Rikke Gunnersen

Done biting my tongue

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Topp - Brandy Melville // Bukse - Zara // Sko - DNA - Superga

No reason to stay, is a good reason to go

  • Skrevet: 14.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet

Nå ligger jeg rett ut i sengen etter jeg as always har stappet i meg en hjemmelaget burger, mens jeg ser på Emrace som er en dokumentar om å trives i kroppen sin, passer ypperlig! Hehe, kan umulig være en tilfeldighet. Men fysøren som jeg har fått dilla på dokumentarer for tiden, så mye vi har å lære!! men det kan vi ta en annen dag. Heii forresten, alle mine superstjerner! Hvordan har dere det?

De siste dagene har jeg befunnet meg i København, sammen med en av mine gode venninner. Vi bestilte billetter og hotell natt til onsdag, og satt på flyet allerede torsdag, noe som tydeligvis har blitt min nye greie, og det er noe jeg så slettes ikke klager på, og det er ikke noe jeg vil endre med det første, selv om økonomien har sine protester, men jeg velger å overse de, late som jeg ikke hører, og heller ta konsekvensene ved en senere anledning, lever tross alt bare en gang, så vidt vi vet i hvert fall, så da gjelder det å føle seg levende så ofte man kan.

Processed with VSCO with b1 preset

Det ble noen utrolig fine dager, vi koste oss fra morgen til kveld, og veldig uforventet hadde vi også tidenes hotell. Du København, du København, du er jammen fin du! Dere kjenner jo til min kjærlighet for storbyene, og hvordan jeg plutselig finner tilbake til den jeg er, og det var intet unntak denne gangen. Så mange mennesker, så mange forskjellige mennesker, med forskjellige stiler og måter å inspirere på. Så mange sykler, så sabla mange sykler, og det fineste ved det er at det ikke er disse raske, lette og svindyre syklene vi vil ha i Norge, det er de gamle, de med sjel og kurv, de som bærer de unge og de eldre, jeg ble søren så forelsket.

Processed with MOLDIV

Også så mange fine butikker, med fokus på kvalitet, så mange fine bygninger, så mange kule løsninger, utstillinger, så mye god mat, selv for oss veganere/planteetere, og for venninnen min som har cøliaki, skulle tro det ville bli en større utfordring å finne mat vi begge kunne spise, men det ble heldigvis en suksess. Jeg kunne blitt der i noen tiår til, vil smake på alt sammen, det gleder meg så mye, blir som et lite barn. Dere skulle smakt pannekakene.. og snickersen.. og bountyen.. og kjeksen.. og juicen.. og burgeren.. og generelt bare alt sammen, fyfela, give me more!! Jeg føler at København, som mange andre land og hovedstader ligger foran Oslo og Norge, selv om Oslo ligger like i hælene er det enda noen steg igjen, men jeg håper vi kan la oss inspirere og vokse.

Enda en vellykket spontan-tur krysset av på lista, og det blir nok ikke lenge til jeg tar turen dit igjen. Som vanlig er det en kontrast å komme hjem, natt til i dag ble en natt jeg hadde mine tvil på at jeg skulle komme meg igjennom, selv noe så enkelt som å puste ble en utfordring, og det var ingenting jeg ville mer enn å ligge i armene til en av mine kjære, men jeg kom meg igjennom, akkurat som du, og det skal vi klare i natt også, morgendagen kan bare komme, så skal vi gjøre det beste ut av det, og plutselig har det gått så mange dager til at det er tid for å rømme litt igjen, til en annen by, jeg gleder meg allerede.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with MOLDIV
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 preset

It´s been real Køben, it´s been real, takk for at du ga meg en pause, og takk til selskapet mitt; av og til raknar livet heilt, frå topp til tå og tvers over, men så har ein desse menneska, som på magisk vis, syr og lappar alt saman igjen, som om dei aldri har gjort anna. @fri_poesi, kh

  • Skrevet: 14.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 6

Det som før var et helt liv, bæres mellom to mennesker, som nå kun er fremmede forbipasserende for hverandre

Jeg tenkte jeg skulle dele fra arkivet igjen. Jeg har så mye jeg vil dele med dere som ligger der, men jeg er så redd, så redd. Så redd for å være meg, at det ikke er godt nok, bra nok, at det er for mye, for lite, for nært eller for fjernt. Jeg er så redd for at det ikke skal treffe, treffe i hjerterota, eller for at det som det så mange ganger har gjort før skal treffe på feil sted hos mennesker som virkelig ikke skal føle seg truffet, fordi det jeg har skrevet har blitt lest som en faktabok i stedet for kunst, og derfor har det blitt tatt ut av sammenheng og blitt mistolket. Ingen skal føle at mine tekster handler om dem, for det gjør de ikke, jeg har bedre ting å skrive om, viktigere budskap å få frem. Nå velger jeg å se bort i fra redslene, for ved siden av det som for en sårbar sjel som meg til tider har føltes ut som hat, får jeg også så mange fine meldinger, kommentarer og mailer hver eneste dag, selv brev har jeg fått, av unike og enestående mennesker som vil fortelle meg at det jeg gjør betyr noe, at det gjør en forskjell, at det endrer folks perspektiver og synspunkter på livet, og det er for de og dere jeg gjør dette, ved siden av det at jeg elsker å skrive så klart, og så lenge det er noen av dere igjen, så velger jeg å fortsette. 

Kjærligheten er ikke bare vakker, den er også sår og brutal, og like mye som den er livsviktig, kan den også være drepende. Om ikke kjærligheten, så konsekvensene av å la seg føle på den.

Tenk at vi før visste alt om hverandre, og at vi nå vet ingenting,

(Hvis vi ser bort i fra de de små samtalene vi bærer mellom oss i hemmelighet. De når vi ligger ved siden av hverandre, etter å uventet ha støtet på hverandre for første gang siden sist, og igjen har listet oss bort fra alle de andre, for å minne hverandre på hva kjærlighet er, og at den enda lever i oss, men at verden ikke tillater oss å få føle på den hver eneste dag, fordi vi traff den rette, da tidspunktet var feil, og det kan verken vi eller verden gjøre noe med, akkurat nå. Vi vet jo begge, at vi ikke klarer å holde oss unna hverandre for lenge, for selv om du lovet meg å aldri komme tilbake, og selv om jeg lovet deg at om du nå uansett skulle gjøre det, så skulle jeg i hvert fall ikke ta deg tilbake, så brøt vi begge løftene vi ga oss selv og hverandre, så her ligger vi, atter en gang, og aldri har vi følt en kjærlighet sterkere.

