hits

Rikke Gunnersen

Vegansk taco og en liten food haul

  • Skrevet: 06.11.2018
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Video


Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for best kvalitet​​

  • Skrevet: 06.11.2018
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 0

Det er kun kjrlighet som kan redde meg n

  • Skrevet: 30.10.2018
  • Klokken: 21:42
  • Kategori: Sykdom

Han forteller meg at jeg skal bli frisk, han virker s sikker. Hvordan kan vi vre s sikre i vr skal hver gang det er snakk om andre enn oss selv? Vi kan ikke kjenne smerten helt ned til ryggmargen, vi m ikke mte virkeligheten av det hele, hver eneste dag, s hvordan vger vi? Er det umulig  se realiteten i en situasjon nr det ikke er vr egen? M vi romantisere den for kunne se en ending? Han presiserer om og om igjen hvor ung jeg er, og mener at jeg skal leve et langt liv - at jeg har god tid. Det er han sikker p, det ogs. Han mener at jeg en dag skal f tid til fylle alle rom jeg nsker fylle, han lover meg det. Jeg hper at han er en av de som ikke lover noe han ikke kan holde.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg klarer ikke helt legge fra meg det han nettopp sa, for hva om jeg fr tid? Hva om jeg en dag fr tid til fylle alle hulrom, men ikke vet hvor jeg skal starte - hvordan jeg skal gripe muligheten. Jeg har levd livet slik det er n s fryktelig lenge, det er alt jeg kjenner til og p noen vis har det blitt det eneste trygge jeg har. Verden utenfor fles utrygg, jeg fler ikke lenger at jeg hrer til der. Jeg lengter fremdeles, slik jeg alltid har gjort, det er ikke det.. det er bare det at den har blitt s mye strre enn hva den var, s mye strre enn meg. 

Processed with VSCO with b1 preset

En hel hr i beredskap, de str klare, slik de alltid har gjort. De har rustningen klar og skal hjelpe meg med f den p, men de kan ikke flge meg lenger enn til drstokken, derfra blir jeg etterlatt til meg selv. Jeg kan ikke forvente at det vil st noen p utsiden og ta meg i mot, det finnes ikke rdgivere som kan hjelpe med noe som dette. Veien m jeg lage selv, og ogs denne kampen m jeg ta alene, med en hel hr i ryggen, klare til plukke opp en fallen kriger.

Processed with VSCO with a6 preset

Hva om dagen han snakker om allerede er her, for egentlig.. s er den jo det. Jeg vkner hver dag, jeg lever, mer enn det kan jeg ikke forlange. Likevel fr jeg det ikke til. Jeg er redd. Jeg vet ikke hva som venter meg utenfor, og jeg er allerede sltt ned og trkket p, ingen hrer meg skulle jeg en dag skrike etter hjelp. Selv innenfor disse fire veggene har jeg gtt meg vill, like motls som rdvill. Jeg har helt glemt hvordan jeg tar bilder slik jeg alltid gjorde fr, de som hjalp meg med forst hvem jeg er og hvor jeg skal. Jeg har snart gitt bort hvert eneste klesplagg i det lille skapet mitt, ingen av dem fles som hjemme. Igjen og igjen og igjen glemmer jeg hvordan jeg skriver, det som s lenge holdt liv i meg, det som lot meg uttrykke meg p samme mte som jeg gjorde gjennom idrett da jeg var frisk. Hva om alt jeg er og forblir er dette? Hva om jeg ikke blir et av de menneskene som finner veien ut, hva om jeg er dmt til livstid i egen kropp og i eget sinn, hva om dette er s bra som det blir?

Processed with VSCO with b1 preset

Han lurer p hva jeg tenker, og spr meg varsomt. Jeg klarer ikke samle en eneste tanke. Forteller jeg han det n, knuser jeg.. slik fles det. Kommer han nrmere vil det ta livet av meg, det er jeg sikker p. At vi mennesker ikke kan avhenge av noen andre enn oss selv er noe av det som skremmer meg mest her i livet. Andre kan komme og g som de vil. De kan ikke kjenne smerten din slik du gjr, derfor kan de distansere seg fra den. Han m rekke det mtet og hun m spise middag med samboeren sin. Slik er det. De m leve sine liv slik du m leve ditt. Det er en overlevelsesteknikk jeg tror at vi mennesker trenger, men det betyr ogs at uansett hvor mye vi bryr oss om noen og nsker hjelpe, s kan vi ikke ta fra dem smerten, det er det kun de som kan.

