller å lure meg selv til å tro at jeg enda har selvkontroll og verdighet i godt behold), ved å daglig scrolle meg igjennom hver nettbutikk ever existed. Denne gangen var det Etsy som hadde godsaker å by på. Syntes Etsy er et genialt konsept, for fyttisøren så mange flinke og kreative mennesker det finnes på denne kloden, jeg blir helt amazed. Se på disse smykkene for eksempel, I can´t even, so beautiful and simple.  


Smykker // Etsy - LayeredAndLong/GLDN

Déjà vu

  • Skrevet: 21.11.2017
  • Klokken: 21:56
  • Kategori: Sykdom

Jeg er så redd for å aldri klare å skrive igjen. Hva om jeg aldri igjen vil klare å sette ord på det som ligger på dypet, på dypet hvor jeg finner meg selv, med for lite luft i lungene til å komme meg til overflaten. Det er på mitt verste jeg er best, best på det jeg elsker å gjøre - skrive. På kunsten og livet. På det såre og brutale. På virkeligheten. Det er tidspunkt jeg har måtte tvinge meg selv til smerte de gangene jeg har hatt det bra, har måtte forelske meg i min egen elendighet. Men slik er det ikke nå, nå mestrer jeg ikke engang det jeg alltid har kunnet lene meg på, nå er jeg ingenting, verken for meg selv eller dere.

Processed with VSCO with a6 preset

Føler meg fengslet i egen kropp og i eget sinn, trenger ikke igjennom, når ikke frem, ikke engang i og til meg selv. Tilbakefall. Jeg kan ikke sette fingeren på sist jeg hadde det sånn her. Jeg hadde noe lignende for tre år siden, men da var jeg mest deprimert, men det å den ene dagen ikke makte å leve mer, mens en annen ville leve for alltid, det er noe jeg lært meg å leve med, så godt det lar seg gjøre i hvert fall, velger jeg å tenke i det jeg skriver dette og ser bort i fra at jeg i går var på vei ut vinduet, psykisk altså, psykisk - ingen grunn til bekymring, har jo tross alt så mange som er glade i meg, har ikke annet valg enn å bli her, ikke at jeg vil ha det heller, jeg elsker jo livet, elsker, men det kommer bare øyeblikk hvor det hele blir litt for meget, men slik er det, livet er vakkert dere, livet er vakkert.

Processed with VSCO with a6 preset

Det hele tar det meg tilbake i tid. Fire, fem, seks, sju, åtte år tilbake i tid, som en konstant déjà vu. Traumer. Plutselig blir jeg minnet på hvorfor lukten av sykehus gjør meg kvalm, og hvorfor jeg unngår enhver legetime, alt jeg så lenge har fortrengt slår meg midt i fleisen. Redsel. Kroppen min, hvem er du? Hva er du? På papirene står det at du er så og så mange prosent invalid. Du er ikke til å kjenne igjen. Tunnelsyn. Kaldsvette. Hyppige hjerteslag. Lyd - og lysømfintlig. Skjør og utmattet, og det uten en forklaring. Du har ikke engang matlyst, da er du i hvert fall ikke min, det skjønner vi alle. Kan verken vaske klær eller tørke støv, men det har jeg jo aldri vært særlig god på heller, men å dusje og pusse tenner, det er jeg god på, men det er ikke du, ikke i det hele tatt, jeg tror jeg må både til frisøren og tannlege. En blir så motløs. Som om alt jeg har jobbet for, kjempet mot i så mange år, har vært forgjeves, når det bare kan bli tatt fra meg slik.