Kan vi egentlig klandres for denne evige runddansen vi aldri kommer oss ut av, for størst av alt er kjærligheten, det er jo tross alt den vi lever for, føler for, og alt i alt, så har det seg jo sånn, at så lenge det er deg jeg danser med, så kan vi gjerne danse litt til, om ikke for alltid. Jeg lever for disse nettene, de nettene vi ikke trenger å late som, late som at vi ikke elsker hverandre, de nettene jeg kan holde hendene mine ømt rundt ansiktet ditt og fortelle deg at jeg så slettes ikke har glemt deg, jeg bare later som, akkurat som du, for jeg kommer dessverre aldri til å glemme deg, aldri. De nettene vi kan tillate oss selv å føle på de følelsene som sitter i oss hver dag, men som vi må ignorere, skjule, og late som ikke er der. De nettene hvor jeg får ligge på brystet ditt, mens jeg kiler deg på magen og hører hjertet ditt slå, mens fingrene dine tvinner seg inn i håret mitt og leppene dine treffer pannen min, igjen og igjen. De nettene jeg får komme hjem, hjem til roen, og hjem til deg. Jeg finner tryggheten i armene dine, den jeg ikke finner i noen andres, jeg finner universets fineste gave og største glede i smile ditt, og jeg finner meningen med livet når hjertet mitt, slår i takt med ditt, og øynene dine møter mine.

Men denne runddansen, den vi så gjerne skulle danset med hverandre inn i evigheten, den må ta slutt en dag, den også, for selv om universet fortsetter å føre oss sammen, igjen og igjen, så må det være grunn i at verden ikke tillater oss to, du og jeg. Vi kan ikke holde hverandre hardere i det vi ber hverandre om å gi slipp, for handlinger sier tross alt mer enn ord, så om ikke i natt, så kanskje i morgen, må vi slippe tak og bite i sorgen, som kanskje aldri helt vil gå over. Vi må våge å sove alene, våkne alene, leve alene, møte frykten i at vi kanskje aldri finner en kjærlighet som denne igjen, og vie all får tro til romantiske komedier som gir håp om en kjærlighet enda større.)

og snart vet vi enda mindre. Det er noe hjerteskjærende ved det, noe som er sårere enn det meste her i livet, samtidig som det også er vakkert, for kjærligheten er alltid vakker, og det hjerteskjærende er enda vakrere, fordi det er sårt, og er vi ikke alle vakrest, når alle hudlag er av, når vi lar oss selv bare være. Det at de vi på et punkt i livet sto hverandre nærmest, du som kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv, du som skulle være en del av livet mitt for alltid, men som ikke lenger er det. Det at hun nå vet alt jeg før visste, og det at han nå vet mer enn du gjorde. Det at vi går forbi hverandre som fullstendig fremmede, kun som alle andre forbipasserende (hvis vi ser bort i fra magesuget og hjertet som faller ti tusen fot), som om vi aldri har møttes, sett hverandre før, som om vi ikke har alle disse minnene vi bærer mellom oss, som om vi og det livet vi skapte og hadde sammen aldri fantes, som om det og vi aldri betydde noe, var noe, selv om vi en gang var alt. 

Mitt lille eventyr

  • Skrevet: 03.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet

Fra å ikke klare, fra å ikke orke å leve mer, fra å trygle de som elsker meg høyest om å få slippe taket, spørre de om de ikke bare kan klare seg uten meg, som om jeg aldri fantes, så de kunne levd et liv uten meg, uten sorg. Fra å være ferdig med livet så alt, alt for ung, til å nå ville leve for alltid. Det er enda øyeblikk, når kroppen ikke tillater mer, og hele meg verker, hvor alt føles meningsløst og jeg vil gi opp det hele, men denne sommeren har endret meg, for tre uker siden så jeg meg ikke for da jeg gikk over veien, nå ser jeg meg for to ekstra ganger, livredd for å dø, for jeg vil ikke dø, jeg skal ikke dø, jeg vil jo leve for alltid.

For et eventyr dette ble, noe som for mange er så lite, men som for meg ble så stort, det å reise på tur alene, selv bare i eget hjemland, for å vise meg selv og verden at jeg skal klare meg, det også alene, for å minne meg selv på hvem jeg er og hvor jeg skal. Strond independent woman who don´t need no man. Jeg trodde jeg hadde mistet meg selv fullstedig, og i noen år gjorde jeg kanskje det, men så fant jeg meg selv med familie og venner i ryggen, alene mellom bakker og berg, flo og fjære, herda for egen svettelukt, med utedoer uten mye til papir og såpe, møkkete klær og insekter, uten dusj og dekning, med midnattssol og regn, og sekunder mellom tårer og lykkerus. Jeg har sakte, men sikkert begynt å gjøre drømmer om til virkelighet, leve livet litt igjen, nå som jeg kan, for sykdom, hjerteknus og alt det hører med har vært en del av livet mitt i snart ni år, og det kommer det til å være i en god stund til, men ikke søren om det skal få stoppe meg noe mer, gonna live my life, syk eller ei.

Processed with MOLDIV

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller om jeg bare skal la bildene tale for seg selv, men noe må jeg jo fortelle, men skal holde det så kort jeg kan like that´s ever gonna happen, så det ikke blir så uinteressant for dere å lese.

På mandagen bestemte jeg meg for å reise på tur alene, da det var dårlig vær på Hardangervidda, da den egentlige planen var å sykle Rallarvegen. Jeg fikk med meg at det var strålende vær i nord, og på et blunk hadde jeg bestilt meg enveis billett allerede på torsdag. Før jeg visste ordet av det satt jeg på flyet, og som flere tilfeller på turen, startet jeg det hele med en liten flause; da jeg skulle åpne vannflasken min, en sånn med sugerør, sto det plutselig vann helt opp til taket, no joke, det må ha lagt seg vann og trykk i sugerøret, jeg ble klissvåt, det drypte fra taket, rant fra veggen, og de bak meg fikk det så klart med seg, og fikk seg nok en diskré, men god latter, noe jeg også gjorde, etter jeg i kjent stil prøvde å late som det hele ikke skjedde.