Det skremmer meg hvordan de vi tror at skal bli, en dag kan g i fra oss, og det skremmer meg at de som velger  bli, en dag blir tatt i fra oss likevel. Noen ganger fles det bare mindre ensomt vre alene.. men kjrlighet veier mer enn frykt, derfor kan vi ikke la livets realiteter skremme oss s mye at det tar fra oss det eneste som gjr det verdt det.

Processed with VSCO with a6 preset

Etter en stund klarer jeg ikke la vre. Jeg forteller han om det jeg for noen minutter siden lovet ikke fortelle noen. Det er kun kjrlighet som kan redde meg n. Jeg vet ikke hva som skjer i morgen, om tte uker eller om femten r, sier jeg. Jeg kan ikke annet enn ta minutt for minutt, dag for dag og se hvor det tar meg, noe annet vil drive meg til vanvidd, det har vi begge vrt vitne til. Men det er vanskelig.. Jeg er et av de n eller med en gang- menneskene, akkurat som du, sier jeg med en frustrert tone i stemmen. Jeg vil se verden. Jeg spr han om vi skal reise et sted. Jeg kan kjenne barnet i meg komme frem, den delen av meg som jeg i flere r har undertrykt fordi jeg tilslutt ikke orket flere skuffelser. Jeg kan kjenne frykten n overflaten, men denne gangen er den noe frydefull, jeg har oppgldde, store og runde yne. Eller skal vi dra et sted og trene? Kanskje det ikke fles fullt s uoverkommelig  bygge opp dette svakeriet av en kropp, til noe brukbart - med deg ved min side, avslutter jeg. 

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg m bli flinkere til kjenne etter hva som fles riktig for meg, holde meg selv i skinnet og ikke la meg kontrollere av disse selvdestruktive tankene. Om litt har jeg brukt halve livet mitt p gjre det andre syntes har vrt riktig for meg. Min strste frykt har alltid vrt det se skuffelsen i andres yne, derfor har jeg helt fra jeg var liten pushet meg selv til bristepunktet, og lengre enn det, fordi jeg ikke har vrt dame nok til st opp for meg selv. S mange r av livet mitt har blitt tatt i fra meg, jeg har ikke fler miste, jeg m ta tilbake det jeg kan ta tilbake, om det s bare er meg. 

  • Skrevet: 30.10.2018
  • Klokken: 21:42
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 4

Selv da finnes du

  • Skrevet: 29.10.2018
  • Klokken: 20:32
  • Kategori: Kjrlighet

"Verden kan bare rase den, for like fort som den raser bygges den igjen."

Processed with VSCO with 1 preset

"I meg blir du aldri borte. Selv ikke den dagen den er tjue r siden du rrte ved meg sist. Den dagen alle celler i kroppen min er byttet ut med nye, selv da finnes du. Selv da kan jeg hre gjenklang av latteren din. Selv da kan jeg huske hvordan varmen din varmet det kaldeste i meg. Selv da finnes du."

Processed with VSCO with 1 preset

  • Skrevet: 29.10.2018
  • Klokken: 20:32
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

Etter kjrlighetssorgen, del 4

  • Skrevet: 04.10.2018
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Video

Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for best kvalitet​​
  • Skrevet: 04.10.2018
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 0

Etter kjrlighetssorgen, del 3

  • Skrevet: 03.10.2018
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Video

Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for best kvalitet​​
  • Skrevet: 03.10.2018
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 0

Etter kjrlighetssorgen, del 2

  • Skrevet: 02.10.2018
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Video

Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for best kvalitet​​
  • Skrevet: 02.10.2018
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 0

Etter kjrlighetssorgen, del 1

  • Skrevet: 01.10.2018
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Video
N har jeg endelig ftt filmet en video til dere igjen! Jeg deler den inn i fire deler, og deler en hver dag frem til torsdag. Iiihh! Hper de faller i smak og gir dere noe godt. 
 