Processed with VSCO with b1 preset

Men snart er det jul, og etter jul kommer nyttår og lysere tider, vår og fuglekvitter, løvetann og jordbær-spann, plutselig så er det sol og sommer, og jeg skal bli frisk, jeg skal det, om ikke helt, så skal det blir bedre enn hva det er nå, det skal det. Det fine med å bli tvunget til å tilbringe alt for mange døgn kun med seg selv, innenfor fire klaustrofobiske og rastløse vegger, er at en blir minnet på det jeg lærte mine første år som syk, da alle dage var som disse - de små gledene, de som blir så mye større enn de store. Som for meg i november er Harry Potter og varmeflaske, havregrøt med kanel på og fredager, som for meg er den barnslige og frydefulle ventingen på desember; julemusikk og julefilmer, klementiner og appelsiner, lyslenker og julehandel. Ikke for å glemme skiturer med pappa og kvelder foran peisen med mamma, frokoster med søsken og tantebarn, klirr i glass og i hjerter med jentene, og la oss nå ikke glemme dager i bakken på snowboard, konsekvensene tas på strak arm, worth it, om jeg så må legges inn. Jeg er så heldig som får lov til å elske julen, og jeg tenker så utrolig mye på dere som ikke har fått lov til det, som må forbinde julen med noe helt annet en hva den egentlig burde være. Jeg håper denne førjulstiden, og julen blir en helt annen enn deres siste, jeg håper den blir like god og varm som den ute vil bli kald. Jeg tenker på dere, hele gjengen, dere er gull verdt.

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 21.11.2017
  • Klokken: 21:56
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6

Pust

  • Skrevet: 15.11.2017
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Sykdom

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 15.11.2017
  • Klokken: 21:20
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 1

Kom ikke for nært, for nært til å snu

  • Skrevet: 12.11.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Sykdom

Det er vel ingenting som gjør en far til en far, en god en, mer enn dager som denne. Med ei datter liggende i fosterstilling, med en iskald front, men med et helt annet indre. Fanget i noe av det som for mange av de rundt, og en selv, kan føles som det mest egoistiske som finnes - depresjonen. Utløst av fortvilelse rundt forverret sykdomstilstand, og sikkert en hel del andre luksusproblemer også. Dager som er hans, dager det er hans tur til å skinne, hans tur til å skjemmes bort med ord og gaver, kjærlighet, så er det igjen han som ender opp med å være den som gir, og være et større menneske enn han skulle trengt å være. 

Processed with VSCO with a6 preset

Bekymringsfullt og forsiktig titter han inn i rommet, han som mamma, og med varsom stemme spør han om det ikke er noe han kan gjøre, for å tenne en liten livsgnist, et ønske om å leve. Fortvilelse. Fortvilelse fortvilelse fortvilelse, over å ha et barn som ikke lar deg hjelpe, fordi hun selv ikke vet hva det skulle vært. Et barn som holder deg på avstand så du ikke kommer for nært, fordi hun ikke makter å føle på noe som er godt, når alt annet er vondt. Ei datter som er i en sinnsstemning hun desperat vil ut av, men ikke vet hvordan. Fortvilelse fortvilelse fortvilelse, over å være nettopp dette barnet, denne datteren, som akkurat nå er så langt i fra hvem hun egentlig er, og som tar også denne dagen fra han, fra de. 

Processed with VSCO with a6 preset

Gratulerer med farsdagen, til mannen som aldri kan bli utkonkurrert av en annen mann, my forever number one, til min hverdagshelt og supermann. Jeg takker livet og verden og mamma og deg og alt for at hjertet ditt begynte å slå igjen, for ingenting ville vært det samme uten deg, og jeg er så takknemlig for at vi har mer tid sammen. Takk for alt du og mamma er for meg♥. Jeg håper dere har noen, om ikke foreldre, så bare noen som gir dere trygghet, noen å se opp til, lene seg på, alt det beste til dere, mine varmeste og flotteste lesere. 

  • Skrevet: 12.11.2017
  • Klokken: 22:00
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 4

Been a little lost lately but that´s ok

"She ran away from everything that hurt her, even herself."