Processed with MOLDIV

Etter en alt for dyr taxitur fra den minste flyplassen jeg noengang har sett, Leknes, kom jeg meg endelig til første overnattingssted, og det var altså så mindblowing at jeg faktisk ble der hver natt. Jeg var så utrolig heldig med været, stedet, livet, alt. Til tross for at jeg ikke var fremme før nærmere halv elleve, fikk jeg være vitne til den vakreste solnedgangen jeg noengang har sett, som varte helt frem til midnatt.​ Av alt det vakre jeg har sett so far in my life, så er dette det vakreste. Det å få sovne til noe så rått, er noe av det fineste jeg har fått gjøre.

Processed with MOLDIV

Det å våkne til lyden av havet som slår mot land, sauer som tuslet forbi, og gårsdagens sand mellom tærne, det gjør noe med deg.

På fredag besøkte jeg Hauklandstranda, helt nydelig, var som å være i syden, hvis vi ser bort i fra temperaturen på vannet. Klok som jeg er valgte jeg å starte på fjellturen på dagens varmeste tidspunkt 12:30 - 15:30, så det ble en varm, svett og andpusten tur, men også veldig, veldig fin. Dette var min første topptur og ble derfor litt utfordrende, med tanke på den lite velfungerende kroppen jeg bærer, men det var  gøy å nå toppen, helt til jeg kom på at jeg måtte ned igjen også, og ikke minst mestringsfølelsen som fulgte, og så uvirkelig vakkert det var, det var så mange ganger jeg var på gråten over hvor fin denne jorden er, og ikke minst Norge.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Da kvelden begynte å nærme seg bestemte jeg meg for å gå tilbake til Uttakleivstranda, dette var egentlig ikke planen, så derfor hadde jeg pakket ned telt og most det hele sammen i sekken igjen, så den måtte jeg bære både til og fra, gjennom en litt for mørk og litt for lang tunnel og forbi heldiggriser i bil, men selv om det var tungt, var det også veldig gøy å utfordre kroppen på denne måten, både med topptur og bæring av sekk, jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle klare det, og det ble jo så klart mye tårer i løpet av turen, det er jo ikke bare fryd og gammen, men siden jeg var alene kunne jeg ikke annet enn å bare ta meg sammen og reise meg igjen, og belønningen var like stor hver gang.

Processed with MOLDIVProcessed with MOLDIV

Lørdag var jeg så heldig å få skyss av godt selskap til Svolvær, der kajakk sto for tur. Jeg dro med en instruktør, en fransk familie og et amerikansk ektepar, for en koselig gjeng vi ble, og for en tur vi hadde. Så hyggelige mennesker jeg ble så godt som glad i, de satt sånn pris på det fine vi hadde rundt oss, de minste ting ble spennende og vakkert, store, og det er så godt å være omringet av folk som setter pris på slikt. Natur og Norge på sitt aller vakreste, fire timer ute på havet, med en lunsjpause på en strand, denne gangen også med hvit sand, det må være noe av det beste som finnes. Det var Lofoten Aktiv som arrangerte, noe jeg bestilte før jeg dro, og anbefaler dere virkelig å bruke disse om dere tar turen, dette er så klart ikke sponset, jeg ønsker bare å dele gode erfaringer, for denne var utrolig god, instruktøren var så hjertevarm, tok så godt vare på oss alle, mennesker som det håper jeg det finnes flere av.

Processed with MOLDIV

Planene etter kajakkturen var egentlig å bli i Svolvær og telte ved en strand som heter Kalle, men da jeg kom dit og hadde blitt sluppet av igjen var jeg så heldig å bli kjørt av familie som også hadde brå-bestemt seg for å ta turen, satt jeg med ned, åpnet en pose popcorn, og fant fort ut at for denne slitne kroppen og sjela, føltes det av en eller annen grunn ikke rett å bli der, så jeg valgte derfor å igjen ta turen til Uttakleiv, Leknes. Det er jo noe med det, det når du har funnet et sted som tar pusten fra deg, og derfor er få ting som slår det. Ville jo at siste natt i Lofoten skulle bli like spektakulær som de andre, og besutningen viste seg heldigvis å være rett.

Processed with MOLDIV

Da vi atter kom frem, tuslet jeg nedover mot stranden for å igjen sette opp teltet, men akkurat da var jeg så sliten utmattet passer vel kanskje bedre å bruke i dette tilfellet, at jeg lot meg selv falle ned på ryggen, uten å løsne reimer på sekk, eller gjøre noe som helst, og der ble liggende å gråte i en god stund, før jeg fant nok krefter til å ringe mamma, i håp om litt motivasjon, og igjen få opp teltet. Mot alle odds gikk det denne gangen også, og med litt mat i magen, og alt av chipser og sjokolade foran meg, ble det også en veldig fin kveld, igjen med det mest utrolige jeg har sett foran meg, til lyden av havet, solen som aldri går helt ned, og en indre ro.

Processed with MOLDIV

Jeg har søster og tantebarn i Tromsø, så da jeg våknet opp på søndagen, og ikke hadde mye til liv igjen i meg og hun skulle hjem, valgte jeg å utfordre meg selv enda litt til, og bli med til Tromsø. Selv om det ble en vanskelig beslutning å ta, siden det ikke var sånn jeg hadde planlagt at turen skulle bli, og jeg har litt vanskeligheter med bryte planer jeg får for meg i hodet, men jeg kom frem til at det å bli med til Tromsø egentlig ikke kunne slå stort feil. Det er jo det som er så fint med slike turer også, at man kan ta det hele litt som det kommer, og få enda flere eventyr ut av det, noe det ble, for hadde jeg blitt i Lofoten hadde jeg nok reist hjem igjen mandag morgning. 