Tannhjulet - kvalitet - 1080pHD for best kvalitet​​
  • Skrevet: 01.10.2018
  • Klokken: 20:29
  • Kategori: Video
  • Kommentarer: 2

Mellom linjer og hjerteslag

  • Skrevet: 19.09.2018
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Sykdom

Jeg kan skrive i det endelse, likevel blir det aldri langt nok. Ingenting vil noengang kunne beskrive det godt nok. Det er som dj vu hver gang jeg begynner. Jeg vet s godt, s godt at jeg har skrevet det fr, gjentar hver eneste setning bare med andre ord. Ingen ord blir store nok. Det er som om jeg leter etter svar, etter mening. Mellom linjer og hjerteslag.

Processed with VSCO with b1 preset

Du vet den flelsen du har etter en lang dag p jobb? Den hvor det bare er en halvtime igjen og hvert minutt fles ut som en evighet. Du blir tilslutt helt desperat, ikke sant? Kan du ikke bare f g. Slik fles det, denne hverdagen innenfor disse fire veggene uten distraksjoner, med kun meg selv til selskap. Trygler, trygler om  f litt fri. Leter, leter etter veien ut.

Jeg er redd. Redd for ikke overleve, redd for gjre det. Redd for  sovne, redd for  vkne. Det er som  vkne fra et mareritt og inn i et annet. Jeg kan ikke rmme.

Processed with VSCO with b1 preset

Vi har vrt igjennom dette fr, har vi ikke? I morgen skal vi vkne igjen, vi skal gjre det sammen.

  • Skrevet: 19.09.2018
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 0

Bli her

  • Skrevet: 10.09.2018
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjrlighet

En verden full av liv fles livls s lenge du ikke finner liv i deg selv. Det er sant det du sier om at verden ikke vil forandre seg hvis du ikke er her, livet forblir det samme, men du, du av alle vet. Du av alle vet hvordan et tap fles p kroppen, hvordan det ikke bare tar ett, men flere liv. Du av alle vet at for de du har rrt ved vil alt forandre seg og ingenting vil bli som fr, hvis du ikke blir. Derfor, derfor skal du bli. Derfor, derfor trengs du. Derfor, derfor skal du leve. For deg. For de. For alt du er og for alle livene du forandrer ved vre i dem. Du kan ikke forandre hele verden, men for noen er du hele verden.

Tenk, tenk deg, dine beste dager har enda ikke vrt.

  • Skrevet: 10.09.2018
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 0

Vi liker fordi, men elsker til tross

  • Skrevet: 06.09.2018
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Sykdom

Tenkte, tenke, tenke, og tenke enda litt til, like ubevisst som bevisst. I det siste har jeg viet de fleste av dem til oss mennesker. Reflektert frem og tilbake, gtt i og rundt meg selv. Det er kanskje et faktum at vi mennesker er flokkdyr, men jeg har aldri sett det s tydelig som det jeg gjr n.

Vi strever alle etter ha det godt alene, etter vre nok for oss selv, og det er fult mulig, men kun til en viss grad. Vi er ikke i stand til vre for oss selv det andre er; vi kan ikke pfre oss selv den samme smerten, og vi kan heller ikke gi den samme gleden. Vi har de siste rene fortalt hverandre at vi ikke kan vre noe for andre hvis vi ikke er noe for oss selv, noe som stemmer, men vi kan heller ikke vre noe for oss selv hvis vi ikke er noe for andre. Det er der flokkdyret i oss kommer frem, og vi kan ikke rmme fra det uansett hvor hardt vi prver. Dyr eller ei - vi trenger hverandre. Hvorfor tror du at det gjentatte ganger fles ut som at livet handler om det  finne noen dele det med? Fordi det gjr det. Livet handler om kjrlighet, fra de, fra deg og fra den ene. Delt sorg er halv sorg, og delt glede er dobbelt glede. Det er bare slik det er, uansett hvordan vi vrir og vender p det. Drmmejobben du har jobbet s hardt for og nettopp ble tilbudt betyr overraskende og skremmende lite hvis du ikke har noen  dele det med. Favorittmaten smaker ikke lenger like godt alene som med den eller de som gir den smaker du ikke at visste fantes. 