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Caps - H&M // Jakke - Zara // Kimono - Ganni // Bukse - Levis - Urban Outfitters // Sko - Adidas - Nakedchp
Bilder tatt av @rebekkalinea

Autumn exist to remind us that things must end to begin again

  • Skrevet: 08.11.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Foto

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 preset
Jakke - Zara // Bukse - Weekday // Sko - Adidas
Bilder tatt av @andreas_alu

  • Skrevet: 08.11.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Foto
  • Kommentarer: 0

Fristed og krasjlanding

  • Skrevet: 07.11.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjærlighet

Noen ganger er det en nødvendighet å rømme litt. Fra realitet og hverdag. For å ikke gro seg helt fast, i en by jeg ikke lenger hører hjemme i, i en kropp som ikke er min og i motløsheten. Denne helgen ble intet unntak, og før jeg visste ordet av det hadde jeg pakket sammen halvparten av det jeg eier og kommet meg på toget i retning Oslo. Ei venninne har endelig flyttet ned til storbyen igjen, og det er noe med det å omringe seg med de som har sett deg på dine mørkeste dager. Da er det ikke like sårbart å vise seg sår igjen, for vi mennesker, i hvert fall jeg, har en tendens til å heller velge å være alene enn å være med andre i perioder som den jeg har nå, og da er det så livsviktig med de som har vært der through it all. Få har vært så nær som hun har vært, hun ble og er enda familie. På et tidspunkt, da vi begge kjempet mot bunnløse sorger og utfordringer på hver vår kant, delte vi seng, rom og hus, kranglet som søstre, gikk turer i timesvis hver eneste dag, lagde en verden kun vi to kjente til, et sted vi kunne finne ro, og i noen timer bare være det vi ellers ikke fikk være - helt vanlige ungdom. Og selv om vi en dag måtte vokse opp og få egne liv, andre steder å bo, så forsvinner det aldri helt, det båndet noe slikt gir, den tryggheten som alltid er der hver gang vi er sammen igjen, hvordan alt er som før, hvordan den andre enda ligger i blodet; hvordan vi tilpasser oss hverandre som om vi aldri har gjort annet. 

Processed with VSCO with a6 preset

Helgen gikk igjen over all forventning, og nå som som sist koste vi oss glugg i hjel. Så mye god mat, kaker og godter, denne gangen benyttet vi oss av Funky Fresh Foods, Nord Vegan, The Juicery og kaker kjøpt fra Lett, laget av Oslo Raw. Det er så gøy å introdusere venner og familie til det mer plantebaserte kostholdet og stedene som tilbyr det (merk: I´m not good at making food), spesielt stas er det når maten faller i smak og de blir overrasket over hvor godt det er. Denne helgen og da vi for litt siden var i København sammen, dro jeg hun med på alle mulige steder, noen litt mer vellykket enn andre.. men hun er alltid gira på å prøve noe nytt, så helt skeis kan det ikke ha gått. Det er litt mer utfordrende med cøliaki, for de veganske spisestedene i Oslo har ikke helt fått dreisen på dette enda, men forhåpentligvis gjør de det asap, så hun ikke hver gang må nøye seg med curry, mens jeg kan fråtse i lasange, vårruller, wraps, pizza og burgere, selv om curryen er god er det jo forståelig at andre ting kan friste litt mer. 

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Nå har jeg landet litt her hjemme igjen, som vanlig ble det krasjlanding og før jeg hadde rukket å være et døgn i hjembyen måtte jeg ture videre, men sånn er det bare noen ganger, jeg må bygges opp før jeg er klar og sterk nok til å stå i det igjen. Selv om noe av det viktigste i livet er å lære å ta vare på seg selv, være selvstendig og lære å elske seg selv, så tror jeg også at det er viktig å la seg bli tatt vare på, de gangene det er høyest nødvendig. Det er ingen skam i det, uansett alder, kanskje trenger vi kjærligheten fra de rundt oss for å klare å vise kjærlighet til oss selv. Det å avhenge av de vi har rundt oss betyr ikke at vi ikke er sterke nok, det betyr bare at vi er menneskelige nok til å forstå at vi ikke alltid trenger å klare oss alene. Du skal bære deg selv, men noen ganger trenger vi også stolper som gjør oss stødige de gangene vekten blir litt for tung og det er like før vi smadres til grus.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 07.11.2017
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6