Processed with MOLDIV

Jeg ble sluppet av på en camping, noe som føltes ut som tidenes luksus, fordi den både hadde dusj og dekning, noe som ikke lenger var en selvfølge for meg, regnværet, kulden og plassering av telt i gjørme midt i en skog med insekter til randen glemte jeg helt i all luksusen. Kunne så klart ikke vaske håret, siden jeg da trolig hadde frosset i hjel, men det å få seg en varm dusj på kroppen, fyfela, det var til å igjen gråte av. De små gledene altså, de er så varme og givende. På denne campingen ble jeg i to dager, sammen med mitt trofaste lånte telt, havregrøten og lykken. Jeg utforsket Tromsø sentrum, og på kvelden tok jeg turen opp til Fjellheisen, hvor du får se Tromsø i panoramautsikt, og det var helt spinnvilt. Rosa fjelltopper med et snev av snø er ikke hverdagskost for oss østlendinger, og jeg ble sittende i flere timer, tror jeg aldri kunne gått lei. Siste natt sov jeg over hos søsteren min, som vi koste oss, og som jeg ble vartet opp, så godt å endelig få besøkt henne, fin avslutning på det lille eventyret.

Det viktigste jeg har lært på denne turen er ikke bare det at jeg kan ha det godt alene, at jeg kan klare meg og være sterk alene, men også det at det skal så lite til for å finne lykken, så få materialistiske ting må til, nesten jo mindre, jo bedre. Så klart, for eksempel; jeg vil ha klær som gjenspeiler og uttrykker den jeg er, men jeg trenger ikke tre forskjellige topper som nesten er helt like, jeg trenger ikke flere av samme ting. Det betyr ingenting i det store og hele, det er det vi har rundt oss som betyr noe, menneskene, naturen, så la oss ta vare på det, oss selv, hverandre og jorda. Jeg kan ikke huske sist jeg var så lykkelig og hadde det så godt med meg selv, og fysøren som jeg satt pris på de små tingene, det ble så store gleder.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Takk til Lofoten og Tromsø for alt de ble for meg ♥ og takk til alle som hjalp meg på veien, kjente og ukjente, evig takknemlig

  • Skrevet: 03.08.2017
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Adventure time

  • Skrevet: 26.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Hverdag

Jeg skal være min, før jeg skal være din. Jeg skal være min egen kvinne, før jeg skal være noen andres.

Processed with VSCO with a6 preset
 

  • Skrevet: 26.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

Lately, dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve sommeren

  • Skrevet: 23.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjærlighet

Tjoheii og god kveld i stuggu, til dere som er noe av det aller beste jeg vet! Bedre enn sjokolade til og med. Håper alt er bra med dere, at dere har medvind og at dere våkner opp og tenker at livet det er ikke så aller verst.

Jeg er kanskje ikke alene om overskriften? Eller.. jeg skulle jo egentlig ønske jeg var det og at dere har the time of you life og lever i sus og dus, og har tidenes sommer, ikke at jeg ikke har det altså, men jeg kan ikke tro hvor fort tiden går, spesielt om sommeren, og jeg blir like overrasket hvert år. Vi legger så mange planer, vi har alle så mange ønsker for sommeren. Jeg tror mange av oss nordmenn lever for disse fire månedene, vi går på autopilot, er i en form for dvale de andre åtte månedene av året, venter på sommer og at livet skal føles godt igjen. 

Processed with MOLDIV

Dagene går til å tenke på alt jeg skulle gjort, men aldri ender opp med å gjøre, vi mennesker avhenger jo av mestringsfølelse, og har det ikke like godt når begeret ikke er fullt, men alt er jo så mye lettere sagt enn gjort, men så er det jo egentlig bare å starte et sted. De går til en følelse jeg igjen og igjen prøver å beskrive, så jeg kan sette ord på den for både meg selv og dere andre som dessverre måtte ha den, men igjen blir ikke ord store nok til å beskrive følelsen av at en del av deg, en del du ikke tror bærer et navn, en del der langt inne i sjela et sted, mellom ribbein og hjerteslag, oppover ryggraden og opp til hodet, ikke lenger er der, som om en del av deg er borte, du må sørge en sorg over noe i deg selv som har gått bort, dødd ut, og du klarer ikke sette helt ord på hva den er eller hvor den ligger, så derfor blir det vanskelig å finne måter å fylle tomheten med.

Processed with MOLDIV

For det er tomhet det er, en følelse av at det hele er meningsløst, som jeg har skrevet om før, og jeg ønsker ikke skrive om det i dag, kanskje aldri igjen, for det er så sårt, det å føle det slik, for livet er ikke meningsløst, det nekter jeg å tro, og jeg nekter å føle det sånn her, men jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, hva jeg skal gjøre eller hvor mye jeg må skrive, føle, gråte, le, leve for at det ikke skal føles sånn mer.

Heldigvis blir også sommerdagene fortsatt brukt på familie og venner, det er jo tross alt de som holder liv i meg, kjærligheten er jo størst av alt, og kanskje er det den som er svaret på hvorfor livet ikke er meningsløst. Mellom øresus og hjerteknus, mellom tårer og fortvilelse, øynene er kanskje enda ikke helt der de skal være, men jeg ler endelig igjen som jeg før gjorde, jeg smiler mellom slagene, selv helt alene, hvis jeg ser over og forbi så lever jeg det beste livet jeg kan tenke meg, jeg får dele det med de beste universet har å by på, jeg får sove i sengen min hver natt, jeg er trygg og jeg får spise frokost, lunsj og middag, is til og med. 

Processed with MOLDIV

Jeg bestemte meg brått for å ta turen til storbyen, for å minne meg selv på hvem jeg er og hvor jeg skal, for å møte en kompis og for å dele den fineste sommerdagen med de som tar så godt vare på meg, både store og små. Endelig fikk jeg tatt årets første bad. Det er noe med sand mellom tærne og solbrent skuldre, en fregnete nese og salt i håret, sommeren sånn vi alle ser for oss at den skal være, de sjeldne og fineste dager, de som gir oss en hel sommer på en dag, de som gjør hver vinterdag verdt det, dager som denne.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Hver helg har siden sist som vanlig gått til venninner, ingenting er som varme kvelder og de lengste netter, hvor vi alle glemmer tid og sted, og bare har det godt sammen. Sist helg var jeg på eventyr med my partner in crime, og denne helgen var det godt å få samlet nesten hele gjengen før de alle drar tilbake til byene jeg drømmer om og studier jeg aldri får oppleve. Jeg kan ikke få sagt nok hvor heldig jeg føler meg over å ha så mange gode venninner, fra alle kanter, vi har hverandre alltid i ryggen, slår hverandre på stumpen når det trengs, kanskje til og med i fleisen, løfter hverandre opp i stedet for å dra hverandre ned og deler alt det verste og beste livet har å by på. De gir meg ungdomstiden jeg ikke fikk på selv bare en kveld. 