Processed with MOLDIV

Jeg har forsttt det slik at vi mennesker avhenger av mestring for kunne ha det godt, ved siden av kjrlighet, s klart. Selvflelsen avhenger av det. Mestringsflelse fr vi fra en hel del mer enn vi er vitne om, det er ikke fr vi ikke lenger er i stand til mestre vi forstr hvor viktig hver minste lille flelse av mestring er. Bare det g med spla gir en underbevisst mestringsflelse, for ingenting av det vi gjr er en selvflge, vi er tross alt bare mennesker og ingen av oss overlever. Det er ingen tvil i det at vi kan kjenne mestring alene, for det kan vi, men det vil aldri mle seg med mestringen vi fr p grunn av, rundt og sammen med andre. 

Slik hjernen vr fungerer n trenger vi fremdeles bekreftelser fra flokken vr. Vi er en del av noe, vi er en del av hverandre. Her kommer for eksempel sosialemedier inn, et evig kjr etter vre nok. Jeg har kommet frem til det at vi legger energien vr p helt feil sted, ikke at det har vrt noen hemmelighet, men jeg har ikke helt klart forst det nok til kunne endre p det, fr n. Hvis du tenker deg om, hva betyr det bildet du var s nervs for legge ut i frykt for at det ikke skulle f responsen du nsket, i forhold til bekreftelsene du fr fra noen som str rett foran deg? For meg er det det som betyr noe. De bekreftelsene jeg fr fra noe eller noen som ser meg for den og det jeg er, de som vet hvem jeg er fordi de kjenner meg helt ned til grunnmuren, vet hva jeg er laget av og hva som bor i meg. De bekreftelsene som ikke handler om det bildet som kun fanger en liten del av meg, de bekreftelsene som ikke handler om hva jeg gjr eller ikke gjr, men de bekreftelsene som handler om hvem jeg er, til tross, og det jeg mestrer, til tross. Det er kun de som kjenner meg som kan prelle av hvert hudlag og se rett igjennom meg, det er kun de som kjenner til hvert eneste til tross, og de som ikke gjr det kan aldri helt vite hva som bunner i meg, og derfor kan jeg aldri la meg pvirke av noe eller noen som ikke vet, selv ikke de gangene det er jeg som ikke vet og derfor tviler p meg selv, det er der jeg m finne tilbake til flokken, de som alltid vet. 

Processed with MOLDIV

Jeg kan ikke fortsette  sammenligne meg med noen som str i en helt annen situasjon enn det jeg gjr, for jeg kan kun gjre mitt beste ut i fra min, akkurat som du. Der, der skal og m jeg legge energien min. Vi har gjort det vanskelig for oss selv ved gjre det uoppnelige oppnelig med skyhye krav og forventninger, som p flere mter er bra, men p et tidspunkt m vi ta noen skritt tilbake og huske p at det er det minste som er strst, og at det er det vi tror at er uviktig som viser seg vre det viktigste. Det vre et godt menneske er det som betyr noe for meg. For all del, jeg er ogs bare menneskelig og hper s klart at andre syntes at jeg er vakker, akkurat som at jeg hper at jeg en dag syntes det selv ogs. S klart nsker ogs jeg  vre det mennesket som fr den jobben alle vil ha, og jeg som alle andre nsker gjre det umulige mulig og vre bedre enn jeg kan vre, men alt det ligger p overflaten, det er ikke det som holder meg i live de gangene jeg ikke forstr helt hva jeg gjr her. Det er ikke det som betyr noe de gangene alt har blitt tatt i fra meg og jeg str igjen med ingenting. Det er ikke det som definerer meg som menneske og det som bestemmer om jeg har lyktes eller ikke.