Processed with MOLDIV

Jeg håper dere alle har en en eller flere som dette, som gir livet mening, som du vet at alltid er der, uansett, noen å dele livet sammen med, for det er jo tross alt derfor vi lever. Og dere har alltids meg, jeg vil så gjerne være for dere det dere er for meg.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Lots of kjærlighet til dere

  • Skrevet: 23.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 8

Pust

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
 

Øresus

Som mye annet i det siste, har jeg også forelsket meg i denne skrivemåten, den som starter helt ut av det blå, den som sjeldent gir mening og ikke eier et eneste komma, punktum, spørsmålstegn eller utrosptegn, de gjemmer seg mellom linjene. Jeg føler den får frem det hele så godt, alt vi mennesker kan føle på, tenke på i løpet av en dag. Den får det så brutalt frem, både de ærligste og skumleste tanker og følelser, til de fineste dagdrømmer og det godeste her i livet. Så jeg tenkte jeg kunne dele noen flere av de jeg har skrevet i det siste. Ta pauser mellom avsnittene, ellers kan det nok bli litt overveldende, men håper det faller i smak.

"Livet er nå og sommeren er kort snart er den over enda en gang og jeg må gjøre det jeg ønsker å gjøre nå før det er for sent men så er det penger og tid jeg er jo tross alt for opptatt med å gjøre ingenting og bruker heller tusenvis av kroner på meningsløse småting jeg ikke husker om to uker som hoper seg opp og blir fem reiser til Maldivene til sammen og jeg er redd og usikker for alt her i livet jeg er ikke sterk nok til å bære meg selv og ikke tøff nok til å klare som alle andre og oppi alt dette er hjertet mitt knust i fillebiter revet i stykker tråkket hoppet spyttet på og jeg vil så gjerne sove rømme fra alt dette men samtidig så betyr det å stå opp til en ny dag og det er jeg virkelig ikke klar for"

"Tenk å gi et menneske så mye makt og hvor jævla fucka er ikke det men så er det jo også sånn at hadde jeg visst hvordan jeg valgte annerledes så hadde jeg ikke valgt dette og er det ikke egentlig sånn at de som får deg til å føle at du ikke er nok ikke er nok for deg at det er slike mennesker som ikke fortjener å se hvor bra og verdifull du er og nå fikk jeg meg selv til å tenke på alle de som ser meg og det er så mange fler så hvorfor bruker jeg tankene på den eller de som ikke fortjener det i stedet for å bruke de på de som gjør det"

"Klokken er 18.41 og jeg har akkurat våknet fra en time i noe som føltes ut som koma som jeg på ingen måte planla men det var kanskje like greit for denne dagen er så vond så vond så den må bare gå fortest mulig over før jeg forsvinner og det er ingenting igjen av meg men nå sendte jeg en melding så han er på vei med sushi i den ene hånda og en klem i den andre så kanskje det ordner seg da kanskje denne dagen ikke blir så verst likevel sånn når jeg får den litt på avstand så jeg skal gjøre det beste ut av timene som er igjen av den jeg skal puste le og jeg skal gråte jeg skal huske glemme føle og jeg skal tenke at i morgen blir det bedre i morgen blir det bedre det må bare være sånn hvis ikke klarer jeg ikke mer for det er så vondt så vondt men nå ringer det på døra så nå skal han holde rundt meg sånn bare han kan og enda litt til og kanskje vi kan se en film selv om jeg har sett dem alle men det å se dem med han vil kanskje være som å se dem på nytt hvis ikke kan vi kanskje bare ligge å se på hverandre tenke at livet er nå og ikke i går og ikke i morgen men nå og kun nå og det er oss to mot verden og verden finner jeg i øynene hans"

"Tenk at alt det her egentlig bare bunner i kjærlighet at vi er to mennesker som elsket hverandre for høyt jeg visste ikke at det var mulig men det ser ut til at det er det så nå forstår jeg hvorfor kriger skjer hvorfor mennesker hater og sloss eller ikke helt for vi to bunner jo tross alt i kjærlighet og frustrasjon over å ha møtt vår livs kjærlighet alt for tidlig men nå er vi i krig og jeg har min hær og du har din og dette ender aldri godt så la oss bare la det være snu ryggen til og gå videre slippe oss begge fri for alt i alt så bunner det her i kjærlighet og det er jo det vi må huske"

"Jeg kan ikke love at det er så mye igjen men jeg kan love at jeg skal gi deg alt jeg har av det siste som er av meg for du har lært meg hva kjærlighet er at det finnes selv for knuste hjerter og jeg får enda sommerfugler i magen når jeg tenker på hvordan vi møttes og du trodde det var første gang men jeg hadde sett deg før jeg og det er jo sant det de sier at when you know you know og jeg visste at det en dag ville det skje jeg måtte bare være tålmodig og nå er vi her og jeg tenker enda tilbake til dagen jeg først så deg og tenkte at ei som meg ikke kunne få noe så fint som deg men se på oss nå du motbeviste alle tvil for deg er jeg nok og nå kysser du meg god morgen hver dag og god natt hver kveld og er min bare min og jeg kan enda ikke tro hvor fin du er og jeg lurer ofte på om du er mennskelig og jeg tror kanskje du ikke er det men så viser du meg også alle de sidene ved deg som gjør deg menneskelig og det gjør det bare enda finere"

"Det skremmer meg hvor skjørt livet er vi tar det som en selvfølge det å leve for alltid men så er det ikke sånn og noen av oss får livet tatt fra seg så alt alt for tidlig for livet er tilfeldigheter alt har en mening sies det og kanskje er det sånn på noen måter og det er fint det at vi kan se en mening med alt men det at liv blir tatt fra uskyldige mennesker av grusomme handlinger kan det umulig være en mening i det kan ikke være noe positivt i noe sånt noe vi skal lære vi må lære oss å elske bli enige og vise kjærlighet kjempe mot ondskapen før grusomme handlinger får øynene våre opp"

"Det er sol og tjue grader jeg skulle vært ute ute med venner levd livet sånn det skal leves men hodet mitt er like tungt og dundrende som det pleier å være like før det skal tordne søvnen er like vanskelig å finne som på de nettene med fullmåne og kroppen er sliten så sliten nærmest helt nummen kjenner ikke føttene finner ikke fotfestet jeg svever lever i et overlevelses-modus klar til å treffe bakken og knuse fullstendig husker ikke helt hvordan jeg tenker føler snakker puster spiser dusjer lever hjertet mitt blør det er helt åpent brystet er revet opp og jeg har aldri aldri aldri vært så sårbar som nå så jeg vil bare være alene men det er så vondt så vondt også er det denne byen den er det mest smertefull med det hele den bærer på så mye og her står alt stille jeg må bort bort bort men jeg er redd for det gjør så vondt og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til andre når jeg lever med en smerte som denne for jeg har mistet meg selv i den og jeg kan ikke late som lenger for jeg er fullstendig borte det kan ikke skjules kan ikke huske sist jeg lo men om en time går toget og på det skal jeg sitte"

Frihet

  • Skrevet: 16.07.2017
  • Klokken: 20:13
  • Kategori: Kjærlighet

"og med det, var hun endelig fri"

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Bukse og jakke - Fjellreven // Sko - Nike // Bilder tatt av min tålmodige og flinke bestevenninne som never fails to make me lattermild, skulle ikke tro hun var så uerfaren med å ta bilder som hun er, proud, hihi

  • Skrevet: 16.07.2017
  • Klokken: 20:13
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Livet for skjørt til å vente, og fort kort til å være noen andre enn deg selv

  • Skrevet: 12.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Sykdom

Jeg fant meg selv på veien gjennom Slottsparken og opp mot Hegdehaugsveien, forbi alle livene, forbi drømmer, asfalt og grønt gress flettet inn i hverandre, ny sprikne blomster, og bort fra mitt gamle og på vei mot mitt nye. På vei ned fra Grunerløkka, forbi gamle bygg, med de fineste bakgårder, store dører og vinduer, en god blanding mellom matboder og vintagesjapper, et menneske hav, inspirerende klesstiler og vakre fjes. På trikken opp til Ullevål, og på trikken jeg trodde gikk til Majorstua, men hvor jeg endte opp på Torshov. På den rette trikken mot Frogner, på vei gjennom Karl Johan og videre gjennom Torggata, på vei opp til Adamstuen og på vei gjennom Bogstadveien. Så mange mennesker, alle med forskjellige liv og alt det hører med. Her, her tør de, i hvert fall noen, å være seg selv, og tenke at det er nok, for det er det jo, her er det plass nok, stort nok, til at vi alle bare kan være oss. Og her sitter jeg, midt oppi det hele, i buksene jeg aldri hadde våget å gå i egen hjemby, men her sitter jeg altså; og har aldri før følt meg mer som meg sjæl. 

Processed with MOLDIV

Kanskje er det dette jeg har lett etter. Kanskje er det dette jeg har manglet. Kanskje vet jeg nå hva som tok livet av meg, og kanskje vet jeg nå hva som kan holde meg i live. Fjeset mitt var ikke like matt da jeg så meg selv i speilet da jeg var hjemme igjen, øynene var ikke like motløse, jeg sto litt strakere. For det er disse tingene som gir mening, det er disse tingene som minner meg på hva livet er og hvorfor jeg er her. Det er disse tingene som vokser i meg, gjør meg sterkere, tillater meg å blomstre. Jeg må bare huske å vanne blomstene, for ingen blomster kan spire og gro uten vann, men det finnes jo heller ingen som blomstrer hele året. 

Processed with MOLDIV

Jeg får sommerfugler i magen, men det hører vell en blomst med. Denne byen, den er kanskje litt for stor, men også akkurat passe, den blir i det minste ikke for liten. Jeg ser for meg en fremtid i den, et liv, en hverdag. Jeg ser for meg at jeg går hånd i hånd med kjæresten min, en som er en smule lik meg, men også en som kan lære meg å like kunst og museumer, lese bøker og ikke hate å stå fremst på konserter, en som i helger og i ferier drar meg opp og ut, i skogen og på fjellene, i telt og i ett med naturen, en som drømmer og lever for det samme som meg. En som minner meg på at livet ikke alltid er best alene, en som minner meg på at kjærligheten, den er verdt å ta sjansen på. En som ser meg. En som ikke ser på sårene som en byrde, et uoverkommelig hinder, men som heller ser på det som en mulighet, en mulighet til å fylle de, gro de med noe fint, så godt det lar seg gjøre. En som ikke bruker setningen "å holde ut", for kjærlighet er ikke å holde ut, det er en selvfølge, i hvert fall når du elsker noen. En som tenker at Rikke, hun er kanskje syk, og hun er kanskje deprimert fra tid til annen, den ene dagen trygler hun om å få gi slipp, for hun er så sliten, så sliten, mens den andre vil hun leve for alltid, hver dag er forskjellig, men hun er verken sykdommen eller depresjonen, hun er Rikke, og det gjør det hele verdt det.

Processed with MOLDIV

Jeg ser for meg endeløse sommerkvelder med venninner ute i parken, høst og vinterdager inne på kafeer, jeg ser for meg så mye, og ikke på samme måte som får, nå ser jeg det for meg, og tenker at det kan bli en realitet. Og viktigst av alt så ser jeg for meg at jeg også kan klare meg fint her alene, enn så lenge, i en god stund. At jeg kan trives i mitt eget selskap, selv om det kanskje kan bli en smule bekymringsfullt, om jeg begynner å trives mer enn jeg allerede gjør, da blir nok livet med kun hunder til samboere fort en realitet, ikke at jeg kommer til å klage på det altså. Skal unne meg litt for god mat, alt for ofte, mens jeg kun er en liten rekvisitt i den store verden, skal ha et liv i meg selv, som alle de andre, de hundrevis av sjelene jeg passerer hver eneste dag, mens jeg tusler Oslo på kryss og tvers, minner meg selv på hvem jeg er og hvor jeg skal. 