Processed with MOLDIV

Det som holder meg i live de gangene den livlse flelsen av ikke vre noe fyller hvert eneste rom i meg, er det at jeg selv da er noe for andre, slik de alltid vil vre noe for meg uansett hva de mister, det er ikke det de har som gjr de dyrebare, men hvem de er. Slik holder vi hverandre i live, slik gir vi hverandre styrke til  bygge oss sterkere, og tid til vre noe ogs for oss selv igjen. Det at alt kan bli rsket ut av hendene mine, alt utenom flokken, og derfor alt utenom muligheten til vre. At selv p de dagene hvor jeg fler meg uviktig og ubrukelig, og ikke forstr hvordan de orker ha meg p slep, s trenger de meg, akkurat slik jeg trenger hver eneste en av dem. Det er det som betyr noe. Det er det som betyr noe for meg.

Det at foreldrene mine, ssknene mine, og det at vennene mine, de rundt meg ser seier der jeg ser tapte kamper, fordi de velger se mennesket det gjr meg til, i stedet for alt det jeg ikke er, det handler det om for meg. Det at mennesket jeg ender opp med  dele livet sammen med nsker vise meg frem til hvert menneske vi mter, og nesten sprekker av stolthet fordi han liker meg fordi, men elsker meg til tross, det handler det om for meg. Det vre for andre de gangene jeg ikke er i stand til vre for meg. Det handler det om for meg. Det dele livet med en flokk, en flokk som gir meg livet i gave hver eneste dag. Det dele livet med en flokk, en flokk som i et liv fylt av sorg, er glede.

Processed with MOLDIV

  • Skrevet: 06.09.2018
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Sykdom
  • Kommentarer: 2

Dette vet jeg

  • Skrevet: 30.08.2018
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjrlighet

"Det jeg vet er at jeg er villig til sette meg ned og ha de vanskelige samtalene med deg, villig til  ta sjansen og prve med deg, villig til kjempe for og sammen med deg. Tape og vinne med samme sinn. Livet er for kort til at frykten skal f styre meg, den har styrt lenge nok og er ikke verdig en slik type makt. Jeg graver ikke lenger i den, den kan bare ligge der pent og pyntelig p overflaten og tro at den skremmer meg. Jeg er ikke redd, ikke med deg.

Tankene som fr fylte hele meg er n bare tanker, jeg vet at hvis jeg lar de vre noe annet enn det s vil de bli s mye strre enn de trenger vre, og delegge det som ikke trenger bli delagt. Blir det ikke oss, s blir det noen andre. Det er enkelt, det er vi mennesker som gjr det vanskelig. Kjrligheten er enkel den, hvis vi lar den, hvis vi slipper. Det jeg vet er at jeg finner meg selv i armene dine igjen og igjen, at det er noe ved deg, noe ved oss som holder meg hos deg, og at jeg akkurat n heller vil vre med deg enn med noen andre, og for meg er det nok."

Processed with VSCO with a6 preset

  • Skrevet: 30.08.2018
  • Klokken: 21:15
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 2

Noen av sommerens bortgjemte notater

"Det er som om jeg prver skrive meg hel, som om jeg hper at ordene en dag skal fylle meg, slik at jeg ikke lenger har plass og rom nok til deg."

"Det er de gangene vi i ren og skjr fortvilelse forteller hverandre at vi ikke kan vre sammen, at vi ikke hrer sammen, at fortiden rev oss i filler og at vi aldri kan bygge det opp igjen - det er de gangene frykten gjr oss til lgnere. Det er de gangene tid ikke finnes, de gangene vi ligger ved siden av hverandre og ynene vre mtes, finner hjem; som om hele verden ligger der rett foran oss og verken noe eller noen kan gjre oss vondt - det er de gangene vi ikke klare skjule sannheten - at det er oss to, du og jeg."

Processed with MOLDIV

"S strk han meg over trne og begynte grte idet han inns at han aldri skulle f kile meg igjen. Hre meg le. Han fortalte meg alt det jeg i s lang tid har lengtet etter  hre. Jeg ble sittende se p han snakke, det var noe godt i se han grte, det se at ogs han bare er et menneske. Hvis dette skulle bli siste gang jeg s han slik ville jeg huske hver minste lille detalj, jeg vget ikke ta ynene bort fra han. Vi ble sittende  tviholde rundt og p det siste som var igjen av oss."