Processed with MOLDIV

Livet er for kort, til å bli i en by som holder deg på stede hvil, og ofte tar deg noen skritt tilbake, ikke gir deg plass nok til å vokse. Livet er for skjørt til å vente på noe bedre, du må ta et valg, velge din egen lykke. Og jeg, jeg må flytte, nå, eller med en gang.

Processed with MOLDIV

  • Skrevet: 12.07.2017
  • Klokken: 20:45
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 6

Øresus

Har følt meg så sterk i hele dag the boss as lady er jo tross alt tilbake who no longer take shit for no reason og stands up for herself som shaker til Beyoncé til enhver anledning synger i kor til favoritt refrengene now you gotta see me wildin´stop interrupting my grinding sorry I ain´t sorry what´s worse lookin´ jealous or crazy or like being walked all over lately I´d rather be crazy a winner don´t quit on themselves og Sigrids don´t kill my vibe you spreak to me like I´m a child I tried to play it nice but don´t kill my vibe you love to tear me down then build me up like I depend on you og there´s so much I wanna say but nah got better things to do men plutselig så ligger jeg her og depresjonen har satt seg i hjerte sinn og kropp igjen og die with you spilles for femte gang og livet føles uoverkommelig og meningsløst og jeg er motløs og føler meg ensom og annerledes og vil bort og ut og jeg vil leve drømmene mine men så er livet i veien hverdagen og alt vi må gjøre i dagens samfunn vi må ha skole jobb et A4 liv men hva skjedde egentlig med å leve livet mens vi kan for alle sier det men ingen gjør det og jeg vil så gjerne dra til syden i morgen besøke fattige og krigsherja land og hjelpe der det hjelpes kan hoppe i fallskjerm neste uke sykle på Hardangervidda og telte alene om tre uker skulle så gjerne lest ut boka jeg startet på for noen måneder siden men jeg er for opptatt med å gjøre ingenting også er det alle disse småtingene som får det til å føles så vanskelig og krevende og at veien er så lang så lang så da dropper jeg det som alle andre og blir liggende her og se livet fly forbi helt alene hadde jeg bare hatt noen å holde rundt kanskje hadde det gitt mer mening da

Lately, sommerdager med hjertevarmere

  • Skrevet: 09.07.2017
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Kjærlighet

Hålaa, mine fine, og god søndagskveld! Håper alt står bra til, at livet og hverdagen føles bra, og at dere har fine sommerdager♥

De siste ukene har jeg tilbragt med familie og venner, alt annet har blitt lagt på hylla, jeg kan ikke huske sist jeg trente eller ikke spiste godteri på kveldene, men sånn skal en sommer være med sine kjære, tenker nå jeg. Det har ikke engang vært rom for å sove alene, jeg har blitt passet på av både store og små, så mange fine hjertevarmere jeg har rundt meg altså. 

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Vi har klirret i glass og i hjerter, danset på bord og stoler, hoppet på trampoline, spilt kubb og ryktet går, gått tur til fallent hus og hatt vannkrig, lagt oss både tidlig og sent, jeg har klart å bli solbrent som helst, og fått fregner på nesa jeg aldri har sett magen til. De varmeste sommerdager, vakreste solnedganger og det beste selskapet som finnes, og alt dette i en tid jeg har forsvunnet, rotet meg bort i meg selv, og ikke makter tanken på en fremtid. Takk takk takk, takk gud for kjærligheten, for familie og for venner, og øyeblikkene vi lager sammen, de som spesielt akkurat nå er livsviktige.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Jentene mine overrasket meg stort, de kan det å skjemme bort og få rikkisen på bena igjen, og selv uten å være på samme sted, klarer de å være der og pleie både hjerte, sjel og kropp. Girlsa mine altså, de overrasket med spa, og jeg fikk dele opplevelsen med et av de fineste selskapene jeg kan tenke meg; mamma, som de også hadde spandert på, og den eldste søsteren i flokken. For en ettermiddag vi hadde, og som vi koste oss og slappet av, jeg kan ikke huske sist jeg var så i nuet, og det var så godt å kjenne det at jeg orket å leve noen timer til, det å se kvinnene i mitt liv puste fritt og med ro i sjela, noen timer bare vi sammen med lykken. Jeg kan ikke tro hvor heldig jeg er, tusen takk til my army, my sistahs for tidenes suprise, det er ikke lenger noen tvil (ikke at det noengang har vært det); jeg er virkelig verdens heldigste jente. Så rørt og takknemlig.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Hva har dere gjort i det siste, og har dere noen planer fremover?

  • Skrevet: 09.07.2017
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Kjærlighet
  • Kommentarer: 4

Innkjøpsvideo

Nå har vi sittet her i godt over to timer og stirret i skjermen, ventet på at nettet skal få stumpen i gir og få denne videoen ut i det offentlige før det blir for sent, men nå er tålmodigheten nådd bristepunktet og videoen kan endelig deles. Bedre sent enn aldri, håper jeg.

God mandag, til dere som er det godeste jeg vet om! Håper mandagen er alt annet enn blå, og at dere har medvind og sol både ute og inne♥

Endelig har jeg fått den ferdig, det var så mange timer med film at det nesten ble tragisk, men nå er vi igjennom, og nå er den endelig her. Håper den faller i smak og at det lurer frem et lite, eller kanskje stort; smil hos dere, som dere alltid lurer frem hos meg. Er dere mer interessert i morsomheter fremfor selve klærne, så er det noen bloopers, eller rettere sagt; ei litta danse-pause mellom slaga fra 3.36.


Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for bedre kvalitet

Du skal klare deg, du skal det

Jeg tror de ble oppriktig redde. Mamma og pappa. Jeg ble i hvert fall det. Livredd. Jeg har aldri sett de løpe så fort som da de hørte det første skriket. Jeg har prøvd å finne et annet ord enn et skrik, men det er det nærmeste jeg kommer. Det var et sånt skrik som ikke kan mistolkes, det kan ikke tas feil av, kan ikke sammenlignes med de skrikene som kommer ved veps i håret eller av å bli skremt. Det var et sånt skrik som kanskje ikke helt kan beskrives, et sånt skrik hvor du forstår, at nå, nå er det alvor, nå handler det om liv.

Jeg skalv, og jeg skjelver aldri. Jeg vet ikke om det kan kalles for gråt, for det var så mye mer enn bare det, det var tårer, men det var også dette skriket, mange av de, desperate, ukontrollerte og såre skrik, den type gråt, den type sorg, du aldri tror skal gå over. Jeg gapte etter luft, mistet meg selv sammen med den, og følelsen av at en del av meg, kanskje det som lenge har vært den største, ble revet fra meg, døde, og jeg dermed mistet meg selv fullstendig, for hvem er jeg egentlig uten. 

Processed with VSCO with a6 preset

De strøk meg så varsomt på ryggen og i håret, mens jeg satt framoverbøyd med hendene foran ansiktet. De har aldri vært så varsomme, mamma dro meg ikke tvunget inntil seg som hun pleier, hun la bare hodet sitt forsiktig på skulderen min, de bare satt der sammen med meg, i fullstendig stillhet. Jeg så de ikke, kunne ikke se noe som helst, men jeg tror jeg aldri har sett, følt de slik før, den stillheten, den type frykt som ikke kan skjules, skjermes, den type sorg, desperasjon og frustrasjon over at barnet deres, har det så vondt, maktes- og hjelpesløse. 

Så traff tomheten meg, etter en stund. Den type tomhet som kommer av at du føler så mye, at det blir til ingenting, fordi det ikke finnes noe som strekker langt nok, til å beskrive noe så smertefullt. Jeg maktet litt etter litt å rette meg opp, ta hendene bort fra ansiktet, fant tilbake pusten, og lot meg selv falle i armene deres, lot de fortelle meg at dette skal jeg klare, dette også; vi er her, bare gråt du, vi er herDu fortjener bedre, bedre enn dette. Du skal klare det, du skal klare deg. Vi er her. Og i en liten time, føltes det ut som det hele skulle gå over.

Processed with VSCO with a6 preset

Men nå, nå ligger jeg her og ikke får sove. Et kaos uten like, et følelsesregister jeg aldri har sett eller følt maken til, for mange tanker til å sortere en eneste en, og med en så tyngende smerte i brystet. Timene flyr med vinden, klokken nærmer seg 04, og jeg klarer enda ikke finne søvnen, jeg spiser ikke heller. Eier ikke matlyst og jeg som hele mitt liv har spist så mye og ofte jeg kan, men sultfølelsen er det eneste som ikke gjør smerten, klumpen i brystet så kvelende, så vanskelig å leve med, ubehaget av den sultne magen jevner det hele litt ut, jeg kan bare tenke at; akk ja, jeg er bare sultenDet er bare det.

Det skal gå over, det skal jo det, som alt annet, det her jeg ikke forstår helt hvorfor gjør så vondt, folk har det tross alt verre, men det er jo så sant det de alle sier, de rundt meg, om at det er så mye mer enn som så, enn dette, det er så mye mer enn bare utløseren, det ligger så mye nedtrykt på bunnen, som ser ut til å ha nådd overflaten. Det skal jo gå over, det skal jo det, men akkurat nå, akkurat nå er det så smertefullt at jeg ikke forstår helt hvordan, jeg klarer ikke se det for meg, hvordan disse dagene skal gå rundt uten å ta fra meg det siste som er igjen av meg. Det føles så svakt, at noe som det her, kan føles som døden, for det er jo ikke det (så slettes ikke, jeg har et godt liv, på utsiden, men det indre er det få som kjenner til, det har blitt tråkket på litt for lenge, av så mangt, også av sykdommen, i snart åtte år, det er vell kanskje den, og alt som følger med den, som er grunnmuren i alt dette), men kanskje det er det nærmeste man kommer i levende tilstand. Jeg vet ikke, jeg vet jo tross alt ingenting.



Nå er det på tide at jeg tar vare på meg selv, og at jeg også lar de rundt meg ta vare på meg for en liten stund, og som de sier; uten å streve etter å hele tiden skulle ta vare på og hjelpe de, selv om det er vanskelig, for det er jo det jeg vil, og det som er viktig for meg, det å ta vare på alle andre. Nå må jeg bli sterk i meg selv, bygge opp alt som bygges opp kan, alt av selvfølelse og selvtillit, lære å stole på meg selv, stole på mennesket jeg er, hjertet mitt og det jeg har i det, og tro på at alt jeg gjør, gjør jeg med de beste intensjoner, huske på hvem jeg er, og aldri la noen få meg til å tvile på alt dette. Som jeg har skrevet tidligere; Nå, nå er jeg ferdig med regndråpene, nå trenger jeg steken fra solen, så den kan varme meg lengst inn i hjerterota, oppover ryggraden, så det knekte kan teipes, limes og tvinges sammen. Så jeg kanskje en dag, kan reise meg igjen. 

Nb: Innlegg som dette deles kun fordi det dessverre er sånn at det finnes andre som har følt, føler eller kommer til å føle på dette, og da syntes jeg det er viktig å dele innlegg som disse, hvor alle kort legges på bordet, sannheten skal frem og alle tabuer glemmes, livet er ikke bare fryd og gammen, og det skal det heller ikke være, men hvis vi deler litt oftere, så føler vi oss ikke fult så alene når det står på som verst.

Vlog: Hva jeg spiser som veganer i Oslo

  • Skrevet: 26.06.2017
  • Klokken: 22:04
  • Kategori: Video

God kveld, superheroes! Denne videoen, sammen med en innkjøpsvideo som kommer så fort jeg har fått redigert den ferdig, har jammen vært tidenes invistering altså, hele feriebudsjettet røyk, ikke at jeg egentlig hadde et, men det sier vell kanskje sitt om hvor mye som har gått, hehe. Totally worth it. Har nok også lagt på meg en kilo eller tre, men jeg tenker at you choose your own happiness, så jeg velger mat, og for en fin uke jeg hadde. Håper den faller i smak!


Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for bedre kvalitet

  • Skrevet: 26.06.2017
  • Klokken: 22:04
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 8
hits