"Jeg blir liggende i solen hele dagen, kanskje prver jeg brenne han av meg. Er det ikke rart hvordan et savn fles p kroppen? Tidligere i dag satt det en flue p lret mitt, og fr jeg rakk registrere hva det var fltes det i noen sekunder ut som fingertuppene hans."

"Jeg leter etter fargen p ynene dine i alt jeg ser, jeg lengter etter deg i hvert menneske jeg mter."

  • Skrevet: 27.08.2018
  • Klokken: 21:00
  • Kategori: Kjrlighetssorg
  • Kommentarer: 0

S det er dette som er livet

  • Skrevet: 24.08.2018
  • Klokken: 10:30
  • Kategori: Kjrlighet

Det er fredag. Jeg kan skimte solen bak gardinene. Vinduet str p gltt, jeg blir liggende lytte til livet som fortsetter, gr videre. Du har hnden din rundt livet mitt, puster meg varmt i nakken. Du er s fredfull der du ligger, likevel s full av liv. Du rrer ved det urrte i meg, fyller meg med liv jeg ikke visste at fantes, du viser meg alt det jeg ikke visste om kjrlighet.

Processed with VSCO with b1 preset

Det er som om hele verden finnes akkurat her. Som om meningen med livet er tjue fingre og fire ben surret inn i hverandre. To hjerter p utsiden. Noen ganger rommer du s mye i meg at jeg ikke helt vet om det er plass nok til meg. Hva om jeg blir s glad i deg at jeg trenger deg. Det er ikke noe s lite som et pusterom i mellom oss, men jeg, jeg vil nrmere. Det er som om vi ikke kan komme nrt nok her vi ligger nrere enn noengang. Kom nrmere. Litt til. Enda litt til. Aldri forlat meg.

Processed with MOLDIV

Jeg skulle nske at du visste hvor mye det holder meg her, de gangene hnden din holder hnden min, i yeblikk jeg nsker forsvinne. Jeg skulle nske du visste hvor mye det varmer det kaldeste i meg, de gangene vi ler sammen, de gangene du ler.

  • Skrevet: 24.08.2018
  • Klokken: 10:30
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 0

Wildflower

  • Skrevet: 22.08.2018
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Kjrlighet

The wild scare the people who have only loved the tamed.

Bakken hadde ikke engang rukket bli trr etter all snen, de hadde s vidt begynt blomstre opp og igjennom- forbi asfalt, uavhengig av noe annet enn de selv. Fri, fri som fuglen; villblomstene. Denne tidlige vrdagen satt jeg igjen p benken klar til tatoveres, uten helt vite hvordan jeg hadde havnet der. Denne gangen som den frste rakk jeg ikke helt tenke meg om fra jeg kom p tanken til jeg en time senere hadde bestilt og dagen etter hadde de p kroppen. Jeg liker det best slik, uventet, lekent, ekte og uredd. 

Mine to frste tatoveringer har jeg p venstre side, fordi det de betyr ligger nrmest hjertet, de to andre valgte jeg ta p hyre side, fordi jeg nsker vre min egen hyre hnd, samtidig som venninnene mine er lik en hr i beredskap de gangene jeg ikke er i stand til vre det helt alene. Denne gangen ble det evig ved ankelen, for og sammen med noen av mine beste venner. Det skulle egentlig bare bli med den, men plutselig fant jeg meg selv i hver villblomst jeg fikk ye p, og sjeldent har noe fltes s riktig som det. Wildflower. Jeg vil ha mer. Tenk ha hele livet sitt p kroppen; jeg finner noe vakkert i det.

Processed with VSCO with b1 preset

"I hope you are blessed with a heart like a wildflower. Strong enough to rise again after being trampled upon, tough enough to weather all the summer storms, and able to grow and flourish even in the most broken places." - Nikita Gill

"Lets be wildflowers, let our souls be scattered by the wind. Let us grow, wild and free, tall and brave, in the places that we dream, in the places where our longings are filled. Let us grow between the cracks of brokenness, and we will make everything beautiful." - g.c

  • Skrevet: 22.08.2018
  • Klokken: 20:50
  • Kategori: Kjrlighet
  • Kommentarer: 0

Hei.

  • Skrevet: 20.08.2018
  • Klokken: 21:28
  • Kategori: Hverdag

Herregud. Jeg har helt glemt hvordan jeg gjr dette, samtidig som at det er som om det er en del av meg, som at det ligger plantet i sjela mi. Du glemmer ikke hvordan du sykler de gangene det er lenge siden du har gjort det, selv om du kanskje er litt rusten til begynne med. Slik fles det. 

Hei. Jeg har savnet dette, jeg har savnet dere. Jeg har hatt s mye p hjertet og visste aldri helt hvor jeg skulle begynne, derfor gjorde jeg det aldri. Jeg kan ikke huske sist jeg logget meg inn hit. Jeg m stoppe meg selv idet jeg begynner bla nedover mot eldre innlegg, alt i meg vrenges bare av tanken. Den jenta, den jenta under her, hun reflekterer ikke den jeg er. Hun er for meg helt ukjent. Endelse innlegg. Tekst p tekst p tekst. Bilder uten sjel. Det var ikke mer igjen av meg og det skinner snn igjennom. Jeg nsket ikke vre alt det, jeg nsket ikke vre det mennesket jeg var, det mennesket jeg er, derfor sluttet jeg skrive. 

Processed with MOLDIV

Det jeg skrev ble aldri stort nok for meg, bildene jeg tok ble aldri gode nok. Det var som om jeg gjentok hver eneste setning bare med andre ord. Jeg ville mer. Jeg flte meg fanget i meg selv, og det gjr jeg fremdeles. Et kaos p innsiden av en falleferdig kropp, med et hjerte i opprr og en sjel forvillet bort i motlshet. Hele sommeren har jeg lett. Lett etter meg. Lett etter mennesket jeg aldri har klart la slippe frem. Selv i andre lette jeg, og p et tidspunkt fant jeg meg selv i ynene til en annen, og det var som det alltid er livets fineste flelse, men mennesker forsvinner og det er helt greit, alt gr over og en dag finnes jeg igjen, bare i en annens. Jeg ville s inderlig ta tilbake motet, uavhengig av hvem jeg er og ikke, jeg ville s gjerne ta tilbake det eneste som noengang kun har vrt mitt, men jeg vet ikke om jeg klarer, for i all letingen fant jeg enda mer frykt. Frykten for aldri n helt frem, frykten for at andre skal g lei av meg, slik jeg gjorde.

Processed with MOLDIV

Jeg kan se hjertet mitt sl selv gjennom den tykke genseren. Stemmen er hes og nervs, jeg leser det jeg skriver hyt for meg selv i hp om at det skal gi mer mening, slik som jeg alltid har gjort. Fingrene skjelver idet de beveger seg over tastaturet, og jeg vet fremdeles ikke hvem jeg er eller hva jeg egentlig prver og nsker vre. Trene hviler i yenkroken og jeg kan ikke huske sist jeg flte meg like naken som det jeg gjr n, men jeg vil likevel bare fortelle dere at jeg vil prve, om det s blir med dette.

Alt jeg har er mennesker, alt annet har blitt tatt i fra meg, derfor tviholder jeg p hvert eneste menneske jeg har, fordi de for meg er hele livet, men p et tidspunkt ble det livsfarlig de gangene meningen med livet var ute i verden og fant sin. Jeg trenger noe eget. Noe st opp til selv p de dagene hvor mitt eneste selskap er meg selv. For vre noe for andre m jeg vre noe for meg selv, akkurat som at jeg ikke kan vre noe for meg selv hvis jeg ikke er noe for andre. Jeg m gi meg selv en sjanse. 

Processed with MOLDIV

Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til vise dere den nye tatoveringen min. Jeg gleder meg til fortelle dere om vren jeg gjorde det jeg lovet meg selv aldri gjre igjen, og jeg gleder meg til fortelle om sommeren og om hsten jeg gruer meg snn til. Jeg gleder meg til dele notatene jeg har skrevet siden sist, og jeg gleder meg til vre igjen, intet mer, og intet mindre. Hei. Igjen og igjen. Som jeg har savnet dere. Som jeg har savnet meg.

Processed with MOLDIV

  • Skrevet: 20.08.2018
  • Klokken: 21:28
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 6